1 Konvensjon om internasjonal innkreving av underholdsbidrag til barn og andre former for underhold til familie
De stater som har undertegnet denne konvensjon,
som ønsker å forbedre samarbeidet mellom stater når det gjelder internasjonal innkreving av underholdsbidrag og andre former for underhold til familie,
som er oppmerksomme på behovet for prosedyrer som gir resultater og som er tilgjengelige, raske, effektive, kostnadseffektive, fleksible og rettferdige,
som ønsker å videreføre de beste trekkene ved de eksisterende Haag-konvensjonene og andre internasjonale instrumenter, særlig De forente nasjoners konvensjon om inndriving av underholdsbidrag i utlandet av 20. juni 1956,
som søker å dra nytte av teknologiske framskritt og å skape et fleksibelt system som kan fortsette å utvikle seg etter hvert som behov forandrer seg og teknologisk utvikling skaper nye muligheter,
som minner om, i samsvar med artiklene 3 og 27 i De forente nasjoners konvensjon om barnets rettigheter av 20. november 1989, at:
i alle avgjørelser som gjelder barn, skal hensynet til barnets beste være det hensyn som veier tyngst,
alle barn har rett til en levestandard tilpasset deres fysiske, psykiske, åndelige, moralske og sosiale utvikling,
foreldrene eller andre som har omsorgen for barnet har, innenfor sine ressurser og økonomiske evner, hovedansvaret for å trygge de levevilkår som er nødvendige for barnets utvikling, og
medlemsstater skal iverksette alle egnede tiltak, inkludert å inngå internasjonale avtaler, for å sikre innkreving av underholdsbidrag til barnet fra foreldre eller andre ansvarlige personer, særlig når disse personene bor i en annen stat enn barnet,
Har besluttet å inngå denne konvensjon og er blitt enige om følgende bestemmelser:
Kapittel I
Formål, anvendelsesområde og definisjoner
Artikkel 1
Formål
Denne konvensjon har til formål å sørge for effektiv internasjonal innkreving av underholdsbidrag til barn og andre former for underholdsbidrag til familie, spesielt ved å:
etablere et omfattende system for samarbeid mellom myndigheter i de kontraherende stater,
gjøre det mulig å søke om avgjørelser om underholdsbidrag,
sørge for anerkjennelse og fullbyrding av avgjørelser om underholdsbidrag, og
kreve effektive tiltak for rask innkreving av avgjørelser om underholdsbidrag.
Artikkel 2
Anvendelsesområde
Denne konvensjon får anvendelse:
på underholdsforpliktelser som følger av et foreldre-barn forhold til person under 21 år,
på anerkjennelse og fullbyrding eller fullbyrding av en avgjørelse om ektefellebidrag når søknaden er framsatt sammen med et krav omfattet av bokstav a), og
på ektefellebidrag, med unntak av kapitlene II og III.
En kontraherende stat kan, i samsvar med artikkel 62, ta forbehold om å begrense konvensjonens anvendelsesområde som nevnt i nr 1 bokstav a), til personer under 18 år. En kontraherende stat som tar et slikt forbehold, skal heller ikke ha adgang til å kreve konvensjonen anvendt på personer som på grunn av alder er ekskludert på grunnlag av dens forbehold.
En kontraherende stat kan, i samsvar med artikkel 63, erklære at den vil gi hele eller deler av konvensjonen anvendelse for enhver underholdsforpliktelse som følger av familieforhold, foreldreskap, ekteskap eller besvogring, herunder særlig forpliktelser i forhold til sårbare personer. Enhver slik erklæring etablerer forpliktelser mellom to kontraherende stater kun i den utstrekning erklæringene dekker de samme underholdsforpliktelser og de samme deler av konvensjonen.
Bestemmelsene i denne konvensjon får anvendelse for barn uten hensyn til foreldrenes ekteskaplige status.
Artikkel 3
Definisjoner
I denne konvensjon betyr:
«kreditor»: en person som har til gode eller påstås å ha til gode underholdsbidrag,
«debitor»: en person som skylder eller påstås å skylde underholdsbidrag,
«rettshjelp»: den bistand som er nødvendig for å gjøre det mulig for søkere å få kunnskap om og gjøre gjeldende sine rettigheter, og sikre at søknader blir fullstendig og effektivt behandlet i den anmodede stat. Midlene som tas i bruk for å sørge for slik assistanse kan, når det er nødvendig, inkludere juridisk rådgivning, bistand til å få en sak forelagt for en myndighet, juridisk representasjon og unntak fra kostnader ved saksforberedelsen,
«skriftlig avtale»: en avtale nedtegnet i ethvert medium hvis innhold er tilgjengelig slik at den er anvendelig for senere referanse,
«bidragsavtale»: en skriftlig avtale angående betaling av underholdsbidrag:
som formelt er blitt nedtegnet eller registrert som et autentisk instrument av en kompetent myndighet, eller
hvis ekthet er blitt bekreftet av, eller som er inngått, registrert eller journalført hos en kompetent myndighet,
og som kan være gjenstand for revurdering og endring av en kompetent myndighet,
«sårbar person»: en person som grunnet svekkelse eller mangler ved hans eller hennes fysiske eller psykiske evner ikke er i stand til å forsørge seg selv.
Kapittel II
Administrativt samarbeid
Artikkel 4
Utpeking av sentralmyndigheter
En kontraherende stat skal utpeke en sentralmyndighet til å utføre de plikter som konvensjonen pålegger en slik myndighet.
Føderale stater, stater som har mer enn ett rettssystem eller stater som har selvstyrte territoriale enheter, har adgang til å utpeke mer enn en sentralmyndighet og skal spesifisere den territorielle eller personlige utstrekning av disse myndigheters oppgaver. Når en stat har utpekt mer enn én sentralmyndighet, skal den utpeke den sentralmyndighet som de andre stater kan henvende seg til for oversendelse til statens rette sentralmyndighet.
Utpeking av sentralmyndighet eller sentralmyndigheter, deres kontaktinformasjon, og, der det er aktuelt, omfanget av deres oppgaver som spesifisert i nr. 2, skal av en kontraherende stat meddeles Det permanente byrå for Haag-konferansen for internasjonal privatrett i forbindelse med deponering av ratifikasjons- eller tiltredelsesinstrumentet eller når en erklæring blir avgitt i samsvar med artikkel 61. Kontraherende stater skal umiddelbart meddele Det permanente byrå om alle endringer.
Artikkel 5
Sentralmyndigheters generelle oppgaver
Sentralmyndigheter skal:
samarbeide med hverandre og fremme samarbeid mellom kompetente myndigheter i sine stater for å nå konvensjonens mål,
så langt det er mulig søke å finne løsninger på problemer som oppstår ved anvendelsen av konvensjonen.
Artikkel 6
Sentralmyndigheters spesifikke oppgaver
Sentralmyndigheter skal gi bistand i forbindelse med søknader som nevnt i kapittel III. De skal spesielt:
formidle og motta slike søknader,
igangsette, eller tilrettelegge for igangsetting av, behandlingen av slike søknader.
I forbindelse med slike søknader skal de iverksette alle egnede tiltak for:
der forholdene krever det, å sørge for eller legge til rette for at juridisk bistand blir gitt,
å hjelpe til med å lokalisere debitor eller kreditor,
å hjelpe til med å framskaffe relevant informasjon om debitor eller kreditors inntekt og, om nødvendig, andre økonomiske omstendigheter, inkludert lokalisering av formuesgjenstander,
å oppmuntre til minnelige løsninger med sikte på frivillig betaling av underholdsbidrag, der det er hensiktsmessig ved hjelp av mekling, rådgivning eller lignende prosesser,
å tilrettelegge for løpende innkreving av avgjørelser om underholdsbidrag, inkludert innkreving av gjeld,
å tilrettelegge for innkreving og rask overføring av bidragsinnbetalinger,
å tilrettelegge for framskaffelse av dokumenter eller andre bevis,
å sørge for bistand til å fastslå foreldreskap når dette er nødvendig for å få innkrevd underholdsbidrag,
å iverksette eller tilrettelegge for iverksetting av prosedyrer for å oppnå nødvendige midlertidige tiltak som er territorielle av natur og som har til hensikt å sikre resultat i et uavklart spørsmål om underholdsbidrag,
å tilrettelegge for forkynning av dokumenter.
Oppgaver som påhviler en sentralmyndighet etter denne artikkel kan, i den utstrekning det er tillatt etter angjeldende stats lovgivning, bli utført av offentlige organer eller andre organer som de kompetente myndigheter i den aktuelle stat fører kontroll med. Utpeking av ethvert slikt offentlig organ eller andre organer, samt deres kontaktinformasjon og deres oppgaver, skal av en kontraherende stat meddeles Det permanente byrå for Haag-konferansen for internasjonal privatrett. Kontraherende stater skal umiddelbart meddele Det permanente byrå om alle endringer.
Intet i denne artikkel eller i artikkel 7 skal tolkes dithen at en sentralmyndighet pålegges plikt til å utøve myndighet som etter den anmodede stats lovgivning kun kan utøves av domstolene.
Artikkel 7
Anmodninger om spesifikke tiltak
En sentralmyndighet kan rette en grunngitt anmodning til en annen sentralmyndighet, om å treffe spesifikke tiltak som nevnt i artikkel 6 nr. 2 bokstavene b), c), g), h), i) og j) når ingen søknad som nevnt i artikkel 10 er under eller venter på behandling. Den anmodede sentralmyndighet skal treffe de egnede tiltak dersom den finner dem nødvendige for å bistå en potensiell søker med å framsette søknad som nevnt i artikkel 10, eller for å kunne avgjøre om slik søknad bør framsettes.
En sentralmyndighet kan også treffe spesifikke tiltak etter anmodning fra en annen sentralmyndighet i en sak om innkreving av underholdsbidrag som er under eller venter på behandling i den anmodende stat og som har et internasjonalt element.
Artikkel 8
Sentralmyndigheters utgifter
Hver sentralmyndighet skal bære egne utgifter ved anvendelse av denne konvensjon.
Sentralmyndigheter kan ikke pålegge en søker å betale for tjenester som de utfører i medhold av konvensjonen, med unntak av eksepsjonelle kostnader som påløper i forbindelse med en anmodning om spesifikke tiltak som nevnt i artikkel 7.
Den anmodede stats sentralmyndighet har ikke krav på å få kostnader for tjenester som nevnt i nr. 2 dekket, med mindre søker har gitt forhåndssamtykke til utførelse av disse tjenester til angitt pris.
Kapittel III
Søknader gjennom sentralmyndigheter
Artikkel 9
Søknad gjennom sentralmyndigheter
En søknad som nevnt i dette kapittel skal framsettes til den anmodede stats sentralmyndighet via sentralmyndighet i den kontraherende stat der søkeren er bosatt. I forhold til denne bestemmelse er ikke ren tilstedeværelse tilstrekkelig for å regnes som bosatt.
Artikkel 10
Tilgjengelige søknader
Følgende søknadskategorier skal være tilgjengelige for en kreditor i en anmodende stat som søker å innkreve underholdsbidrag som nevnt i denne konvensjon:
anerkjennelse eller anerkjennelse og fullbyrding av en avgjørelse,
fullbyrding av en avgjørelse som er truffet i eller anerkjent av den anmodede stat,
etablering av en avgjørelse i den anmodede stat når det ikke foreligger en avgjørelse, inkludert om nødvendig fastslåing av foreldreskap,
etablering av en avgjørelse i den anmodede stat når anerkjennelse og fullbyrding av en avgjørelse ikke er mulig eller avslås fordi det ikke er grunnlag for anerkjennelse og fullbyrding etter artikkel 20, eller avslås av de grunner som er spesifisert i artikkel 22 bokstavene b) eller e),
endring av en avgjørelse truffet i den anmodede stat,
endring av en avgjørelse truffet i en annen stat enn den anmodede stat.
Følgende søknadskategorier skal være tilgjengelige for en debitor, i en anmodende stat, som en eksisterende avgjørelse om underholdsbidrag retter seg mot:
anerkjennelse av en avgjørelse, eller en tilsvarende fremgangsmåte, som fører til suspensjon, eller som begrenser fullbyrding, av en tidligere avgjørelse i den anmodede stat,
endring av en avgjørelse truffet i den anmodede stat,
endring av en avgjørelse truffet i en annen stat enn den anmodede stat.
Med mindre annet er bestemt i denne konvensjon, skal søknader nevnt i nr. 1 og 2 behandles etter den anmodede stats lovgivning, og søknader etter nr. 1 bokstavene c) til f) og nr. 2 bokstavene b) og c) skal være underlagt den anmodede stats lovvalgsregler.
Artikkel 11
Søknaders innhold
Alle søknader som nevnt i artikkel 10 skal som et minimum inneholde:
en angivelse av hvilken type søknad eller søknader det gjelder,
søkers navn og kontaktinformasjon, inkludert adresse og fødselsdato,
saksøktes navn og, hvis det er kjent, adresse og fødselsdato,
navn og fødselsdato til enhver person som det søkes om underholdsbidrag for,
grunnlaget for søknaden,
opplysning om hvor betalt underholdsbidrag skal sendes eller overføres elektronisk, dersom søknad fremsettes av kreditor,
med unntak av søknader framsatt som nevnt i artikkel 10 nr. 1 bokstav a) og nr. 2 bokstav a), enhver annen opplysning eller ethvert annet dokument som den anmodede stat har spesifisert i en erklæring som nevnt i artikkel 63,
navn og kontaktinformasjon til den person eller enhet i den anmodende stats sentralmyndighet som er ansvarlig for å behandle søknaden.
Der det passer, og i den utstrekning det er kjent, skal søknaden i tillegg inneholde:
kreditors økonomiske situasjon,
debitors økonomiske situasjon, inkludert debitors arbeidsgivers navn og adresse og en angivelse av debitors formuesgoder og hvor disse befinner seg,
andreopplysninger som kan bidra til å lokalisere saksøkte.
Søknaden skal vedlegges annen nødvendig tilleggsinformasjon eller dokumentasjon, inkludert dokumentasjon angående søkers adgang til fri rettshjelp. Når det gjelder søknader som nevnt i artikkel 10 nr. 1 bokstav a) og nr. 2 bokstav a), skal søknaden kun vedlegges de dokumenter som er opplistet i artikkel 25.
En søknad som nevnt i artikkel 10 kan framsettes på blankett anbefalt og publisert av Haag-konferansen for internasjonal privatrett.
Artikkel 12
Formidling, mottak og behandling av søknader og saker via sentralmyndigheter
Den anmodende stats sentralmyndighet skal bistå søkeren med å sikre at søknaden er vedlagt alle opplysninger og alle dokumenter som den vet er nødvendige for å få søknaden behandlet.
Den anmodende stats sentralmyndighet skal, når den har forsikret seg om at søknaden fyller konvensjonens vilkår, formidle søknaden på vegne av og med samtykke fra søker, til den anmodede stats sentralmyndighet. Søknaden skal følges av den oversendelsesblankett som er fastsatt i vedlegg 1. Den anmodende stats sentralmyndighet skal, når den anmodede stats sentralmyndighet ber om det, skaffe en fullstendig kopi, attestert av den kompetente myndighet i opphavsstaten, av ethvert dokument spesifisert i artiklene 16 nr. 3, 25 nr. 1 bokstavene a), b) og d), nr. 3 bokstav b) og 30 nr. 3.
Den anmodede stats sentralmyndighet skal innen seks uker fra den dato da søknaden ble mottatt, bekrefte mottakelsen på den blankett som er fastsatt i vedlegg 2, og informere den anmodende stats sentralmyndighet om hvilke innledende skritt som er eller vil bli tatt for å behandle søknaden, og kan be om ytterligere nødvendige dokumenter og opplysninger. Innen samme seksukersfrist skal den anmodede stats sentralmyndighet oppgi til den anmodende stats sentralmyndighet navn og kontaktinformasjon for den person eller enhet i den anmodede stats sentralmyndighet som er ansvarlig for å besvare henvendelser som angår sakens progresjon.
Innen tre måneder etter bekreftelsen skal den anmodede stats sentralmyndighet informere den anmodende stats sentralmyndighet om søknadens status.
Den anmodende og den anmodede stats sentralmyndigheter skal holde hverandre informert om:
den person eller enhet som er ansvarlig for en bestemt sak,
sakens progresjon,
og skal besvare forespørsler innen rimelig tid.
Sentralmyndigheter skal behandle en sak så raskt som en fyllestgjørende vurdering av spørsmålene tillater.
Sentralmyndigheter skal anvende det raskeste og mest effektive kommunikasjonsmiddel de har tilgjengelig.
Den anmodede stats sentralmyndighet kan kun avslå å behandle en søknad dersom det er åpenbart at konvensjonens vilkår ikke er oppfylt. I et slikt tilfelle skal den anmodede stats sentralmyndighet umiddelbart informere den anmodende stats sentralmyndighet om grunnlaget for avslaget.
