3 Innkomne uttalelser til NVEs innstilling

Olje- og energidepartementet sendte 19.03.97 NVEs innstilling til høring blant berørte kommuner og offentlige instanser. I tillegg har 3 naturvernorganisasjoner, Reiselivsbedriftenes Landsforening, og Sel kommune avgitt uttalelse på eget initiativ.

Kommunal- og arbeidsdepartementet har i brev av 15.04.97 ingen merknader.

Samferdselsdepartementet uttaler i brev av 02.05.97 følgende:

«Vedlagt følger kopi av brev fra Vegdirektoratet til Samferdselsdepartementet av 21.4.1997. Vi slutter oss til direktoratets merknader.»

Vegdirektoratets uttalelse av 21.04.97 lyder:

«I vedlagt innstilling fra NVE om konsesjon fremkommer Statens vegvesens tidligere høringsuttalelse til saken på side 155. Utbyggingen berører våre interesser i begrenset omfang.

I oppsummering side 297 samt i vurdering og konklusjon side 312 kommenteres ikke våre synspunkter spesielt. Vi forutsetter derfor at disse er tatt til etterretning, og at ev. Planlegging/gjennomføring av vegtiltak på rv 15 må skje i samarbeid med vegkontoret i Oppland og uten kostnader for Statens vegvesen.»

Oppland fylkeskommunev/Fylkesutvalget vedtok 27.05.97 følgende uttalelse:

«Fylkesutvalget har ingen vesentlige merknader til NVEs innstilling. Av hensyn til en riktig utnyttelse av energiressursene i Øvre Otta og behovet for ny kraft, mener fylkesutvalget at prosjektet ikke bør reduseres ytterligere.»

Den Norske Turistforening uttalte i brev av 20.06.97 følgende:

« Forholdet til Samla plan og Verneplan for vassdrag

Av vassdragene i Øvre Otta ble både Tora og Føysa foreslått vernet i Verneplan IV for vassdrag både av Skjåk kommune og diverse organisasjoner. Etter Stortingsbehandlingen er det omsøkte prosjektet plassert i SP kat. I, gr. 5. DNT vil presisere at dette er den gruppa med høyest konfliktgrad i kat. I. Vår erfaring fra prosessen rundt plassering av de ulike utbyggingsprosjektene i gruppe og kategori bærer preg av tilfeldighet og politiske føringer. Ut fra faglige kriterier burde Øvre Otta vært i kat. II, og dermed uaktuell for konsesjonsbehandling. Plasseringen i kat. I er altså i stor grad resultat av en politisk prosess, ikke en strengt faglig vurdering.

Vår vurdering av naturforholdene og -kvalitetene i Ottadalen tilsier at konfliktgraden i forhold til en evt. utbygging er betydelig høyere enn det som er anslått i Samla plan. Dette er forhold som også bør komme til uttrykk i NVEs innstilling.

NVEs «nye» rolle i vassdragsforvaltningen

NVE har etter omorganiseringen i 1990 fått en mer overordnet rolle i forvaltningen av norsk vassdragsnatur. NVE har i dag ansvar for både bruk og vern. Dette stiller følgelig store krav til omstilling for en institusjon som tidligere har hatt vannkraftutbygging som sitt hovedanliggende. Ut fra den innstilling NVE overleverte OED tidligere i år vitner det om at etaten ikke har maktet å leve opp til de omstillingskrav som Stortinget i sin tid la opp til. Dette kommer til uttrykk bl.a. ved at alternative fornybare energikilder avfeies som urealistiske alternativ.

Verneverdiene knyttet til Tora og Føysa

Når OED skal behandle utbyggingsplanene vil vi spesielt presisere at OED tidligere har sagt at de øvre delene av Tora/Føysa bør holdes utenfor kraftutbygging og mener at avgrensningene bør gjøres gjennom vedtak om Reinheimen nasjonalpark. Verneverdien i de nedre deler av vassdraget bør kunne ivaretas gjenom konsesjonsbehandling av en eventuell Øvre-Otta utbygging (s. 293-294). Denne behandlingen har synliggjort de store verneverdiene som er knyttet til sidevassdragene Tora og Føysa i sin helhet, og OED bør derfor ta konsekvensene av dette ved å ta disse vassdragene ut av prosjektet.

Alternativer

I en konsekvensutredning (KU) er det viktig å spesifisere og utrede ulike utbyggingsalternativer for å få en tilfredsstillende vurdering av konsekvensene for miljø, naturressurser og samfunn. Dette er ikke gjort på en tilfredsstillende måte, og NVE burde derfor i sin innstilling ha presisert dette og krevd en grundigere utredning av aktuelle alternativer. Dette gjelder særlig i forhold til ulike kostnader og inntekter med utgangspunkt i både prissatte og «ikke-prissatte» verdier. Dette kravet er spesielt nødvendig i dette prosjektet siden det er svært lønnsomt samtidig som konfliktene i forhold til naturvern og friluftsliv også er svært store. Følgelig vil en reduksjon i prosjektet gi svært gunstige miljøeffekter samtidig som prosjektet fortsatt vil være lønnsomt! Det kan ikke aksepteres at norsk natur skal ofres for å imøtekomme og stimulere til økt vekst i elforbruket uten at mer miljøvennlige alternativer er utredet og gjennomført.

0-alternativet

Dette alternativet var ignorert i KU-rapporten og bør derfor utdypes i OEDs behandling. Norge er en vannkraft- og oljenasjon, og har vist manglende vilje til å satse på alternative fornybare energikilder. Videre refererer NVE til en forbruksvekst på 1,5 % de kommende årene. I samrådsmøtet som 13 natur- og miljøvernorganisasjoner hadde med Statsminister Jagland 11. juni ble det presisert at beskrivelsen i Langtidsprogrammet (St.meld. nr. 4 (1996-97)) om en vekst på 30 % i energiforbruket innen 2050 ikke er et mål for Regjeringen, men en beskrivelse av situasjonen dersom man ikke setter inn tiltak nå. NVE v/Diesen tolker derimot Langtidsprogrammet som et mål for framtidig energiforbruk. De oppklarende styringssignalene fra Jagland er entydige, og det blir svært viktig at OED utarbeider en strategi som tar utgangspunkt i å øke utnyttelsesgraden av allerede tilgjengelig energi.

- Vi må dekke det økende elforbruket ved hjelp av fornybare energikilder, sa statsministeren.

