1 Innledning og sammendrag
Finansdepartementet legger i denne proposisjonen fram forslag til vedtak om endringer i ordningen med differensiert arbeidsgiveravgift og forslag til kompensasjon for de sektorene som ifølge EFTA Surveillance Authoritys (ESAs) retningslinjer for regionalstøtte, ikke lenger kan få differensiert arbeidsgiveravgift. Det vises til omtalen i Meld. St. 2 (2013–2014) Revidert nasjonalbudsjett 2014 for en nærmere gjennomgang av prosessen med å notifisere ordningen.
Regjeringen har lagt vekt på å videreføre en generell og sektorovergripende differensiert arbeidsgiveravgift. Den differensierte arbeidsgiveravgiften er et av de viktigste distriktspolitiske virkemidlene i Norge. Ordningen virker målrettet ved å favorisere bruk av arbeidskraft framfor andre innsatsfaktorer som f.eks. maskiner og transporttjenester, og ved å favorisere bruk av arbeidskraft i distriktene framfor i sentrale strøk. På denne måten stimuleres arbeidsmarkedet i distriktene, noe som gir grunnlag for økt bosetting. Ordningen er forutsigbar fordi den er tilgjengelig for de fleste arbeidsgivere i distriktene. Sammenlignet med f.eks. søknadsbaserte støtteordninger er den differensierte arbeidsgiveravgiften mindre administrativt krevende både for arbeidsgivere og myndigheter.
Differensiert arbeidsgiveravgift innebærer at arbeidsgivere i distriktene betaler lavere avgift enn den generelle satsen på 14,1 pst. Kommunene er inndelt i soner, og satsen er gradert fra 0 til 14,1 pst. i de ulike sonene. Ordningen med differensiert arbeidsgiveravgift består av en generell del som anses som regional statsstøtte, og en fribeløpsordning innenfor rammene av det som defineres som bagatellmessig støtte i EU-regelverket. Den generelle delen av ordningen må være godkjent av ESA før den tilstås mottakerne.
Dersom støtten under den generelle delen av ordningen tilstås før ESA har godkjent ordningen, vil dette innebære et brudd på Norges forpliktelser etter EØS-avtalen. ESAs godkjennelse forutsetter at støtten ytes i tråd med ESAs retningslinjer for regionalstøtte. Europakommisjonen vedtok nye retningslinjer for regional statsstøtte 19. juni 2013, og ESA vedtok sine retningslinjer 23. oktober 2013. I forbindelse med revisjonen av disse retningslinjene har Norge forpliktet seg til å avvikle gjeldende ordning for differensiert arbeidsgiveravgift innen utløpet av juni 2014. Norske myndigheter har notifisert ordningen på nytt for perioden 1. juli 2014 til 31. desember 2020. Endringer i retningslinjene innebærer imidlertid endringer i regelverket for den differensierte arbeidsgiveravgiften.
Norske myndigheter notifiserte den differensierte arbeidsgiveravgiften til ESA 13. mars 2014. Notifikasjonen var basert på de signalene ESA hadde gitt i dialogen med norske myndigheter om innholdet i de nye retningslinjene. I følge de nye retningslinjene kan enkelte sektorer ikke lenger bruke differensiert arbeidsgiveravgift. I brev av 2. mai 2014 stilte ESA spørsmål om sektordefinisjonene som var lagt til grunn i notifikasjonen og om evaluering av ordningen. Svarbrev til ESA ble sendt 20. mai 2014.
Norske myndigheter har hatt møter med Europakommisjonen og med ESA i slutten av mai. Basert på bl.a. brev av 2. juni 2014 fra Kommisjonen til norske myndigheter ble den differensierte arbeidsgiveravgiften notifisert på nytt den 3. juni 2014. I denne notifikasjonen tas det utgangspunkt i at Kommisjonen har akseptert snevrere definisjoner av energi- og transportsektorene enn det som ble brukt i notifikasjonen 13. mars 2014. ESA har ennå ikke godkjent den notifiserte ordningen, men norske myndigheter har en god dialog med ESA om dette, og håper på en snarlig avklaring. Regjeringen vil orientere Stortinget straks ESAs vedtak foreligger.
