Meld. St. 25 (2013–2014)

Utdanning for utvikling

Til innholdsfortegnelse

1 Innledning

Education is the most powerful weapon, which you can use to change the world.
Nelson Mandela

Veien til utvikling går gjennom kunnskap og opplysning. Utdanning legger grunnlaget for enkeltmenneskets og samfunnets utvikling og er en forutsetning for å oppnå vekst og utvikling. En global satsing på relevant utdanning av god kvalitet for alle vil utgjøre et løft for fattigdomsbekjempelse, nye arbeidsplasser, næringsutvikling, helse, ernæring, likestilling, fred og demokrati. Tiden er inne for å ta dette løftet, og Norge skal være pådriver og partner.

Ti prosent av verdens barn går fortsatt ikke på skole. Disse barna er de mest utsatte, ofte drevet på flukt eller bosatt i kriserammede områder. En betydelig andel av dem har nedsatt funksjonsevne. I mange land har ikke jenter likeverdige utdanningsmuligheter.

De geografiske ulikhetene er store. I Afrika sør for Sahara går i snitt hvert fjerde barn i grunnskolealder1 ikke på skolen, men det er store forskjeller innad i regionen. Situasjonen er særlig alvorlig for de fattigste barna og på landsbygden. 250 av 650 millioner barn i skolealder lærer ikke å lese, skrive og regne.2 Læring starter ved fødselen. Ernæring, omsorg og sosial og kognitiv stimulering i de første barneår har stor betydning for evnen til læring. Manglende kvalitet i opplæringen og svakt læringsutbytte er et problem på alle nivå.

I tillegg fortsetter alt for få utdanningen etter avsluttet barneskole. Over 70 millioner ungdommer går ikke på skole og trenger utdanningstilbud, fra grunnleggende lese- og skriveopplæring til praktisk arbeidslivstrening, videregående skole og høyere utdanning. Samtidig mangler mange voksne grunnleggende ferdigheter: hele 16 prosent av verdens voksne befolkning, 774 millioner mennesker, er analfabeter. To tredjedeler av disse er kvinner.3

Mye arbeid gjenstår selv om den totale andelen barn som går på skole, har steget fra 82 prosent i 1999 til om lag 90 prosent i 2011.4 Finansieringsgapet for å nå målet om barneskole for alle innen 2015 er beregnet til å være på om lag 26 milliarder amerikanske dollar.5 Penger er i imidlertid ikke den eneste utfordringen. UNESCO anslår at ti prosent (129 milliarder amerikanske dollar) av de globale utgiftene til grunnskole går tapt på utdanning som mislykkes i å gi barn kunnskap. UNESCO slår videre fast at gode lærere er nøkkelen til forbedring, og appellerer til alle verdens regjeringer om å styrke innsatsen for å utdanne flere og bedre lærere.6

Til tross for disse utfordringene, er den politiske viljen til å prioritere utdanning svekket i det internasjonale utviklingssamarbeidet. Utdanningbistanden er fallende, og det er et økende gap mellom behovene og tilgjengelige midler.

Dessverre har det også vært en betydelig nedprioritering av utdanning i det norske utviklingssamarbeidet. Andelen av norsk bistand som går til utdanning, sank fra 13,3 prosent i 2005 til kun 7,2 prosent i 2013. Dette er en trend regjeringen vil snu.

Tabell 1.1 Del av norsk bistand brukt til utdanning (2001-13)1

2001

2002

2003

2004

2005

2006

2007

2008

2009

2010

2011

2012

2013

Totalt forbruk utdanning, mill. NOK

719

856

1 086

1 293

1 662

1 720

1 576

1 541

1 759

1 601

1 517

1 623

1 690

Utdanning som andel av norsk bistand

9,0 %

9,6 %

11,0 %

13,1 %

13,3 %

13,5 %

10,4 %

9,9 %

9,8 %

8,6 %

8,2 %

8,5 %

7,2 %

Global utdanningsbistand har en viktig katalytisk rolle, men utviklingsland må ta hovedansvaret for finansieringen av utdanningssektoren. Nasjonalt ansvar og eierskap er en forutsetning for å kunne bygge robuste utdanningssystemer og oppnå økonomisk vekst og utvikling. Flere lav- og mellominntektsland har prioritert opp utdanning de siste ti årene og økt egne utdanningsbudsjetter. Dette er positivt og åpner muligheter for konstruktive partnerskap med giverlandene.

