Regionalnytt 2 2014
Nyhetsbrev om regional- og distriktspolitikk
Artikkel | Sist oppdatert: 14.03.2014 | Kommunal- og distriktsdepartementet
- Regjeringen foreslår at flere kommuner får differensiert arbeidsgiveravgift <br> - Arbeidsinnvandrarar påverkar kjønnsbalansen i kommunane <br> - Fem kommunar – felles plankontor <br> - Store muligheter innen grønn økonomi <br> - Utvikling av det norske kompetansesamfunnet - tilstandsrapport <br> - Ny tilskuddsordning til bredbånd er snart klar <br> - Byene og regionene omkring <br> - Fem finalister konkurrerer om å bli Norges mest attraktive sted <br> - Nye rapporter <br> - Hva skjer? <br>
Regjeringen foreslår at flere kommuner får differensiert arbeidsgiveravgift
Regjeringen foreslår å utvide dagens ordning med differensiert arbeidsgiveravgift med 31 nye kommuner. Samtidig har de nye retningslinjene for regionalstøtte flere sektorunntak enn tidligere, noe som gjør at enkelte næringer må tas ut av ordningen. Forslaget sendes i dag til EFTAs overvåkingsorgan, ESA, for godkjenning.
Med forbehold om ESAs godkjenning vil den nye ordningen omfatte alle kommunene i dagens virkeområde. Dette inkluderer hele Nord-Norge. De 31 kommunene som kommer i tillegg, er spredt på ti fylker fra Nord-Trøndelag til Aust-Agder. Dagens avgiftssatser er foreslått videreført. Alle kommuner som i dag er omfattet av ordningen, blir værende i samme sone som i dag. De nye kommunene foreslås hovedsakelig plassert i sone 2, mens tre kommuner er foreslått i sone 3. Den nye ordningen skal tre i kraft fra 1. juli 2014.
- Vi er godt fornøyd med at vi gjennom forhandlingene om nytt regelverk for regionalstøtte fikk aksept for fleksibilitet i avgrensningen av virkeområdet. Dette har gjort det mulig å foreslå en utvidelse med 31 kommuner, sier kommunal-og moderniseringsminister Jan Tore Sanner.
___________________________________________________________________________________________________________
Arbeidsinnvandrarar påverkar kjønnsbalansen i kommunane
Mange fiskeri- og industrikommunar greier seg ikkje utan arbeidsinnvandring, noko som lett fører til mannsdominans. – Kommunar og verksemder må leggje til rette for at både kvinner, menn og barn kan trivast, seier Gunhild Thunem ved KUN senter for kunnskap og likestilling.
På starten av 2000-talet var det tilnærma kjønnsbalanse i innvandringa til Noreg. Nyare statistikk syner mannsdominans i åra etter 2005. Det heng saman med auka arbeidsinnvandring.
Noreg har ein av dei mest kjønnsdelte arbeidsmarknadene i Europa. Det gir ei ekstra utfordring. Mange av verksemdane som importerer arbeidskraft høyrer til mannsdominerte yrke.
|
|
- Mange utkantkommunar, særleg i Nord-Noreg og i Møre og Romsdal, har stort behov for arbeidsfolk. Mange verksemder ville ikkje klare seg utan utanlandske arbeidarar. Utan innvandring ville også folketalet gå ned, seier Gunhild Thunem. Ho er seniorrådgivar ved KUN Senter for kunnskap og likestilling.
Sjå til at alle trivst!
- Både kommunar og verksemder må tenkje gjennom korleis dei rekrutterer og legg til rette for integrering. Einsidig import av menn vil ikkje fungere på lang sikt. For å få livskraftige lokalsamfunn er det viktig at både kvinner, menn og barn trivst der. Slik får ein også ein meir stabil arbeidsstokk. Det kjem alle til gode om innvandrarane finn seg til rette og ønsker å busette seg på staden, seier Thunem.Ho syner til rapporten "Derfor blir vi her", frå Distriktssenteret.
