5 Lovendringer som gjennomfører London-overenskomsten

5.1 Gjeldende rett

For at et europeisk patent skal få virkning eller opprettholdes i endret form i Norge, kreves det etter patentloven § 66 c første ledd at patenthaveren sender inn en oversettelse av hele teksten som ligger til grunn for Det europeiske patentverkets beslutning om å meddele eller opprettholde et patent i endret form til Patentstyret. Etter patentforskriften § 59 tredje ledd første punktum skal oversettelsen i begge tilfeller omfatte oppfinnelsens tittel, patentkrav, beskrivelsen, herunder tekst i eventuelle tegninger og en eventuell sekvensliste som er nødvendig for forståelsen av oppfinnelsen. Fristen for å sende inn oversettelser er tre måneder fra den dagen Det europeiske patentverket har kunngjort sin avgjørelse om å meddele patent eller å opprettholde et patent i endret form, jf. patentforskriften § 59 annet ledd. Etter at fristen er ute, kan ikke patentet gjøres gjeldende i Norge.

5.2 Forslaget i høringsnotatet

I høringsnotatet ble det foreslått at Norge skal peke ut engelsk ved en eventuell tiltredelse til London-overenskomsten. For europeiske patenter som er meddelt på engelsk, ble det foreslått at det bare skal kreves at det leveres en oversettelse av patentkravene til norsk for at patentet skal få virkning i Norge. I disse tilfellene skulle imidlertid patenthaveren kunne sende inn en oversettelse av beskrivelsen til norsk dersom han ønsker det. Dersom det europeiske patentet er meddelt på fransk eller tysk, ble det foreslått at det må leveres en oversettelse av beskrivelsen til engelsk eller norsk i tillegg til at patentkravene må oversettes til norsk. Til slutt ble det foreslått at retten, i forbindelse med søksmål som gjelder et patent som det ikke foreligger en fullstendig oversettelse av til norsk, skal kunne gi pålegg om at en slik oversettelse blir lagt frem. Det ble også spurt om fristen for å sende inn oversettelser burde forlenges. I høringsnotatet er det redegjort slik for forslaget:

«Ved tiltredelse til London-overenskomsten bør Norge bruke muligheten til å peke ut et av Det europeiske patentverkets tre offisielle språk, som er fransk tysk og engelsk. Når et europeisk patent er meddelt på, eller oversatt til, det utpekte språket, kan det i så fall bare kreves oversettelse av patentkravene til norsk. Er patentet meddelt på et av de andre språkene, og ikke oversatt til det utpekte språket, kan det kreves at også beskrivelsen oversettes til det utpekte språket. Ut fra kjennskapen til de tre offisielle språkene i Norge, vil det ikke være aktuelt for Norge å velge noe annet språk enn engelsk. De fleste statene som er tilsluttet London-overenskomsten som ikke har et av de offisielle språkene til Det europeiske patentverket som sitt nasjonale språk, har brukt mulighet til å peke ut ett av de tre offisielle språkene ved Det europeiske patentverket. Alle disse, som blant annet omfatter Danmark, Finland, Island og Sverige, har valgt engelsk.

Høringsnotatet inneholder forslag til endringer i patentloven og patentforskriften som følge av tiltredelse til London-overenskomsten.

Nærings- og handelsdepartementet foreslår i samråd med Justis- og beredskapsdepartementet at det fortsatt alltid skal kreves som vilkår for at et europeisk patent skal gjøres i gjeldende i Norge at patentkravene må oversettes til norsk. Samtlige stater som er tilsluttet London-overenskomsten som ikke har et av de offisielle språkene til Det europeiske patentverket som sitt nasjonale språk, bortsett fra Albania, krever oversettelse av patentkravene til sitt nasjonale språk. Dersom patentet er meddelt på fransk eller tysk bør det også kreves at beskrivelsen oversettes til engelsk eller norsk. Mange av statene som ikke har et av de offisielle språkene til Det europeiske patentverket som sitt nasjonale språk, herunder Danmark, Finland, Island og Sverige, krever oversettelse til engelsk eller sitt nasjonale språk i disse tilfellene. En mulighet til å levere inn beskrivelsen på norsk bør i alle tilfeller fortsatt stå åpen for en patenthaver som ønsker å gjøre et europeisk patent gjeldende i Norge.

Det foreslås også at det skal kunne kreves at det skal utarbeides en fullstendig oversettelse av europeiske patenter til norsk for patenthaverens regning i forbindelse med søksmål som gjelder europeiske patenter.

Et spørsmål som ikke har sammenheng med tiltredelse til London-overenskomsten er fristen for å sende inn oversettelser etter patentloven § 66 c når europeiske patenter skal gjøres gjeldende eller opprettholdes i endret form i Norge. I dag må oversettelser i begge tilfeller sendes inn innen tre måneder etter den dag Det europeiske patentverket har kunngjort sin avgjørelse om å meddele patent eller å opprettholde et patent i endret form. Dette er den korteste fristen som statene har adgang til å fastsette etter den europeiske patentkonvensjonen. Statene kan imidlertid fastsette lengre frister. De fleste statene som krever oversettelser har lagt seg på minimumsfristen. Det bes om at høringsinstansene uttaler seg om det er ønskelig at fristen for å sende inn oversettelser forlenges, og herunder om hva som etter deres syn vil utgjøre en passende frist.»

