Øker støtten til humanitær bistand og drift av den ukrainske staten

– Krigen fortsetter i all sin gru, og ukrainerne går en kald vinter i møte. De humanitære behovene er enorme. To milliarder av støtten til Ukraina i 2022 foreslås til humanitær innsats og til å hjelpe til med å holde den ukrainske staten i gang, sier utenriksminister Anniken Huitfeldt.

I juli annonserte statsminister Jonas Gahr Støre at regjeringen vil gi ti milliarder kroner ekstra til Ukraina i 2022 og 2023. I en samleproposisjon til Stortinget som ble oversendt i dag, foreslås det at fire milliarder kroner av disse gis i bistand i 2022:   

  • To milliarder er satt av til innkjøp av gass slik at Ukraina har energi til vinteren. Støtten gis gjennom Den europeiske banken for gjenoppbygging og utvikling (EBRD).
  • En milliard vil gå til humanitær innsats, primært gjennom etablerte humanitære organisasjoner.
  • En milliard er satt av til den ukrainske staten for å sikre drift av grunnleggende tjenester, som sykehus, skoler og andre offentlige tjenester. Støtten gis gjennom Verdensbanken.

Den økte bistanden i 2022 vil ikke gå på bekostning av bistand til andre land og mottakere i år. I tillegg gis det tre milliarder kroner i militær støtte under Forsvarsdepartements budsjett i 2022.

Til sammen økes norsk støtte til Ukraina med sju milliarder kroner i 2022. Dette kommer i tillegg til de nær 4,5 milliarder kronene i støtte som regjeringen allerede har bidratt med i  2022, fordelt på omlag 2,3 milliarder kroner på Utenriksdepartementets budsjett og om lag to milliarder kroner på Forsvarsdepartementets budsjett. Regjeringen vil komme tilbake i statsbudsjettet for 2023 med ytterligere informasjon om innretningen av norsk støtte til Ukraina i 2023.

– Russlands invasjon av Ukraina har skapt den største krisen i Europa siden andre verdenskrig. Krigen har dramatiske konsekvenser for det ukrainske folket, for landet og for økonomien. Invasjonen truer sikkerheten i Europa og påvirker også Norge. Vi bidrar for å støtte ukrainernes kamp for frihet, men også våre egne kjerneinteresser som sikkerhet og demokrati i Europa, sier utenriksminister Huitfeldt.

Flere enn sju millioner mennesker har flyktet fra Ukraina og omtrent like mange er internt fordrevet i eget land. I tillegg til store behov for humanitær nødhjelp, trenger Ukraina støtte til å holde statsapparatet og kritisk infrastruktur i gang. Det er også behov for støtte til leveranser av energi og gass til oppvarming, matvarer, medisiner og andre basisvarer.

– Norge står sammen med andre land og internasjonale organisasjoner i arbeidet med å støtte Ukraina. Bidragene vil gis gjennom etablerte og internasjonalt anerkjente organisasjoner. Norge vil velge effektive, felles europeiske og internasjonale løsninger også i gjenoppbyggingsarbeidet. Det er i vår interesse og sikrer at pengene blir brukt der de trengs mest, sier utenriksminister Huitfeldt.

Humanitær innsats

For den humanitære bistanden er FN, Røde Kors-bevegelsen, norske og internasjonale humanitære organisasjoner, samt EUs ordning for sivil beredskap, sentrale partnere. Vi koordinerer tett med FN, som samarbeider med nasjonale og lokale myndigheter, og med sivilsamfunnet i Ukraina og i nabolandene.

Innsatsen går til å beskytte sivile, herunder internt fordrevne og flyktninger. Når vinteren kommer er det økte behov for mat, husly og grunnleggende tjenester. Beskyttelse mot seksualisert og kjønnsbasert vold og rydding av miner og eksplosiver er blant de områder som gis høy prioritet. Kontantbasert støtte til nødlidende er et viktig virkemiddel som bidrar til å ivareta folks verdighet i denne krisen.  

- Norge har allerede bidratt med betydelig humanitær innsats i Ukraina og nabolandene. Denne innsatsen, og de tilleggsmidlene som regjeringen nå foreslår, inngår i et stort internasjonalt løft for å bidra til at mennesker som er i nød får nødvendig beskyttelse, assistanse og bistand, sier utenriksminister Huitfeldt.

Støtte til den ukrainske staten

Verdensbanken har tatt en nøkkelrolle i å støtte den ukrainske staten i en svært vanskelig situasjon. Verdensbanken anslår at Ukrainas bruttonasjonalprodukt vil falle med 30 til 50 prosent i 2022. For å koordinere og sikre effektiv finansiering av den ukrainske staten, har Verdensbanken etablert Ukraine Relief, Recovery and Reconstruction Trust Fund,(URTF). Gjennom dette fondet vil Verdensbanken fortsette mobiliseringen av krisestøtte til ukrainske myndigheter, parallelt med ny støtte til gjenoppbygging. Regjeringen foreslår å bidra med ytterligere 1 milliard kroner til dette fondet i 2022.

– Det er svært utfordrende å drifte et land i krig. Vi vil bistå den ukrainske staten med penger slik at de kan levere offentlige tjenester til folk, som å betale lønninger til helsearbeidere, lærere og redningsarbeidere og sørge for infrastruktur, sier utenriksministeren.

Støtte til gassinnkjøp før vinteren

Ukrainske myndigheter har spesielt bedt Norge om støtte til gassinnkjøp i år. Energisituasjonen er akutt, og gass vil bidra til produksjon av varme og avhjelpe den vanskelige humanitære situasjonen til vinteren. Regjeringen foreslår derfor to milliarder kroner i 2022 til innkjøp av gass til Ukraina gjennom EBRD. EBRD er en etablert institusjon som Norge har avtale med og som kan sikre at pengene brukes effektivt og transparent.

Ukraina var allerede før krigen et samfunn preget av korrupsjon. Risikoen for korrupsjon øker når land er i krig. Det er risiko for at norske bistandsmidler kan komme på avveier. Det er derfor svært viktig å sikre god forvaltning av bistanden. Det gjør vi best gjennom å samordne med andre givere og gjennom internasjonale, anerkjente organisasjoner med systemer på plass for å håndtere støtte på en effektiv og etterprøvbar måte.