Den anmodede stats sentralmyndighet kan ikke avvise en søknad utelukkende på grunnlag av at det behøves ytterligere dokumenter eller opplysninger. Den anmodede stats sentralmyndighet kan imidlertid be den anmodende stats sentralmyndighet om å framlegge slik tilleggsdokumentasjon eller slike tilleggsopplysninger. Dersom den anmodende stats sentralmyndighet ikke gjør dette innen tre måneder eller innen en lengre frist satt av den anmodede stats sentralmyndighet, kan den anmodede stats sentralmyndighet beslutte at den ikke lenger vil behandle søknaden. I slike tilfeller skal den informere den anmodende stats sentralmyndighet om denne beslutningen.
Artikkel 13
Kommunikasjonsmidler
Saksøkte kan ikke fremme innsigelser hverken mot søknader framsatt via de kontraherende staters sentralmyndigheter i samsvar med dette kapittel, eller mot dokumenter eller opplysninger vedlagt søknaden eller framskaffet av en sentralmyndighet, utelukkende på grunn av mediet eller kommunikasjonsmiddelet som ble benyttet mellom de involverte sentralmyndigheter.
Artikkel 14
Effektiv tilgang til prosedyrer
Den anmodede stat skal sørge for at søkerne får effektiv tilgang til prosedyrer, inkludert fullbyrdings- og klageprosedyrer, som søknader som nevnt i dette kapittel gir grunnlag for.
For å sørge for slik effektiv tilgang, skal den anmodede stat sørge for fri rettshjelp i samsvar med artiklene 14 til 17, med mindre nr. 3 får anvendelse.
Den anmodede stat er ikke forpliktet til å gi fri rettshjelp dersom og i den utstrekning denne stats prosedyrer gjør det mulig for søkeren å få saken behandlet uten behov for slik bistand, og sentralmyndigheten sørger for de nødvendige tjenester uten kostnader.
Adgang til fri rettshjelp skal ikke være mer begrenset enn i tilsvarende nasjonale saker.
Det skal ikke kreves sikkerhet, garanti eller depositum i noen form i forhold til betaling av utgifter knyttet til behandling etter konvensjonen.
Artikkel 15
Fri rettshjelp for søknader om barnebidrag
Den anmodede stat skal gi fri rettshjelp ved alle søknader fra en kreditor som nevnt i dette kapittel når det gjelder underholdsforpliktelser på grunn av et foreldre-barn forhold til en person under 21 år.
Uten hensyn til nr. 1, kan den anmodede stat, når det gjelder andre søknader enn søknader som nevnt i artikkel 10 nr. 1 bokstavene a) og b) og saker som omfattes av artikkel 20 nr. 4, nekte fri rettshjelp dersom den ut fra saksforholdet anser at søknaden eller anken er åpenbart ubegrunnet.
Artikkel 16
Erklæring om å tillate behovsprøving ut fra barnets midler
Uten hensyn til artikkel 15 nr. 1, kan en stat erklære, i samsvar med artikkel 63, at den vil gi fri rettshjelp når det gjelder andre søknader enn søknader som nevnt i artikkel 10 nr. 1 bokstavene a) og b) og de saker som omfattes av artikkel 20 nr. 4, etter behovsprøving basert på en vurdering av barnets midler.
En stat skal, på det tidspunkt den avgir en slik erklæring, informere Det permanente byrå for Haag-konferansen for internasjonal privatrett om hvordan vurderingen av barnets midler vil bli gjennomført, inkludert de økonomiske kriterier som må være oppfylt.
En søknad som nevnt i nr. 1, rettet til en stat som har avgitt en erklæring som nevnt i nr. 1, skal inneholde en formell erklæring fra søkeren om at barnets midler oppfyller vilkårene nevnt i nr. 2. Den anmodede stat kan kun be om ytterligere dokumentasjon angående barnets midler dersom den har rimelig grunn til å tro at opplysningene søker har framlagt ikke er riktige.
Dersom den mest fordelaktige rettshjelp etter den anmodede stats lov er mer fordelaktig enn rettshjelp etter nr. 1 til 3 med hensyn til søknader etter dette kapittel om underholdsforpliktelser på grunn av et foreldre-barn forhold til et barn, skal den mest fordelaktige rettshjelp gis.
Artikkel 17
Søknader som ikke kan imøtekommes etter artikkel 15 eller 16
Ved alle andre søknader som nevnt i denne konvensjon enn søknader som nevnt i artikkel 15 eller 16:
kan tilgang til fri rettshjelp gjøres betinget av behovsprøving eller prøving av de faktiske forhold,
skal en søker som har nytt godt av fri rettshjelp i opphavsstaten, i enhver saksforberedelse med henblikk på anerkjennelse og fullbyrding, ha adgang til å nyte godt av fri rettshjelp i minst samme utstrekning som loven i den anmodede stat gir rett til under samme omstendigheter.
Kapittel IV
Restriksjoner mot å reise sak
Artikkel 18
Begrensinger i retten til å reise sak
Når en avgjørelse blir truffet i den kontraherende stat der kreditor har sitt vanlige bosted, kan debitor ikke reise sak i noen annen kontraherende stat for å endre avgjørelsen eller etablere en ny avgjørelse så lenge kreditor fremdeles har sitt vanlige bosted i den stat der avgjørelsen ble truffet.
Nr. 1 skal ikke gjelde:
når det foreligger en skriftlig avtale mellom partene om at jurisdiksjonen skal ligge til den annen kontraherende stat, unntatt ved uenighet om underholdsbidrag til barn,
når kreditor godtar den annen kontraherende stats jurisdiksjon enten uttrykkelig eller ved å innlate seg på realiteten i saken uten reise innsigelse mot jurisdiksjonen ved første mulige anledning,
når den kompetente myndighet i opphavsstaten ikke kan utøve, eller avslår å utøve, jurisdiksjon for å endre avgjørelsen eller etablere en ny avgjørelse, eller
når avgjørelsen som er truffet i opphavsstaten ikke kan anerkjennes eller erklæres tvangskraftig i den kontraherende stat hvor det vurderes igangsatt prosedyrer for å få endret avgjørelsen eller etablert en ny avgjørelse.
Kapittel V
Anerkjennelse og fullbyrding
Artikkel 19
Dette kapittels anvendelsesområde
Dette kapittel får anvendelse på avgjørelser om underholdsplikt truffet av en judisiell eller administrativ myndighet. «Avgjørelse» inkluderer også et forlik eller en avtale som er inngått ved eller godkjent av slik myndighet. En avgjørelse kan inkludere automatisk indeksregulering og et krav om å betale gjeld, underholdsbidrag med tilbakevirkning eller renter og en avgjørelse om kostnader eller utgifter.
Hvis avgjørelsen også angår annet enn underholdsplikt, er kapitlets virkning av dette begrenset til de deler av avgjørelsen som gjelder underholdsplikten.
I forhold til nr. 1 betyr «administrativ myndighet» et offentlig organ hvis avgjørelser etter lovgivningen i den stat hvor organet er etablert:
kan bli gjort til gjenstand for klage til eller etterprøving av en judisiell instans, og
har tilsvarende rettskraft og virkning som en avgjørelse av en rettslig instans om samme forhold.
Dette kapittel gjelder også for avtaler om underholdsbidrag i samsvar med artikkel 30.
Bestemmelsene i dette kapittel får anvendelse på en anmodning om anerkjennelse og fullbyrding fremmet direkte for kompetent myndighet i den anmodede stat i samsvar med artikkel 37.
Artikkel 20
Grunnlag for anerkjennelse og fullbyrding
En avgjørelse truffet i en kontraherende stat (opphavsstaten) skal bli anerkjent og fullbyrdet i andre kontraherende stater dersom:
saksøkte på det tidspunkt da sak ble reist hadde sitt vanlige bosted i opphavsstaten,
saksøkte har godtatt jurisdiksjonen enten uttrykkelig eller ved å innlate seg på realiteten i saken uten reise innsigelse mot jurisdiksjonen ved første mulige anledning,
kreditor på det tidspunkt da sak ble reist hadde sitt vanlige bosted i opphavsstaten,
barnet, som underholdsbidrag ble fastsatt til fordel for, på det tidspunkt da sak ble reist, hadde sitt vanlige bosted i opphavsstaten, forutsatt at saksøkte har bodd sammen med barnet i den stat eller vært bosatt i den stat og forsørget barnet der,
det foreligger skriftlig avtale mellom partene om jurisdiksjonen, unntatt ved uenighet om underholdsbidrag til barn, eller
avgjørelsen ble truffet av en myndighet som utøvde jurisdiksjon angående personlig status eller foreldreansvar, med mindre jurisdiksjonen utelukkende var basert på den ene parts statsborgerskap.
En kontraherende stat kan, i samsvar med artikkel 62, ta forbehold med hensyn til nr. 1 bokstav c), e) eller f).
En kontraherende stat som har tatt forbehold som nevnt i nr. 2, skal likevel anerkjenne og fullbyrde en avgjørelse dersom statens lovgivning gir eller ville ha gitt sine myndigheter kompetanse til å treffe en slik avgjørelse under de samme faktiske omstendigheter.
En kontraherende stat skal, dersom anerkjennelse av en avgjørelse ikke er mulig som et resultat av et forbehold som nevnt i nr. 2, og dersom debitor har sitt vanlige bosted i den stat, iverksette alle egnede tiltak for å etablere en avgjørelse til fordel for kreditor. Foregående punktum gjelder ikke for direkte anmodninger om anerkjennelse og fullbyrding som nevnt i artikkel 19 nr. 5 eller for krav om underholdsbidrag som nevnt i artikkel 2 nr. 1 bokstav b).
En avgjørelse til fordel for et barn under 18 år, som ikke kan anerkjennes utelukkende på grunn av et forbehold med hjemmel i artikkel 20 nr. 1 bokstav c), e) eller f), skal anses å godtgjøre barnets rett til underholdsbidrag i den anmodede stat.
En avgjørelse skal anerkjennes kun dersom den har gyldighet i opphavsstaten, og skal fullbyrdes kun dersom den er tvangskraftig i opphavsstaten.
Artikkel 21
Utskillelse og delvis anerkjennelse og fullbyrding
Dersom den anmodede stat ikke kan anerkjenne eller fullbyrde avgjørelsen i dens helhet, skal den anerkjenne eller fullbyrde enhver del av avgjørelsen som kan skilles ut med henblikk på dette.
Det kan alltid begjæres delvis anerkjennelse og fullbyrding av en avgjørelse.
Artikkel 22
Grunner for å nekte anerkjennelse og fullbyrding
Anerkjennelse og fullbyrding kan nektes dersom:
anerkjennelse og fullbyrding av avgjørelsen er åpenbart uforenelig med rettsordenen («ordre public») i den anmodede stat,
avgjørelsen er oppnådd ved bruk av svikaktig fremgangsmåte under rettergangen,
en sak mellom de samme parter om samme gjenstand foreligger til behandling for en myndighet i den anmodede stat, og det var denne sak som ble reist først,
avgjørelsen er uforenlig med en avgjørelse som er truffet mellom de samme parter om samme gjenstand, enten i den anmodede stat eller i en annen stat, under forutsetning av at den sistnevnte avgjørelse oppfyller de vilkår som er nødvendige for at den skal kunne anerkjennes og fullbyrdes i den anmodede stat,
i en sak der saksøkte verken var til stede eller var representert under prosessen i opphavsstaten:
lovgivningen i opphavsstaten har bestemmelser om forhåndsvarsel, men saksøkte ikke er gitt lovlig varsel om behandlingen av saken og mulighet til å uttale seg, eller
lovgivningen i opphavstaten ikke har bestemmelser om forhåndsvarsel, og saksøkte ikke har fått nødvendig underretning om avgjørelsen og mulighet til å bestride eller påklage den på faktisk og rettslig grunnlag, eller
avgjørelsen ble truffet i strid med artikkel 18.
Artikkel 23
Prosedyre ved behandling av en søknad om anerkjennelse og fullbyrding
Med mindre annet følger av bestemmelsene i denne konvensjon, skal prosedyrene for anerkjennelse og fullbyrding reguleres av lovgivningen i den anmodede stat.
Når en søknad om anerkjennelse og fullbyrding av en avgjørelse er framsatt via sentralmyndigheter i samsvar med kapittel III, skal den anmodede sentralmyndighet straks enten:
videresende søknaden til den kompetente myndighet, som umiddelbart skal erklære avgjørelsen tvangskraftig eller registrere avgjørelsen for fullbyrding, eller
dersom den er kompetent myndighet, selv ta slike steg.
Når en søknad rettes direkte til en kompetent myndighet i den anmodede stat i samsvar med artikkel 19 nr. 5, skal denne myndighet uten opphold erklære avgjørelsen tvangskraftig eller registrere avgjørelsen for fullbyrding.
Erklæring eller registrering kan kun nektes av de grunner som er spesifisert i artikkel 22 bokstav a). På dette stadiet har verken søker eller saksøkte adgang til å komme med anførsler.
Søker og saksøkte skal umiddelbart varsles om en erklæring eller registrering i henhold til nr. 2 og 3, eller et avslag på begjæring om dette i henhold til nr. 4, og kan påklage eller anke disse avgjørelsene på faktisk og rettslig grunnlag.
En klage eller anke må framsettes innen 30 dager etter at det er gitt varsel som nevnt i nr. 5. Dersom den ankende part ikke er bosatt i den kontraherende stat der erklæring eller registrering ble gjort eller nektet, må klage eller anke framsettes innen 60 dager etter varselet.
En klage eller anke kan kun baseres på følgende:
de grunner for å nekte anerkjennelse og fullbyrding som nevnt i artikkel 22,
de grunnlag for anerkjennelse og fullbyrding som nevnt i artikkel 20,
autentisiteten eller integriteten av ethvert dokument oversendt i henhold til artikkel 25 nr. 1 bokstav a), b) eller d) eller nr. 3 bokstav b).
Klage eller anke fra saksøkte kan også begrunnes med at gjelden er betalt, i den utstrekning anerkjennelse og fullbyrding gjelder beløp som er forfalt.
Søker og saksøkt skal umiddelbart varsles om avgjørelse av klage- eller ankebehandling.
En videre klage, dersom den anmodede stats lovgivning tillater dette, har ikke oppsettende virkning med mindre det foreligger særlige omstendigheter.
Avgjørelser om anerkjennelse og fullbyrding, inkludert klager, skal raskt og effektivt fattes av den kompetente myndighet.
Artikkel 24
Alternativ prosedyre ved behandling av søknader om anerkjennelse og fullbyrding
På tross av artikkel 23 nr. 2 til 11, kan en stat i samsvar med artikkel 63 erklære at den vil anvende den prosedyre for anerkjennelse og fullbyrding som er fastsatt i denne artikkel.
Når en søknad om anerkjennelse og fullbyrding av en avgjørelse er blitt framsatt via sentralmyndigheter i samsvar med kapittel III, skal den anmodede stats sentralmyndighet umiddelbart enten:
videresende søknaden til den kompetent myndighet som skal avgjøre søknaden om anerkjennelse og fullbyrding, eller
dersom den er kompetent myndighet, treffe slik avgjørelse selv.
Den kompetente myndighet skal treffe avgjørelse om anerkjennelse og fullbyrding etter at saksøkte umiddelbart er blitt behørig varslet om behandlingen av saken, og begge parter er gitt tilstrekkelig anledning til å bli hørt.
Den kompetente myndighet kan på eget initiativ ta opp de grunner til å nekte anerkjennelse og fullbyrding som nevnt i artikkel 22 bokstav a), c) og d). Den kan prøve ethvert forhold nevnt i artiklene 20, 22 og 23 nr. 7 bokstav c) dersom saksøkte krever dette eller dersom dokumenter innsendt i samsvar med artikkel 25 i seg selv gir opphav til tvil rundt disse forhold.
Nektelse av anerkjennelse og fullbyrding kan også begrunnes med at gjelden er betalt, i den utstrekning anerkjennelse og fullbyrding gjelder beløp som er forfalt.
Dersom den anmodede stats lovgivning tillater klage, skal denne ikke ha oppsettende virkning med mindre særlige omstendigheter er til stede.
Avgjørelser om anerkjennelse og fullbyrding, inkludert klager, skal raskt og effektivt fattes av den kompetente myndighet.
Artikkel 25
Dokumenter
En søknad om anerkjennelse og fullbyrding som nevnt i artikkel 23 eller 24 skal ledsages av følgende:
avgjørelsens fullstendige tekst,
et dokument som slår fast at avgjørelsen er tvangskraftig i opphavsstaten, og, dersom avgjørelsen er truffet av en administrativ myndighet, et dokument som slår fast at vilkårene i artikkel 19 nr. 3 er oppfylt, med mindre den aktuelle stat i samsvar med artikkel 57 har spesifisert at avgjørelser truffet av dens administrative organer alltid oppfyller disse vilkår,
dersom saksøkte ikke møtte fram og ikke var representert under behandlingen av saken i opphavsstaten, ett eller flere dokumenter som viser, alt etter omstendighetene, enten at saksøkte har blitt behørig varslet om behandlingen av saken og gitt anledning til å uttale seg, eller at saksøkte har blitt behørig varslet om avgjørelsen og har fått anledning til å bestride eller påklage avgjørelsen på faktisk og rettslig grunnlag,
når det er nødvendig, et dokument som viser eventuelt gjeldsbeløp og hvilken dato beløpet ble beregnet,
når det er nødvendig, i forbindelse med en avgjørelse som inneholder bestemmelse om automatisk justering ved indeksregulering, et dokument som gir den informasjon som er nødvendig for å foreta korrekte beregninger,
når det er nødvendig, dokumentasjon som viser i hvilken grad søkeren mottok fri rettshjelp i opphavsstaten.