FNs tusenårserklæring fra 2000 har to utdanningsmål: rett til grunnskoleutdanning for alle barn og lik rett til utdanning for jenter. Utdanning for alle-målene fra 2000 ble satt for å nå grunnskoleutdanning for alle og oppnå en kraftig reduksjon i analfabetismen.7 Både FNs tusenårsmål og Utdanning for alle-målene løper fra 2000 til 2015, og det gjenstår fortsatt mye arbeid for å nå disse. Norge vil derfor bidra til en ny internasjonal offensiv for å sikre relevant utdanning for alle. Norge skal aksle en global ledertrøye i det videre arbeidet med å sette ambisiøse mål for utdanning etter 2015.

I vår egen utenriks- og utviklingspolitikk skal utdanningsfeltet igjen være en hovedprioritet. Vi skal bidra til å skape resultater gjennom kunnskapsbasert og innovativ innsats bygget på erfaringer og kompetanse. Norges bidrag skal utgjøre en forskjell.

Vi skal tenke helhetlig og være en pådriver og bidragsyter på mange felt. Våre bilaterale satsninger vil komme på områder hvor Norge har særlig kompetanse og denne er etterspurt. Vi vil inngå nye partnerskap, og samtidig bygge på eksisterende nettverk og erfaring fra utdanning og andre satsningsområder i utenriks- og utviklingspolitikken. Selv om Norges finansielle bidrag til verdens samlede utdanningsbudsjett er relativt begrenset, og vi vet at vi bare i Norge bruker 150 milliarder kroner pr år til utdanning, kan vi gjennom å satse på utvalgte områder gjøre vårt bidrag til viktige såkorn som kan ha stor effekt.

Effekten av det vi gjør må i så stor grad som mulig være målbar. Vi ønsker resultater som pådriver for oppnåelse av FNs tusenårsmål, og på lengre sikt som aktiv partner i arbeidet med å iverksette nye utviklingsmål med frist i 2030.

Som i alt utviklingssamarbeid skal det praktiseres nulltoleranse for økonomiske misligheter. Samtidig skal vi være innovative og villige til å ta risiko i samarbeid med våre partnere.

I denne meldingen blir det først redegjort for hvorfor regjeringen vil styrke innsatsen på utdanningsfeltet. Deretter følger en gjennomgang av hva vi skal prioritere. Målet er å nå dem som trenger det mest. Ikke minst skal innsatsen for å sikre jenters rett til utdanning forsterkes. Så redegjøres det for tilnærminger og metodikk samt hvor og hvordan vi skal satse. Regjeringen ønsker at Norge skal spille en pådriverrolle internasjonalt og vil derfor arbeide gjennom multilaterale organisasjoner og globale partnerskap. Vi vil også satse på bilateralt samarbeid og innsats gjennom stiftelser, frivillige organisasjoner og norsk næringsliv.

Det må foretas avgrensninger fordi temaet er svært omfattende.

Det omfattende høyskole-, universitets- og forskningssamarbeidet Norge har med en lang rekke land og institusjoner er ikke fullt ut beskrevet i denne meldingen, men berøres der det er direkte relevant for satsingene omtalt i meldingen. Meldingen tar ikke opp utdannings- og forskningssamarbeidet vi har med EU og vår innsats i EØS-området. Hovedvekten er lagt på hva Norge kan bidra med i og for utviklingsland og områder preget av krise og konflikt.

Meldingen er retningsgivende og vil bli fulgt opp i årlige budsjettproposisjoner og i handlingsplaner, samt gjennom nye programmer og videre utredninger der det er nødvendig.

1.1 Økonomiske og administrative konsekvenser

Utgifter knyttet til tiltak som drøftes i denne meldingen vil bli dekket innenfor Utenriksdepartementets gjeldende budsjettramme.

Fotnoter

1.

I Norge er Grunnskole en betegnelse for den obligatoriske 10-årige skolegangen for barn i alderen fra 6 til 16 år. Det enkelte land bestemmer selv hva som defineres som grunnskole. I Norge bruker man begrepene barnetrinn (1-7), ungdomsskole (8-10), videregående opplæring (11-13) og høyere utdanning. Hvordan man foretar oppdelingen varierer fra land til land og kan føre til ulik bruk av begrepene.

2.

UNESCOs Global Monitoring Report (GMR) 2013/4. Tallene i siste GMR er fra 2011 og er de nyeste vi har.

3.

GMR 2013/14

4.

GMR 2013/4

5.

GMR 2013/4

6.

GMR 2013/4

7.

Satt under FNs verdenskonferanse «Education for All», revidert på verdenskonferansen i Dakar i 2000. Inneholder 6 mål med et rammeverk for oppfølging.
Til dokumentets forside