Aktiver Javascript i din nettleser for en bedre opplevelse på regjeringen.no

Forslag til ny sentralbanklov

Regjeringen legger i dag frem forslag til en ny og modernisert sentralbanklov.

– Mye har endret seg siden den gjeldende sentralbankloven ble vedtatt i 1985. Dette lovforslaget er godt tilpasset det ansvaret og de oppgavene Norges Bank har i dag, sier finansminister Siv Jensen (Frp).

Forslaget til ny sentralbanklov angir et klart formål for sentralbankvirksomheten, og viderefører og presiserer at Norges Bank skal ha stor grad av uavhengighet i bruken av virkemidler for å nå de målene som er satt.

− Med stor grad av uavhengighet følger også ansvar. Åpenhet og god informasjon til offentligheten er derfor viktig, slik at bankens resultater kan etterprøves. Det bidrar til tillit til sentralbanken og forutsigbarhet om hvordan banken vil utføre sine oppgaver, sier finansministeren.

I den nye sentralbankloven kommer Norges Banks oppgave med å forvalte Statens pensjonsfond utland tydeligere frem, og det foreslås enkelte endringer i lov om Statens pensjonsfond.

Lovforslaget bygger på sentralbanklovutvalgets utredning NOU 2017: 13 Ny sentralbanklov. Organiseringen av Norges Bank og Statens pensjonsfond utland. Sentrale deler av utvalgets utredning ble drøftet i Meld. St. 7 (2018-2019) Om ny sentralbanklov. I meldingen la regjeringen blant annet opp til at forvaltningen av SPU forblir i Norges Bank, at det opprettes en komité for pengepolitikk og finansiell stabilitet, og at representantskapets tilsynsrolle videreføres. Stortinget sluttet seg til dette 19. februar 2019, jf. Innst. 165 S (2018-2019).

Hovedpunkter i lovforslaget

Norges Banks formål og virksomhet

  • Formålet for sentralbankvirksomheten skal være å opprettholde en stabil pengeverdi og fremme stabilitet i det finansielle systemet og et effektivt og sikkert betalingssystem. Sentralbanken skal bidra til høy og stabil produksjon og sysselsetting.
  • Norges Bank skal være den utøvende og rådgivende myndighet i pengepolitikken.
  • Norges Bank skal også ha utøvende og rådgivende myndighet i arbeidet med å fremme finansiell stabilitet. Her har banken utøvende myndighet sammen med Finansdepartementet og Finanstilsynet.
  • Banken har oppgaver med å utstede pengesedler og mynt, legge til rette for det sentrale oppgjørssystemet, overvåke betalingssystemet, ta imot innskudd fra og yte kreditt til banker og andre foretak i finansiell sektor, handle i finansmarkedene og eie og forvalte landets offisielle valutareserver. Disse oppgavene kommer klart frem i ny lov, og er i hovedsak en videreføring av gjeldende rett og praksis.
  • Departementet foreslår en ny bestemmelse om at regjeringen kan legge nye oppgaver til Norges Bank, så fremt disse er i samsvar med formålet for sentralbankvirksomheten.

Forholdet til statsmyndighetene

  • Norges Bank bør fortsatt ha stor grad av uavhengighet i bruken av virkemidler for å nå sine mål. Regjeringen skal, som i dag, kunne fastsette operative mål for Norges Bank innenfor de rammene som følger av sentralbankloven, for eksempel operativt mål for pengepolitikken fastsatt i forskrift for pengepolitikken.
  • Banken skal ikke kunne instrueres i sin virksomhet etter sentralbankloven, unntatt i ekstraordinære situasjoner. Det innebærer en høy terskel for instruksjon.
  • Bankens foreslåtte informasjonsplikt er vid. Norges Bank skal ha plikt til å informere offentligheten om grunnlaget for sine beslutninger og om virksomheten som er omfattet av bankens formål. Banken skal videre ha plikt til å uttale seg om spørsmål den blir forelagt av departementet, til å gi råd dersom det er behov for tiltak av andre for å oppfylle bankens formål, samt til å informere departementet om saker av viktighet.
  • Dagens plikt for Norges Bank til å forelegge saker av særlig viktighet for departementet før banken treffer vedtak i saken, videreføres ikke.
  • Forbudet mot at Norges Bank yter kreditt direkte til staten videreføres.
  • Det legges ikke opp til å videreføre en særskilt bestemmelse om kronens kursordning, ettersom kursordningen vil følge av og eventuelt bli definert i det operative målet for pengepolitikken som regjeringen fastsetter.