Ved klage eller anke som nevnt i artikkel 23 nr. 7 bokstav c), eller etter anmodning fra den kompetente myndigheten i den anmodede stat, skal et fullstendig eksemplar av angjeldende dokument, attestert av den kompetente myndigheten i opphavsstaten, umiddelbart framskaffes:
av den anmodende stats sentralmyndighet, når søknaden er blitt fremmet i samsvar med kapittel III,
av søker, når anmodningen er rettet direkte til en kompetent myndighet i den anmodede stat.
En kontraherende stat kan spesifisere i samsvar med artikkel 57:
at en fullstendig kopi av avgjørelsen, attestert av den kompetente myndighet i opphavsstaten, må ledsage søknaden,
i hvilke tilfeller den i stedet for avgjørelsens fullstendige tekst vil akseptere en oppsummering eller et utdrag av avgjørelsen nedtegnet av kompetent myndighet i opphavsstaten, hvilket i tilfelle kan gjøres på det skjema som er anbefalt og publisert av Haag-konferansen for internasjonal privatrett, eller
at den ikke krever et dokument som fastslår at vilkårene i artikkel 19 nr. 3 er oppfylt.
Artikkel 26
Behandlingen av en søknad om anerkjennelse
Dette kapittel får, så langt det passer, anvendelse på en søknad om anerkjennelse av en avgjørelse, med unntak av at vilkåret om tvangskraft skal erstattes med et vilkår om at avgjørelsen er gyldig i opphavsstaten.
Artikkel 27
Fakta
En kompetent myndighet i den anmodede stat er bundet av de faktiske omstendigheter som myndigheten i opphavsstaten har fastslått som grunnlag for sin kompetanse.
Artikkel 28
Ingen prøving av de faktiske forhold
En kompetent myndighet i den anmodede stat kan ikke underkaste avgjørelsen noen prøving når det gjelder dens saklige innhold.
Artikkel 29
Barnets eller søkers fysiske tilstedeværelse
Det skal ikke kreves at barnet eller søker fysisk skal være til stede under behandlingen i den anmodede stat, som er nevnt i dette kapittel.
Artikkel 30
Bidragsavtaler
En bidragsavtale inngått i en kontraherende stat skal kunne anerkjennes og fullbyrdes som en avgjørelse som nevnt i dette kapittel, forutsatt at avtalen er tvangskraftig som en avgjørelse i opphavsstaten.
Med hensyn til artikkel 10 nr. 1 bokstavene a) og b) og nr. 2 bokstav a) inkluderes bidragsavtaler i begrepet «avgjørelse».
En søknad om anerkjennelse og fullbyrding av en bidragsavtale skal ledsages av følgende:
bidragsavtalens fullstendige tekst, og
et dokument som fastslår at den konkrete avtale er tvangskraftig som en avgjørelse i opphavsstaten.
Anerkjennelse og fullbyrding av en bidragsavtale kan nektes dersom:
anerkjennelse og fullbyrding åpenbart er i strid med rettsordenen i den anmodede stat,
bidragsavtalen er oppnådd ved bedrageri eller forfalskning,
bidragsavtalen er uforenlig med en avgjørelse truffet mellom de samme parter og med samme formål, enten i den anmodede stat eller i en annen stat, forutsatt at sistnevnte avgjørelse oppfyller de nødvendige vilkår for å bli anerkjent og fullbyrdet i den anmodede stat.
Bestemmelsene i dette kapittel, med unntak av artiklene 20, 22, 23 nr. 7 og 25 nr. 1 og nr. 3 får, så langt de passer, anvendelse på bidragsavtaler, med unntak av at:
en erklæring eller registrering i samsvar med artikkel 23 nr. 2 og 3 kun kan nektes ut fra de grunner som er angitt i nr. 4 a), og
en klage eller anke som nevnt i artikkel 23 nr. 6 kun kan baseres på følgende:
de grunner for å nekte anerkjennelse og fullbyrding som nevnt i nr. 4,
autentisiteten eller integriteten til et dokument oversendt i samsvar med nr. 3.
med hensyn til fremgangsmåten som nevnt i artikkel 24 nr. 4, kan den kompetente myndighet på eget initiativ ta opp de grunner for å nekte anerkjennelse og fullbyrding som er nevnt i nr. 4 bokstav a) i denne artikkel. Den kan etterprøve ethvert forhold nevnt i nr. 4 i denne artikkel, samt autentisiteten eller integriteten til ethvert dokument sendt i samsvar med nr. 3, forutsatt at saksøkte krever dette eller at dokumentene i seg selv gir opphav til tvil rundt disse forhold.
Behandling av en sak om anerkjennelse og fullbyrding av en bidragsavtale skal suspenderes dersom en klage som gjelder avtalen verserer for en kompetent myndighet i en kontraherende stat.
En stat kan i samsvar med artikkel 63 erklære at søknader om anerkjennelse og fullbyrding av en bidragsavtale kun kan framsettes via sentralmyndigheter.
En kontraherende stat kan i samsvar med i artikkel 62 forbeholde seg rett til ikke å anerkjenne og fullbyrde en bidragsavtale.
Artikkel 31
Avgjørelser kommet i stand ved en kombinasjon av midlertidige og bekreftende avgjørelser
Når en avgjørelse er kommet i stand ved kombinasjon av en midlertidig avgjørelse truffet i én stat og en avgjørelse som bekrefter den midlertidige avgjørelsen truffet av en myndighet i en annen stat (den bekreftende stat) skal:
hver av disse stater i forhold til dette kapittel anses å være opphavsstaten,
vilkårene i artikkel 22 bokstav e) anses oppfylt dersom saksøkte har blitt tilbørlig varslet om behandling av saken i den bekreftende stat og har fått anledning til å imøtegå bekreftelsen av den midlertidige avgjørelse,
vilkårene i artikkel 20 nr. 6 om at en avgjørelse skal være tvangskraftig i opphavsstaten anses oppfylt dersom avgjørelsen er tvangskraftig i den bekreftende stat, og
artikkel 18 ikke være til hinder for at det reises sak for å få avgjørelsen endret i noen av disse stater.
Kapittel VI
Innkreving som foretas av den anmodede stat
Artikkel 32
Innkreving etter nasjonal lovgivning
Med mindre annet følger av bestemmelsene i dette kapittel, skal innkreving skje i samsvar med den anmodede stats lovgivning.
Innkreving skal skje uten ugrunnet opphold.
Med hensyn til søknader via sentralmyndigheter, når en avgjørelse har blitt erklært tvangskraftig eller er registrert for fullbyrding som nevnt i kapittel V, skal innkreving iverksettes uten at det er nødvendig med ytterligere handling fra søkeren.
Når det gjelder underholdspliktens varighet, skal opphavsstatens regler legges til grunn.
Foreldelse av gjeldsterminer skal avgjøres enten etter lovgivningen i opphavsstaten eller etter lovgivningen i den anmodede stat, avhengig av hvilken stat som gir lengst foreldelsesfrist.
Artikkel 33
Ikke-diskriminering
Den anmodede stat skal stille til rådighet minst det samme utvalg innkrevingsmetoder for saker etter konvensjonen, som i nasjonale saker.
Artikkel 34
Tvangsmidler
Kontraherende stater skal etablere effektive tvangsmidler i nasjonal lov for å tvangsfullbyrde avgjørelser etter denne konvensjon.
Slike tvangsmidler kan omfatte:
trekk i lønn,
beslag i bankkonti eller andre kilder,
trekk i trygdeytelser,
pant i eller tvangssalg av eiendom,
motregning i overskytende skatt,
trekk eller utlegg i pensjonsytelser,
rapportering til kredittbyråer,
avslag på, suspensjon eller tilbakekalling av diverse lisenser (for eksempel førerkort),
bruk av megling, forlik eller lignende prosesser for å oppnå frivillig oppfyllelse.
Artikkel 35
Overføring av penger
Kontraherende stater oppfordres til å fremme, inkludert ved hjelp av internasjonale avtaler, bruk av de mest kostnadseffektive og hensiktsmessige metoder for å overføre midler som skal betales som underholdsbidrag.
En kontraherende stat hvis lovgivning begrenser pengeoverføringer, skal gi høyeste prioritet for overføring av penger etter denne konvensjon.
Kapittel VII
Offentlige organer
Artikkel 36
Offentlige organer som søkere
Med hensyn til søknader om anerkjennelse og fullbyrding som nevnt i artikkel 10 nr. 1 bokstavene a) og b), samt saker som omfattes av artikkel 20 nr. 4, skal «kreditor» inkludere offentlige organer som handler på vegne av en person det skyldes bidrag til eller som har krav på refusjon for ytelser som er gitt i stedet for underholdsbidrag.
Et offentlig organs rett til å handle på vegne av et individ det skyldes underholdsbidrag til eller til å søke refusjon for ytelser som er gitt til kreditor i stedet for underholdsbidrag, skal reguleres av den lovgivning det offentlige organ er underlagt.
Et offentlig organ kan søke anerkjennelse eller kreve fullbyrding av:
en avgjørelse truffet mot en debitor etter søknad fra en offentlig myndighet som krever betaling for ytelser gitt i stedet for underholdsbidrag,
en avgjørelse truffet mellom en kreditor og en debitor, i den utstrekning ytelsene er gitt kreditor i steder for underholdsbidrag.
Et offentlig organ som begjærer anerkjennelse eller fullbyrding av en avgjørelse skal etter anmodning framlegge slike dokumenter som trengs for å fastslå dets rett som nevnt i nr. 2 og at ytelser er tilstått kreditor.
Kapittel VIII
Generelle bestemmelser
Artikkel 37
Direkte søknader til kompetente myndigheter
Konvensjonen skal ikke utelukke muligheter for å benytte seg av prosedyrer som kan være tilgjengelige etter nasjonal lovgivning i en kontraherende stat og som tillater en person (en søker) å gå direkte til en kompetent myndighet i den stat når det gjelder forhold omfattet av konvensjonen, inkludert også, med mindre annet følger av artikkel 18, med sikte på å få etablert eller endret en avgjørelse om underholdsbidrag.
Artiklene 14 nr. 5 og 17 bokstav b), samt bestemmelsene i kapitlene V, VI, VII og dette kapittel, med unntak av artiklene 40 nr. 2, 42, 43 nr. 3, 44 nr. 3, 45 og 55, får anvendelse på en anmodning om anerkjennelse og fullbyrding framsatt direkte for en kompetent myndighet i en kontraherende stat.
I forhold til nr. 2, får artikkel 2 nr. 1 bokstav a) anvendelse på en avgjørelse som tilstår underholdsbidrag til en sårbar person som er over den alder som er spesifisert i nevnte bestemmelse, hvor slik avgjørelse ble truffet før personen nådde den alder og sørget for underholdsbidrag utover den alder på grunn av funksjonshemmingen.
Artikkel 38
Beskyttelse av personlige opplysninger
Personopplysninger innhentet eller oversendt etter denne konvensjon skal kun benyttes til de formål de ble innhentet eller oversendt for.
Artikkel 39
Taushetsplikt
Enhver myndighet som behandler informasjon skal sørge for at taushetsplikt overholdes i samsvar med lovgivningen i egen stat.
Artikkel 40
Tilbakeholdelse av informasjon
En myndighet skal ikke avsløre eller bekrefte informasjon innhentet eller sendt ved anvendelse av denne konvensjon, dersom den kommer til at dette ville sette en persons helse, sikkerhet eller frihet i fare.
En avgjørelse om dette fattet av én sentralmyndighet skal tas hensyn til også av en annen sentralmyndighet, særlig i saker med familievold.
Ikke noe i denne artikkel skal hindre innsamling og oversendelse av informasjon av og mellom myndigheter så langt det er nødvendig for å gjennomføre forpliktelsene etter denne konvensjon.
Artikkel 41
Ingen krav om legalisering
Legalisering eller liknende formalitet kan ikke kreves i sammenheng med denne konvensjon.
Artikkel 42
Fullmakt
Den anmodede stats sentralmyndighet kan kun kreve en fullmakt fra søkeren dersom den opptrer på hans eller hennes vegne i judisielle prosesser eller overfor andre myndigheter, eller for å kunne utpeke en representant til å ivareta slike oppgaver.
Artikkel 43
Dekning av kostnader
Dekning av kostnader som påløper i forbindelse med anvendelse av denne konvensjon, skal ikke prioriteres foran dekning av underhold.
En stat kan kreve at en tapende part dekker kostnader.
Med hensyn til en søknad som nevnt i artikkel 10 nr. 1 bokstav b) om dekning av kostnader fra en tapende part i samsvar med nr. 2, skal ordet «kreditor» i artikkel 10 nr. 1 omfatte en stat.
Denne artikkel har ingen innvirkning på reglene i artikkel 8.
Artikkel 44
Språkkrav
Enhver søknad og tilhørende dokumenter skal være på originalspråket og ledsages av en oversettelse til den anmodede stats offisielle språk eller til et annet språk som den anmodede stat har gitt anvisning på at den vil godta ved erklæring i samsvar med artikkel 63, med mindre den kompetente myndighet i den anmodede stat gir avkall på oversettelse.
En kontraherende stat som har mer enn ett offisielt språk og som på grunn av nasjonal lov ikke kan akseptere dokumenter på ett av de nevnte språkene med virkning for hele territoriet, skal ved erklæring i samsvar med artikkel 63 spesifisere det språk som slike dokumenter eller oversettelsen av dem skal utformes på, med henblikk på oversendelse til de enkelte deler av territoriet.
Dersom ikke annet er avtalt mellom sentralmyndighetene, skal all annen korrespondanse mellom slike myndigheter være på den anmodede stats offisielle språk eller på engelsk eller fransk. En kontraherende stat kan imidlertid, ved å ta forbehold i samsvar med artikkel 62, motsette seg bruk av enten engelsk eller fransk.
Artikkel 45
Framgangsmåte og kostnader for oversettelser
Når det gjelder søknader som nevnt i kapittel III, kan sentralmyndighetene avtale i en individuell sak eller generelt at oversettelse til et av den anmodede stats offisielle språk kan gjøres i den anmodede stat fra originalspråket eller fra ethvert annet språk man er blitt enige om. Hvis enighet ikke kan oppnås, og det ikke er mulig for den anmodende sentralmyndighet å oppfylle vilkårene i artikkel 44 nr. 1 og 2, kan søknaden og tilhørende dokumenter oversettes til engelsk eller fransk for videre oversettelse til et av den anmodede stats offisielle språk.
Oversettelseskostnader som oppstår ved anvendelse av nr. 1 skal bæres av den anmodende stat dersom ikke annet er avtalt mellom sentralmyndighetene i de involverte stater.
Uten hensyn til artikkel 8, kan den anmodende stats sentralmyndighet kreve at en søker dekker oversettelsen av søknaden og tilhørende dokumenter, unntatt i den utstrekning disse kostnader kan dekkes gjennom statens regler om fri rettshjelp.
Artikkel 46
Stater med flere rettssystemer - fortolkning
Når det gjelder en stat hvor to eller flere rettssystemer eller rettsregler anvendes i forskjellige territoriale enheter, og disse rettssystemer regulerer spørsmål behandlet i denne konvensjon, skal:
henvisning til statens lovgivning eller saksbehandlingsregler anses for å gjelde, så langt det passer, lovgivning eller saksbehandlingsregler i den relevante territoriale enhet,
henvisning til en avgjørelse etablert, anerkjent, anerkjent og fullbyrdet, fullbyrdet eller endret i staten, anses for å gjelde, der det er aktuelt, en avgjørelse etablert, anerkjent, anerkjent og fullbyrdet, fullbyrdet eller endret i den relevante territoriale enhet,
henvisning til statens judisielle eller administrative myndighet anses for å gjelde, så langt det passer, en judisiell eller administrativ myndighet i den relevante territoriale enhet,
henvisning til statens kompetente myndigheter, offentlige organer og andre myndigheter, andre enn sentralmyndighetene, anses for å gjelde, så langt det passer, de myndigheter som er kompetente i den relevante territoriale enhet,
henvisning til bosted eller vanlig bosted i staten, anses for å gjelde, så langt det passer, til bosted eller vanlig bosted i den relevante territoriale enhet,
skal enhver henvisning til lokalisering av eiendeler i staten tolkes som å henvise, så langt det passer, til lokalisering av eiendeler i den relevante territoriale enhet,
skal enhver henvisning til en gjensidig overenskomst som gjelder staten tolkes som å henvise, så langt det passer, til en gjensidig overenskomst som gjelder i den relevante territoriale enhet,
skal enhver henvisning til fri rettshjelp i staten tolkes som å henvise, så langt det passer, til fri rettshjelp i den relevante territoriale enhet,
skal enhver henvisning til en bidragsavtale inngått i staten tolkes som å henvise, så langt det passer, til en bidragsavtale inngått i den relevante territoriale enhet,
skal enhver henvisning til kostnadsdekning for staten tolkes som å henvise, så langt det passer, til kostnadsdekning for den relevante territoriale enhet.