- Distriktssenteret går så langt som til å seie at innvandrarar er "redninga som kommunen gjev blaffen i", og at distriktspolitikk og innvandringspolitikk ikkje vert sett i samanheng. På KUN har vi forsøkt å gjere noko med dette. I fleire prosjekt har vi sett søkelys på korleis ein kan gje innvandrarar moglegheiter til å skape eit godt liv for seg og sin familie i eit nytt lokalsamfunn, seier ho.
Hand i hand
Thunem leier prosjektet "Innvandrere en ressurs for Vesterålen". Her arbeider seks kommunar saman for bulyst, rekruttering og stabil busetting. Prosjektet synleggjer korleis innvandring og distriktspolitikk kan gå hand i hand. Pengane kjem frå Kommunal- og moderniseringsdepartementet, Nordland fylkeskommune og deltakarkommunane Lødingen, Hadsel, Bø, Øksnes, Sortland og Andøy.
Innvandrarar utgjer ulik del av befolkninga i dei seks kommunane, frå 5,8 prosent i Bø til 11,2 prosent i Lødingen. Tala omfattar både arbeidsinnvandrarar, busette flyktningar og ekteskapsinnvandrarar. Dei kjem frå mange nasjonar – i Hadsel så mange som 60.
- Vi prøver ut ulike arbeidsmetodar for integrering. Kanskje kan dei same tiltaka tilpassast og ha god effekt for både flyktningar og andre innvandrarar. Det seier Monica Baraa, som er koordinator for prosjektet i sin kommune, Andøy.
På 1970-talet var det 8000 menneske som budde i kommunen. I dag er det omlag 5000.
- Vi håper å auke, eller i alle fall stabilisere, talet, seier Baraa.
Taus kunnskap
Eit av tiltaka er mentorprogrammet, der ein fastbuande og ein tilflyttar forpliktar seg til å treffast minst ein gong i månaden i eit halvt års tid.
- Det er mykje "taus kunnskap" som avgjer om vi finn oss til rette der vi bur. Gjennom naturleg samvær kan den som er ny i landet lære slikt som ein aldri lærer på eit kurs. Det er óg ein fin veg inn i kulturliv, foreiningar og dugnad, seier Baraa. Ho er sjølv mentor, og har hatt sin mentorpartnar med på frivillig arbeid.
- Å vere mentor er eit givande arbeid. Men eg meiner òg at det er vår plikt å sjå til at alle dei nye trivst, og at det er ok for alle å bu her, både voksne og barn. Om du er norsk eller frå eit anna land – det å kjenne seg aleine, det er tungt. Då er det godt å ha nokon som kan rettleie deg slik at du finn ut av kvardagen og finn din plass i fellesskapa, seier ho.
Tekst: Hanne Løkås Veigård/Videofabrikken
___________________________________________________________________________________________________________
Fem kommunar – felles plankontor
Fem små kommunar i Nord-Troms har samla seg i eitt felles plankontor. Det gjev god rekruttering, fagleg fellesskap og betre planarbeid.
Plankontoret er eit prøveprosjekt som varar frå hausten 2012 til hausten 2015. Mykje av pengane til prosjektet kjem frå Troms fylkeskommune gjennom LUK (Lokal samfunnsutvikling i kommunane) og RUP (Regionalt utviklingsprogram). Det er óg ein stor kommunal eigenandel.Dei fem kommunane i Nord-Troms Plankontor er Kvænangen, Kåfjord, Skjervøy, Storfjord og Nordreisa. Kommunane har frå 1.234 til 4.854 innbyggjarar.
___________________________________________________________________________________________________________
Store muligheter innen grønn økonomi
Særlig Agder-fylkene og Rogaland har stort potensial for utvikling av grønn økonomi, ifølge ESPON-rapport.
Aust- og Vest-Agder og Rogaland kommer i kategorien høyt utviklingspotensial. De fem bransjer som er analysert: Bioøkonomi ( landbruk, skogbruk og fiske), produksjon, fornybar energi, reiseliv og transport. Resten av landet er plassert i nest høyeste kategori – medium potensial.