Det er kritikkverdig at NVE som fagdirektorat for alternative fornybare energikilder ikke vurderer og realitetsbehandler hvordan man kan dekke et energiforbruk med utgangspunkt i vindkraft, solenergi, bioenergi og jordvarme.

Den norske kraftutbyggingsepoken er over

Det vil her også være på sin plass å minne om at det ved flere anledninger er skissert et tak for norsk vannkraftutbygging på 125 TWh. I dag har vi en produksjon på ca. 115 TWh, og det er et betydelig potensiale i dagens system som kan realiseres i form av modernisering, opprusting og skånsom utvidelse av eksisterende kraftverk. I tillegg er det også mulig å dempe etterspørselen ved å stille strengere krav til energieffektivitet f.eks. gjennom ytelseskrav til elektriske installasjoner og apparater.

Stabilisering i elforbruket kan oppnås ved å øke strømprisene der differansen mellom de lave utbyggingskostnadene og strømprisen dekkes opp av grønne skatter. Dette er skatter som skal stimulere til energieffektivisering, økonomisering og satsing på alternative fornybare energikilder.

Naturkvaliteter

Det blir presisert i nærmere 100 høringsuttalelser hvilke store natur- og miljøkvaliteter vassdragene i Øvre Otta representerer. En utbygging av Øvre Otta kommer i konflikt med opprettelsen av Reinheimen nasjonalpark og nasjonale miljømål for forvaltning av urørte naturområder.

NVEs vurdering av energimessige forhold

På side 312 sier NVE følgende: Bioenergi, varmepumper og solenergi kan gi nyttige bidrag til forsyning av varme, og frigjøre noe elektrisitet som i dag benyttes til oppvarming. «Noe» er en svært upresis betegnelse, og nyere undersøkelser viser at man kan frigjøre nærmere 30 TWh ved å erstatte el med andre fornybare energikilder til oppvarming. Størrelsen på disse bidragene i forhold til dagens vekst i forbruket vil imidlertid være begrenset, hevder NVE. Vindkraft kan bare i et begrenset omfang bidra til elproduksjon. Dette er oppsiktsvekkende passivt fra et direktorat som har vindkraft som et av sine fagområder. I en nylig publisert rapport slås det fast at Norge er det landet i verden som har størst vindkraftpotensial. Den lange kysten med mye vind legger til rette for en satsing på vindkraft. Det at vind i tillegg kan «lagres» ved å koble vann og vind øker vindkraftens verdi. I Danmark står vindkraft for 5 % av elproduksjonen. Videre sier NVE: Større mengder ny norsk elkraft kan kun ventes fra gasskraft og vannkraft. Dette er arrogant og visjonsløst fra NVE, og er direkte i utakt med de signaler som er gitt fra statsministeren og regjeringen. Videre avviser NVE at ENØK er et alternativ, til tross for at Norge har et betydelig sparepotensial. Det er her snakk om å ta i bruk de rette mekanismene for å oppnå det ønskelige resultat. Det at man kun har klart å redusere forbruksveksten viser at det fortsatt er et stort urealisert potensial.

Dominoeffekt i Ottadalen

For å hindre en «bit for bitutbygging» av Ottavassdraget vil vi presisere at NVE har unnlatt å ta hensyn til kravet i PBL om å vurdere flere prosjekter samlet. Dette aktualiseres gjennom stortingsvedtaket om «tiltak mot flom» (St.meld. 42 (1996-97) Tiltak mot flom og Inst.S. nr. 244 (1996-97)), der heving av Rauddalsvatnet er et av fem tiltak som forsøkes gjennomført.

I tillegg er det også omfattende planer for utbygging av Nedre Otta. Vi ber derfor OED om å vurdere prosjektet i en større sammenheng siden denne utbyggingen er den første og avgjørende for om de to andre prosjektene kan realiseres. Følgelig vil en Øvre Otta-utbygging få atskillig større konsekvenser for miljø, naturressurser og samfunn enn hva som er beskrevet i konsekvensutredningen.

Ved en utbygging av Øvre Otta i samsvar med NVEs innstilling vil alle sideelvene (Føysa, Tora, Vulu, Måråe, Åfotgrove og Glitra) bli tatt inn i takrennesystemet i høyder mellom 975 og 990 moh. Høyeste regulerte vannstand i Rauddalsvatnet er i dag på ca. 912 m. Det relativt høye inntakspunktet for sideelvene kan derfor bare forklares ut fra en framtidig heving av Rauddalsvatnet på 50 meter. Dette bekreftes i «Tekniskøkonomisk beskrivelse» for den planlagte utbyggingen der det heter: Enhver økning av magasinet er av interesse, da det vil gi større andel vinterproduksjon. I «tiltak mot flom» (NOU 1996:16) understrekes ønskeligheten av å heve Rauddalsvatnet med 50 meter. Denne hevingen kobles direkte til en Øvre Otta-utbygging (s. 109). Økt vintervannføring vil føre til frostrøyk og isgang i hovedelva, og for å hindre problem i Otta sentrum (v/samløpet mellom Ottaelva og Gudbrandsdalslågen) må Nedre Otta også bygges ut. Tilsvarende problemer vil oppstå i Skjåk, og et tredje kraftverk, Kittelstad, bygges.

NVEs vurdering av de ulike elvene/bekkene

Langs Tora går hovedløypa fra Billingen og inn til Torsbu og Tafjordfjella. Dette er ei løype med opplevelseskvaliteter knyttet til vassdraget. Det er derfor en direkte feilaktig påstand at elva er lite synlig (s. 306). Det er også viktig å understreke at det vil bli etablert en dam på 10 meter ved inntaket rett ved turløypa inn Torsdalen. Dette er inngrep som er uakseptable i et vassdrag som anses å ha meget høy verneverdi (St.meld. nr. 60 (1991-92)). Nordoverføringen er den mest konfliktfylte delen av prosjektet, og en redusert utbygging uten nordoverføringen vil bety at Otta sikres god restvannføring, negative miljøvirkninger reduseres og konsekvensene i forhold til den foreslåtte Reinheimen nasjonalpark med randsoner, vil bli mye mindre. Dette er forhold NVE erkjenner i sin innstilling (s. 307), men som de ikke tar konsekvensen av i konklusjonen. Selv om utbyggingsprisen er lav, er konfliktene svært store. Dette gjør det mulig å gjennomføre et prosjekt med god økonomi uten nordoverføringen. Dette er forhold NVE unnlater å kommentere i sin vurdering i kap. 8.2, og som vitner om en ubalansert saksbehandling (s. 308 og 309).