Denne artikkel gjelder ikke for en organisasjon for regional økonomisk integrasjon.
Artikkel 47
Stater med flere rettssystemer - materielle bestemmelser
En kontraherende stat med to eller flere territoriale enheter der ulike rettssystemer anvendes, skal ikke være bundet til å anvende denne konvensjon i tilfeller som kun involverer slike territoriale enheter.
En kompetent myndighet i en territorial enhet i en kontraherende stat med to eller flere territoriale enheter hvor ulike rettssystemer anvendes, skal ikke være bundet til å anerkjenne eller fullbyrde en avgjørelse fra en annen kontraherende stat utelukkende fordi avgjørelsen er blitt anerkjent eller fullbyrdet i en annen territorial enhet i samme kontraherende stat etter denne konvensjon.
Denne artikkel gjelder ikke for en organisasjon for regional økonomisk integrasjon.
Artikkel 48
Koordinering med tidligere Haag-konvensjoner om underholdsbidrag
Med mindre annet følger av artikkel 56 nr. 2 erstatter denne konvensjon, i forholdet mellom kontraherende stater, Haag-konvensjonen av 2. oktober 1973 om anerkjennelse og fullbyrding av avgjørelser om underholdsbidrag og Haag-konvensjonen av 15. april 1958 om anerkjennelse og fullbyrding av avgjørelser om underholdsbidrag til barn, i den utstrekning deres anvendelsesområder mellom slike stater faller sammen med anvendelsesområdet for denne konvensjon.
Artikkel 49
Koordinering med New York-konvensjonen av 1956
I forholdet mellom kontraherende stater erstatter denne konvensjon De forente nasjoners Konvensjon om inndriving av underholdsbidrag i utlandet av 20. juni 1956, i den utstrekning dens anvendelsesområde mellom slike stater faller sammen med anvendelsesområdet for denne konvensjon.
Artikkel 50
Forholdet til tidligere Haag-konvensjoner om forkynning av dokumenter og om bevisopptak
Denne konvensjon påvirker ikke Haag-konvensjonen av 1. mars 1954 om den sivile prosess, Haag-konvensjonen av 15. november 1965 om forkynnelse i utlandet av rettslige og utenrettslige dokumenter på sivil- og handelsrettens område og Haag-konvensjonen av 18. mars 1970 om bevisopptak i utlandet på sivil- og handelsrettens område.
Artikkel 51
Koordinering av instrumenter og supplerende avtaler
Denne konvensjon påvirker intet internasjonalt instrument inngått før denne konvensjon som kontraherende stater er part i og som inneholder bestemmelser om forhold som reguleres i denne konvensjon.
Enhver kontraherende stat kan inngå, med en eller flere kontraherende stater, avtaler som inneholder bestemmelser om forhold som reguleres i denne konvensjon, med det formål å forbedre anvendelsen av konvensjonen seg i mellom, forutsatt at slike avtaler er i overensstemmelse med konvensjonens formål og hensikt og ikke påvirker anvendelsen av bestemmelsene i konvensjonen mellom slike stater og andre kontraherende stater. De stater som har inngått slik avtale, skal sende et eksemplar til konvensjonens depositar.
Nr. 1 og 2 kommer også til anvendelse på gjensidighetsavtaler og på likt utformede lover basert på spesielle bånd mellom de angjeldende stater.
Denne konvensjon skal ikke påvirke anvendelsen av instrumenter for en organisasjon for regional økonomisk integrasjon som har ratifisert konvensjonen, vedtatt etter inngåelsen av konvensjonen som gjelder forhold som reguleres i konvensjonen, forutsatt at slike instrumenter ikke påvirker anvendelsen av konvensjonens bestemmelser mellom slike stater og andre kontraherende stater. Når det gjelder anerkjennelse og fullbyrding av avgjørelser mellom kontraherende stater innenfor organisasjonen for regional økonomisk integrasjon, skal denne konvensjon ikke påvirke reglene i organisasjonen for regional økonomisk integrasjon, uansett om de er vedtatt før eller etter inngåelsen av denne konvensjon.
Artikkel 52
Mest formålstjenlige regel gjelder
Denne konvensjon skal ikke hindre anvendelsen av en avtale, ordning eller internasjonalt instrument som er i kraft mellom den anmodende og den anmodede stat, eller en gjensidighetsavtale som er i kraft i den anmodede stat, som medfører:
et bredere grunnlag for anerkjennelse av avgjørelser om underholdsbidrag, men mindre annet følger av konvensjonens artikkel 22 bokstav f),
forenklet og raskere behandling av en søknad om anerkjennelse eller anerkjennelse og fullbyrdning av avgjørelser om underholdsbidrag,
mer fordelaktig rettshjelp enn det som følger av artiklene 14 til 17, eller
prosedyrer som tillater en søker fra den anmodende stat å rette en anmodning direkte til den anmodede stats sentralmyndighet.
Denne konvensjon skal ikke hindre anvendelse av en lov som er i kraft i den anmodede stat som medfører mer effektive regler som nevnt i nr. 1 bokstavene a) til c). Når det gjelder forenklede og raskere prosedyrer som nevnt i nr. 1 bokstav b), må de imidlertid være i overensstemmelse med beskyttelsen som tilbys partene etter artiklene 23 og 24, særlig når det gjelder partenes rett til å bli behørig varslet om saken og gitt tilstrekkelig mulighet til å bli hørt og når det gjelder virkningene av innsigelse eller anke.
Artikkel 53
Ensartet tolkning
Ved tolkning av denne konvensjon skal det tas hensyn til dens internasjonale karakter og til behovet for å fremme en ensartet anvendelse av den.
Artikkel 54
Evaluering av praktisk gjennomføring av konvensjonen
Generalsekretæren for Haag-konferansen for internasjonal privatrett skal med jevne mellomrom innkalle til særskilt sesjon for å evaluere den praktiske gjennomføring av konvensjonen og fremme utvikling av gode rutiner ved bruk av konvensjonen.
Med henblikk på slik evaluering, skal de kontraherende stater samarbeide med Det permanente byrået for Haag-konferansen for internasjonal privatrett i forbindelse med innsamling av informasjon, inkludert statistikk og rettspraksis, om den praktiske gjennomføring av konvensjonen.
Artikkel 55
Endring av blanketter
Blankettene som er vedlagt denne konvensjon kan endres etter avgjørelse i en særskilt sesjon som innkalles av generalsekretæren for Haag-konferansen for internasjonal privatrett som alle kontraherende stater og medlemsstater skal inviteres til. En orientering om forslag til endring av blankettene skal inkluderes i sakslisten for møtet.
Endringer vedtatt av de kontraherende stater som deltok på denne sesjon trer i kraft for alle kontraherende stater på den første dag i den sjuende kalendermåned etter den dato depositaren sendte kunngjøring om endringene til alle kontraherende stater.
I løpet av perioden nevnt i nr. 2 kan enhver kontraherende stat ved skriftlig meddelelse til depositaren ta forbehold i forhold til endringen i samsvar med artikkel 62. Den kontraherende stat som tar slikt forbehold skal, inntil forbeholdet er trukket tilbake, behandles som en stat som ikke er medlem av denne konvensjon når det gjelder den aktuelle endring.
Artikkel 56
Overgangsbestemmelser
Konvensjonen får anvendelse i ethvert tilfelle der:
en anmodning ifølge artikkel 7 eller en søknad ifølge kapittel III mottas av den anmodede stats sentralmyndighet etter at konvensjonen har trådt i kraft mellom den anmodende stat og den anmodede stat,
en direkte anmodning om anerkjennelse og fullbyrding er blitt mottatt av den kompetente myndigheten i den anmodede stat etter at konvensjonen har trådt i kraft mellom opphavsstaten og den anmodede stat.
Med hensyn til anerkjennelse og fullbyrding av avgjørelser mellom stater som er tilsluttet denne konvensjon og som også har ratifisert en av Haag-konvensjonene nevnt i artikkel 48, skal, dersom vilkårene for anerkjennelse og fullbyrding etter denne konvensjon forhindrer anerkjennelse og fullbyrding av en avgjørelse truffet i opphavsstaten før ikrafttredelsen av denne konvensjon for denne stat, som ellers ville blitt anerkjent og fullbyrdet etter vilkårene i den konvensjon som var i kraft på det tidspunkt avgjørelsen ble truffet, sistnevnte konvensjons vilkår gjelde.
Den anmodede stat skal ikke være bundet etter denne konvensjon til å fullbyrde en avgjørelse eller en bidragsavtale når det gjelder terminer som forfalt til betaling før ikrafttredelsen av konvensjonen mellom opphavsstaten og den anmodede stat, med unntak av underholdsforpliktelser som følger av et foreldre-barn forhold til person under 21 år.
Artikkel 57
Framskaffelse av informasjon om lover, prosedyrer og tjenester
En kontraherende stat skal, innen ratifikasjons- eller tiltredelsesinstrumentene deponeres eller en erklæring avgis i samsvar med konvensjonens artikkel 61, gi Det permanente byrå for Haag-konferansen for internasjonal privatrett:
en beskrivelse av dens lovgivning og prosedyrer når det gjelder underholdsforpliktelser,
en beskrivelse av tiltakene den vil iverksette for å oppfylle forpliktelsene etter artikkel 6,
en beskrivelse av hvordan den vil gi søkere effektiv tilgang til prosedyrer, slik det kreves i artikkel 14,
en beskrivelse av dens regler om tvangsfullbyrding og prosedyrer, inkludert enhver begrensning i forbindelse med tvangsfullbyrdingen, særlig regler til beskyttelse av debitor og foreldelsesfrister,
enhver spesifisering som nevnt i artikkel 25 nr. 1 bokstav b) og nr. 3.
Kontraherende stater kan, ved oppfyllelsen av pliktene som nevnt i nr. 1, anvende en landprofil-blankett anbefalt og publisert av Haag-konferansen for internasjonal privatrett.
De kontraherende stater skal oppdatere informasjonen.
Kapittel IX
Avsluttende bestemmelser
Artikkel 58
Undertegning, ratifikasjon og tiltredelse
Konvensjonen skal være åpen for undertegning for stater som var medlemmer av Haag-konferansen for internasjonal privatrett på den tid da dens tjueførste sesjon fant sted og for andre stater som deltok på den sesjon.
Den skal ratifiseres, godtas eller godkjennes, og instrumentene om ratifikasjon, godtagelse eller godkjennelse skal deponeres i det nederlandske kongerikes utenriksministerium, konvensjonens depositar.
Enhver annen stat eller organisasjon for regional økonomisk integrasjon kan tiltre konvensjonen etter at den har trådt i kraft i henhold til artikkel 60 nr. 1.
Tiltredelsesinstrumentet skal deponeres hos depositaren.
Tiltredelsen får virkning kun i forholdet mellom den stat som har tiltrådt og de kontraherende stater som ikke har gjort innvending mot tiltredelsen innen 12 måneder etter datoen de har mottatt slik meddelelse som nevnt i artikkel 65. Slik innvending kan framsettes av stater også når de ratifiserer, godtar eller godkjenner konvensjonen etter en tiltredelse. Innvendingene skal meddeles depositaren.
Artikkel 59
Organisasjoner for regional økonomisk integrasjon
En organisasjon for regional økonomisk integrasjon som utelukkende består av suverene stater og har kompetanse på noen eller alle saksområder regulert i denne konvensjon, kan på samme måte undertegne, vedta, godkjenne eller tiltre denne konvensjon. Organisasjon for regional økonomisk integrasjon skal i så fall ha rettigheter og plikter som en kontraherende stat, i den utstrekning organisasjonen har kompetanse med hensyn til forhold regulert i konvensjonen.
En organisasjon for regional økonomisk integrasjon skal på tidspunktet for undertegning, vedtagelse, godkjenning eller tiltredelse skriftlig meddele depositaren de saksområder som er regulert av denne konvensjon og som medlemsstatene har gitt organisasjonen kompetanse på. Organisasjonen skal umiddelbart skriftlig meddele depositaren enhver endring i dens kompetanse, slik kompetansen er spesifisert i den nyeste melding i samsvar med denne bestemmelse.
På tidspunktet for undertegning, vedtagelse, godkjenning eller tiltredelse kan en organisasjon for regional økonomisk integrasjon erklære i samsvar med artikkel 63 at den utøver kompetanse på alle saksområder regulert av denne konvensjon og at medlemsstater som har overført myndighet til organisasjonen for regional økonomisk integrasjon på det aktuelle saksområde vil være bundet av denne konvensjon i kraft av organisasjonens undertegning, vedtagelse, godkjenning eller tiltredelse.
I forhold til ikrafttredelse av denne konvensjon, skal intet dokument deponert av en organisasjon for regional økonomisk integrasjon bli tatt hensyn til, med mindre organisasjonen for regional økonomisk integrasjon avgi en erklæring i samsvar med nr. 3.
Enhver henvisning til «kontraherende stat» eller «stat» i denne konvensjon gjelder, så langt det passer, tilsvarende for en organisasjon for regional økonomisk integrasjon som har ratifisert konvensjonen. Når en organisasjon for regional økonomisk integrasjon har avgitt en erklæring i samsvar med nr. 3, gjelder, så langt det passer, enhver referanse til «en kontraherende stat» eller «stat» i denne konvensjon tilsvarende for de relevante medlemsstater i organisasjonen.
Artikkel 60
Ikrafttreden
Konvensjonen trer i kraft den første dag i den tredje måned etter den måned da deponering av det andre instrument om ratifikasjon, vedtakelse eller godkjennelse som nevnt i artikkel 58, fant sted.
Deretter skal konvensjonen tre i kraft:
for hver stat eller organisasjon for regional økonomisk integrasjon som nevnt i artikkel 59 nr. 1 som senere ratifiserer, vedtar eller godkjenner konvensjonen, den første dag i den tredje måned etter deponeringen av dens instrument for ratifikasjon, vedtakelse eller godkjennelse,
for hver stat eller organisasjon for regional økonomisk integrasjon som nevnt i artikkel 58 nr. 3, på dagen etter utløpet av den periode da innvendinger kan framsettes i henhold til artikkel 58 nr. 5,
for en territorial enhet som konvensjonen er blitt utstrakt til å gjelde, i samsvar med artikkel 61, på den første dag i den tredje måned etter at meddelelse er gitt, som nevnt den artikkel.
Artikkel 61
Erklæringer med hensyn til stater med flere rettssystemer
En stat som omfatter to eller flere territoriale enheter med ulike rettsystemer som får anvendelse på saksområder regulert i denne konvensjon, kan i forbindelse med at den undertegner, ratifiserer, vedtar, godkjenner eller tiltrer konvensjonen, erklære, i samsvar med artikkel 63, at denne konvensjon skal utstrekkes til å gjelde alle disse territoriale enheter eller ett eller flere av dem, og kan når som helst endre denne erklæring ved å avgi ny erklæring.
En slik erklæring skal meddeles depositaren og uttrykkelig angi hvilke territoriale enheter konvensjonen skal anvendes for.
For en stat som ikke avgir noen erklæring som nevnt i denne artikkel, skal anvendelsen av konvensjonen utstrekkes til å gjelde alle dens territoriale enheter.
Denne artikkel gjelder ikke for en organisasjon for regional økonomisk integrasjon.
Artikkel 62
Forbehold
En kontraherende stat kan, senest når den ratifiserer, godtar, godkjenner eller tiltrer konvensjonen, eller når den avgir erklæring som nevnt i artikkel 61, ta ett eller flere forbehold i samsvar med artiklene 2 nr. 2, 20 nr. 2, 30 nr. 8, 44 nr. 3 og 55 nr. 3. Andre forbehold er ikke tillatt.
En stat kan når som helst tilbakekalle et forbehold den har tatt. Tilbakekallelsen skal meddeles depositaren.
Et slikt forbehold skal opphøre å gjelde den første dag i den tredje kalendermåned etter at meddelelse som nevnt i nr. 2 er gitt.
Forbehold som nevnt i denne artikkel skal ikke ha gjensidig virkning, med unntak av forbehold i medhold av artikkel 2 nr. 2.
