3 Departementets vurderinger
Dykkersaken er behandlet av både norsk og internasjonal domstol, uten at det er funnet grunnlag for å idømme staten et erstatningsansvar for tapt arbeidsfortjeneste. Uavhengig av dette, mener imidlertid departementet at det foreligger et særskilt moralsk og politisk ansvar overfor dykkerne. Det er udiskutabelt at pionerdykkerne gjorde et banebrytende arbeid i Nordsjøen fra 1965 og til 1990, under svært vanskelige og ukjente forhold. Mange av dykkerne pådro seg helseplager og skader som en følge av dykkingen. Det er følgelig viktig at denne gruppen får den politiske anerkjennelse som de fortjener, samt at det gis en kollektiv berømmelse til dykkerne som en gruppe. Departementet mener derfor at det er riktig å foreslå at dykkerne tilkjennes en ytterligere kompensasjon, som sammen med enkelte andre forslag gir en totalløsning for å fremheve dykkernes innsats. Forslagene må ses i sammenheng med de økonomiske og ikke-økonomiske tiltak som er gitt dykkerne på et tidligere tidspunkt. Dette tilbudet er etter departementets syn den endelige politiske avslutning av nordsjødykkersaken.
3.1 Tilbud om kompensasjon
Etter en grundig vurdering foreslår departementet at det gis et tilbud fra staten til den enkelte dykker på 20 G, tilsvarende ca 1,7 mill. kroner (1 704 900 per mars 2014). Med denne tilleggskompensasjonen, blir den totale kompensasjonen for dykkerne på inntil 60 G (inkludert 40 G fra 2004-ordningen). Når det er tatt høyde for oppjustering av G-beløpet fra 1. mai 2014, vil kostnadene for utbetaling på 20 G, totalt være ca 460 mill. kroner. Omregnet til 2014 verdi vil den totale kompensasjonen og tidligere utbetalt oppreisning bli på i overkant av 5,3 mill. kroner per dykker, og totalt for gruppen over 1,3 mrd. kroner. Dette må sies å være et godt tilbud og en raus ordning, særlig sett hen til at det vil være lempelige beviskrav for å få utbetalt kompensasjonen, for eksempel ved at tvil om kriteriene for utbetaling er tilstede skal komme dykkeren til gode. Tilbudet er etter departementets syn et godt og rettferdig tilbud, og staten må gjennom et tilbud på ytterligere 20 G sies å ha strukket seg langt for å kompensere tidligere nordsjødykkere.
Departementet mener det vil være naturlig at kompensasjonen bygger på dagens kompensasjonsordning, det vil si at tilbudet gis til de dykkere som oppfyller de kriterier som ble fastsatt av Stortinget våren 2004 (jf. Innst. S. nr. 137 (2003–2004)), jf. pkt. 2.
Dette vil også forenkle behandlingen av kompensasjonen ved at ingen enkeltdykker på nytt må dokumentere dykkerkarriere og helseskader. Departementet legger videre til grunn at disse vilkårene er bestemt av Stortinget, og at det vil være lite hensiktsmessig å skille denne kompensasjonen fra tidligere opprettett kompensasjonsordning. Imidlertid foreslår departementet en endring i forhold til tidligere gitt kompensasjon når det gjelder etterlatte. For å oppfylle vilkårene for etterlatte som kunne få kompensasjon etter 2004-ordningen, måtte man fylle vilkårene for å få etterlattepensjon eller barnepensjon fra folketrygden. Dette førte til enkelte avslag i de tilfeller hvor den etterlatte var barn over en viss alder. Departementet foreslår at for det tilbud som nå gis, kan barn av avdød dykker som for øvrig fyller vilkårene, få innvilget kompensasjonen, uavhengig av om vedkommende fyller vilkårene for å få barnepensjon etter folketrygdloven. Det presiseres imidlertid at det å få rett til den kompensasjon som nå foreslås, ikke vil få virkninger for det vedtak som allerede er fattet av dykkernemnda. Departementet viser videre til at kompensasjonens størrelse er uavhengig av antall arvinger.
