5 Konsesjonssøkernes krav om få departementets avslag forelagt for Stortinget
Ved brev av 06.03.98 krevde konsesjonssøkerne departementets avslag forelagt for Stortinget i medhold av vassdragsreguleringsloven § 8.
Brevet lyder:
«Kraftlaget Opplandskraft, Tafjord Kraftproduksjon AS og Glommens og Laagens Brukseierforening har fått avslag på søknaden om bygging av kraftverkene Glitra og Øyberget i Øvre Otta. Det vises til brev fra Olje- og energidepartementet av 23.02.1998 der det blir gitt en kort begrunnelse for avslaget.
Søkerne vil peke på at søknaden om Glitra og Øyberget kraftverk er en lojal oppfølging av Stortingets vedtak i Samlet Plan/Verneplan IV i 1993. Stortinget foretok den gang en overordnet vurdering av alle vassdragene i Øvre Otta og vernet sideelvene Bøvri, Skjøli, Tundra og Ostre. Av et kraftpotensiale på nærmere 3 TWh, ble ca. 1 TWh tatt ut til konsesjonsbehandling. Det er denne kraftmengden som søknaden omfatter. Prosjektets to kraftverk, Glitra og Øyberget, vil utnytte 50 år gamle reguleringer. Ingen andre prosjekt i Samlet Plan kategori I gir så mye kraft til så rimelig pris, og vi vil hevde med så beskjedne inngrep.
Som grunnlag for søknaden har det vært foretatt undersøkelser, konsekvensutredninger, befaringer og høring i distriktet. Konsekvensutredningene konkluderer med at virkningene på natur og miljø er beskjedne. Hele utbyggingen ligger i Skjåk kommune og Skjåk kommunestyre har gått inn for utbyggingen med 17 mot 4 stemmer. Oppland fylkesting har gjort det samme med 29 mot 16 stemmer og fylkesutvalget har anmodet om at prosjektet ikke må reduseres ytterligere. Kommunene Lom og Vågå, som blir berørt av overføringsledningen, har begge gått imot utbyggingen. NVE konkluderer i sin innstilling til Olje- og energidepartementet med at fordelen med en utbygging er større enn ulempene og anbefaler at det blir gitt konsesjon på angitte vilkår.
Etter konsesjonssøkernes mening vil de fordeler som en utbygging av Glitra Øyberget medfører være langt større enn skadene og ulempene for allmenne interesser. Søkerne vil derfor be om at departementets avgjørelse blir forelagt for Stortinget så snart som mulig. Det vises til vassdragsreguleringslovens § 8, annet ledd.
Departementet har allerede gjennom søknaden og NVEs innstilling fått søkernes argumenter for utbyggingen. I tillegg ønsker vi ved denne anledningen å henlede oppmerksomheten på følgende punkter av allmenn og samfunnsmessig betydning:
Norge er nå i den situasjon at det i et normalår produseres mindre elektrisitet enn det forbrukes. Med den utvikling landet er inne i, må vi fremdeles regne med økt etterspørsel etter elektrisitet, noe som må føre til økt import.
Glitra Øyberget med en produksjon på ca. 1 TWh pr år er det eneste konsesjonssøkte vannkraftprosjektet som monner på tilgangssiden og som kan gjøre oss tilsvarende mindre avhengig av import.
Kraften fra Glitra Øyberget kan erstatte 1 TWh kullkraft pr år. Det gir en reduksjon i CO2 - utslippet på ca 800.000 tonn pr år som er en betydelig del av den reduksjonen Norge er pålagt etter Kyotoforhandlingene.
Ifølge konsekvensutredningene er virkningene på natur og miljø beskjedne. Med NVEs innstilling er virkningene ytterligere redusert, idet to mindre sideelver er tatt ut av prosjektet. Utbyggingsområdet er ikke uberørt naturområde i dag. Breidalsvatnet er regulert med 13 m og Raudalsvatnet med 30 m og vannføringen i elvene nedenfor magasinene er av denne årsak endret store deler av året. Området gjennomskjæres dessuten av riksvegen og er påvirket av næringsvirksomhet og hyttebebyggelse.
Utbyggingen er i tråd med intensjonene om å satse på opprusting og bedre utnyttelse av allerede eksisterende vannkraftanlegg. Glitra Øyberget vil samlet kunne utnytte ca 450 m fallhøyde direkte fra de femti år gamle magasinene Breidalsvatn og Raudalsvatn.»