Artikkel 63
Erklæringer
Erklæringer som nevnt i artiklene 2 nr. 3, 11 nr. 1 bokstav g), 16 nr. 1, 24 nr. 1, 30 nr. 7, 44 nr. 1 og 2, 59 nr. 3 og 61 nr. 1 kan avgis i forbindelse med at en stat undertegner, ratifiserer, godtar, godkjenner eller tiltrer konvensjonen eller når som helst etter dette, og kan når som helst endres eller kalles tilbake.
Erklæringer, endringer eller tilbakekallinger skal meddeles depositaren.
En erklæring avgitt i forbindelse med undertegning, ratifisering, godtagelse, godkjennelse eller tiltredelse, skal ha virkning fra denne konvensjonens ikrafttredelse for den stat det gjelder.
En erklæring avgitt på et senere tidspunkt, og enhver endring eller tilbakekallelse av en erklæring, skal ha virkning fra den første dag i den tredje måned etter at depositaren mottok meddelelsen.
Artikkel 64
Oppsigelse
En kontraherende stat kan si opp konvensjonen ved skriftlig meddelelse adressert til depositaren. Oppsigelsen kan begrenses til å gjelde visse av de territoriale enheter i en føderativ stat som konvensjonen er anvendelig for.
Oppsigelsen skal ha virkning fra den første dag i den tolvte måned etter at depositaren mottok meddelelsen. Når det er spesifisert i meddelelsen at det skal gjelde en lengre periode før oppsigelsen får virkning, skal oppsigelsen gis virkning etter at denne lengre periode har forløpt etter at depositaren mottok meddelelsen.
Artikkel 65
Meddelelse
Depositaren skal meddele medlemmene av Haag-konferansen for internasjonal privatrett og andre stater og organisasjoner for regional økonomisk integrasjon som har undertegnet, ratifisert, godtatt, godkjent eller tiltrådt konvensjonen i samsvar med artiklene 58 og 59 om følgende:
undertegninger, ratifikasjoner, godtakelser og godkjennelser som nevnt i artiklene 58 og 59,
tiltredelser og innvendinger fremsatt mot tiltredelser som nevnt i artikkel 58 nr. 3 og 5 og artikkel 59,
datoen for konvensjonens ikrafttreden i samsvar med artikkel 60,
erklæringer som nevnt i artiklene 2 nr. 3, 11 nr. 1 bokstav g), 16 nr. 1, 24 nr. 1, 30 nr. 7, 44 nr. 1 og 2, 58 nr. 5, 59 nr. 3 og 61 nr. 1,
avtaler som nevnt i artikkel 51 nr. 2,
forbehold som nevnt i artiklene 2 nr. 2, 20 nr. 2, 30 nr. 8, 44 nr. 3 og 55 nr. 3 og tilbakekallelser som nevnt i artikkel 62 nr. 2,
oppsigelser som nevnt i artikkel 64.
Til bekreftelse herav har de undertegnede med behørig fullmakt undertegnet denne konvensjon.
Utferdiget i Haag den 23. november 2007, på engelsk og fransk, idet begge tekster har samme gyldighet, i ett eksemplar, som skal deponeres i det nederlandske kongerikes regjerings arkiv og hvorav en bekreftet gjenpart skal sendes på diplomatiske veier til hver av de stater som var medlemmer av Haag-konferansen for internasjonal privatrett på den tid da dens tjueførste sesjon fant sted og for andre stater som deltok på den sesjon.
Convention on the International Recovery of Child Support and Other Forms of Family Maintenance
The States signatory to the present Convention,
Desiring to improve co-operation among States for the international recovery of child support and other forms of family maintenance,
Aware of the need for procedures which produce results and are accessible, prompt, efficient, cost-effective, responsive and fair,
Wishing to build upon the best features of existing Hague Conventions and other international instruments, in particular the United Nations Convention on the Recovery Abroad of Maintenance of 20 June 1956,
Seeking to take advantage of advances in technologies and to create a flexible system which can continue to evolve as needs change and further advances in technology create new opportunities,
Recalling that, in accordance with Articles 3 and 27 of the United Nations Convention on the Rights of the Child of 20 November 1989,
in all actions concerning children the best interests of the child shall be a primary consideration,
every child has a right to a standard of living adequate for the child's physical, mental, spiritual, moral and social development,
the parent(s) or others responsible for the child have the primary responsibility to secure, within their abilities and financial capacities, the conditions of living necessary for the child's development, and
States Parties should take all appropriate measures, including the conclusion of international agreements, to secure the recovery of maintenance for the child from the parent(s) or other responsible persons, in particular where such persons live in a State different from that of the child,
Have resolved to conclude this Convention and have agreed upon the following provisions -
Chapter I
Object, scope and definitions
Article 1
Object
The object of the present Convention is to ensure the effective international recovery of child support and other forms of family maintenance, in particular by -
establishing a comprehensive system of co-operation between the authorities of the Contracting States;
making available applications for the establishment of maintenance decisions;
providing for the recognition and enforcement of maintenance decisions; and
requiring effective measures for the prompt enforcement of maintenance decisions.
Article 2
Scope
This Convention shall apply -
to maintenance obligations arising from a parent-child relationship towards a person under the age of 21 years;
to recognition and enforcement or enforcement of a decision for spousal support when the application is made with a claim within the scope of sub-paragraph a); and
with the exception of Chapters II and III, to spousal support.
Any Contracting State may reserve, in accordance with Article 62, the right to limit the application of the Convention under sub-paragraph 1 a), to persons who have not attained the age of 18 years. A Contracting State which makes this reservation shall not be entitled to claim the application of the Convention to persons of the age excluded by its reservation.
Any Contracting State may declare in accordance with Article 63 that it will extend the application of the whole or any part of the Convention to any maintenance obligation arising from a family relationship, parentage, marriage or affinity, including in particular obligations in respect of vulnerable persons. Any such declaration shall give rise to obligations between two Contracting States only in so far as their declarations cover the same maintenance obligations and parts of the Convention.
The provisions of this Convention shall apply to children regardless of the marital status of the parents.
Article 3
Definitions
For the purposes of this Convention -
«creditor» means an individual to whom maintenance is owed or is alleged to be owed;
«debtor» means an individual who owes or who is alleged to owe maintenance;
«legal assistance» means the assistance necessary to enable applicants to know and assert their rights and to ensure that applications are fully and effectively dealt with in the requested State. The means of providing such assistance may include as necessary legal advice, assistance in bringing a case before an authority, legal representation and exemption from costs of proceedings;
«agreement in writing» means an agreement recorded in any medium, the information contained in which is accessible so as to be usable for subsequent reference;
«maintenance arrangement» means an agreement in writing relating to the payment of maintenance which -
has been formally drawn up or registered as an authentic instrument by a competent authority; or
has been authenticated by, or concluded, registered or filed with a competent authority,
and may be the subject of review and modification by a competent authority;
«vulnerable person» means a person who, by reason of an impairment or insufficiency of his or her personal faculties, is not able to support him or herself.
Chapter II
Administrative co-operation
Article 4
Designation of Central Authorities
A Contracting State shall designate a Central Authority to discharge the duties that are imposed by the Convention on such an authority.
Federal States, States with more than one system of law or States having autonomous territorial units shall be free to appoint more than one Central Authority and shall specify the territorial or personal extent of their functions. Where a State has appointed more than one Central Authority, it shall designate the Central Authority to which any communication may be addressed for transmission to the appropriate Central Authority within that State.
The designation of the Central Authority or Central Authorities, their contact details, and where appropriate the extent of their functions as specified in paragraph 2, shall be communicated by a Contracting State to the Permanent Bureau of the Hague Conference on Private International Law at the time when the instrument of ratification or accession is deposited or when a declaration is submitted in accordance with Article 61. Contracting States shall promptly inform the Permanent Bureau of any changes.
Article 5
General functions of Central Authorities
Central Authorities shall -
co-operate with each other and promote co-operation amongst the competent authorities in their States to achieve the purposes of the Convention;
seek as far as possible solutions to difficulties which arise in the application of the Convention.
Article 6
Specific functions of Central Authorities
Central Authorities shall provide assistance in relation to applications under Chapter III. In particular they shall -
transmit and receive such applications;
initiate or facilitate the institution of proceedings in respect of such applications.
In relation to such applications they shall take all appropriate measures -
where the circumstances require, to provide or facilitate the provision of legal assistance;
to help locate the debtor or the creditor;
to help obtain relevant information concerning the income and, if necessary, other financial circumstances of the debtor or creditor, including the location of assets;
to encourage amicable solutions with a view to obtaining voluntary payment of maintenance, where suitable by use of mediation, conciliation or similar processes;
to facilitate the ongoing enforcement of maintenance decisions, including any arrears;
to facilitate the collection and expeditious transfer of maintenance payments;
to facilitate the obtaining of documentary or other evidence;
to provide assistance in establishing parentage where necessary for the recovery of maintenance;
to initiate or facilitate the institution of proceedings to obtain any necessary provisional measures that are territorial in nature and the purpose of which is to secure the outcome of a pending maintenance application;
to facilitate service of documents.
The functions of the Central Authority under this Article may, to the extent permitted under the law of its State, be performed by public bodies, or other bodies subject to the supervision of the competent authorities of that State. The designation of any such public bodies or other bodies, as well as their contact details and the extent of their functions, shall be communicated by a Contracting State to the Permanent Bureau of the Hague Conference on Private International Law. Contracting States shall promptly inform the Permanent Bureau of any changes.
Nothing in this Article or Article 7 shall be interpreted as imposing an obligation on a Central Authority to exercise powers that can be exercised only by judicial authorities under the law of the requested State.
Article 7
Requests for specific measures
A Central Authority may make a request, supported by reasons, to another Central Authority to take appropriate specific measures under Article 6(2) b), c), g), h), i) and j) when no application under Article 10 is pending. The requested Central Authority shall take such measures as are appropriate if satisfied that they are necessary to assist a potential applicant in making an application under Article 10 or in determining whether such an application should be initiated.
A Central Authority may also take specific measures on the request of another Central Authority in relation to a case having an international element concerning the recovery of maintenance pending in the requesting State.
Article 8
Central Authority costs
Each Central Authority shall bear its own costs in applying this Convention.
Central Authorities may not impose any charge on an applicant for the provision of their services under the Convention save for exceptional costs arising from a request for a specific measure under Article 7.
The requested Central Authority may not recover the costs of the services referred to in paragraph 2 without the prior consent of the applicant to the provision of those services at such cost.
Chapter III
Applications through central authorities
Article 9
Application through Central Authorities
An application under this Chapter shall be made through the Central Authority of the Contracting State in which the applicant resides to the Central Authority of the requested State. For the purpose of this provision, residence excludes mere presence.
Article 10
Available applications
The following categories of application shall be available to a creditor in a requesting State seeking to recover maintenance under this Convention -
recognition or recognition and enforcement of a decision;
enforcement of a decision made or recognised in the requested State;
establishment of a decision in the requested State where there is no existing decision, including where necessary the establishment of parentage;
establishment of a decision in the requested State where recognition and enforcement of a decision is not possible, or is refused, because of the lack of a basis for recognition and enforcement under Article 20, or on the grounds specified in Article 22 b) or e);
modification of a decision made in the requested State;
modification of a decision made in a State other than the requested State.
The following categories of application shall be available to a debtor in a requesting State against whom there is an existing maintenance decision -
recognition of a decision, or an equivalent procedure leading to the suspension, or limiting the enforcement, of a previous decision in the requested State;
modification of a decision made in the requested State;
modification of a decision made in a State other than the requested State.
Save as otherwise provided in this Convention, the applications in paragraphs 1 and 2 shall be determined under the law of the requested State, and applications in paragraphs 1 c) to f) and 2 b) and c) shall be subject to the jurisdictional rules applicable in the requested State.
Article 11
Application contents
All applications under Article 10 shall as a minimum include -
a statement of the nature of the application or applications;
the name and contact details, including the address and date of birth of the applicant;
the name and, if known, address and date of birth of the respondent;
the name and date of birth of any person for whom maintenance is sought;
the grounds upon which the application is based;
in an application by a creditor, information concerning where the maintenance payment should be sent or electronically transmitted;
save in an application under Article 10(1) a) and (2) a), any information or document specified by declaration in accordance with Article 63 by the requested State;
the name and contact details of the person or unit from the Central Authority of the requesting State responsible for processing the application.
As appropriate, and to the extent known, the application shall in addition in particular include -
the financial circumstances of the creditor;
the financial circumstances of the debtor, including the name and address of the employer of the debtor and the nature and location of the assets of the debtor;
any other information that may assist with the location of the respondent.
The application shall be accompanied by any necessary supporting information or documentation including documentation concerning the entitlement of the applicant to free legal assistance. In the case of applications under Article 10(1) a) and (2) a), the application shall be accompanied only by the documents listed in Article 25.
An application under Article 10 may be made in the form recommended and published by the Hague Conference on Private International Law.
Article 12
Transmission, receipt and processing of applications and cases through Central Authorities
The Central Authority of the requesting State shall assist the applicant in ensuring that the application is accompanied by all the information and documents known by it to be necessary for consideration of the application.
The Central Authority of the requesting State shall, when satisfied that the application complies with the requirements of the Convention, transmit the application on behalf of and with the consent of the applicant to the Central Authority of the requested State. The application shall be accompanied by the transmittal form set out in Annex 1. The Central Authority of the requesting State shall, when requested by the Central Authority of the requested State, provide a complete copy certified by the competent authority in the State of origin of any document specified under Articles 16(3), 25(1) a), b) and d), 25(3) b) and 30(3).
The requested Central Authority shall, within six weeks from the date of receipt of the application, acknowledge receipt in the form set out in Annex 2, and inform the Central Authority of the requesting State what initial steps have been or will be taken to deal with the application, and may request any further necessary documents and information. Within the same six-week period, the requested Central Authority shall provide to the requesting Central Authority the name and contact details of the person or unit responsible for responding to inquiries regarding the progress of the application.
Within three months after the acknowledgement, the requested Central Authority shall inform the requesting Central Authority of the status of the application.
Requesting and requested Central Authorities shall keep each other informed of -
the person or unit responsible for a particular case;
the progress of the case,
and shall provide timely responses to enquiries.
Central Authorities shall process a case as quickly as a proper consideration of the issues will allow.
Central Authorities shall employ the most rapid and efficient means of communication at their disposal.
A requested Central Authority may refuse to process an application only if it is manifest that the requirements of the Convention are not fulfilled. In such case, that Central Authority shall promptly inform the requesting Central Authority of its reasons for refusal.
The requested Central Authority may not reject an application solely on the basis that additional documents or information are needed. However, the requested Central Authoritymay ask the requesting Central Authority to provide these additional documents or information. If the requesting Central Authority does not do so within three months or a longer period specified by the requested Central Authority, the requested Central Authoritymay decide that it will no longer process the application. In this case, it shall inform the requesting Central Authority of this decision.
Article 13
Means of communication
Any application made through Central Authorities of the Contracting States in accordance with this Chapter, and any document or information appended thereto or provided by a Central Authority, may not be challenged by the respondent by reason only of the medium or means of communication employed between the Central Authorities concerned.
Article 14
Effective access to procedures
The requested State shall provide applicants with effective access to procedures, including enforcement and appeal procedures, arising from applications under this Chapter.
To provide such effective access, the requested State shall provide free legal assistance in accordance with Articles 14 to 17 unless paragraph 3 applies.
The requested State shall not be obliged to provide such free legal assistance if and to the extent that the procedures of that State enable the applicant to make the case without the need for such assistance, and the Central Authority provides such services as are necessary free of charge.
Entitlements to free legal assistance shall not be less than those available in equivalent domestic cases.
No security, bond or deposit, however described, shall be required to guarantee the payment of costs and expenses in proceedings under the Convention.
Article 15
Free legal assistance for child support applications
The requested State shall provide free legal assistance in respect of all applications by a creditor under this Chapter concerning maintenance obligations arising from a parent-child relationship towards a person under the age of 21 years.
Notwithstanding paragraph 1, the requested State may, in relation to applications other than those under Article 10(1) a) and b) and the cases covered by Article 20(4), refuse free legal assistance if it considers that, on the merits, the application or any appeal is manifestly unfounded.
Article 16
Declaration to permit use of child-centred means test
Notwithstanding Article 15(1), a State may declare, in accordance with Article 63, that it will provide free legal assistance in respect of applications other than under Article 10(1) a) and b) and the cases covered by Article 20(4), subject to a test based on an assessment of the means of the child.
A State shall, at the time of making such a declaration, provide information to the Permanent Bureau of the Hague Conference on Private International Law concerning the manner in which the assessment of the child»s means will be carried out, including the financial criteria which would need to be met to satisfy the test.
An application referred to in paragraph 1, addressed to a State which has made the declaration referred to in that paragraph, shall include a formal attestation by the applicant stating that the child»s means meet the criteria referred to in paragraph 2. The requested State may only request further evidence of the child»s means if it has reasonable grounds to believe that the information provided by the applicant is inaccurate.
If the most favourable legal assistance provided for by the law of the requested State in respect of applications under this Chapter concerning maintenance obligations arising from a parent-child relationship towards a child is more favourable than that provided for under paragraphs 1 to 3, the most favourable legal assistance shall be provided.