Departementet vil legge til rette for at tilbudet gis til den enkelte dykker, for å avslutte dykkersaken utenfor rettsapparatet. For å få rett til å motta kompensasjonen foreslår følgelig departementet at det stilles som vilkår i avtalen at den enkelte som tar imot tilbudet, forplikter seg til ikke å gå videre med saken for domstolen, samt avslutter eventuelle pågående rettsprosesser. Videre foreslår departementet at tilbudet står ved lag i seks måneder. Dette vil etter departementets syn være tilstrekkelig med tid for den enkelte til å områ seg og til eventuelt å innhente juridiske/faglige råd, samtidig som hensynet til å avslutte saken innen rimelig tid ivaretas. Departementet understreker at det er frivilling for den enkelte å ta imot tilbudet, og at tilbudet ikke er ment å være noe press fra statens side. Departementet vil legge til rette for at Dykkerkontakten bidrar med støtte og veiledning overfor dykkere i denne situasjonen.
Dykkere som tidligere har fått innvilget kompensasjon vil bli kontaktet med tilbud om denne avsluttende kompensasjonen. Departementet har oversikt over alle de som har søkt om, og fått innvilget kompensasjon, og dette registeret vil være utgangspunktet for kontakten. I tillegg vil det tas kontakt med barn av dykkere som fikk avslag da de ikke oppfylte kravet til barnepensjon. Arbeids- og velferdsetaten vil bidra i det praktiske arbeidet med å formidle kontakt med dykkerne, samt forestå utbetalingene.
Da dagens kompensasjonsordning ble etablert, ble denne kunngjort gjennom flere kanaler, i tillegg til at informasjon om ordningen spredte seg raskt innad i miljøet. Videre har kompensasjonsordningen vært hyppig referert til i media de siste 10 årene. Departementet legger derfor til grunn at det ikke er behov for ytterligere kunngjøring i denne runden, men at det vil være tilstrekkelig at dykkerne som finnes registrert i forbindelse med dagens kompensasjonsordning kontaktes direkte gjennom brev, samt at informasjon om ordningen legges ut på departementets hjemmeside.
3.2 Andre tiltak for oppfølging
3.2.1 Minneplakett
For å hedre pionerdykkernes innsats for Norge foreslår departementet at det settes opp en minneplakett på Norsk Oljemuseum. Da Stortinget behandlet St.meld. nr. 47 (2002–2003) om pionerdykkernes forhold i Nordsjøen, ble det bevilget ressurser til Norsk Oljemuseum for å gjennomføre et dokumentasjons- og formidlingsprosjekt om «Nordsjødykkingen og pionerdykkerne». Resultatet av dette er blant annet utstillingen «Nordsjødykkerne», en utstilling som er museets største enkeltprosjekt siden åpningen i 1999. Gjennom tekster, grafiske oppslag og interaktive stasjoner gis det et innblikk i dykkernes arbeid i oljevirksomheten til havs. Det kan derfor vurderes om minneplaketten bør knyttes til denne utstillingen. Departementet vil i samråd med Oljemuseet vurdere nærmere utforming og plassering av plaketten.
Departementet har for øvrig også mottatt søknad om støtte til opptrykk av den engelske utgaven av bokverket om nordsjødykkerne som inngikk i dokumentasjons- og formidlingsprosjektet. Departementet er innstilt på å bidra med økonomisk støtte til dette.
3.2.2 Dykkernemnda
Da Stortinget vedtok en kompensasjonsordning for tidligere pionerdykkere våren 2004 (jf. Innst. S. nr. 137 (2003–2004)), ble det samtidig bestemt at behandling av sakene skulle foretas av en uavhengig nemnd. Kongen oppnevnte følgelig nemnd for pionerdykkere 4. juni 2004. Nemnda er et selvstendig organ, som departementet ikke har instruksjonsmyndighet over. I sin søknadsbehandling har nemnda forholdt seg til de kriterier som Stortinget har fastsatt. Fristen for å søke om kompensasjon og oppreisning utløp opprinnelig 1. juli 2006, likevel slik at en søknad om mulig også kan behandles senere, dersom det foreligger særlige omstendigheter og fristoversittelsen ikke er forsettelig. Det er nemnda selv som avgjør dette spørsmålet.
På tross av at intensjonen opprinnelig var at nemnda skulle avslutte sitt arbeid etter behandling av søknader som kom innen 1. juli 2006, er nemnda fremdeles operativ, om enn i mindre omfang. Departementet legger til grunn at det vil være naturlig å legge ned nemnda i forbindelse med at saken nå avsluttes. Departementet begrunner dette med at kompensasjonsordningen ble fastsatt for 10 år siden, at den opprinnelige søknadsfristen er overskredet med nesten åtte år, samt at det etter at fristen for å godta tilbudet om kompensasjon har gått ut, ikke bør komme inn noen flere søknader til 2004-ordningen som medfører utbetaling. Departementet viser i den anledning til at dykkere som har fått fastslått sine skader etter 1990 er omfattet av yrkesskaderstatningsordningen.