Regjeringen foreslår at alle kommuner som i dag har differensiert arbeidsgiveravgift, fortsatt skal omfattes av ordningen. Videre foreslår regjeringen at ordningen utvides med 31 nye kommuner fra 1. juli 2014. Disse kommunene, med til sammen om lag 156 000 innbyggere, har hatt en svak utvikling i folketall, sysselsetting eller økonomisk vekst. Følgende kommuner foreslås innlemmet i ordningen fra 1. juli:
Hedmark: Kongsvinger, Nord-Odal, Sør-Odal, Eidskog, Grue, Åsnes, Våler og Åmot
Oppland: Søndre Land og Nordre Land
Buskerud: Rollag
Telemark: Drangedal, Nome og Hjartdal
Aust-Agder: Risør, Gjerstad og Åmli
Rogaland: Sauda
Hordaland: Tysnes, Kvinnherad og Jondal
Møre og Romsdal: Vanylven (sone III), Sande, Stordal, Vestnes og Nesset
Sør-Trøndelag: Ørland, Agdenes, Bjugn (sone III) og Meldal (sone III)
Nord-Trøndelag: Inderøy
Den geografiske utvidelsen av ordningen innebærer en årlig avgiftslettelse for arbeidsgiverne anslått til 500 mill. kroner. Virkningen på budsjettet for 2014 anslås til 250 mill. kroner påløpt og om lag 165 mill. kroner bokført. For at reduksjonen i arbeidsgiveravgift over tid skal virke nøytralt for kommunene, vil regjeringen i statsbudsjettet for 2015 komme tilbake med forslag om justering av kommunenes inntektsrammer. Regjeringen legger ikke opp til justering av inntektsrammene for 2014.
Ordningen, slik den ble notifisert 3. juni, innebærer at hele eller deler av følgende sektorer ikke lenger kan benytte differensiert arbeidsgiveravgift: Energisektoren, transportsektoren, flyplasser, stålsektoren, syntetfibersektoren, finans- og forsikringssektoren, samt hovedkontorfunksjoner og visse rådgivningstjenester i konsern. Med forbehold om at ESA godkjenner den reviderte notifikasjonen, har regjeringen fått gjennomslag for snevrere definisjoner av energi- og transportsektorene enn ESA tidligere har signalisert. Følgelig kan flere arbeidsgivere benytte differensiert arbeidsgiveravgift enn det som lå til grunn i notifikasjonen i mars. Den snevrere definisjonen av transportsektoren innebærer at bl.a. drosjebiltransport, flyttetransport, rørtransport, lagervirksomhet og andre tilknyttede tjenester til transport, samt post- og distribusjonstjenester likevel kan inngå i den generelle delen av ordningen med differensiert arbeidsgiveravgift. Tilsvarende innebærer den snevrere definisjonen av energisektoren at bl.a. bergverksdrift og utvinning, herunder olje- og gassutvinning, kan beregne arbeidsgiveravgift etter differensierte satser.
Foretak med virksomhet innenfor landbruk, skogbruk og fiske, som anses å falle utenfor EØS-avtalen, kan fortsette med differensierte satser på samme måte som i dag utenfor den notifiserte ordningen.
Sektorunntakene innebærer at statens inntekter fra arbeidsgiveravgiften anslås å øke med om lag 1,2 mrd. kroner årlig. Virkningen på budsjettet for 2014 anslås til 600 mill. kroner påløpt og om lag 405 mill. kroner bokført.
Regjeringen foreslår følgende tiltak for å kompensere for sektorunntakene i arbeidsgiveravgiften:
Fribeløpsordning: Regjeringen foreslårat det innføres en fribeløpsordning (bagatellmessig støtte) for alle unntatte sektorer. Fribeløpsordningen innebærer at arbeidsgivere likevel ikke trenger å betale økt avgift opp til et gitt fribeløp. Beregninger fra Skattedirektoratet tyder på at de fleste transportforetak vil kompenseres fullt ut gjennom fribeløpsordningen. Utvidelsen av fribeløpsordningen gir en årlig avgiftslettelse på 450 mill. kroner. I 2014 gir ordningen kompensasjon på om lag 225 mill. kroner påløpt og 150 mill. kroner bokført.