Article 17
Applications not qualifying under Article 15 or Article 16
In the case of all applications under this Convention other than those under Article 15 or Article 16 -
the provision of free legal assistance may be made subject to a means or a merits test;
an applicant, who in the State of origin has benefited from free legal assistance, shall be entitled, in any proceedings for recognition or enforcement, to benefit, at least to the same extent, from free legal assistance as provided for by the law of the State addressed under the same circumstances.
Chapter IV
Restrictions on bringing proceedings
Article 18
Limit on proceedings
Where a decision is made in a Contracting State where the creditor is habitually resident, proceedings to modify the decision or to make a new decision cannot be brought by the debtor in any other Contracting State as long as the creditor remains habitually resident in the State where the decision was made.
Paragraph 1 shall not apply -
where, except in disputes relating to maintenance obligations in respect of children, there is agreement in writing between the parties to the jurisdiction of that other Contracting State;
where the creditor submits to the jurisdiction of that other Contracting State either expressly or by defending on the merits of the case without objecting to the jurisdiction at the first available opportunity;
where the competent authority in the State of origin cannot, or refuses to, exercise jurisdiction to modify the decision or make a new decision; or
where the decision made in the State of origin cannot be recognised or declared enforceable in the Contracting State where proceedings to modify the decision or make a new decision are contemplated.
Chapter V
Recognition and enforcement
Article 19
Scope of the Chapter
This Chapter shall apply to a decision rendered by a judicial or administrative authority in respect of a maintenance obligation. The term «decision» also includes a settlement or agreement concluded before or approved by such an authority. A decision may include automatic adjustment by indexation and a requirement to pay arrears, retroactive maintenance or interest and a determination of costs or expenses.
If a decision does not relate solely to a maintenance obligation, the effect of this Chapter is limited to the parts of the decision which concern maintenance obligations.
For the purpose of paragraph 1, «administrative authority» means a public body whose decisions, under the law of the State where it is established -
may be made the subject of an appeal to or review by a judicial authority; and
have a similar force and effect to a decision of a judicial authority on the same matter.
This Chapter also applies to maintenance arrangements in accordance with Article 30.
The provisions of this Chapter shall apply to a request for recognition and enforcement made directly to a competent authority of the State addressed in accordance with Article 37.
Article 20
Bases for recognition and enforcement
A decision made in one Contracting State («the State of origin») shall be recognised and enforced in other Contracting States if -
the respondent was habitually resident in the State of origin at the time proceedings were instituted;
the respondent has submitted to the jurisdiction either expressly or by defending on the merits of the case without objecting to the jurisdiction at the first available opportunity;
the creditor was habitually resident in the State of origin at the time proceedings were instituted;
the child for whom maintenance was ordered was habitually resident in the State of origin at the time proceedings were instituted, provided that the respondent has lived with the child in that State or has resided in that State and provided support for the child there;
except in disputes relating to maintenance obligations in respect of children, there has been agreement to the jurisdiction in writing by the parties; or
the decision was made by an authority exercising jurisdiction on a matter of personal status or parental responsibility, unless that jurisdiction was based solely on the nationality of one of the parties.
A Contracting State may make a reservation, in accordance with Article 62, in respect of paragraph 1 c), e) or f).
A Contracting State making a reservation under paragraph 2 shall recognise and enforce a decision if its law would in similar factual circumstances confer or would have conferred jurisdiction on its authorities to make such a decision.
A Contracting State shall, if recognition of a decision is not possible as a result of a reservation under paragraph 2, and if the debtor is habitually resident in that State, take all appropriate measures to establish a decision for the benefit of the creditor. The preceding sentence shall not apply to direct requests for recognition and enforcement under Article 19(5) or to claims for support referred to in Article 2(1) b).
A decision in favour of a child under the age of 18 years which cannot be recognised by virtue only of a reservation in respect of paragraph 1 c), e) or f) shall be accepted as establishing the eligibility of that child for maintenance in the State addressed.
A decision shall be recognised only if it has effect in the State of origin, and shall be enforced only if it is enforceable in the State of origin.
Article 21
Severability and partial recognition and enforcement
If the State addressed is unable to recognise or enforce the whole of the decision, it shall recognise or enforce any severable part of the decision which can be so recognised or enforced.
Partial recognition or enforcement of a decision can always be applied for.
Article 22
Grounds for refusing recognition and enforcement
Recognition and enforcement of a decision may be refused if -
recognition and enforcement of the decision is manifestly incompatible with the public policy (« ordre public») of the State addressed;
the decision was obtained by fraud in connection with a matter of procedure;
proceedings between the same parties and having the same purpose are pending before an authority of the State addressed and those proceedings were the first to be instituted;
the decision is incompatible with a decision rendered between the same parties and having the same purpose, either in the State addressed or in another State, provided that this latter decision fulfils the conditions necessary for its recognition and enforcement in the State addressed;
in a case where the respondent has neither appeared nor was represented in proceedings in the State of origin -
when the law of the State of origin provides for notice of proceedings, the respondent did not haveproper notice of the proceedings and an opportunity to be heard; or
when the law of the State of origin does not provide for notice of the proceedings, the respondent did not haveproper notice of the decision and an opportunity to challenge or appeal it on fact and law; or
the decision was made in violation of Article 18.
Article 23
Procedure on an application for recognition and enforcement
Subject to the provisions of the Convention, the procedures for recognition and enforcement shall be governed by the law of the State addressed.
Where an application for recognition and enforcement of a decision has been made through Central Authorities in accordance with Chapter III, the requested Central Authority shall promptly either -
refer the application to the competent authority which shall without delay declare the decision enforceable or register the decision for enforcement; or
if it is the competent authority take such steps itself.
Where the request is made directly to a competent authority in the State addressed in accordance with Article 19(5), that authority shall without delay declare the decision enforceable or register the decision for enforcement.
A declaration or registration may be refused only on the ground set out in Article 22 a). At this stage neither the applicant nor the respondent is entitled to make any submissions.
The applicant and the respondent shall be promptly notified of the declaration or registration, made under paragraphs 2 and 3, or the refusal thereof in accordance with paragraph 4, and may bring a challenge or appeal on fact and on a point of law.
A challenge or an appeal is to be lodged within 30 days of notification under paragraph 5. If the contesting party is not resident in the Contracting State in which the declaration or registration was made or refused, the challenge or appeal shall be lodged within 60 days of notification.
A challenge or appeal may be founded only on the following -
the grounds for refusing recognition and enforcement set out in Article 22;
the bases for recognition and enforcement under Article 20;
the authenticity or integrity of any document transmitted in accordance with Article 25(1) a), b) or d) or 25(3) b).
A challenge or an appeal by a respondent may also be founded on the fulfilment of the debt to the extent that the recognition and enforcement relates to payments that fell due in the past.
The applicant and the respondent shall be promptly notified of the decision following the challenge or the appeal.
A further appeal, if permitted by the law of the State addressed, shall not have the effect of staying the enforcement of the decision unless there are exceptional circumstances.
In taking any decision on recognition and enforcement, including any appeal, the competent authority shall act expeditiously.
Article 24
Alternative procedure on an application for recognition and enforcement
Notwithstanding Article 23(2) to (11), a State may declare, in accordance with Article 63, that it will apply the procedure for recognition and enforcement set out in this Article.
Where an application for recognition and enforcement of a decision has been made through Central Authorities in accordance with Chapter III, the requested Central Authority shall promptly either -
refer the application to the competent authority which shall decide on the application for recognition and enforcement; or
if it is the competent authority, take such a decision itself.
A decision on recognition and enforcement shall be given by the competent authority after the respondent has been duly and promptly notified of the proceedings and both parties have been given an adequate opportunity to be heard.
The competent authority may review the grounds for refusing recognition and enforcement set out in Article 22 a), c) and d) of its own motion. It may review any grounds listed in Articles 20, 22 and 23(7) c) if raised by the respondent or if concerns relating to those grounds arise from the face of the documents submitted in accordance with Article 25.
A refusal of recognition and enforcement may also be founded on the fulfilment of the debt to the extent that the recognition and enforcement relates to payments that fell due in the past.
Any appeal, if permitted by the law of the State addressed, shall not have the effect of staying the enforcement of the decision unless there are exceptional circumstances.
In taking any decision on recognition and enforcement, including any appeal, the competent authority shall act expeditiously.
Article 25
Documents
An application for recognition and enforcement under Article 23 or Article 24 shall be accompanied by the following -
a complete text of the decision;
a document stating that the decision is enforceable in the State of origin and, in the case of a decision by an administrative authority, a document stating that the requirements of Article 19(3) are met unless that State has specified in accordance with Article 57 that decisions of its administrative authorities always meet those requirements;
if the respondent did not appear and was not represented in the proceedings in the State of origin, a document or documents attesting, as appropriate, either that the respondent had proper notice of the proceedings and an opportunity to be heard, or that the respondent had proper notice of the decision and the opportunity to challenge or appeal it on fact and law;
where necessary, a document showing the amount of any arrears and the date such amount was calculated;
where necessary, in the case of a decision providing for automatic adjustment by indexation, a document providing the information necessary to make the appropriate calculations;
where necessary, documentation showing the extent to which the applicant received free legal assistance in the State of origin.
Upon a challenge or appeal under Article 23(7) c) or upon request by the competent authority in the State addressed, a complete copy of the document concerned, certified by the competent authority in the State of origin, shall be provided promptly -
by the Central Authority of the requesting State, where the application has been made in accordance with Chapter III;
by the applicant, where the request has been made directly to a competent authority of the State addressed.
A Contracting State may specify in accordance with Article 57 -
that a complete copy of the decision certified by the competent authority in the State of origin must accompany the application;
circumstances in which it will accept, in lieu of a complete text of the decision, an abstract or extract of the decision drawn up by the competent authority of the State of origin, which may be made in the form recommended and published by the Hague Conference on Private International Law; or
that it does not require a document stating that the requirements of Article 19(3) are met.
Article 26
Procedure on an application for recognition
This Chapter shall apply mutatis mutandis to an application for recognition of a decision, save that the requirement of enforceability is replaced by the requirement that the decision has effect in the State of origin.
Article 27
Findings of fact
Any competent authority of the State addressed shall be bound by the findings of fact on which the authority of the State of origin based its jurisdiction.
Article 28
No review of the merits
There shall be no review by any competent authority of the State addressed of the merits of a decision.
Article 29
Physical presence of the child or the applicant not required
The physical presence of the child or the applicant shall not be required in any proceedings in the State addressed under this Chapter.
Article 30
Maintenance arrangements
A maintenance arrangement made in a Contracting State shall be entitled to recognition and enforcement as a decision under this Chapter provided that it is enforceable as a decision in the State of origin.
For the purpose of Article 10(1) a) and b) and (2) a), the term «decision» includes a maintenance arrangement.
An application for recognition and enforcement of a maintenance arrangement shall be accompanied by the following -
a complete text of the maintenance arrangement; and
a document stating that the particular maintenance arrangement is enforceable as a decision in the State of origin.
Recognition and enforcement of a maintenance arrangement may be refused if -
the recognition and enforcement is manifestly incompatible with the public policy of the State addressed;
the maintenance arrangement was obtained by fraud or falsification;
the maintenance arrangement is incompatible with a decision rendered between the same parties and having the same purpose, either in the State addressed or in another State, provided that this latter decision fulfils the conditions necessary for its recognition and enforcement in the State addressed.
The provisions of this Chapter, with the exception of Articles 20, 22, 23(7) and 25(1) and (3), shall apply mutatis mutandis to the recognition and enforcement of a maintenance arrangement save that -
a declaration or registration in accordance with Article 23(2) and (3) may be refused only on the ground set out in paragraph 4 a);
a challenge or appeal as referred to in Article 23(6) may be founded only on the following -
the grounds for refusing recognition and enforcement set out in paragraph 4;
the authenticity or integrity of any document transmitted in accordance with paragraph 3;
as regards the procedure under Article 24(4), the competent authority may review of its own motion the ground for refusing recognition and enforcement set out in paragraph 4 a) of this Article. It may review all grounds listed in paragraph 4 of this Article and the authenticity or integrity of any document transmitted in accordance with paragraph 3 if raised by the respondent or if concerns relating to those grounds arise from the face of those documents.
Proceedings for recognition and enforcement of a maintenance arrangement shall be suspended if a challenge concerning the arrangement is pending before a competent authority of a Contracting State.
A State may declare, in accordance with Article 63, that applications for recognition and enforcement of a maintenance arrangement shall only be made through Central Authorities.
A Contracting State may, in accordance with Article 62, reserve the right not to recognise and enforce a maintenance arrangement.
Article 31
Decisions produced by the combined effect of provisional and confirmation orders
Where a decision is produced by the combined effect of a provisional order made in one State and an order by an authority in another State («the confirming State») confirming the provisional order -
each of those States shall be deemed for the purposes of this Chapter to be a State of origin;
the requirements of Article 22 e) shall be met if the respondent had proper notice of the proceedings in the confirming State and an opportunity to oppose the confirmation of the provisional order;
the requirement of Article 20(6) that a decision be enforceable in the State of origin shall be met if the decision is enforceable in the confirming State; and
Article 18 shall not prevent proceedings for the modification of the decision being commenced in either State.
Chapter VI
Enforcement by the state addressed
Article 32
Enforcement under internal law
Subject to the provisions of this Chapter, enforcement shall take place in accordance with the law of the State addressed.
Enforcement shall be prompt.
In the case of applications through Central Authorities, where a decision has been declared enforceable or registered for enforcement under Chapter V, enforcement shall proceed without the need for further action by the applicant.
Effect shall be given to any rules applicable in the State of origin of the decision relating to the duration of the maintenance obligation.
Any limitation on the period for which arrears may be enforced shall be determined either by the law of the State of origin of the decision or by the law of the State addressed, whichever provides for the longer limitation period.
Article 33
Non-discrimination
The State addressed shall provide at least the same range of enforcement methods for cases under the Convention as are available in domestic cases.
Article 34
Enforcement measures
Contracting States shall make available in internal law effective measures to enforce decisions under this Convention.
Such measures may include -
wage withholding;
garnishment from bank accounts and other sources;
deductions from social security payments;
lien on or forced sale of property;
tax refund withholding;
withholding or attachment of pension benefits;
credit bureau reporting;
denial, suspension or revocation of various licenses (for example, driving licenses);
the use of mediation, conciliation or similar processes to bring about voluntary compliance.
Article 35
Transfer of funds
Contracting States are encouraged to promote, including by means of international agreements, the use of the most cost-effective and efficient methods available to transfer funds payable as maintenance.
A Contracting State, under whose law the transfer of funds is restricted, shall accord the highest priority to the transfer of funds payable under this Convention.
Chapter VII
Public Bodies
Article 36
Public bodies as applicants
For the purposes of applications for recognition and enforcement under Article 10(1) a) and b) and cases covered by Article 20(4), «creditor» includes a public body acting in place of an individual to whom maintenance is owed or one to which reimbursement is owed for benefits provided in place of maintenance.
The right of a public body to act in place of an individual to whom maintenance is owed or to seek reimbursement of benefits provided to the creditor in place of maintenance shall be governed by the law to which the body is subject.
A public body may seek recognition or claim enforcement of -
a decision rendered against a debtor on the application of a public body which claims payment of benefits provided in place of maintenance;
a decision rendered between a creditor and debtor to the extent of the benefits provided to the creditor in place of maintenance.
The public body seeking recognition or claiming enforcement of a decision shall upon request furnish any document necessary to establish its right under paragraph 2 and that benefits have been provided to the creditor.
Chapter VIII
General provisions
Article 37
Direct requests to competent authorities
The Convention shall not exclude the possibility of recourse to such procedures as may be available under the internal law of a Contracting State allowing a person (an applicant) to seize directly a competent authority of that State in a matter governed by the Convention including, subject to Article 18, for the purpose of having a maintenance decision established or modified.
Articles 14(5) and 17 b) and the provisions of Chapters V, VI, VII and this Chapter, with the exception of Articles 40(2), 42, 43(3), 44(3), 45 and 55, shall apply in relation to a request for recognition and enforcement made directly to a competent authority in a Contracting State.
For the purpose of paragraph 2, Article 2(1) a) shall apply to a decision granting maintenance to a vulnerable person over the age specified in that sub-paragraph where such decision was rendered before the person reached that age and provided for maintenance beyond that age by reason of the impairment.
Article 38
Protection of personal data
Personal data gathered or transmitted under the Convention shall be used only for the purposes for which they were gathered or transmitted.
Article 39
Confidentiality
Any authority processing information shall ensure its confidentiality in accordance with the law of its State.
Article 40
Non-disclosure of information
An authority shall not disclose or confirm information gathered or transmitted in application of this Convention if it determines that to do so could jeopardise the health, safety or liberty of a person.
A determination to this effect made by one Central Authority shall be taken into account by another Central Authority, in particular in cases of family violence.