3.2.3 Dykkerkontakten
Kontakttelefonen for pionerdykkere (Dykkerkontakten) er en døgnåpen telefontjeneste for oppfølging av tidligere nordsjødykkere. Stiftelsen er knyttet til Sjømannskirken og drifter bl.a. en kontakttelefon for tidligere nordsjødykkere. Stiftelsen har videre knyttet til seg relevant kompetanse på gjeldsrådgivning og annen rådgivning for å kunne hjelpe nordsjødykkere som er i en vanskelig situasjon. Dykkerkontakten bidrar utenom svartelefontjenesten med bl.a. seminarer, samtalegrupper og informasjon på nett. Dykkerkontakten har en daglig leder i 30 prosent stilling samt to stillinger som henholdsvis kontaktsykepleier og sosionom. Dykkekontakten har et meget godt omdømme og yter god og viktig bistand til dykkerne. Departementet foreslår ingen endringer i dykkerkontaktens virke.
3.2.4 Dykkernes arbeidsvilkår
Under behandlingen av St.meld. nr. 47 (2001–2002) om pionerdykkerne i Nordsjøen ba Stortinget om at regjeringen kom tilbake med en beskrivelse av hvordan dykking organiseres på norsk sokkel. Det ble følgelig opprettet en partsammensatt arbeidsgruppe under Sikkerhetsforum, jf. Innst. S. nr. 238 (2004–2005), som så nærmere på dette spørsmålet. Rapporten inneholder en grundig beskrivelse av dykkingen på norsk sokkel etter pionertiden, samtidig som det ble foreslått konkrete tiltak for videre oppfølging av aktiviteten. Rapporten fulgte som vedlegg til St.meld. nr. 12 (2005–2006). Det nærmer seg nå 10 år siden rapporten fra arbeidsgruppen ble lagt frem, og departementet mener det vil være naturlig på nytt å foreta en gjennomgang av dykkernes arbeidsvilkår i dag. Departementet vil derfor be Petroleumstilsynet, i samarbeid med partene i næringen, om å nedsette en arbeidsgruppe for å se nærmere på dykkernes arbeidsvilkår.
3.2.5 Dykkerrelatert forskning
Enkelte dykkere har pekt på at det kan være behov for å styrke dykkerrelatert forskning på Haukeland universitetssykehus. Det Nasjonale kompetansesenteret i Hyperbar- og dykkemedisin ved Haukeland universitetssykehus er knyttet til den arbeidsmedisinske avdelingen og har etter departementets vurdering en sterk vitenskapelig forankring samt godt etablert og uavhengig posisjon i spesialisthelsetjenesten.
Senterets kompetanse blir i høy grad lagt til grunn av det offentlige. Alle dykkerne som har fått utbetalt kompensasjon fra kompensasjonsordningen for pionerdykkerne har vært gjennom helseundersøkelser ved Haukeland universitetssykehus, og uttalelsene herfra er lagt til grunn ved utmålingen av kompensasjonens størrelse. Både Petroleumstilsynet og Arbeidstilsynet blir oppfordret til å se hen til forskningsresultatene fra det nasjonale kompetansesenteret ved utvikling av regelverket og ved tilsyn. Arbeidstilsynet og Petroleumstilsynet engasjerte i 2012 senteret for å vurdere behovet for revisjon og oppdatering av Helsedirektoratets retningslinjer for undersøkelse av dykkere. Forslag til reviderte retningslinjer sendes på høring våren 2014.
Det er imidlertid etter departementets syn verken mulig eller ønskelig å gi ett forskningssenter monopol på forskning. Også andre forskningsmiljøer har meget god kompetanse på dykkerrelaterte spørsmål, herunder helseeffekter. Etter departementets vurdering bør det være i alles interesse at det finnes flere forskningsmiljøer som vil kunne bidra til å belyse feltet, og de problemstillinger som eksisterer, fra et bredere perspektiv. Departementet foreslår følgelig ikke å gå inn med øremerkede midler eller lignende til kompetansesenteret, men vil fortsette å oppmuntre myndigheter og andre til å benytte seg av det gode tilbudet som forskningsmiljøet på Haukeland gir.