NVE og den demokratiske prosessen

NVEs innstilling er svært farget av Skjåk kommunes uttalelse og interesser. Det er kritikkverdig at NVE ikke har tatt til følge den kunnskap og informasjon som er kommet fram gjennom den omfattende høringsprosessen fra et svært bredt spekter av direktorat, fylkesmenn, kommuner og organisasjoner. En demokratisk prosess forutsetter at berørte parter utover å la seg høre også må bli hørt. Etter hva man her har erfart er det et skjevt forhold der.

Sumeffekten av inngrepene

Virkningen av kraftledningene representerer en betydelig del av konsekvensene for miljø, naturressurser og samfunn ved en eventuell kraftutbygging i Øvre Otta. Det er en betydelig og bred motstand mot 300 kV-ledningen mellom Øyberget og Vågåmo. Det er derfor kritikkverdig at NVE kommer med innstilling om utbygging uten at KU-rapporten om ledningstraseene er godkjent. For å få en samlet vurdering av konsekvensene må utbyggingen og ledningstraseen vurderes samlet. Dette er spesielt viktig ut fra de konsekvensene ledningene vil få for villrein og fugl, samt forringelse av rekreasjonsverdien i et åpent fjellandskap. I tillegg til friluftslivshensyn er det tre forhold som må tillegges stor vekt, og som gjør etableringen av kraftlinjen uakseptabel: Finna er et vernet vassdrag, det planlegges nasjonalpark i Reinheimen og det finnes kulturminner her i form av gamle fangstanlegg.

I St.meld. 29 (1996-97) Regional planlegging og arealpolitikk blir det pekt på behovet for å stoppe det enorme forbruket av norsk natur som har funnet sted i dette århundret. Siden 1900 har omfanget av urørt natur blitt redusert fra 48 % til 12 %, og i Sør-Norge er det bare 5 % urørt natur igjen. Inngrepene i forbindelse med en Øvre Otta-utbygging vil redusere dette tallet ytterligere. Videre blir det tatt til orde for å sikre det biologiske mangfoldet gjennom et langsiktig planleggingsarbeid med 100-årsperspektiv. Dersom vi ikke er i stand til å si nei til nye irreversible inngrep i norsk natur vil store ugjenkallelige verdier gå tapt for kommende generasjoner, og målsettingen om en bærekraftig utvikling nås ikke.

NVEs vurdering og konklusjon

NVE erkjenner at utbyggingsplanene er kontroversielle (s. 312). Det er derfor svært inkonsekvent og bemerkelsesverdig at NVE konkluderer med at de samlede naturinngrepene vil bli relativt små i forhold til den kraftmengden som innvinnes. Videre presiserer NVE at utbyggingen er rimelig. Konsekvensene blir ikke mindre av den grunn, men dette gjør det imidlertid svært interessant å vurdere ulike pris- og kostnadsscenarier i forhold til reduserte alternativer som ennå ikke er utredet.

Vi er positive til NVEs innstilling om å ta ut Blankåe og Måsågrove av planene. Dette utgjør bare 0,7 % av vannkraftpotensialet, og er en svært marginal planrevisjon.

Vi er uenige med NVE i at de negative konsekvensene av overføringsanleggene ikke kan få avgjørende betydning i vurderingen av om den omsøkte kraftutbyggingen kan tillates. Det NVE her forsøker å gjøre er å splitte opp konsekvensene, og således bagatellisere konsekvensene. Dette er i strid med en ansvarlig og helhetlig naturforvaltningsstrategi i tråd med biodiversitetskonvensjonen som Norge har ratifisert.

NVE tilrår at Skjåk skal tildeles et næringsfond på 15 mill. NOK som kompensasjon for utbyggingen av Øvre Otta. Slik næringsfondet fungerer i dag og med de skatteinntektene kommunen får ved en eventuell utbygging, vil kommunen bli stimulert til å støtte utbygging. Dette stiller kommunestyret overfor vanskelige verdivalg der det blir en avveining mellom kortsiktig vinning for å få budsjettbalanse og langsiktige verdivalg for å sikre kommende generasjoner urørt natur og livskraftige villreinstammer. Det blir følgelig galt av NVE å tilpasse sin innstilling til lokale særinteresser i forvaltningen av våre siste urørte vassdrag. Det er ved flere anledninger slått fast at vår vassdragsnatur er en nasjonal ressurs, og kortslutningen er åpenbar når NVE imøtekommer Skjåk kommune på alle punkter mens de nasjonale overordnede innspillene ikke tillegges nevneverdig vekt i innstillingen.

Når det gjelder NVEs kommentarer til selve gjennomføringen av utbyggingen blir innstillingen svært generell og lite forpliktende (s. 318).

Når det gjelder bestemmelsene om minstevannsføring i de ulike elvene har Direktoratet for naturforvaltning kommet med faglig begrunnete forslag for å sikre det biologiske mangfoldet. Disse vurderingene er det ikke tatt hensyn til i NVEs innstilling.

DNTs konklusjon

OED kan på bakgrunn av den brede demokratiske høringen ikke støtte NVEs innstilling. OED må ta de nye signalene fra statsminister Torbjørn Jagland til etterretning, og legge opp til en endring av den energipolitiske kursen. Derfor må innsatsen rettes inn mot å stabilisere dagens energiforbruk og bytte ut fossile energikilder med nye fornybare energikilder som jordvarme, vind, sol og bioenergi. Dette er kommersielle alternativer som er tilgjengelige.

Å argumentere for utbygging som et tiltak mot flom er feilaktig, og i beste fall vikarierende. Flommen i Ottaelva m/sideelver kommer evt. lenge etter en flom i Gudbrandsdalen, og en Øvre Otta-utbygging vil ikke ha noen flomdempende effekt. OED må være sitt sektoransvar bevisst (jfr. St.meld. 58 (1996-97) Miljøvernpolitikk for en bærekraftig utvikling) og gå i mot en Øvre Otta-utbygging.»

