Regjeringen vil gi 3 milliarder kroner i militær støtte til Ukraina

I denne proposisjonen foreslår regjeringen å gi ytterligere 3 milliarder kroner i militær støtte til Ukraina i 2022. Mesteparten av midlene går til fond for militær støtte til Ukraina. Regjeringen foreslår også å anskaffe vinterbekledning og utrustning til de ukrainske styrkene for inntil 250 millioner kroner.

– Invasjonen av Ukraina har skapt den største krisen i Europa siden andre verdenskrig. Russlands invasjon utfordrer stabiliteten i Europa og vil prege den sikkerhetspolitiske situasjonen negativt i lang tid framover. Behovet for militær støtte til Ukraina er omfattende og tidskritisk. Donasjoner legger til rette for at landet kan forsvare seg mot Russlands folkerettsstridige militære angrep, sier forsvarsminister Bjørn Arild Gram (Sp).

Regjeringen vil fortsette med militær støtte til Ukraina, hovedsakelig gjennom donasjoner av militært materiell, anskaffelser av nytt militært materiell og opplæring av ukrainske styrker. I proposisjonen som ble oversendt Stortinget i dag er det foreslått en økning på forsvarsbudsjettet på 3 milliarder kroner til formålet i 2022.

Militær støtte til Ukraina

Hoveddelen av bevilgningen, 2 691 millioner kroner, plasseres på en nyopprettet tilskuddspost med tittelen «Militær støtte til Ukraina». Fra denne posten går pengene blant annet til internasjonale mekanismer for militær støtte, som det britiske International Fund for Ukraine. Gjennom denne mekanismen kan ulike land bidra med penger for å anskaffe forsvarsmateriell som Ukraina trenger, direkte fra industrien. Regjeringen har også som intensjon å delta med et norsk bidrag til European Peace Facility (EPF), og vi vurderer støtte gjennom andre kanaler som mekanismer ledet av USA.

Inntil 250 millioner kroner settes av til å utruste ukrainske styrker med nødvendig utstyr og bekledning for vinteren.

– Vinterutrustning er avgjørende for at de ukrainske soldatene skal kunne operere og forsvare seg gjennom høsten og vinteren, men mye av dette materiellet gikk tapt i krigens første måneder. Behovet for å bistå Ukraina med vinterutrustning til soldatene er akutt og mange vestlige land arbeider med å bistå. Landene som støtter Ukraina bidrar i en koordinert innsats med å anskaffe varmeisolerende klær og annet materiell som for eksempel telt og primuser, sier Bjørn Arild Gram.

Utstyret vil kunne bli anskaffet fra norsk industri.

– Norge har god kompetanse på vinterbekledning, og mange av disse leveransene vil kunne gå til norske leverandører, sier forsvarsministeren.

59 mill. kroner skal dekke Forsvarets og Forsvarsmateriells merutgifter til klargjøring, vedlikehold og transport av materielldonasjoner i 2022.

Da statsminister Jonas Gahr Støre var i Kyiv i juli, annonserte han at Norge ville øke støtten til Ukraina med inntil 10 milliarder kroner i 2022 og 2023. Det er tre av de ti milliardene som går til militær støtte i 2022.

Soldater i vintervær
Illustrasjonsfoto. Foto: Forsvaret

Ny budsjettpost
Midlene som er foreslått bevilget er til militær støtte til et land som er i krig. Ukrainske behov er tidskritiske og i stadig endring. Gjennom den foreslåtte bevilgningen vil Norge bidra til å møte skiftende ukrainske behov og samtidig håndtere leveringsutfordringer knyttet til militært materiell og ammunisjon som følge av høy internasjonal etterspørsel. – Norske bidrag inngår i et bredt internasjonalt samarbeid, der mange land bidrar. I et stadig skiftende bilde med stor usikkerhet, er det behov for å skape fleksible ordninger som gir oss mulighet til å tilpasse bruken av midlene ettersom situasjonen endrer seg på bakken, sier Gram.

Tidligere støtte til Ukraina

Norge har siden Russlands angrep i februar deltatt i den internasjonale støtten til Ukraina. Norge har blant annet donert hjelmer, splintvester og M72 lette panservernvåpen, M109 selvdrevet artilleri og ammunisjon, Mistral luftvern, Hellfire missiler, IVECO pansrede kjøretøy og nattoptikk. Det er også besluttet å donere M270 langtrekkende rakettartilleri (MLRS) i samarbeid med Storbritannia og å støtte USAs donasjon av det norskutviklede luftvernsystemet NASAMS. I tillegg har Norge bidratt med trening og opplæring av ukrainske styrker i Norge og i tredjeland.

Forsvaret anslo i starten av september at donasjonene som er gjennomført hittil har en bruksverdi, ikke knyttet til gjenanskaffelse, på om lag 2 milliarder kroner. Beløpet omfatter våpensystemer og ammunisjon, i tillegg til et tilskudd til den britiskstyrte mekanismen International Fund for Ukraine (IFU) på 400 mill. kroner. (Norge bidrar til våpenfond for Ukraina - regjeringen.no)

Det norske bidraget til IFU har så langt gått til innkjøp av rekognoseringsdroner og jammesystemer mot droner, (Kjøper norsk-utviklet drone til Ukraina - regjeringen.no)

Se oversikt over donasjoner her: Norsk støtte til Ukraina og nabolandene - regjeringen.no

Videre innretning av norsk militær støtte til Ukraina

Norske donasjoner har til nå i hovedsak vært våpensystemer og militært materiell som har vært eller er planlagt utfaset. Den operative strukturen har i liten grad blitt berørt, men donasjonene ført til en reduksjon i lagerbeholdningene. Den militære støtten til Ukraina dreies i en ny retning. Framover vil donasjonene i større grad bestå av materiell som er kjøpt direkte fra industrien, av vestlig modell og standard. Dette vil forenkle både logistikk og trening, øving og utdanning.

Støtten vil være basert på prioriteringer og behov som meldt inn av Ukraina og bekreftet gjennom de internasjonale koordineringsmekanismene.

Norge deltar i flere internasjonale samarbeid for å effektivisere støtten til Ukraina. I tillegg til bidraget til den britiske finansieringsmekanismen inngår norsk støtte i den overordnede amerikanske koordineringen. Regjeringen utforsker også andre muligheter for samarbeid. Et eksempel på dette er det britiske initiativet der det legges opp til å trene 10 000 ukrainske soldater. Her har Norge besluttet å bidra med instruktører.

Norsk forsvarsindustri har internasjonalt sterkt etterspurte produkter, teknologi og kompetanse. Industrien vil spille en stadig viktigere rolle i å bidra til å dekke Ukrainas behov for våpen og ammunisjon. Samtidig må nødvendig kapasitet utbygges for å møte økt etterspørsel fra allierte land i tillegg til re-anskaffelser og oppbygging av norske beredskapslagre.

Les hele samleproposisjonen om bevilgningsendringer i 2022-budsjettet her.

*Oppdatering: Stortinget har ferdigbehandlet saken:  Sak - stortinget.no