Prop. 104 L (2013–2014)

Endringer i utlendingsloven m.m. (unntak fra taushetsplikt)

Til innholdsfortegnelse

6 Økonomiske og administrative konsekvenser

6.1 Forslaget

Departementet skrev i høringsbrevet at forslaget kan medføre behov for ytterligere rutiner og opplæring i UDI. Forslaget kan også medføre noe lenger saksbehandlingstid i forbindelse med innhenting av opplysninger. På den annen side kan innhentet informasjon bidra til å belyse uklare forhold, og dermed redusere behovet for annen utredning. Etter departementets syn er det derfor grunn til å tro at forslaget totalt sett kan føre til kortere saksbehandlingstid.

6.2 Høringsinstansenes syn

JD mener forslaget ikke vil medføre behov for økte ressurser utover det som dekkes innenfor gjeldende budsjettrammer.

UNE antar at innhenting av informasjon ofte vil komme i tillegg til, og ikke i stedet for annen utredning, og vil inngå i en helhetsvurdering i saken. Nemnda mener at selv om informasjonen ikke gir et vesentlig bidrag til å opplyse saken, vil en ny runde med informasjonsinnhenting føre til lenger saksbehandlingstid. Dersom UDI som følge av økt informasjonsinnhenting treffer flere negative vedtak fordi tvil som tidligere ville ha kommet utlendingen til gode ikke lenger foreligger, kan det føre til at UNE mottar flere klagesaker. Det bør derfor tas høyde for noe økt ressursbruk og saksbehandlingstid i UNE, uten at det er grunnlag for å konkretisere dette nærmere.

NOAS mener forslaget kan bidra til lengre saksbehandlingstid. Advokatforeningen stiller spørsmål ved de mulige virkninger dette lovforslaget kan få for samfunnet. Det antas at det ikke kan være en heldig utvikling dersom en slik rett og plikt til informasjonsinnhenting fra mottakene vil føre til at flere benytter seg av andre botilbud. Juss-buss viser til at departementet mener at det totalt sett kan bli kortere saksbehandlingstid, men sier at de frykter det vil ta tid å etterspørre informasjon, utrede denne og gi tilbakemelding.

6.3 Departementets vurdering

Det er et mindretall av mottakene som i dag er kommunalt drevne, og som derfor etter forslaget vil få andre regler om taushetsplikt å forholde seg til. I hovedsak er det tale om lovfesting av allerede gjeldende praksis i flertallet av mottak, og konsekvensene må dermed antas å være beskjedne. Når det gjelder Advokatforeningens spørsmål om virkninger lovforslaget kan få for samfunnet, og hvorvidt en rett og plikt til informasjonsinnhenting fra mottakene vil kunne føre til at flere benytter seg av andre tilbud, mener departementet at dette vil ha begrenset innvirkning på antall asylsøkere som bor i mottak. Som nevnt er det allerede mulig for de fleste mottakene å overlevere informasjon. På grunn av de begrensingene som ligger i unntaket for taushetsplikten antas heller ikke forslaget å påvirke andelen asylsøkere som bor i mottak i særlig grad.

Lovendringen kan medføre noe økt administrasjon i forbindelse med opplæring og innføring av rutiner. Endringer i retningslinjer for innhenting av informasjon og mulighet for kontradiksjon vil også kunne øke kostnadene noe. Siden informasjonsinnhentingen i hovedsak skal gjelde allerede registrerte opplysninger, antas det ikke at endringene medfører store konsekvenser for mottakene.

Enkelte høringsinstanser har pekt på at saksbehandlingstiden og ressursene brukt i hver enkelt sak i utlendingsforvaltningen kan bli påvirket av lovendringen. UNE mener denne formen for informasjonsinnhenting vil komme i tillegg til, ikke i stedet for, det som allerede gjøres i dag. Det er riktig at økt informasjonsinnhenting kan føre til at det blir gjennomført flere saksutredninger, for eksempel språktester eller aldersundersøkelser, enn tidligere. Departementet legger imidlertid til grunn at informasjonsinnhenting og kvalitetssikring av informasjon i vesentlig grad uansett er en nødvendig del av saksbehandlingen. Lovendringen gjør disse opplysningene lettere tilgjengelig. I så måte kan endringen medføre en effektivisering, samtidig som man sikrer at vedtak blir fattet på et best mulig grunnlag.

Samlet sett antas endringene i lovverket ikke å ha vesentlige økonomiske eller administrative konsekvenser. Eventuelle økte kostnader forutsettes dekket innenfor gjeldende rammer.

Til forsiden