Skjåk kommunefattet følgende kommunestyrevedtak 19.06.97:

«På bakgrunn av saksframstillinga går Skjåk kommune inn for at konsesjon blir gjeve etter NVE sitt framlegg til konsesjonsvilkår for Øvre Otta og stiller desse krav:

1. Eit fond til opphjelp av fiske og vilt på kr 80 000 årleg.

2. Eit næringsfond på 25 M.kr»

Lom kommune fattet i kommunestyremøte 19.06.97 følgende vedtak om uttalelse:

1. «Lom kommune viser til dei vurderingar som er gjort i saka og opprettheld tidlegare vedtak som gjeld kraftutbygging i Øvre Otta, slik at kommunen går imot dei omsøkte planane frå Opplandskraft.

2. I den vidare behandling av saka ber vi Olje- og Energidepartementet særleg ta omsyn til:

   • at Lom kommune blir akseptert som lokal styresmakt som blir berørt av utbygginga

   • at verknadene av kraftlinene må sterkt vektleggast ved vurdering av prosjektet

   • verknadene på vannføringa nedstraums Øyberget kraftverk som følgje av endra manøvrering

   • at utbygginga vil få negative konsekvensar for reiselivet i Lom.

   • at NVE ikkje har gjort ei realistisk vurdering av «0»-alternativet og energisituasjonen

   • at NVE ikkje har gjort dei heilskaplege vurderingar av konsekvensar for heile regionen og framtidig utvikling, slik offentlege styresmakter er pålagt å gjere, jf forholdet til andre prosjekt i Samla Plan

3. Viss det likevel blir gjeve konsesjon ber Lom kommune om at Olje- og Energidepartementet foreslår følgjande tillegg til konsesjonsvilkåra:

   • at Lom kommune blir tilkjent maksimal sats når det gjeld konsesjonsavgift, kr 21 pr nat hk og at næringsfondet vert høgda til kr. 10.000.000,-.

   • reglane for naturforvaltning og må gjelde gjennom Lom kommune

   • at utbygger overvakar forureiningssituasjonen i vassdraget og i Lom kommune etter utbygging

   • presisere at reglane for luftovermetning og må gjelde i Lom kommune

   • atterhald om kompensasjon for ulemper for skogsdrifta p.g.a. endra isforhold på strekninga Staurust - Tronoodden bru.»

Landbruksdepartementet avga følgende uttalelse ved brev av 25.06.97:

«I vurdering av innstillingen, vil Landbruksdepartementet legge vekt på følgende forhold:

• tiltakets antatte virkninger for landbrukets virksomhet i området, herunder også ny næringsutvikling

• tiltakets påviste virkninger for landskapskvaliteter

1. Landbruket og næringsvirksomhet.

Tiltakets direkte konsekvenser for landbruket arter seg som båndlegging, beslag og uheldig arrondering av arealer som vil kunne få begrensninger for næringsaktivitet både på kort og lang sikt.

Tiltaket innebærer videre inngrep som reduserer verdien og attraktiviteten ved noen miljø- og naturkvaliteter som inngår som «innsatsfaktorer» i landbruksbasert service- og reiselivsutvikling. Slike ulemper skyldes dels oppføring av tekniske installasjoner og dels til redusert vannføring i elver. Reduksjon i vannføring svekker den øvre delen av dalførets karakter av å være lite inngrepspreget med elver og elvestryk som viktige opplevelseselementer. Dette er uheldig for utviklingsmulighetene i en næring som kapitaliserer på at området kan framstå som mest mulig naturpreget.

2. Tiltakets påviste virkninger for landskapskvaliteter.

Flere verdifulle landskap blir berørt av framføring av kraftlinjer, uansett hvilket alternativ som velges. Dette er landskap med få inngrep, særmerkede vegetasjonssamfunn og stedvis en høy andel freda eller verneverdig bygninger.

Som det fremgår av Landbruksdepartementets tidligere høringsuttalelse, vil en klart fraråde at traséalternativ 2 velges fordi kraftlinjene her vil få negative virkninger for verdifulle landskapskvaliteter.

3. Valg av alternativ.

Tiltakets samlede konsekvenser for landbruket er ikke så omfattende at dette gir grunnlag for å gå imot utbyggingen. Landbruksdepartementet vil imidlertid klart fraråde at full utbygging velges. Et redusert alternativ D, der Tora og Føysa tas ut av utbyggingen, i tillegg til at Blankåe og Mosågrove tas ut, slik NVE anbefaler, vil eliminere flere av tiltakets uheldige virkninger.

4. Avbøtende tiltak.

Landbruksdepartementet vil ikke gå imot utbyggingen, under forutsetning av at utbygger iverksetter avbøtende tiltak. De viktigste tiltak vil være:

• Høy minstevannføring. Minstevannføringen må ikke settes lavere enn NVEs anbefaling.

• Under bygging av kraftlinjene, må det tas hensyn til kulturlandskapet ved valg av materialer og traseer for linjene (f.eks. limtre). Det bør vurderes bruk av jordkabel i de strekningene der en har det mest sårbare og verdifulle landskapet.

• Arrondering, plassering og tilplanting av massetipper for å få arealene tilbakeført til skogproduksjon/beite.

• Bygging av terskler i elveløpet for å dempe den visuelle/estetiske effekten ved redusert vannføring.

Nærmere planlegging av disse tiltakene må foregå i nært samarbeid med landbruksmyndighetene på kommune- og fylkesnivå.

5. Konklusjon.

Landbruksdepartementet anser tiltakets konsekvenser for landbruket for å være av et begrenset omfang i forhold til dets samlede samfunnsmessige nytte. Landbruksdepartementet vil derfor ikke gå imot hovedkonklusjonene i NVEs innstilling. Landbruksdepartementet forutsetter at utbygger iverksetter avbøtende tiltak. Landbruksdepartementet vil likeså fraråde at det velges en full utbygging.»

Sel kommunehar selv bedt om å være høringsinstans, og kommunestyret fattet i møte 24.06.97 følgende vedtak:

1. «Sel kommunestyre slutter seg til administrasjonssjefens vurderinger og går fortsatt klart mot en kraftutbygging i Øvre Otta etter foreliggende planer. Kommunestyret viser forøvrig til sin uttalelse til saken 13.05.96 og til brev av 03.04.97 fra ordføreren i Sel til NVE om mangler ved foreliggende konsekvensutredning. Kommunestyret vil igjen understreke at en utbygging av Nedre Otta/Lågen ikke er forenelig med Sel kommune sine interesser.