Nothing in this Article shall impede the gathering and transmitting of information by and between authorities in so far as necessary to carry out the obligations under the Convention.
Article 41
No legalisation
No legalisation or similar formality may be required in the context of this Convention.
Article 42
Power of attorney
The Central Authority of the requested State may require a power of attorney from the applicant only if it acts on his or her behalf in judicial proceedings or before other authorities, or in order to designate a representative so to act.
Article 43
Recovery of costs
Recovery of any costs incurred in the application of this Convention shall not take precedence over the recovery of maintenance.
A State may recover costs from an unsuccessful party.
For the purposes of an application under Article 10(1) b) to recover costs from an unsuccessful party in accordance with paragraph 2, the term «creditor» in Article 10(1) shall include a State.
This Article shall be without prejudice to Article 8.
Article 44
Language requirements
Any application and related documents shall be in the original language, and shall be accompanied by a translation into an official language of the requested State or another language which the requested State has indicated, by way of declaration in accordance with Article 63, it will accept, unless the competent authority of that State dispenses with translation.
A Contracting State which has more than one official language and cannot, for reasons of internal law, accept for the whole of its territory documents in one of those languages shall, by declaration in accordance with Article 63, specify the language in which such documents or translations thereof shall be drawn up for submission in the specified parts of its territory.
Unless otherwise agreed by the Central Authorities, any other communications between such Authorities shall be in an official language of the requested State or in either English or French. However, a Contracting State may, by making a reservation in accordance with Article 62, object to the use of either English or French.
Article 45
Means and costs of translation
In the case of applications under Chapter III, the Central Authorities may agree in an individual case or generally that the translation into an official language of the requested State may be made in the requested State from the original language or from any other agreed language. If there is no agreement and it is not possible for the requesting Central Authority to comply with the requirements of Article 44(1) and (2), then the application and related documents may be transmitted with translation into English or French for further translation into an official language of the requested State.
The cost of translation arising from the application of paragraph 1 shall be borne by the requesting State unless otherwise agreed by Central Authorities of the States concerned.
Notwithstanding Article 8, the requesting Central Authority may charge an applicant for the costs of translation of an application and related documents, except in so far as those costs may be covered by its system of legal assistance.
Article 46
Non-unified legal systems - interpretation
In relation to a State in which two or more systems of law or sets of rules of law with regard to any matter dealt with in this Convention apply in different territorial units -
any reference to the law or procedure of a State shall be construed as referring, where appropriate, to the law or procedure in force in the relevant territorial unit ;
any reference to a decision established, recognised and enforced, enforced or modified in that State shall be construed as referring,where appropriate, to a decision established, recognised and enforced, enforced or modified in the relevant territorial unit;
any reference to a judicial or administrative authority in that State shall be construed as referring, where appropriate, to a judicial or administrative authority in the relevant territorial unit;
any reference to competent authorities, public bodies, and other bodies of that State, other than Central Authorities, shall be construed as referring, where appropriate, to those authorised to act in the relevant territorial unit;
any reference to residence or habitual residence in that State shall be construed as referring,where appropriate, to residence or habitual residence in the relevant territorial unit;
any reference to location of assets in that State shall be construed as referring, where appropriate, to the location of assets in the relevant territorial unit;
any reference to a reciprocity arrangement in force in a State shall be construed as referring, where appropriate, to a reciprocity arrangement in force in the relevant territorial unit;
any reference to free legal assistance in that State shall be construed as referring, where appropriate, to free legal assistance in the relevant territorial unit;
any reference to a maintenance arrangement made in a State shall be construed as referring, where appropriate, to a maintenance arrangement made in the relevant territorial unit;
any reference to recovery of costs by a State shall be construed as referring, where appropriate, to the recovery of costs by the relevant territorial unit.
This Article shall not apply to a Regional Economic Integration Organisation.
Article 47
Non-unified legal systems - substantive rules
A Contracting State with two or more territorial units in which different systems of law apply shall not be bound to apply this Convention to situations which involve solely such different territorial units.
A competent authority in a territorial unit of a Contracting State with two or more territorial units in which different systems of law apply shall not be bound to recognise or enforce a decision from another Contracting State solely because the decision has been recognised or enforced in another territorial unit of the same Contracting State under this Convention.
This Article shall not apply to a Regional Economic Integration Organisation.
Article 48
Co-ordination with prior Hague Maintenance Conventions
In relations between the Contracting States, this Convention replaces, subject to Article 56(2), the Hague Convention of 2 October 1973 on the Recognition and Enforcement of Decisions Relating to Maintenance Obligations and the Hague Convention of 15 April 1958 concerning the recognition and enforcement of decisions relating to maintenance obligations towards children in so far as their scope of application as between such States coincides with the scope of application of this Convention.
Article 49
Co-ordination with the 1956 New York Convention
In relations between the Contracting States, this Convention replaces the United Nations Convention on the Recovery Abroad of Maintenance of 20 June 1956, in so far as its scope of application as between such States coincides with the scope of application of this Convention.
Article 50
Relationship with prior Hague Conventions on service of documents and taking of evidence
This Convention does not affect the Hague Convention of 1 March 1954 on civil procedure, the Hague Convention of 15 November 1965 on the Service Abroad of Judicial and Extrajudicial Documents in Civil or Commercial Matters and the Hague Convention of 18 March 1970 on the Taking of Evidence Abroad in Civil or Commercial Matters.
Article 51
Co-ordination of instruments and supplementary agreements
This Convention does not affect any international instrument concluded before this Convention to which Contracting States are Parties and which contains provisions on matters governed by this Convention.
Any Contracting State may conclude with one or more Contracting States agreements, which contain provisions on matters governed by the Convention, with a view to improving the application of the Convention between or among themselves, provided that such agreements are consistent with the objects and purpose of the Convention and do not affect, in the relationship of such States with other Contracting States, the application of the provisions of the Convention. The States which have concluded such an agreement shall transmit a copy to the depositary of the Convention.
Paragraphs 1 and 2 shall also apply to reciprocity arrangements and to uniform laws based on special ties between the States concerned.
This Convention shall not affect the application of instruments of a Regional Economic Integration Organisation that is a Party to this Convention, adopted after the conclusion of the Convention, on matters governed by the Convention provided that such instruments do not affect, in the relationship of Member States of the Regional Economic Integration Organisation with other Contracting States, the application of the provisions of the Convention. As concerns the recognition or enforcement of decisions as between Member States of the Regional Economic Integration Organisation, the Convention shall not affect the rules of the Regional Economic Integration Organisation, whether adopted before or after the conclusion of the Convention.
Article 52
Most effective rule
This Convention shall not prevent the application of an agreement, arrangement or international instrument in force between the requesting State and the requested State, or a reciprocity arrangement in force in the requested State that provides for -
broader bases for recognition of maintenance decisions, without prejudice to Article 22 f) of the Convention;
simplified, more expeditious procedures on an application for recognition or recognition and enforcement of maintenance decisions;
more beneficial legal assistance than that provided for under Articles 14 to 17; or
procedures permitting an applicant from a requesting State to make a request directly to the Central Authority of the requested State.
This Convention shall not prevent the application of a law in force in the requested State that provides for more effective rules as referred to in paragraph 1 a) to c). However, as regards simplified, more expeditious procedures referred to in paragraph 1 b), they must be compatible with the protection offered to the parties under Articles 23 and 24, in particular as regards the rights of the parties to be duly notified of the proceedings and be given adequate opportunity to be heard and as regards the effects of any challenge or appeal.
Article 53
Uniform interpretation
In the interpretation of this Convention, regard shall be had to its international character and to the need to promote uniformity in its application.
Article 54
Review of practical operation of the Convention
The Secretary General of the Hague Conference on Private International Law shall at regular intervals convene a Special Commission in order to review the practical operation of the Convention and to encourage the development of good practices under the Convention.
For the purpose of such review, Contracting States shall co-operate with the Permanent Bureau of the Hague Conference on Private International Law in the gathering of information, including statistics and case law, concerning the practical operation of the Convention.
Article 55
Amendment of forms
The forms annexed to this Convention may be amended by a decision of a Special Commission convened by the Secretary General of the Hague Conference on Private International Law to which all Contracting States and all Members shall be invited. Notice of the proposal to amend the forms shall be included in the agenda for the meeting.
Amendments adopted by the Contracting States present at the Special Commission shall come into force for all Contracting States on the first day of the seventh calendar month after the date of their communication by the depositary to all Contracting States.
During the period provided for in paragraph 2 any Contracting State may by notification in writing to the depositary make a reservation, in accordance with Article 62, with respect to the amendment. The State making such reservation shall, until the reservation is withdrawn, be treated as a State not Party to the present Convention with respect to that amendment.
Article 56
Transitional provisions
The Convention shall apply in every case where -
a request pursuant to Article 7 or an application pursuant to Chapter III has been received by the Central Authority of the requested State after the Convention has entered into force between the requesting State and the requested State;
a direct request for recognition and enforcement has been received by the competent authority of the State addressed after the Convention has entered into force between the State of origin and the State addressed.
With regard to the recognition and enforcement of decisions between Contracting States to this Convention that are also Parties to either of the Hague Maintenance Conventions mentioned in Article 48, if the conditions for the recognition and enforcement under this Convention prevent the recognition and enforcement of a decision given in the State of origin before the entry into force of this Convention for that State, that would otherwise have been recognised and enforced under the terms of the Convention that was in effect at the time the decision was rendered, the conditions of that Convention shall apply.
The State addressed shall not be bound under this Convention to enforce a decision or a maintenance arrangement, in respect of payments falling due prior to the entry into force of the Convention between the State of origin and the State addressed, except for maintenance obligations arising from a parent-child relationship towards a person under the age of 21 years.
Article 57
Provision of information concerning laws, procedures and services
A Contracting State, by the time its instrument of ratification or accession is deposited or a declaration is submitted in accordance with Article 61 of the Convention, shall provide the Permanent Bureau of the Hague Conference on Private International Law with -
a description of its laws and procedures concerning maintenance obligations;
a description of the measures it will take to meet the obligations under Article 6;
a description of how it will provide applicants with effective access to procedures, as required under Article 14;
a description of its enforcement rules and procedures, including any limitations on enforcement, in particular debtor protection rules and limitation periods;
any specification referred to in Article 25(1) b) and (3).
Contracting States may, in fulfilling their obligations under paragraph 1, utilise a country profile form as may be recommended and published by the Hague Conference on Private International Law.
Information shall be kept up to date by the Contracting States.
Chapter IX
Final provisions
Article 58
Signature, ratification and accession
The Convention shall be open for signature by the States which were Members of the Hague Conference on Private International Law at the time of its Twenty-First Session and by the other States which participated in that Session.
It shall be ratified, accepted or approved and the instruments of ratification, acceptance or approval shall be deposited with the Ministry of Foreign Affairs of the Kingdom of the Netherlands, depositary of the Convention.
Any other State or Regional Economic Integration Organisation may accede to the Convention after it has entered into force in accordance with Article 60(1).
The instrument of accession shall be deposited with the depositary.
Such accession shall have effect only as regards the relations between the acceding State and those Contracting States which have not raised an objection to its accession in the 12 months after the date of the notification referred to in Article 65. Such an objection may also be raised by States at the time when they ratify, accept or approve the Convention after an accession. Any such objection shall be notified to the depositary.
Article 59
Regional Economic Integration Organisations
A Regional Economic Integration Organisation which is constituted solely by sovereign States and has competence over some or all of the matters governed by this Convention may similarly sign, accept, approve or accede to this Convention. The Regional Economic Integration Organisation shall in that case have the rights and obligations of a Contracting State, to the extent that the Organisation has competence over matters governed by the Convention.
The Regional Economic Integration Organisation shall, at the time of signature, acceptance, approval or accession, notify the depositary in writing of the matters governed by this Convention in respect of which competence has been transferred to that Organisation by its Member States. The Organisation shall promptly notify the depositary in writing of any changes to its competence as specified in the most recent notice given under this paragraph.
At the time of signature, acceptance, approval or accession, a Regional Economic Integration Organisation may declare in accordance with Article 63 that it exercises competence over all the matters governed by this Convention and that the Member States which have transferred competence to the Regional Economic Integration Organisation in respect of the matter in question shall be bound by this Convention by virtue of the signature, acceptance, approval or accession of the Organisation.
For the purposes of the entry into force of this Convention, any instrument deposited by a Regional Economic Integration Organisation shall not be counted unless the Regional Economic Integration Organisation makes a declaration in accordance with paragraph 3.
Any reference to a «Contracting State» or «State» in this Convention shall apply equally to a Regional Economic Integration Organisation that is a Party to it, where appropriate. In the event that a declaration is made by a Regional Economic Integration Organisation in accordance with paragraph 3, any reference to a «Contracting State» or «State» in this Convention shall apply equally to the relevant Member States of the Organisation, where appropriate.
Article 60
Entry into force
The Convention shall enter into force on the first day of the month following the expiration of three months after the deposit of the second instrument of ratification, acceptance or approval referred to in Article 58.
Thereafter the Convention shall enter into force -
for each State or Regional Economic Integration Organisation referred to in Article 59(1) subsequently ratifying, accepting or approving it, on the first day of the month following the expiration of three months after the deposit of its instrument of ratification, acceptance or approval;
for each State or Regional Economic Integration Organisation referred to in Article 58(3) on the day after the end of the period during which objections may be raised in accordance with Article 58(5);
for a territorial unit to which the Convention has been extended in accordance with Article 61, on the first day of the month following the expiration of three months after the notification referred to in that Article.
Article 61
Declarations with respect to non-unified legal systems
If a State has two or more territorial units in which different systems of law are applicable in relation to matters dealt with in the Convention, it may at the time of signature, ratification, acceptance, approval or accession declare in accordance with Article 63 that this Convention shall extend to all its territorial units or only to one or more of them and may modify this declaration by submitting another declaration at any time.
Any such declaration shall be notified to the depositary and shall state expressly the territorial units to which the Convention applies.
If a State makes no declaration under this Article, the Convention shall extend to all territorial units of that State.
This Article shall not apply to a Regional Economic Integration Organisation.
Article 62
Reservations
Any Contracting State may, not later than the time of ratification, acceptance, approval or accession, or at the time of making a declaration in terms of Article 61, make one or more of the reservations provided for in Articles 2(2), 20(2), 30(8), 44(3) and 55(3). No other reservation shall be permitted.
Any State may at any time withdraw a reservation ithas made. The withdrawal shall be notified to the depositary.
The reservation shall cease to have effect on the first day of the third calendar month after the notification referred to in paragraph 2.
Reservations under this Article shall have no reciprocal effect with the exception of the reservation provided for in Article 2(2).
Article 63
Declarations
Declarations referred to in Articles 2(3), 11(1) g), 16(1), 24(1), 30(7), 44(1) and (2), 59(3) and 61(1), may be made upon signature, ratification, acceptance, approval or accession or at any time thereafter, and may be modified or withdrawn at any time.
Declarations, modifications and withdrawals shall be notified to the depositary.
A declaration made at the time of signature, ratification, acceptance, approval or accession shall take effect simultaneously with the entry into force of this Convention for the State concerned.
A declaration made at a subsequent time, and any modification or withdrawal of a declaration, shall take effect on the first day of the month following the expiration of three months after the date on which the notification is received by the depositary.
Article 64
Denunciation
A Contracting State to the Convention may denounce it by a notification in writing addressed to the depositary. The denunciation may be limited to certain territorial units of a multi-unit State to which the Convention applies.
The denunciation shall take effect on the first day of the month following the expiration of 12 months after the date on which the notification is received by the depositary. Where a longer period for the denunciation to take effect is specified in the notification, the denunciation shall take effect upon the expiration of such longer period after the date on which the notification is received by the depositary.
Article 65
Notification
The depositary shall notify the Members of the Hague Conference on Private International Law, and other States and Regional Economic Integration Organisations which have signed, ratified, accepted, approved or acceded in accordance with Articles 58 and 59 of the following -
the signatures, ratifications, acceptances and approvals referred to in Articles 58 and 59;
the accessions and objections raised to accessions referred to in Articles 58(3) and (5) and 59;
the date on which the Convention enters into force in accordance with Article 60;
the declarations referred to in Articles 2(3), 11(1) g), 16(1), 24(1), 30(7), 44(1) and (2), 59(3) and 61(1);
the agreements referred to in Article 51(2);
the reservations referred to in Articles 2(2), 20(2), 30(8), 44(3) and 55(3), and the withdrawals referred to in Article 62(2);
the denunciations referred to in Article 64.
In witness whereof the undersigned, being duly authorised thereto, have signed this Convention.
Done at The Hague, on the 23rd day of November 2007, in the English and French languages, both texts being equally authentic, in a single copy which shall be deposited in the archives of the Government of the Kingdom of the Netherlands, and of which a certified copy shall be sent, through diplomatic channels, to each of the Members of the Hague Conference on Private International Law at the date of its Twenty-First Session and to each of the other States which have participated in that Session.