Norges Banks organisasjon 

  • Gjeldende styringsstruktur for Norges Bank videreføres i stor grad.
  • Det opprettes en fagkomité som skal ha ansvar for pengepolitikk og oppgaver innen finansiell stabilitet av makroøkonomisk karakter. Hovedstyrets kompetanse, sammensetning og oppgaver kan da i større grad tilpasses øvrige deler av bankens virksomhet, særlig bankens oppgave med å forvalte SPU.
  • Sentralbanksjefen og begge visesentralbanksjefene skal sitte i både hovedstyret og fagkomiteen, og begge organene skal ledes av sentralbanksjefen.
  • Hovedstyret og fagkomiteen skal bestå av henholdsvis seks og to eksterne medlemmer i tillegg til sentralbanksjef og visesentralbanksjefer. Organene vil dermed ha henholdsvis ni og fem medlemmer.
  • Hovedstyret vil ha tilsvarende ansvar for styringen og driften av Norges Bank som i dag, men med unntak av de saker som ligger til fagkomiteen.
  • Innen finansiell stabilitet vil blant annet ansvaret for betalingssystemet og den finansielle infrastrukturen og utlån på særskilte vilkår fortsatt ligge til hovedstyret.
  • Sentralbanksjefens rolle som daglig leder for Norges Bank klargjøres.
  • Dagens praksis med at hovedstyret ansetter en daglig leder for bankens forvaltning av SPU lovfestes.
  • Representantskapets tilsynsrolle, samt oppgavene med å fastsette budsjett og regnskap videreføres som i dag.

Virkemidler i pengepolitikken og i arbeidet med å fremme finansiell stabilitet

  • I all hovedsak foreslås det å videreføre gjeldende rett for de ulike virkemidlene banken har til rådighet.
  • Forslaget om å gi Norges Bank i oppgave å utarbeide beslutningsgrunnlag og treffe vedtak om motsyklisk kapitalbuffer, samt å fastsette forskrift om krav til nye utlån med pant i bolig, følges ikke opp. Det legges i stedet opp til en mer generelt utformet bestemmelse for å kunne ivareta de ulike virkemidlene som det over tid kan vurderes som formålstjenlig å delegere til banken.

Betalingssystemet og annen finansiell infrastruktur 

  • Norges Banks ansvar for betalingssystemet og annen finansiell infrastruktur blir tydeliggjort. Dette gjelder blant annet bankens ansvar som oppgjørsbank på øverste nivå, og bankens ansvar for å bidra til beredskapsløsninger.
  • Gjeldende sentralbanklov § 16 om jubileums- og minnemynter utgår. Norges Bank vil fortsatt ha adgang til å markere begivenheter i form av sirkulasjonsmynt med spesialpreg og også unntaksvis ved utgivelse av minnemynt.

Endringer i lov om Statens pensjonsfond

  • Formålet med sparingen i Statens pensjonsfond knyttet til å finansiere velferdsstaten over generasjonene tydeliggjøres.
  • Målet for investeringene om å oppnå en høyest mulig avkastning med en forsvarlig risiko og gitt en ansvarlig forvaltning, lovfestes.
  • Finansdepartementet gis myndighet til å fastsette forskrifter om Etikkrådet for Statens pensjonsfond utland og Norges Banks behandling av personopplysninger mv. Disse organenes arbeid med retningslinjer for observasjon og utelukkelse av selskaper fra SPUs portefølje medfører at de må kunne innhente og behandle informasjon om personer med tilknytning til de selskap som utredes. Slik informasjon kan utgjøre sensitive personopplysninger, som EUs personvernforordning (GDPR) krever særskilt hjemmel i nasjonal rett for å kunne behandle.

    Forslag til forskriftsbestemmelser vil, med forbehold om Stortingets tilslutning til lovendringen, bli sendt på høring i forbindelse med fremleggelsen av denne proposisjonen.
  • Forutsetningen om at SPU skal investeres kun utenfor Norge og i utenlandsk valuta lovfestes.
  • Gjeldende praksis om at staten ikke skal lånefinansiere utgifter på statsbudsjettet så lenge det er midler i SPU lovfestes.

    Regjeringen legger opp til å videreføre ordningen med at staten er selvassurandør. Lovforslaget innebærer blant annet at utgifter til gjenanskaffelser etter tap og skader fortsatt skal dekkes innenfor de ordinære budsjettrammene, og ikke gjennom særskilte låneopptak eller kapitalinnskudd.

    En nærmere gjennomgang av ordningen med selvassuranse vil bli lagt frem for Stortinget i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett i mai.

Les mer:

 

 

Til toppen