2. Kommunestyret vil sterkt beklage at NVE ikke vil foreta konsekvensutredning med sikte på å klarlegge de føringer en full utbygging i Øvre Otta vil legge for eventuelt senere utbygging av Nedre Otta/Lågen, isproblemer ved Otta tettsted og sannsynlige kraftoverføringslinjer over Sel kommune. Sel kommunestyre krever at slike konsekvensutredninger blir foretatt før konsesjonsbehandlingen sluttføres. Kommunen kan ikke godta som begrunnelse for å unnlate å utføre slik konsekvensutredning at de ulike prosjekter er forskjøvet i tid og at det bare er konsesjonssøknad for utbygging i Øvre Otta som foreligger nå. Å stykke vassdraget opp i adskilte prosjekter uten å se disse i sammenheng kan etter kommunestyrets mening ikke være forsvarlig saksbehandling i KU-sammenheng. Dette er også i strid med intensjonene i forskrift av 13.12.96 om konsekvensutredninger.

3. Sel kommunestyre mener fortsatt at en redusert utbygging i Øvre Otta basert på dagens reguleringer og uten nye overføringer bør kunne vurderes. Kommunestyret vil peke på at også en slik redusert utbygging er et stort kraftutbyggingsprosjekt av samme størrelse som Dokka-utbyggingen, og med gunstig andel vinterkraft. Det er således ikke tale om å gå mot all kraftutbygging i vassdraget, men å foreta en utbygging som kan være forsvarlig ut fra miljø og samfunn og der en har forsvarlig oversikt over konsekvensene.»

Miljøverndepartementet avga 30.06.97 følgende uttalelse:

«Miljøverndepartementet har forelagt innstillingen for Riksantikvaren, Fylkesmannen i Oppland, Direktoratet for naturforvaltning (DN) og kulturvernavdelingen i Oppland Fylkeskommune, for en faglig vurdering.

Forholdet til konsesjonssøknaden for høyspenningsanlegg og overføringslinjer

Det planlagte kraftutbyggingsprosjektet i Øvre Otta medfører behov for nye overføringsledninger på en strekning fra kraftverkene til Vågåmo. Tafjord Kraftselskap og Kraftlaget Opplandskraft avga 01.11.96 søknad om konsesjon og konsekvensutredninger for bygging og drift av høyspenningsanlegg i kraftverkene og nye overføringsledninger.

Konsesjonsspørsmålet for høyspennings- og overføringsanleggene vil bli behandlet som en separat sak, etter at konsesjonsspørsmålet for vassdragsreguleringene er avgjort. Kraftlinjesaken vil bli avgjort av NVE.

De utredete alternativene for overføringslinjer mellom Øyberget og Vågåmo, innebærer konflikter i forhold til nasjonale miljøvernpolitiske målsettinger. Vi viser i den sammenheng til DNs uttalelse til konsesjonssøknaden av 03.06.96. Miljøverndepartementet har på bakgrunn av dette, i samråd med NVE, i brev av 07.03.97, bedt om tilleggsutredninger, som omtaler konsekvensene av andre og mindre konfliktfylte linjealternativer enn de som ble fremlagt i konsekvensutredningen. MDs uttalelse til kraftutbyggingssaken, baserer seg på forutsetningen om at det vil bli utredet alternative linjeføringer for kraftlinjene, som innebærer vesentlig mindre konflikter i forhold til nasjonale miljøvernpolitiske målsettinger.

Prosjektets omfang

Overføringen av sideelvene til Øvre Otta fra nord, er blant de delene av det omsøkte prosjektet som berører miljøverninteresser i sterkest grad. Direktoratet for naturforvaltning går både i høringsuttalelsen, og i sin vurdering av NVEs innstilling inn for å utelate overføringen av Tora, Føysa og Vulu, i tillegg til Måsågrovi som NVE har foreslått å utelate. Bakgrunnen for dette er hensynet til de store nasjonale interesser knyttet til den planlagte Reinheimen nasjonalpark og landskapsvernområde. Inntaksmagasiner i Tora og Føysa vil forringe helheten i innfallsporten til nasjonalparken, og vil i tillegg redusere størrelsen på et av de største gjenværende urørte områdene i Sør-Norge. DN bemerker videre at Øvre Otta ovenfor Dønnfoss har et sjeldent og interessant begroings- og bunndyrsamfunn, som er svært følsomt for hydrologiske endringer. Dersom nordoverføringene utelates, vil disse sideelvene bidra til å opprettholde en akseptabel vannføring i hovedvassdraget, som til en viss grad følger de naturlige vannføringsvariasjoner i vassdraget. Dette vil etter DNs vurdering være av stor betydning for å påføre økosystemet i hovedvassdraget minst mulig skade.

Fylkesmannen i Oppland tilrår i sin vurdering av NVEs innstilling, at et alternativ hvor inntakene i Tora og Føysa senkes ned mot ca. kote 920-930 blir tilleggsutredet. Gjennom det oppstartede arbeidet med opprettelsen av Reinheimen nasjonalpark, er det i den senere tid dokumentert at Tora og Føysas elvegjel vil være de eneste mulige forekomstene av denne naturtypen som vil kunne inngå i nasjonalparken. Vassdragsnaturen er et av de sentrale vernemotivene knyttet til Reinheimen nasjonalpark.

Ved Stortingets behandling av Samlet plan i 1993, ble det forutsatt at opprettelsen av Reinheimen nasjonalpark ikke skulle være til hinder for realisering av det prosjektet i Øvre Otta som var plassert i kategori I, og som omfatter inntak av Tora og Føysa. På bakgrunn av dette, kan Miljøverndepartementet etter en helhetlig vurdering, ikke finne grunnlag for å be om at hele nordoverføringen tas ut av planene.

På bakgrunn av de store friluftsinteressene i området, vil Miljøverndepartementet allikevel gå inn for at overføringen av Føysautelates. På denne måten vil ett av sidevassdragene kunne beholde sin verdi for landskapsbildet i et viktig frilufts- og rekreasjonsområde.

Kartet over inngrepsfrie arealer i området, (arealer som ligger mer enn 5 km fra nærmeste tekniske inngrep), viser at det er inntaket i Føysa som vil ligge nærmest inn mot dette området, og som vil bidra til at størrelsen på arealet blir redusert. I St.meld. nr. 29 (1996-97) «Den regionale planleggingen og arealpolitikken», legges det stor vekt på målsettingen om å unngå ytterligere inngrep i naturområder som er tilnærmet urørt av tekniske inngrep. Dersom Føysa forblir uregulert, vil den videre bidra med kaldt og brepåvirket vann, noe som vil virke i positiv retning for det særpregete økosystemet i hovedvassdraget.

