§ 2-8 - Lov 8. juni 1984 nr. 59 om fordringshavernes dekningsrett § 2-8

Publisert under: Regjeringen Bondevik II

Utgiver: Justis- og politidepartementet

Saksnummer: 2003/1623 EP VIL

 

Dato: 05.06.2003

 

Lov 8. juni 1984 nr. 59 om fordringshavernes dekningsrett § 2-8

Vi viser til brev 24. februar 2003. Vi beklager at det har tatt så lang tid å besvare henvendelsen.

I brevet er det reist spørsmål om rentekrav som grunner seg på ubetalt merverdiavgift ved utleggstrekk har prioritet etter dekningsloven § 2-8 første ledd bokstav d som ”krav på skatt eller offentlig avgift” eller etter bokstav e som ”andre krav”. Lovavdelingen antar at rentekrav faller inn under § 2-8 første ledd bokstav e, og altså ikke har prioritet på linje med hovedkravet.

Renter er ikke særskilt nevnt i dekningsloven § 2-8 bokstav d. I dekningsloven § 9-3 første ledd, som omhandler fordringer som har fortrinnsrett av første klasse i konkurs, er renter særskilt nevnt som fortrinnsberettiget, jf. første ledd nr. 6. I dekningsloven § 9-4 om fortrinnsberettigede fordringer av annen klasse er renter ikke særskilt nevnt i lovteksten. Denne bestemmelsen er tolket slik at rentekrav på de fordringer som er nevnt i paragrafen, ikke er omfattet av fortrinnsretten, jf. Tore Sandvik: Lærebok i materiell konkursrett, Bergen 1985 s. 129 og Lovavdelingens uttalelse jnr. 2706/86 E. Dette taler etter Lovavdelingens syn for at heller ikke dekningsloven § 2-8 kan tolkes slik at krav på renter av de fordringer som er nevnt i bokstav a til d har prioritet foran andre krav.

Bestemmelsen i dekningsloven § 2-8 ble tilføyd ved lov 26. juni 1992 nr. 86. Spørsmålet om rentekravs prioritet er ikke berørt i forarbeidene til denne loven. Spørsmålet er heller ikke behandlet i rettspraksis. Det heter i Ot. prp. nr. 65 (1990-91) på s. 353 at prioritetsreglene for ulike grupper av krav i dekningsloven § 2-8 første ledd svarer fullt ut til gjeldende lov. Dette kan isolert sett tale for at rentekrav av merverdiavgift skal ha prioritet på linje med hovedkravet. Det fulgte av den tidligere dekningsloven § 2-7 første ledd at utlegg kunne tas i krav på lønn i den utstrekning lønnen oversteg det skyldneren med rimelighet trengte til underhold av seg og sin husstand. I § 2-7 første ledd annet punktum het det at ”ved vurderingen legges til grunn det som er tilbake av ytelsen etter at mulige trekk er foretatt for skatter, underholdsbidrag og andre krav om ifølge særlig lovbestemmelse kan inndrives ved lønnstrekk.” Det fulgte videre av lov 19. juni 1969 nr. 66 om merverdiavgift § 59 tredje ledd at avgiftskrav etter loven med renter og omkostninger kunne kreves trukket i lønn og andre vederlag etter reglene i skattebetalingsloven. Etter Lovavdelingens syn er dette likevel ikke tilstrekkelig til at rentekrav kan omfattes av dekningsloven § 2-8 bokstav d når det ikke fremgår av ordlyden av denne bestemmelsen og heller ikke er uttrykkelig nevnt i forarbeidene.