5.3 Høringen

I Prop. 69 S (2013–2014) er det redegjort for hva høringsinstansene mente om spørsmålet om Norge bør tiltre London-overenskomsten. Her vil det bare bli redegjort for høringsinstansenes synspunkter på de foreslåtte lovendringene og på spørsmålet om fristen for å levere inn oversettelser bør forlenges. Det er ikke mange høringsinstanser som har uttalt seg om dette.

Advokatforeningen og Norsk Hydro ASA slutter seg til lovendringsforslagene i høringsnotatet som gjelder gjennomføring av London-overenskomsten.

Norske Patentingeniørers Forening (NPF) understreker viktigheten av at retten kan gi pålegg om at det skal fremlegges en fullstendig oversettelse av patenter i forbindelse med søksmål, og at slikt pålegg må gis når motparten i søksmålet krever det. Oslo Patentkontor AS, som er imot tiltredelse til London-overenskomsten, uttaler seg, for det tilfelle at Norge skulle velge å slutte seg til overenskomsten, i samme retning.

Bryn Aarflot AS, som er imot tiltredelse til London-overenskomsten, uttaler, for det tilfelle at Norge skulle velge å slutte seg til overenskomsten, at de er enige i at Norge bør peke ut engelsk, og at det er patenthaveren som må ta regningen for oversettelser i forbindelse med søksmål. Bryn Aarflot AS mener også at det bør kunne kreves oversettelse dersom patenthaveren bruker et europeisk patent som grunnlag for et varselbrev om patentinngrep.

Advokatforeningen kan ikke se nevneverdig behov for å forlenge fristen for å levere inn oversettelser av europeiske patenter som skal gjøres gjeldende i Norge. Norsk forening for industriens patentingeniører (NIP) og Norsk Hydro ASA mener at den gjeldende fristen på tre måneder er rimelig. Tandbergs Patentkontor AS ser ikke noe behov for å forlenge fristen dersom Norge slutter seg til London-overenskomsten.

Bryn Aarflot AS, Håmsø Patentbyrå og Norske Patentingeniørers Forening (NPF) mener at fristen for å levere inn oversettelser av europeiske patenter som skal gjøres gjeldende i Norge, bør forlenges til seks måneder. Oslo Patentkontor AS mener at fristen for å levere inn oversettelser av europeiske patenter bør endres slik at selve oversettelsene kan leveres inntil to måneder etter utløpet av den gjeldende fristen på tre måneder.

5.4 Departementets vurderinger

Når det gjelder spørsmålet om Norge bør tiltre London-overenskomsten, vises det til Prop. 69 S. (2013–2014) der Nærings- og fiskeridepartementet, med tilslutning fra Utenriksdepartementet, går inn for at Norge tiltrer overenskomsten.

De høringsinstansene som har uttalt seg om forslaget til lovendringer som gjennomfører London-overenskomsten, har enten sluttet seg til disse eller ikke hatt innvendinger. Departementet går inn for at forslaget følges opp.

Etter London-overenskomsten artikkel 2 bokstav a kan statene bestemme at en patenthaver skal fremlegge en fullstendig oversettelse av et europeisk patent etter anmodning fra en som påstås å ha gjort inngrep i det. Dette dreier seg altså om en rett til å kreve oversettelse før det er reist søksmål i anledning av et påstått inngrep. Departementet ser ikke noe påtrengende behov for at patenthaveren skal ha plikt til å fremlegge oversettelse før søksmål er reist. Verken Danmark, Finland, Island eller Sverige har brukt muligheten til å gi regler om at det kan kreves oversettelse før det er reist søksmål. Forslaget om at det bare skal være plikt til å fremlegge oversettelse i forbindelse med søksmål og etter pålegg fra retten fastholdes.

Departementet går ikke inn for å endre fristen for å levere inn oversettelser av europeiske patenter som skal gjøres gjeldende eller opprettholdes i Norge. Fristen er i dag tre måneder regnet fra den dagen Det europeiske patentverket har kunngjort sin avgjørelse om å meddele eller opprettholde et europeisk patent i endret form. Omfanget av arbeidet med oversettelser vil bli vesentlig redusert ved tiltredelse til London-overenskomsten. Behovet for en lengre frist vil dermed også bli redusert. I nesten samtlige stater tilsluttet den europeiske patentkonvensjonen som krever oversettelse, herunder Danmark, Finland og Sverige, er fristen for å levere oversettelser tre måneder. Inntil fristen for å levere oversettelse er ute, og eventuelle spørsmål om det skal åpnes for at oversettelse kan leveres etter at fristen er gått ut er avgjort, vil det være knyttet usikkerhet til om patentet vil få virkning i Norge. Det er ikke ønskelig at denne perioden med usikkerhet forlenges.