Manøvreringsreglementet

Det er usikkerhet knyttet til konsekvensene av de vannføringsreduksjonene som overføringene vil medføre, både for plante- og dyresamfunnene i vassdraget, og når det gjelder de estetiske virkningene og friluftslivsverdien av de vassdragsnære områdene. Forslagene om minstevannføringer i innstillingen baserer seg i stor grad på skjønnsmessige vurderinger.

Både Fylkesmannen i Oppland og Direktoratet for naturforvaltning har gått inn for at manøvreringsreglementet fastsettes for en prøveperiode.

NVE avviser dette i sin innstilling, og henviser til at det erfaringsvis ikke er lettere å få til en enighet om manøvreringsreglementet, etter en prøveperiode. Etter Miljøverndepartementets syn, er det ikke å oppnå en større grad av enighet som er målet med en prøveperiode, men å fremkaffe kunnskap om virkningene av manøvreringsreglementet. Dette for at en endelig fastsettelse skal kunne foregå på et best mulig beslutningsgrunnlag. Miljøverndepartementet vil derfor gå inn for at manøvreringsreglementet gjøres gjeldende for en prøveperiode på 6 år. Etter nærmere bestemmelse av Direktoratet for naturforvaltning bør det fastsettes et undersøkelsesprogram for å vurdere virkningen av ulike vannføringer både for biologiske forhold, og med hensyn til friluftsbruken og opplevelsesverdien av vassdraget.

DN gikk i sin høringsuttalelse inn for å fastsette høyere minstevannføringer i Tora, fra Breidalsvatn og Heggebottvatn, enn det NVE går inn for i sin innstilling. Fra Breidalsvatn og Heggebottvatn gjelder dette bare i den andre halvdelen av prøveperioden. Etter Miljøverndepartementets oppfatning, tilsier de store opplevelsesverdiene knyttet til Øvre Otta, at det også bør gjøres forsøk med en noe høyere minstevannføring i hovedvassdraget enn det NVE foreslår. Videre vil dette være viktig for å kunne undersøke effekten av vassdragsreguleringene på det særpregete bunndyr- og begroingssamfunnet i Øvre Otta. Miljøverndepartementet støtter DNs forlag til minstevannføring på disse strekningene.

Konsesjonsvilkårene

Når det gjelder vilkårene for beskyttelse av kulturminner (punkt 9 i konsesjonen for overføringene og punkt 7 i konsesjonen for kraftverkene), bemerker Riksantikvaren og Fylkeskommunens kulturvernavdeling at disse synes noe manglende oppdatert i forhold til dagens kulturminnelov. Blant annet er begrepet «fornminner» nå erstattet med begrepet «automatisk fredete kulturminner». Vi foreslår derfor følgende ordlyd:

7(9) (Automatisk fredete kulturminner)

Viser det seg i anleggs- eller driftsfasen at tiltaket kan være egnet til å skade, ødelegge, flytte, forandre, skjule eller på annen måte utilbørlig skjemme automatisk fredete kulturminner som hittil ikke har vært kjent, skal melding om dette sendes fylkeskommunens kulturminneforvaltning med det samme, og arbeidet stanses i den utstrekning tiltaket kan berøre kulturminnet, jf lov av 9. juni 1978 nr. 50 om kulturminner § 8 annet ledd, jf § § 3 og 4. Kostnadene knyttet til dette skal bæres av tiltakshaver jf § 10.

Begrepet «fornminner» er også brukt h.h.v. i vilkårenes post 6 og 4. I disse vilkårene bør det videre fremgå at fylkeskommunens kulturminneforvaltning skal underrettes dersom kulturminner berøres.»

Vågå kommunebehandlet saken i kommunestyremøte 01.07.97, og vedtok følgende uttalelse:

«I. Vedrørande Norges vassdrags- og energiverk si innstilling til Olje- og energidepartementet om kraftutbygging i Øvre Otta, viser Vågå kommune til tidlegare uttaler, dvs. i sak 60/96 i kommunestyret når det gjeld konsesjonssøknadene, og i sak 14/97 i kommuneplanutvalet vedrørande behandling av kraftlinjetrasear etter Plan- og bygningslova.

II

1. Stortinget sitt vedtak om at høgding av Rauddalsdammen med 50 m kan skje etter ei adminsitrativ behandling, gjev Vågå kommune rett, når vi tidlegare har peika på den nære samanhengen det er mellom planane for Øvre og Nedre Otta slik:

   • «takrenneregulering» i Skjåk opnar for ei høgding av Rauddalsmagasinet.

   • eit utvida Rauddalsmagasin kan ikkje byggjast utan at ein samtidig gjer regulering i Nedre Otta.

2. Etter Stortinget sitt vedtak har Opplandskraft sin konsesjonssøknad fått ein utvida funksjon som ikkje er vurdert i konsekvensutgreiinga eller i NVE si innstilling. Prosjektet vil no kunne medføre store reguleringsinngrep i Nedre Otta.

3. Vågå komune krev at Opplandskraft sin konsesjonssøknad vert konsekvensutgreidd på nytt som følgje av at høgding av Raudalsdammen no i praksis er ein del av prosjektet.»

Friluftslivets fellesorganisasjonvar ikke blant høringsinstansene, men avga 04.07.97 følgende uttalelse:

«Friluftslivets fellesorganisasjon, FRIFO er en paraplyorganisasjon for 12 friluftsorganisasjoner med et samlet medlemstall på ca. 475 000. FRIFOs formål er å sikre og fremme friluftslivets interesser. Selve naturopplevelsen står sentralt i friluftslivet og sånn sett går friluftsliv og naturvern hånd i hånd.

To av våre medlemsorganisasjoner, Den Norske Turistforening og Norges Jeger- og Fiskerforbund har gjennom sitt samarbeid i Samarbeidsrådet for naturvernsaker, spesielt engasjert seg i utbyggingssaken og gått imot utbygging både av hensyn til naturen og friluftslivet.

Styret i FRIFO har nylig vurdert saken i et friluftspolitisk perspektiv, og mener at den planlagte utbyggingen utvilsomt får store negative konsekvenser for friluftslivet. Det gjelder et område med stor opplevelsesverdi. Det må være ganske klart at forskjellige tekniske inngrep i form av steintipper, anleggsveier og kraftlinjer sammen med sterkt redusert vannføring vil gi en markant reduksjon av opplevelsesverdien. Det må også tas i betraktning at inngrepene/ konsekvensene gjelder randsonen i et foreslått nasjonalparkområde.

