7 Departementets bemerkninger
7.1 Bakgrunn
Det har vært planlagt kraftutbygging i Øvre Ottavassdraget fra midten av 1960-tallet, og konsesjon har vært søkt etter ulike alternativer. I forbindelse med Samlet Plan for vassdrag ble det utarbeidet en rekke forskjellige planløsninger med ulikt omfang av regulering og overføringer.
Ved behandlingen av St. meld. nr. 60 (1991-92) Om Samlet plan for vassdragga Stortinget i 1993 sin tilslutning til at Øvre Otta, innenfor bestemte rammer, kunne konsesjonssøkes. I rulleringen av Samlet Plan er Øvre Ottaprosjektet, alternativ VA, plassert i Kategori I, gruppe 5. Dette alternativet er identisk med den planen som det ble søkt konsesjon for. I nevnte melding ble det forutsatt bl. a. at opprettelsen av Reinheimen nasjonalpark ikke vil være til hinder for realiseringen av alt. VA.
Reinheimen nasjonalpark ble foreslått opprettet i forbindelse med behandlingen av St. meld. nr. 62 (1991-92) Ny landsplan for nasjonalparker og andre større verneområder i Norge, jf. Innst. S. nr. 124 (1992-93). Reinheimen ligger i nær tilknytning til det aktuelle utbyggingsområdet og de planlagte kraftledningstraseene. Forholdet til kraftinteressene er avklart i Verneplan IV og Samlet Plan. Det ble forutsatt i St. meld. nr. 62 at grensen for Reinheimen nasjonalpark og Kategori I - prosjektet for Øvre Otta med overføring av Tora/Føysa ved ca. kote 980/1020 ikke er i konflikt med hverandre.
Den øverste delen av vassdraget og sideelvene Bøvri, Skjøli og Ostri med Tundra er tatt inn i Verneplan IV. Øvre Otta er allerede regulert ved magasinene i Breidalsvatnet og Raudalsvatnet. Sideelven Aura nedenfor Dønfoss er bygget ut (Skjåk kraftverk som utnytter magasinet Aursjøen).
Kraftlaget Opplandskraft, Tafjord Kraftselskap og Glommens og Laagens Brukseierforening søkte 03.01.96 om konsesjon til bygging og drift av kraftverkene Glitra og Øyberget, og til å overføre flere vassdrag i Øvre Otta til de eksisterende reguleringsmagasinene i Breidalsvatnet og Raudalsvatnet.
7.2 Om søkerne
Kraftlaget Opplandskraft og Tafjord Kraftselskap står sammen bak søknaden om konsesjon for utbygging av kraftverkene Glitra og Øyberget. De to selskapene kjøpte fallrettighetene i Øvre Otta med sideelver i 1967. Fordelingen mellom de to selskapene er ca. 79 % på Opplandskraft og ca. 21 % på Tafjord, og gjelder både kostnadene ved utbyggingen og rettighetene til den produserte kraften.
Glommens og Laagens Brukseierforening er ansvarlig for alle reguleringene i vassdraget.
Kraftlaget Opplandskraft er eid av fylkeskommunene i Akershus, Hedmark og Oppland, samt Oslo kommune med 25 prosent på hver. Kraftlaget har 6 kraftverk og produserer ca. 2,4 TWh pr. år. Hovedkontoret ligger på Lillehammer.
Tafjord Kraftselskap er eid av kommunene Ålesund, Giske, Haram, Norddal, Sandøy, Skodje, Stordal, Sula, Vestnes og Ørskog. Kraftselskapet har 6 kraftverk, og produserer tilsammen vel 1,1 TWh. Selskapet har sitt hovedkontor i Ålesund.
Glommens og Laagens Brukseierforening er en sammenslutning av falleiere i Glommas og Lågens nedslagsfelt, og har 20 bedrifter med i alt 44 kraftstasjoner som medlemmer. Brukseierforeningen har ansvaret for 26 reguleringsanlegg og overføringer med samlet kapasitet på 3 600 mill. m3, som gir en reguleringsgrad på 16 prosent. Brukseierforeningen har konsesjon på reguleringene av Breidalsvatnet og Rauddalsvatnet gitt ved kongelig resolusjon 20. august 1948.
7.3 Prosjektet
Utbyggingsområdet ligger i Skjåk kommune. Dette gjelder alle vassdrag og fall som inngår i planene og all bygge- og anleggsvirksomhet i forbindelse med kraftutbyggingen. Det er hovedelven Otta med sideelvene Føysa, Tora, Vulu, Måsågrove, Måråe, Åfotgrove, Blankåe, Glitra og Framruste som inngår i den omsøkte utbyggingsplanen som vil gi en kraftproduksjon på 1069 GWh/år.
Glitra kraftverk ville få en installert effekt på 170 MW fordelt på to aggregater og en midlere årsproduksjon på 688 GWh.
Øyberget kraftverk er planlagt med en installasjon på 104 MW fordelt på to like aggregater,og med en midlere årsproduksjon beregnet til 381 GWh.
Byggetiden er beregnet til 3 1/2 år.
Ledningsbyggingen vil foregå både i Skjåk, Lom og Vågå kommuner. For overføring av kraften planlegges en 132 kV ledning mellom Glitra og Øyberget kraftstasjoner og en 300 kV ledning videre til Vågåmo transformatorstasjon. Eksisterende 66 kV ledning gjennom Finndalen vil bli fjernet. Mellom Øyberget og Skjåk I kraftverker planlegges en ny 66 kV ledning.