___________________________________________________________________________________________________________
Utvikling av det norske kompetansesamfunnet - tilstandsrapport
Norge må ta kompetansen bedre i bruk for å sikre konkurransekraften og velferden i fremtiden, viser en rapport fra OECD. De peker på 12 utfordringer som Norge må løse.
|
|
Rapporten “OECD Skills Strategy Diagnostic Report: Norway” er en ”diagnose” av norsk kompetansepolitikk. Dette er første gang et OECD-prosjekt vurderer hvordan ulike deler av kompetansepolitikken henger sammen.
OECD peker på misforholdet mellom etterspørsel og tilbud på kompetent arbeidskraft, frafall i videregående skole, uføretrygding og bruk av innvandrere i arbeidslivet. Videre framhever OECD at mangel på nasjonal samordning av kompetansepolitikken begrenser mulighetene til å finne fleksible løsninger på regionale utfordringer.
En av hovedutfordringene for norske myndigheter er å få alle deler av forvaltningen, både på nasjonalt og lokalt nivå, til å virke godt sammen.OECD legger vekt på at bedre resultater vil kreve bedre koordinering og en målrettet felles innsats fra flere departementer.
Prosjektet er finansiert av fire norske departementer: Arbeids- og sosialdepartementet, Kunnskapsdepartementet, Kommunal- og moderniseringsdepartementet og Nærings- og fiskeridepartementet.
- Dette er en tilstandsrapport. Til sommeren kommer OECD med forslag til løsninger. Her er et sammendrag av rapporten (pdf).
- Norges OECD-side
Ny tilskuddsordning til bredbånd er snart klar
Fra 2014 er det Post- og teletilsynet (PT) som skal forvalte tilskuddsmidlene til utbygging av bredbånd. Fylkeskommunene skal imidlertid fortsatt behandle og rangere søknader fra eget fylke før de sendes videre til PT for endelig behandling.
Den nye ordningen er mer rettet mot å gi alle husstander tilbud om bredbånd av grunnleggende god kvalitet. Det kan også søkes om tilskudd for å øke kapasiteten i allerede eksisterende bredbånd i områder hvor det ikke kan ventes å komme nye kommersielle tilbud de nærmeste årene. Den nye ordningen gjelder hele landet.
Ordningen er for tiden inne til behandling hos ESA for notifisering. Fra budsjettene til Samferdselsdepartementet og Kommunal- og moderniseringsdeapartementet er det stilt 160 mill. kroner til disposisjon for ordningen i 2014.
___________________________________________________________________________________________________________
Byene og regionene omkring
33 byregioner kommer med i det nye utviklingsprogrammet for byregioner. Kommunal- og moderniseringsdepartementet fordeler 26 millioner kroner til byregioner i hele landet.
Byregionene skal lære av hverandre ved å delta i nettverk med andre byregioner i utviklingsprogrammet. Nettverkene vil bli etablert og drevet av Kompetansesenter for distriktsutvikling, og starter opp i vår. Byregionene inviteres til en oppstartskonferanse i Oslo den 18. mars.
- Utviklingen i byregionene er viktige for veksten nasjonalt. Vekst i byen kan føre til vekst i regionen omkring. Ofte er det en gjensidig avhengighet mellom en by og omlandet. Men positive vekstprosesser i byregioner går ikke alltid av seg selv, sier kommunal- og moderniseringsminister Jan Tore Sanner.
Ingen byer og byregioner er like. I første fase av programmet skal kommunene sammen analysere sine felles utfordringer og bli enige om tema for samarbeid. Dette skal danne grunnlag for utvikling av strategier og tiltak som kan bidra til å styrke utviklingen i byregionen. Departementet vil lyse ut nye midler neste år til andre fase av programmet.
- Utviklingsprogrammet er første ledd i utviklingen av en regionalpolitikk for konkurransekraftige byer og distrikter, sier Jan Tore Sanner.