Infrastrukturtiltak i Nord-Norge: Regjeringen foreslår kompensasjon i form av infrastrukturtiltak og økt statlig kjøp av persontransporttjenester på 1,6 mrd. kroner i perioden 2014–2018. I 2014 foreslår regjeringen økte bevilgninger på samlet 124 mill. kroner i slik støtte.
Kjøp av transporttjenester: Fylkeskommunenes økte kostnader til kjøp av transporttjenester foreslåskompensert med 44 mill. kroner i 2014 gjennom en økning av skjønnstilskuddet som inngår i fylkeskommunenes frie inntekter.
Kompensasjon gjennom nettolønnsordningen: Det foreslås å øke tilskuddet til sysselsetting av sjøfolk for å ta høyde for at rederier innenfor nettolønnsordningen kompenseres med anslagsvis 25 mill. kroner i 2014.
Forslagene innebærer at omfanget av kompenserende tiltak om lag tilsvarer avgiftsøkningen som følger av sektorunntakene. Kompensasjon gjennom fribeløpsordningen og kjøp av transporttjenester kommer alle arbeidsgivere i distriktene til gode. Kompensasjon gjennom nettolønnsordningen vil i hovedsak berøre arbeidsgivere i Nordland, Troms og Finnmark. Infrastrukturtiltakene er rettet mot de tre nordligste fylkene. Basert på anslagene slik de nå foreligger, vil Nord-Norge med regjeringens forslag bli kompensert fullt ut for virkningen av sektorunntakene.
Fribeløpsordningen innebærer en delvis reversering av bortfallet av differensierte satser i arbeidsgiveravgiften. Arbeidsgivere med aktiviteter innenfor de unntatte sektorene kan med fribeløpsordningen likevel beregne arbeidsgiveravgift med reduserte satser. Den reduserte satsen kan benyttes inntil differansen mellom det foretaket faktisk betaler og det foretaket ville ha betalt med en sats på 14,1 pst., når opp i et gitt årlig fribeløp. Fribeløpsordningen kompenserer på denne måten de berørte bedriftene krone for krone inntil kompensasjonen når det gitte fribeløpet. Foretak med få ansatte eller med et lite omfang av sektorunntatte aktiviteter kan med fribeløpsordningen beregne arbeidsgiveravgift med lavere sats for alle lønnskostnader. En arbeidsgiver i sone V der satsen i arbeidsgiveravgiften er 0 pst., vil bli kompensert fullt ut gjennom fribeløpsordningen for lønnskostnader inntil knapt 3,2 mill. kroner. Forutsatt en gjennomsnittlig lønnskostnad på 400 000 kroner per ansatt betyr det at arbeidsgivere med 8 ansatte eller færre ikke vil betale arbeidsgiveravgift i sone V. Arbeidsgivere i sone II der satsen er 10,6 pst. kan ha lønnskostnader på knapt 12,9 mill. kroner og likevel bli kompensert fullt ut gjennom fribeløpsordningen. Foretak med høyere lønnskostnader for sektorunntatte aktiviteter kan beregne arbeidsgiveravgift med lav sats inntil kompensasjonen når fribeløpet, men må deretter beregne avgiften med full sats.
Fribeløpsordningen i arbeidsgiveravgiften er såkalt bagatellmessig støtte som ikke må notifiseres til ESA. Regelverket om bagatellmessig støtte tillater at et samlet støttebeløp til et foretak/konsern på inntil 200 000 euro over en treårsperiode kan gis fritt som støtte uten godkjennelse (100 000 euro for godstransport på vei). I avgiftsvedtaket for arbeidsgiveravgiften er fribeløpsgrensen 450 000 kroner årlig. For godstransport på vei er fribeløpet 225 000 kroner årlig.