På dette grunnlag går FRIFO klart imot utbyggingsplanene. FRIFOs styre vil i tillegg peke på de negative konsekvensene inngrepene også vil ha for reiselivet. Miljøkrav og naturopplevelser står sentralt for de fleste turister som kommer til Norge og det vises her til de undersøkelser som bl. a. NORTRA har utført. I forbindelse med oppfølgingen av utredningen om «Reiseliv, natur og miljø» som Næringsdepartementet står bak, har FRIFO pekt på viktigheten av å tenke helhet, dvs. på tvers av departementenes interesseområder. Dette er ofte en mangel.

En helhetsvurdering av utbyggingen i Øvre Otta, hvor man tar med de langsiktige virkningene og konsekvensen for natur og miljø, vil etter FRIFOs syn klart tale imot utbyggingen.»

Norges Naturvernforbunduttalte følgende i brev av 20.07.97:

«Vi viser forøvrig til tidligere avgitt uttalelse til konsesjonssøknaden, men mener at en del moment er uteglemt eller for dårlig behandlet i NVEs innstilling.

Forholdet til St. meld. 62 (1991-92), Verneplan IV og Tora og Føysa

Det er ikke bare øvre deler av Tora og Føysa som har store verneverdier. Som en av innfallsportene til Tafjordfjella og Reinheimen utgjør hele Tora og Føysa vesentlige elementer som ikke er begrenset til de øvre deler av vassdragene. Svært begrenset minstevannføring og en planlagt inntaksdam i Tora på omlag ti meters høyde vil utgjøre svært skjemmende innslag i landskapet. Naturvernforbundet kan derfor ikke se at NVE følger OEDs forutsetninger i Verneplan IV om at «Verneverdiene i de nedre deler av vassdraget bør kunne ivaretas gjennom konsesjonsbehandling av en eventuell Øvre Otta-utbygging». Vi gjør også oppmerksom på at Skjåk kommune ved behandlingen av Verneplan IV krevde vern av Tora og Føysa helt ned til samløpet med Ottaelva. Naturvernforbundet mener at verneverdiene knyttet til Tora og Føysa er så store at disse elvene derfor må tas ut av utbyggingsplanene.

Naturvernforbundet har vanskeligheter med å forstå NVEs påstand om at Reinheimen ikke skal være til hinder for kraftutbygging. I St. meld. 62 (1991-92) er det spesielt pekt på verneverdiene knyttet til vassdragene med tilhørende biologiske samfunn. Innlemmelse av Tora og Føysa i Reinheimen er derfor viktig for å sikre helheten i nasjonalparken. Dette vil ikke være mulig slik NVEs innstilling legger opp til.

Forholdet til flommeldinga

I flommeldinga og Stortingets behandling av denne ble heving av Raudalsdammen med 50 meter satt opp på en liste med fem såkalte flomdempingstiltak som skal kunne plasseres administrativt i Samlet plan. Det betyr at det vil bli mye enklere å få konsesjon til en slik heving. Dette er et tiltak ikke engang Skjåk kommune ønsker, men økonomien i et slikt prosjekt er god og en heving av dammen vil derfor være svært aktuell for utbygger.

Naturvernforbundet er ikke i tvil om at hvis Øvre Otta-utbyggingen blir realisert med det takrenneprosjektet som NVEs innstilling legger opp til, vil en heving av Raudalsdammen være neste skritt i en utbygging. Hele takrenneprosjektet er lagt opp for dette. En heving av Raudalsdammen vil, som OED sikkert er klar over, føre til at Nedre Otta-prosjektet må realiseres for å hindre frostrøyk i Otta-dalen og isproblemer ved Otta sentrum. Dette blir tilsammen en gigantutbygging som vil være katastrofal for de naturkvaliteter som finnes i Otta-dalen.

Utredning av alternativer

NVE har i sin beskrivelse av alternativer bare vist til at alternativene er godt nok beskrevet i konsesjonssøknaden. Med tanke på den store mengden høringsuttalelser som er negative til den omfattende utbyggingen er det beklagelig at NVE ikke går inn på en grundigere drøfting av reduserte utbyggingsalternativer, blant annet utbygging uten Tora/Føysa og nordoverføringen. Slik NVEs innstilling nå foreligger gir den et dårlig grunnlag for OED å vurdere reduserte alternativer. Naturvernforbundet ber derfor OED gå nøyere igjennom de reduserte utbyggingsalternativene som er beskrevet. Dette er alternativer som alle har god økonomi, noe som også ble bekreftet av vassdrags- og energidirektøren under NVEs pressekonferanse om innstillingen i mars.

Reiselivet og redusert vannføring

Det er et sterkt signal når NORTRA og Reiselivsbedriftenes Landsforening går ut og krever å bli høringsinstans i vannkraftsaker (Aftenposten 30. juni 1997). Det er ikke likegyldig om elver og fosser legges i rør eller får renne fritt. Når det hevdes at Øvre Otta-utbyggingen, slik planene foreligger nå, er samfunnsøkonomisk svært lønnsom regner vi med at tapte turistinntekter som følge av svært redusert vannføring ikke ligger inne i beregningene. En ting er direkte inntektstap ved at Otta-elven blir mindre interessant som stoppested for turister. Vel så viktig er imidlertid «kostnaden» ved at Norge for hvert år reduserer andelen villmarksområder og områder med tilnærmet urørt natur. Dette er forhold som ikke kommer frem i de samfunnsøkonomiske beregningene som for NVE gjør en utbygging i Øvre Otta lønnsom.

300 kV overføringslinjer

Naturvernforbundet ser det som svært beklagelig at miljøkonsekvensene av overføringslinjene ikke skal få betydning for behandlingen av konsesjonssøknaden. Konsekvensene og konfliktene ved overføringslinjene er som NVE og en rekke høringsinstanser har påpekt, svært store.

Konsekvensene av kraftledninger på villrein er usikre, men det finnes klare indikasjoenr på at kraftledninger på sikt vil fungere som barrierer for trekkruter og en må frykte at villrein vil unnlate å bruke viktige beite- og kalvingsområder i Nord-Ottadalen som en følge av fjellalternativet fra Skjåk til Vågå. Med det internasjonale ansvaret Norge har for forvaltningen av villrein kan vi ikke ta noen sjanser på å ytterligere forringe sterkt fragmenterte stammer og leveområder.