___________________________________________________________________________________________________________
Fem finalister konkurrerer om å bli Norges mest attraktive sted
Mandal, Jessheim, Holmestrand, Kongsberg og Svolvær er i finalen i Statens pris for attraktivt sted 2014.
En jury som består av Erling Dokk Holm (juryleder), Siri Benjaminsen, Michael Fuller-Gee, Heidi Ramsvik og Inger Johanne Sveen har valgt ut de fem finalistene fra en liste med 251 steder som har blitt foreslått til årets pris gjennom nesten 500 forslag fra hele landet. Finalistene vil få besøk av juryen før vinneren blir offentliggjort i slutten av mai.
Nå har juryen plukket ut fem steder med forskjellig størrelse som de vil se nærmere på. Felles for disse fem er at de er vekstsentra med mål om å bli mer attraktive ved å fortette og utvikle sentrum. Sterkt kommunalt engasjement og fokus på framtidig utvikling preger disse stedene.
Kriteriene som juryen legger vekt på er at stedet har utviklet seg til å bli mer attraktivt gjennom å skape gode og interessante by- eller tettstedskvaliteter rent fysisk gjennom interessant arkitektur og gode steds- og byplangrep som skaper tetthet og trivsel.
Videre at planarbeidet er velfungerende og gir en retning og kvalitet på det som skal bygges i framtiden, og hvordan kommunen samarbeider med private og frivillige. Les mer om kriteriene på Distriktssenterets hjemmeside.
- Dette er en konkurranse med bare vinnere. Det å bli nominert er et signal om at stedet gjør mye riktig i sin lokalsamfunnsutvikling. Jeg vet det er hard konkurranse om å bli blant de øverste kandidatene og det vil helt sikkert være krevende for juryen å velge en vinner, sier kommunal- og moderniseringsminister Jan Tore Sanner.
Erfaringene fra de to foregående årene viser at prisen er et kvalitetsstempel. Tidligere vinnere av prisen har brukt den aktivt i sitt rekrutteringsarbeid. Både privat næringsliv og kommunen har benyttet prisen for å synliggjøre viktige kvaliteter ved sitt hjemsted.
Denne årlige kåringen skal framheve og hedre kommuner og andre som har vist vilje og evne til å skape et levende og attraktivt sted å bo, jobbe, drive næring og besøke. Kåringen skal bidra til å løfte frem et forbilde som andre kan lære noe av. Prisen på 250 000 kroner skal gå til videre opprusting av det aktuelle stedet.
- Jeg ser frem til å besøke vinnerstedet og ønsker juryen lykke til med sitt arbeid, sier statsråd Sanner.
Under er juryens korte omtale av de fem finalekandidatene:
Jessheim
Jessheim er et sted i sterk vekst og denne veksten takles gjennom fortetting og bevisst urbanisering av bygningsmasse, byrom og handelsvolumer. Jessheim er en type sted som vokser fram som et resultat av den store flyplassutviklingen.
Kongsberg
Kongsberg er en by som i sin tid vokste fram gjennom gruvedrift, og som siden har utviklet seg til å bli et sterkt industriteknologisk sentrum. Kongsberg har lenge også hatt en meget aktiv politikk for bruk av kultur i byutviklingen. De siste årene har offentlige planer hatt fokus på fortetting for slik å gjøre byen mer attraktiv. Planene har blitt fulgt opp av vedtak om nye større byggeprosjekter i sentrumsnære områder, blant annet flytting av Høgskolen.
Mandal
Mandal er en av denne landsdelens eldste byer. Mandal har klart å beholde og videreutvikle bypreget gjennom å omskape industriområder og inkludere dem i bystrukturen. Det nye biblioteket og kulturhuset er et slikt eksempel. Dette prosjektet er forbundet med det tradisjonelle sentrum ved hjelp av en gangbro. I Mandal står ideen om å ta veksten gjennom å utvikle byen sterkt.