Vedlegg 1
Oversendelsesskjema som nevnt i artikkel nr. 12(2)
Varsel om taushetsplikt og beskyttelse av personopplysninger
Personopplysninger innhentet eller oversendt etter denne konvensjon skal kun benyttes til de formål de ble innhentet eller oversendt for. Enhver myndighet som behandler slike opplysninger skal sørge for at taushetsplikt overholdes i samsvar med lovgivningen i egen stat.
En myndighet skal ikke avsløre eller bekrefte informasjon innhentet eller sendt ved anvendelse av denne konvensjon, dersom den kommer til at dette ville sette en persons helse, sikkerhet eller frihet i fare, som nevnt i artikkel 40.
| □ | En sentralmyndighet har besluttet ikke å offentliggjøre informasjon i samsvar med artikkel 40. | |||
| 1. | Anmodende sentralmyndighet | 2. | Kontaktperson i anmodende stat | |
| a. | Adresse | a. | Adresse (dersom annen enn oppgitt i punkt 1) | |
| b. | Telefonnummer | b. | Telefonnummer (dersom annet enn oppgitt i punkt 1) | |
| c. | Telefaksnummer | c. | Telefaksnummer (dersom annet enn oppgitt i punkt 1) | |
| d. | E-postadresse | d. | E-postadresse (dersom annen enn oppgitt i punkt 1) | |
| e. | Referansenummer | e. | Språk | |
| 3. | Anmodet sentralmyndighet | |||
| Addresse | ||||
| 4. | Opplysninger om søkeren | |||
| a. Etternavn: | ||||
| b. For- og mellomnavn: | ||||
| c. Fødselsdato: | (dd/mm/åååå) | |||
| eller | ||||
| a. Navn på offentlig organ: | ||||
| 5. | Personopplysninger om den/de person(er) det søkes om underholdsbidrag for eller som det skal betales underholdsbidrag til | ||
| a. | □ | Personen er den samme som søker navngitt i punkt 4 | |
| b. | i. | Etternavn: | |
| For- og mellomnavn: | |||
| Fødselsdato: (dd/mm/åååå) | |||
| ii. | Etternavn: | ||
| For- og mellomnavn: | |||
| Fødselsdato: (dd/mm/åååå) | |||
| iii. | Etternavn: | ||
| For- og mellomnavn: | |||
| Fødselsdato: (dd/mm/åååå) | |||
| 6. | Personopplysninger om debiotor | ||
| a. | □ | Personen er den samme som søker navngitt i punkt 4 | |
| b. | Etternavn: | ||
| c. | For- og mellomnavn: | ||
| d. | Fødselsdato: (dd/mm/åååå) | ||
| 7. | Dette oversendelsesskjemaet vedrører og ledsages av en søknad som nevnt i: | ||
| □ | Artikkel 10(1) a) | ||
| □ | Artikkel 10(1) b) | ||
| □ | Artikkel 10(1) c) | ||
| □ | Artikkel 10(1) d) | ||
| □ | Artikkel 10(1) e) | ||
| □ | Artikkel 10(1) f) | ||
| □ | Artikkel 10(2) a) | ||
| □ | Artikkel 10(2) b) | ||
| □ | Artikkel 10(2) c) | ||
| 8. | Følgende dokumenter er vedlagt søknaden: | ||
| a. | Med hensyn til en søknad som nevnt i artikkel 10(1) a) og: | ||
| I samsvar med artikkel 25: | |||
| □ | Avgjørelsens fullstendige tekst (art. 25(1) a)) | ||
| □ | Oppsummering eller utdrag av avgjørelsen nedtegnet av kompetent myndighet i opphavsstaten (art. 25(3) b)) (dersom dette får anvendelse) | ||
| □ | Et dokument som slår fast at avgjørelsen er tvangskraftig i opphavsstaten, og, dersom avgjørelsen er truffet av en administrativ myndighet, et dokument som slår fast at vilkårene i artikkel 19 nr. 3 er oppfylt, med mindre den aktuelle stat i samsvar med artikkel 57 har spesifisert at avgjørelser truffet av dens administrative organer alltid oppfyller disse vilkår (art. 25(1) b)) eller dersom artikkel 25(3) c) får anvendelse | ||
| □ | Dersom saksøkte ikke møtte fram og ikke var representert under behandlingen av saken i opphavsstaten, ett eller flere dokumenter som viser, alt etter omstendighetene, enten at saksøkte har blitt behørig varslet om behandlingen av saken og gitt anledning til å uttale seg, eller at saksøkte har blitt behørig varslet om avgjørelsen og har fått anledning til å bestride eller påklage avgjørelsen på faktisk og rettslig grunnlag (art. 25(1) c)) | ||
| □ | Når det er nødvendig, et dokument som viser eventuelt gjeldsbeløp og hvilken dato beløpet ble beregnet (art. 25(1) d)) | ||
| □ | Når det er nødvendig, et dokument som gir den informasjon som er nødvendig for å foreta korrekte beregninger i tilfelle avgjørelsen inneholder bestemmelse om automatisk justering ved indeksregulering(art. 25(1) e)) | ||
| □ | Når det er nødvendig, dokumentasjon som viser i hvilken grad søkeren mottok fri rettshjelp i opphavsstaten (art. 25(1) f)) | ||
| I samsvar med artikkel 30(3): | |||
| □ | Bidragsavtalens fullstendige tekst (art. 30(3) a)) | ||
| □ | Et dokument som fastslår at den konkrete avtale er tvangskraftig som en avgjørelse i opphavsstaten (art. 30(3) b)) | ||
| □ | Ethvert annet dokument som ledsager søknaden (for eksempel, dersom det får anvendelse, et dokument som nevnt i art. 36(4)): | ||
| b. | Med hensyn til en søknad som nevnt i artikkel 10(1) b), c), d), e), f) og (2) a), b) or c), følgende antall tilleggsdokumenter (ikke medregnet oversendelsesskjemaet og selve søknaden) i samsvar med artikkel 11(3): | ||
| □ | Artikkel 10(1) b) | ||
| □ | Artikkel 10(1) c) | ||
| □ | Artikkel 10(1) d) | ||
| □ | Artikkel 10(1) e) | ||
| □ | Artikkel 10(1) f) | ||
| □ | Artikkel 10(2) a) | ||
| □ | Artikkel 10(2) b) | ||
| □ | Artikkel 10(2) c) | ||
| Navn: (med store bokstaver) | Dato: | ||
| Kompetent representant ved sentralmyndigheten | (dd/mm/åååå) | ||
Vedlegg 2
Skjema for bekreftelse som nevnt i artikkel nr. 12(3)
Varsel om taushetsplikt og beskyttelse av personopplysninger
Personopplysninger innhentet eller oversendt etter denne konvensjon skal kun benyttes til de formål de ble innhentet eller oversendt for. Enhver myndighet som behandler slike opplysninger skal sørge for at taushetsplikt overholdes i samsvar med lovgivningen i egen stat.
En myndighet skal ikke avsløre eller bekrefte informasjon innhentet eller sendt ved anvendelse av denne konvensjon, dersom den kommer til at dette ville sette en persons helse, sikkerhet eller frihet i fare, som nevnt i artikkel 40..
| □ | En sentralmyndighet har besluttet ikke å offentliggjøre informasjon i samsvar med artikkel 40. | |||
| 1. | Anmodende sentralmyndighet | 2. | Kontaktperson i anmodende stat | |
| a. | Adresse | a. | Adresse (dersom annen enn oppgitt i punkt 1) | |
| b. | Telefonnummer | b. | Telefonnummer (dersom annet enn oppgitt i punkt 1) | |
| c. | Telefaksnummer | c. | Telefaksnummer (dersom annet enn oppgitt i punkt 1) | |
| d. | E-postadresse | d. | E-postadresse (dersom annen enn oppgitt i punkt 1) | |
| e. | Referansenummer | e. | Språk | |
| 3. | Anmodet sentralmyndighet | |||
| Kontaktperson | ||||
| Adresse | ||||
| 4. | Den anmodede sentralmyndighet bekrefter (dd/mm/åååå) dd/mm/ååå) å ha mottatt oversendelsesskjema (referanse nummer datert (dd/mm/åååå)) vedrørende følgende søknad som nevnt i: | |
| □ | Artikkel 10(1) a) | |
| □ | Artikkel 10(1) b) | |
| □ | Artikkel 10(1) c) | |
| □ | Artikkel 10(1) d) | |
| □ | Artikkel 10(1) e) | |
| □ | Artikkel 10(1) f) | |
| □ | Artikkel 10(2) a) | |
| □ | Artikkel 10(2) b) | |
| □ | Artikkel 10(2) c) | |
| Søkerens etternavn: | ||
| Etternavn til den/de person(er) det søkes om underholdsbidrag for eller som det skal betales underholdsbidrag til: | ||
| Debitors etternavn: | ||
| 5. | Innledende skritt tatt av anmodet sentralmyndighet: | ||
| □ | Søknaden er fullstendig og er under behandling | ||
| □ | Se vedlagte rapport om søknadens status | ||
| □ | Rapport om søknadens status vil følge | ||
| □ | Vennligst fremskaff følgende tilleggsinformasjon og/eller dokumentasjon: | ||
| □ | Den anmodede sentralmyndighet avslår å behandle denne søknaden ettersom det er åpenbart at konvensjonens vilkår ikke er oppfylt (art. 12(8)). Grunnlaget for avslaget: | ||
| □ | er spesifisert i et vedlagt dokument | ||
| □ | vil spesifiseres i et dokument som vil følge | ||
| Den anmodede sentralmyndighet anmoder den anmodende sentralmyndighet om å informeres om enhver endring i søknadens status. | |||
| Navn: (med store bokstaver) | Dato: | ||
| Kompetent representant for sentralmyndigheten | (dd/mm/åååå) | ||
Annex 1
Transmittal form under Article 12(2)
Confidentiality and personal data protection notice
Personal data gathered or transmitted under the Convention shall be used only for the purposes for which it was gathered or transmitted. Any authority processing such data shall ensure its confidentiality, in accordance with the law of its State.
An authority shall not disclose or confirm information gathered or transmitted in application of this Convention if it determines that to do so could jeopardise the health, safety or liberty of a person in accordance with Article 40.
| □ | A determination of non-disclosure has been made by a Central Authority in accordance with Article 40.1. | |||
| 1. | Requesting Central Authority | 2. | Contact person in requesting State | |
| a. | Address | a. | Address (if different) | |
| b. | Telephone number | b. | Telephone number (if different) | |
| c. | Fax number | c. | Fax number (if different) | |
| d. | E-maile. | d. | E-mail (if different) | |
| e. | Reference number | e. | Language(s) | |
| 3. | Requested Central Authority | |||
| Address | ||||
| 4. | Particulars of the applicant | |||
| a. Family name(s): | ||||
| b. Given name(s): | ||||
| c. Date of birth: | (dd/mm/yyyy) | |||
| or | ||||
| a. Name of the public body: | ||||
| 5. | Particulars of the person(s) for whom maintenance is sought or payable | ||
| a. | □ | The person is the same as the applicant named in point 4 | |
| b. | i. | Family name(s): | |
| Given name(s): | |||
| Date of birth: (dd/mm/yyyy) | |||
| ii. | Family name(s): | ||
| Given name(s): | |||
| Date of birth: (dd/mm/yyyy) | |||
| iii. | Family name(s): | ||
| Given name(s): | |||
| Date of birth: (dd/mm/yyyy) | |||
| 6. | Particulars of the debtor1 | ||
| a. | □ | The person is the same as the applicant named in point 4 | |
| b. | Family name(s): | ||
| c. | Given name(s): | ||
| d. | Date of birth: (dd/mm/yyyy) | ||
| 7. | This transmittal form concerns and is accompanied by an application under: | ||
| □ | Article 10(1) a) | ||
| □ | Article 10(1) b) | ||
| □ | Article 10(1) c) | ||
| □ | Article 10(1) d) | ||
| □ | Article 10(1) e) | ||
| □ | Article 10(1) f) | ||
| □ | Article 10(2) a) | ||
| □ | Article 10(2) b) | ||
| □ | Article 10(2) c) | ||
| 8. | The following documents are appended to the application: | ||
| a. | For the purpose of an application under Article 10(1) a) and: | ||
| In accordance with Article 25: | |||
| □ | Complete text of the decision (Art. 25(1) a) ) | ||
| □ | Abstract or extract of the decision drawn up by the competent authority of the State of origin (Art. 25(3) b) ) (if applicable) | ||
| □ | Document stating that the decision is enforceable in the State of origin and, in the case of a decision by an administrative authority, a document stating that the requirements of Article 19(3) are met unless that State has specified in accordance with Article 57 that decisions of its administrative authorities always meet those requirements (Art. 25(1) b) ) or if Article 25(3) c) is applicable | ||
| □ | If the respondent did not appear and was not represented in the proceedings in the State of origin, a document or documents attesting, as appropriate, either that the respondent had proper notice of the proceedings and an opportunity to be heard, or that the respondent had proper notice of the decision and the opportunity to challenge or appeal it on fact and law (Art. 25(1) c) ) | ||
| □ | Where necessary, a document showing the amount of any arrears and the date such amount was calculated (Art. 25(1) d) ) | ||
| □ | Where necessary, a document providing the information necessary to make appropriate calculations in case of a decision providing for automatic adjustment by indexation (Art. 25(1) e) ) | ||
| □ | Where necessary, documentation showing the extent to which the applicant received free legal assistance in the State of origin (Art. 25(1) f) ) | ||
| In accordance with Article 30(3): | |||
| □ | Complete text of the maintenance arrangement (Art. 30(3) a) ) | ||
| □ | A document stating that the particular maintenance arrangement is enforceable as a decision in the State of origin (Art. 30(3) b) ) | ||
| □ | Any other documents accompanying the application ( e.g. , if required, a document for the purpose of Art. 36(4)): | ||
| b. | For the purpose of an application under Article 10(1) b), c), d), e), f) and (2) a), b) or c), the following number of supporting documents (excluding the transmittal form and the application itself) in accordance with Article 11(3): | ||
| □ | Article 10(1) b) | ||
| □ | Article 10(1) c) | ||
| □ | Article 10(1) d) | ||
| □ | Article 10(1) e) | ||
| □ | Article 10(1) f) | ||
| □ | Article 10(2) a) | ||
| □ | Article 10(2) b) | ||
| □ | Article 10(2) c) | ||
| Name: (in block letters) | Date: | ||
| Authorised representative of the Central Authority | (dd/mm/yyyy) | ||
1 According to Art. 3 of the Convention ««debtor» means an individual who owes or who is alleged to owe maintenance».
Annex 2
Acknowledgement form under Article 12(3)
Confidentiality and personal data protection notice
Personal data gathered or transmitted under the Convention shall be used only for the purposes for which it was gathered or transmitted. Any authority processing such data shall ensure its confidentiality, in accordance with the law of its State.
An authority shall not disclose or confirm information gathered or transmitted in application of this Convention if it determines that to do so could jeopardise the health, safety or liberty of a person in accordance with Article 40.
| □ | A determination of non-disclosure has been made by a Central Authority in accordance with Article 40. | ||
| 1. | Requesting Central Authority | 2. | Contact person in requesting State |
| a. | A ddress | a. | Address (if different) |
| b. | Telephone number | b. | Telephone number (if different) |
| c. | Fax number | c. | Fax number (if different) |
| d. | E-maile. | d. | E-mail (if different) |
| e. | Reference number | e. | Language(s) |
| 3. | Requested Central Authority | ||
| Contact person | |||
| Address | |||
| 4. | The requested Central Authority acknowledges receipt on (dd/mm/yyyy) of the transmittal form from the requesting Central Authority (reference number dated (dd/mm/yyyy)) concerning the following application under: | |||
| □ | Article 10(1) a) | |||
| □ | Article 10(1) b) | |||
| □ | Article 10(1) c) | |||
| □ | Article 10(1) d) | |||
| □ | Article 10(1) e) | |||
| □ | Article 10(1) f) | |||
| □ | Article 10(2) a) | |||
| □ | Article 10(2) b) | |||
| □ | Article 10(2) c) | |||
| > | Family name(s) of applicant: | |||
| Family name(s) of the person(s) for whommaintenance is sought or payable: | ||||
| Family name(s) of debtor: | ||||
| 5. | Initial steps taken by the requested Central Authority: | ||
| □ | The file is complete and is under consideration | ||
| □ | See attached status of application report | ||
| □ | Status of application report will follow | ||
| □ | Please provide the following additional information and / or documentation: | ||
| □ | The requested Central Authority refuses to process this application as it is manifest that the requirements of the Convention are not fulfilled (Art. 12(8)). The reasons: | ||
| □ | are set out in an attached document | ||
| □ | will be set out in a document to follow | ||
| The requested Central Authority requests that the requesting Central Authority inform it of any change in the status of the application. | |||
| Name: (in block letters) | Date: | ||
| Authorised representative of the Central Authority | (dd/mm/yyyy) | ||