En 300 kV kraftlinje som grensegjerde mot Reinheimen og konflikt i forhold til det vernede vassdraget Finna er et forhold som ytterligere tilsier at fjellalternativet ikke kan være et reellt alternativ.

Oppsummering

Det er et grunnleggende spørsmål om vi på den ene siden fortsatt skal sløse med den energien vi har og dermed ødelegge mer norsk vassdragsnatur, eller om vi i stedet skal slutte og sløse og ta vare på naturen. Dette er også problemstillinger som regjeringen har tatt opp i langtidsprogrammet. Det må være opplagt at før vi bygger ut mer energi må vi bruke den kraften vi har effektivt. Her har Norge mye å hente, og vi savner til tider vilje fra myndighetene til å gripe fatt i dette. I tillegg til energieffektivisering burde vi satse på nye fornybare energikilder som bioenergi og vindkraft. Det er ingen tvil om at norsk vassdragsnatur har ofret nok. Vårt syn er at en så omfattende og kontroversiell utbygging som Øvre Otta ikke kan gjennomføres når vi nå står overfor helt nye utfordringer når det gjelder energibruk i Norge. OED må derfor si nei til sløsing med energi og nei til utbygging av Øvre Otta.»

Reiselivsbedriftenes Landsforening avga i brev av 09.08.97 følgende uttalelse:

«Innledning

Reiselivsbedriftenes Landsforening - RBL - er opprettet 01.01.97 gjennom en sammenslåing av tidligere Norsk Hotell og Restaurantforbund og Forbundet for Overnatting- og Serveringsnæringen. RBL organiserer på arbeidsgiversiden ulike typer reiselivsbedrifter, og har tilsammen ca. 2.300 medlemmer, hvorav 237 bedrifter i Oppland fylke. Vi er tilsluttet NHO som deres 3.dje største landsforening.

Bakgrunn

For reiselivsbedrifter i Norge er naturen og det ytre miljøet det kanskje aller viktigste salgs- og markedsføringsargumentet overfor turister og andre besøkende. Markedsundersøkelser viser at stadig flere turister etterspør naturbaserte opplevelser og attraksjoner. Såvel NORTRA som SND har nylig gitt uttrykk for sterke betenkeligheter ved at Norge som reisemål er iferd med å tape tidligere opparbeidet forsprang på andre reisemål, ved at vi ikke godt nok ivaretar vårt lands unike pre; naturen og det ytre miljøet. Undersøkelser gjort av nevnte to organisasjoner dokumenterer hvilke negative konsekvenser slik manglende ivaretagelse av naturens betydning i reiselivssammenheng får for det fremtidige besøket i landet. For RBL vil det derfor være et viktig arbeidsområde å søke mest mulig ivaretagelse av disse esensielle elementene ved det norske reiselivsproduktet. Dette innebærer bl. a. at vi ønsker å engasjere oss i planarbeider vedr. natur- og miljøinngrep, herunder avgi høringsuttalelser i større og prinsipielle saker. Kraftutbyggingssaken i Øvre Otta er en slik, og vi er derfor takknemlige for å ha fått anledningen til å avgi uttalelse på tampen av departementets saksbehandling.

Reiselivets betydning for Otta-området

Fordi dette er et meget naturskjønt område, har det i «uminnelige tider» vært svært etterspurt og benyttet i reiselivssammenheng. Både som en av de mest sentrale gjennomfartsårer til Vestlandet (Rv. 15), og ved aktivt friluftslivbruk med ulike utgangspunkter for dagsturer av tilreisende og turister. Utredningen som er foretatt dokumenterer på en god måte at reiselivet vil bli skadelidende som en følge av at natur- og friluftslivutøvelsen vil bli ubotelig skadelidende, (NVEs Innstilling s. 39 flg.). Det blir rett og slett ikke forstått, og akseptert, av de tilreisende at Norge som det store energiland vi er, må foreta ytterligere kraftutbygginger i noe av de mest naturskjønne områder av vårt land. «Badwillen» det får internasjonalt kan ikke måles godt nok.

Tilsammen er det beregnet at 600.000 - 800.000 personer er på gjennomreise i området bare i løpet av sommeren, som er den største reiselivssesongen. Dersom kraftutbyggingen av Øvre Otta-vassdraget blir gjennomført, vil store deler av denne trafikken kunne forsvinne idet andre reisealternativer mellom Øst- og Vestlandet kan bli vel så interessante for store grupper reisende. Ved dette forsvinner betydelige reiselivsinntekter, og arbeidsplasser, for regionen.

Kulturdepartementet har nylig også utnevnt Vågå Kommune til det første «signalprosjekt» som skal satse på å gjøre kultur (som naturen er en vesentlig del av) til et bærende element for bosetning og bygdeutvikling (som turisme og reiseliv er en vesentlig del av). Det vil da «stemme dårlig» å gjøre betydelige naturinngrep som kan frata et slikt «signalprosjekt» noe av områdets positivitet vedr. prosjektet.

Grønn Skattekommisjon

Foreslår i NOU 1996:9 pkt. 3.6.6. innføring av en særskilt naturavgift.Dette for å «... stille utbyggerne overfor riktigere priser (s. 61). RBL støtter en slik tankegang , idet det bør bli mer kostbart for dem som vil «underlegge seg» naturen til kommersielt bruk, å «stjele» den slik man hittil har kunnet gjøre uten noen form for erstatning tilbake til naturen = miljøet selv. Ved vurderingen av søknaden til NVE må derfor departementet, dersom man vil gå inn for søknaden, utrede innføring av en større naturavgift som utbyggerne må betale for utnyttelsen av naturområdene det her er tale om.

Øvrige høringssvar

Vi finner det betegnende at flertallet av kommuner som har avgitt høringssuttalelser, samt Fylkesmannen i Oppland og en stor del (16 av 29) av representantene i Oppland Fylkeskommune, er negative til utbyggingen. En så markant motstand fra folkevalgte organer bør tilsi at også overordnet myndighet innstiller på avslag på søknaden.

Konklusjon;

RBL fraråder at det blir gitt konsesjon for utbygging av dette vassdraget, da det vil gjøre stor skade for reiselivsnæringens interesser i området.»