Holmestrand
Historisk er utviklingen av Holmestrand knyttet til trelasthandel, seilskuter og aluminiumsindustri. Holmestrand forbereder seg på en fremtid med vekst i befolkning og næringsliv, med visjonære og spennende planer og tiltak. Utviklingsarbeidet er basert på miljøvennlig transportløsninger og gjennomtenkt fortetting i sentrum. Det er fokus på gående og syklister, sjøkontakt og å skape gode uterom. Det legges vekt på grønne løsninger og energieffektive bygg.
Svolvær
Svolvær som i sin tid var et rent fiskevær, har utviklet seg til å bli en vital småby og et regionssenter i Lofoten. Svolvær har fortettet aktivt i sentrum, utviklet forholdet til sjøen og skapt nye gode byrom. Svolvær har en strategi for å vokse bymessig, og ivaretar også de klassiske gode sidene ved stedet. Svolvær har bygd seg opp gjennom satsning på kultur, reiseliv, samt fokus på tradisjonelle næringer.
___________________________________________________________________________________________________________
Nye rapporter
- Einebustaden dominerer bustadtilbodet og er også den mest føretrekte buforma i distrikta. Samstundes set nye befolkningsgrupper, endra livsstil og nye bustadpreferansar krav til eit meir variert bustadtilbod. Det er ein viktig bodskap i rapporten frå studien Boligpreferanser i distriktene, som NIBR har gjennomført på oppdrag frå Distriktssenteret.
- Nordregio gir ut rapporten State of the Nordic Region 2013, som viser status for innbyggjarutviklinga i Norden. Rapporten legg særleg vekt på regionalt og kommunalt nivå. Her finn du siste tilgjengelege statistikk med analyser om innbyggjarsamansetting, migrasjon, arbeidsmarknadsutviklinga samt økonomi.
___________________________________________________________________________________________________________
Hva skjer?
1) Bolystkonferansen 2014, 1. - 2. april, Jølster.
Tema for Bolystkonferansen 2014 er “Farvel til bolyst og boplikt? En ny landbruks- og matpolitikk”. En ny regjering med en annen politisk retning vil bety endringer også for den delen av næringslivet som produserer maten vår, både bonden og matvareindustrien. Jølster, Gloppen og Luster kommune og Sogn og Fjordane fylkeskommune arrangerer konferansen.
2) NM for Ungdomsbedrifter, 29. - 30. april, Lillestrøm.
På NM for Ungdomsbedrifter syder det av kreativitet, skaperglede - og ikke minst - konkurransementalitet! Deltakerne kvalifiserer seg gjennom de fylkesvise konkurransene. Utstillingen er åpen for publikum.
3) SIVA-nett, 20.-21. mai, Trondheim.
SIVA-nett er et møtested for sentrale personer fra ulike miljø som er involvert i bedrifts- og næringsutvikling. Hensikten med samlingene er å etablere og styrke nettverket, utveksle erfaringer samt å bidra til å utvikle levedyktige bedrifter og bedriftsmiljø. Program er under utarbeidelse.
4) Regionale forskningsfonds årskonferanse, 4. - 5. juni, Kristiansand.
Hovedtema for årets konferanse i regi av de regionale forskningsfondene er forskningens betydning for innovasjon i næringsliv og forvaltning.
___________________________________________________________________________________________________________
Lenker til andre nyheitsbrev og nettsider:
- www.regionalpolitikk.no
- Kompetansesenter for distriktsutvikling
- Interreg.no
- Kommunalnytt, KMD sitt nyheitsbrev om kommunalpolitikk
- Barentssekretariatet
- Merkurprogrammet
- Europaportalen
- KMD på Facebook
- KMD på Flickr
- KMD på Twitter
___________________________________________________________________________________________________________
Om Regionalnytt
Utgitt av Kommunal- og moderniseringsdepartementet, Regionalpolitisk avdeling.
Ansvarlig redaktør: Ekspedisjonssjef Hallgeir Aalbu
Redaktør: Seniorrådgiver Linda Andreassen
Redaksjonsmedarbeider: Beate Solem
E-post: regionalnytt@kmd.dep.no
Kommunal- og moderniseringsdepartementet
Postboks 8112 Dep, 0032 Oslo