De foreslåtte endringene i plikten til å svare arbeidsgiveravgift gjennomføres ved endringer i Stortingets vedtak 5. desember 2013 om avgifter mv. til folketrygden for 2014 §§ 1-5. Endringene i vedtaket gjennomfører den geografiske utvidelsen av ordningen og utvidelsen av sektorunntakene i den generelle delen av ordningen, og den motsvarende utvidelsen av ordningen med bagatellmessig støtte (fribeløpsordningen). Sektorunntakene i den generelle delen av ordningen skal gjennomføres slik at ingen arbeidsgivere kan beregne redusert avgift for sektorunntatte aktiviteter. Dette gjelder uavhengig av omfanget av sektorunntatte aktiviteter hos den enkelte arbeidsgiver. Arbeidsgivere som både utfører aktiviteter som er omfattet av den generelle delen av ordningen og sektorunntatte aktiviteter, såkalt blandet virksomhet, kan likevel benytte redusert sats for lønn mv. for de omfattede aktivitetene. Det må da etableres et klart regnskapsmessig skille mellom lønnskostnadene som sikrer at det ikke benyttes redusert sats på noen del av lønn mv. som direkte og indirekte knytter seg til de sektorunntatte aktivitetene. Dette er i hovedsak en videreføring av gjeldende regler for arbeidsgivere med blandet virksomhet, men med utvidet anvendelsesområde.
Andre materielle endringer i forslaget er at utleier av arbeidskraft til sektorunntatte aktiviteter må beregne avgift med full sats for lønn mv. knyttet til slikt arbeid. Dette foreslås for å unngå uheldige tilpasninger og for å sikre oppfyllelse av Norges forpliktelser etter EØS-avtalen. Det er også tatt inn bestemmelser som presiserer at det årlige fribeløpet gjelder på konsernnivå.
Som følge av at sektorunntakene har blitt mer omfattende, er vedtaket noe omstrukturert. Videre er det foreslått å bruke begrepet «arbeidsgiver» i stedet for «foretak», ettersom reglene gjelder også for arbeidsgivere som ikke er foretak.
Videre foreslås endringer for å gjennomføre utvidede plikter etter retningslinjene for regionalstøtte for arbeidsgiver til å avgi erklæringer om mottatt bagatellmessig støtte, og om at arbeidsgiver ikke er i økonomiske vanskeligheter. Det vises for øvrig til departementets forslag til hjemmel til å offentliggjøre mottakere av statsstøtte i form av redusert arbeidsgiveravgift, jf. Prop. 94 LS (2013–2014) om endringar i skatte-, avgifts- og tollovgivinga kapittel 9.
De nye sektorunntakene vil berøre mange arbeidsgivere, noe som innebærer økte kostnader for de arbeidsgivere som ikke kompenseres fullt ut gjennom fribeløpsordningen. Sektorunntakene vil også øke etterlevelseskostnadene ved at alle arbeidsgivere må undersøke om de utfører sektorunntatte aktiviteter. Arbeidsgivere med blandet virksomhet må bl.a. ta stilling til om de skal etablere regnskapsmessig skille for å kunne benytte redusert sats på lønn mv. til omfattede aktiviteter, eller unnlate å etablere et slikt skille og beregne avgift med full sats for alle lønnskostnader. Videre må det gjennomføres systemendringer i arbeidsgivernes lønnssystemer og i Skatteetatens systemer, og etaten må bruke flere ressurser til informasjon, veiledning og kontroll.
Det nye regelverket vil bli mer komplisert og krevende å etterleve for arbeidsgiverne, spesielt de som har blandet virksomhet. Endringene er imidlertid nødvendig for å sikre at statsstøtte i form av redusert arbeidsgiveravgift gis så langt det er mulig, men uten å komme i konflikt med Norges forpliktelser etter EØS-avtalen.
Samlet provenyvirkning av forslagene til endringer i ordningen med differensiert arbeidsgiveravgift på kap. 5700, Post 72 Arbeidsgiveravgift, er en økning på 88 mill. kroner i 2014. Samlet utgjør forslagene på budsjettets utgiftsside 193 mill. kroner i 2014. Dette gjelder 44 mill. kroner på kap. 572, post 64 Skjønnstilskudd, 25 mill. kroner på kap. 909, post 73 Tilskudd til sysselsetting av sjøfolk, 70 mill. kroner på kap. 1320, post 23 Drift og vedlikehold av riksveger, trafikant- og kjøretøytilsyn m.m, 44 mill. kroner på kap. 1350, post 23 Drift og vedlikehold og 10 mill. kroner på kap. 1360, post 30 Nyanlegg og større vedlikehold.
Det vises til forslag til vedtak om endringer i statsbudsjettet 2014 og forslag til endringer i §§ 1-5 i Stortingets vedtak 5. desember 2013 om fastsetting av avgifter mv. til folketrygden for 2014.