Eventuell anleggskonsesjon for bygging av kraftledninger gis av NVE i medhold av energiloven etter at de nødvendige konsesjoner etter vassdragslovgivningen er gitt. Olje- og energidepartementet vil her først komme inn som eventuelt klageorgan.
Totalkostnadene for kraftutbyggingen inkludert ledningsbygging er beregnet til ca. 2 milliarder kroner.
7.4 NVEs innstilling
NVE peker på den betydelige kraftproduksjon på om lag 1 milliard kWh/år (1 TWh) som utbyggingen vil gi til en rimelig kostnad, og at utbyggingen vil gi et viktig bidrag til kraftbalansen etter år 2000. Videre pekes det på at prosjektet ikke vil innebære noen nye reguleringer i vassdraget.
I sin oppsummering av virkningene for den omsøkte kraftutbyggingen ut fra søknad og konsekvensutredning uttaler NVE at konsekvensene for klima, viktige geofaglige, botaniske, viltbiologiske og ferskvannsbiologiske forekomster ser ut til å bli relativt små, men enkelte områder av lokal verdi vil bli negativt berørt. Videre sies det at kraftutbyggingen ikke vil få vesentlig betydning generelt sett for forurensningssituasjonen i vassdraget. Utbyggingen ser ikke ut til å komme i konflikt med automatisk fredete kulturminner. De vesentligste berørte kulturmiljøene fra nyere tid er seterområdene Billingen og Botten.
De største negative konsekvensene er knyttet til redusert vannføring på bekke- og elvestrekninger nedenfor inntak og på utbygde elvestrekninger. Etter NVEs oppfatning kan dette gå utover opplevelses- og rekreasjonsverdien av området, og i sin tur få betydning for reise- og friluftsliv i området.
NVE fant etter en samlet vurdering at fordelene er større enn skadevirkningene og ulempene ved overføringen av Føysa, Tora, Vulu, Måråe, Åfotgrove og Glitra til Breidalsvatnet/Rauddalsvatnet.
Av hensyn til både landskapsmessig verdi, fisk/fiske og en viss variasjon i vannføringen over året på nedenforliggende elvestrekninger anbefalte NVE at de omsøkte overføringene av Blankåe og Måsågrove ikke omfattes av konsesjonen. Dette er etter ønske fra flere av høringsinstansene, deriblant Skjåk kommune. Bortfallet av disse overføringene med tillegg av økt minstevannføring medfører et produksjonstap på 57 GWh/år. Søker hadde selv forut for dette foreslått økte minstevannføringer tilsvarende 20 GWh/år. Samlet produksjonsbortfall i forhold til den opprinnelige søknaden blir dermed 77 GWh/år. Samlet produksjon etter NVEs innstilling er etter dette 992 GWh/år.
7.5 Oppsummering av høringsuttalelsene til NVEs innstilling
OED sendte NVEs innstilling til høring blant berørte instanser. Fra uttalelsene skal kort refereres:
Kommunaldepartementet og Samferdselsdepartementet hadde ingen vesentlige merknader.
Landbruksdepartementet uttalte følgende når det gjaldt valg av alternativ:
«Tiltakets samlede konsekvenser for landbruket er ikke så omfattende at dette gir grunnlag for å gå imot utbyggingen. Landbruksdepartementet vil imidlertid fraråde at full utbygging velges. Et redusert alternativ D, der Tora og Føysa tas ut av utbyggingen, i tillegg til at Blankåe og Måsågrove tas ut, slik NVE anbefaler, vil eliminere flere av tiltakets negative virkninger.»
Landbruksdepartementet konkluderte i sin uttalelse slik:
«Landbruksdepartementet anser tiltakets konsekvenser for landbruket for å være av et begrenset omfang i forhold til dets samlede samfunnsmessige nytte. Landbruksdepartementet vil derfor ikke gå imot hovedkonklusjonene i NVEs innstilling under forutsetning av at utbygger iverksetter avbøtende tiltak, men vil klart frar å de at det velges en full utbygging.»
Miljøverndepartementet oppsummerte sin uttalelse bl. a. med å si følgende:
«Ved Stortingets behandling av Samlet plan 1993, ble det forutsatt at opprettelsen av Reinheimen nasjonalpark ikke skulle være til hinder for realisering av det prosjektet i Øvre Otta som var plassert i kategori I, og som omfatter inntak av Tora og Føysa. På bakgrunn av dette, kan Miljøverndepartementet etter en helhetlig vurdering, ikke finne grunnlag for å be om at hele nordoverføringen tas ut av planene.
På bakgrunn av de store friluftsinteressene i området, vil Miljøverndepartementet allikevel gå inn for at overføringen av Føysa utelates.»
Oppland fylkeskommune uttalte bl. a.:
«Av hensyn til en riktig utnyttelse av energiressursene i Øvre Otta og behovet for ny kraft, mener fylkesutvalget at prosjektet ikke bør reduseres ytterligere.»
Blant de berørte kommunene gikk Skjåk inn for at det ble gitt konsesjon i tråd med NVEs innstilling. Lom og Vågå gjentok sin motstand mot utbyggingen hovedsakelig begrunnet utfra kraftledningsproblematikken.
Den Norske Turistforening, Friluftslivets fellesorganisasjon, og Norges Naturvernforbund, har gått imot utbyggingsplanene.
Kommunene Lom, Vågå og Sel krevde i brev av 12.09.97 at det ble foretatt ytterligere utredninger i form av en hydrologisk fagrapport om bl. a. isgang og erosjon nedstrøms kraftverkene, deriblant i Nedre Otta.
Etter å ha forelagt saken for NVE konkluderte Olje- og energidepartementet i sitt svarbrev av 28.11.97 med at en ikke kunne se at det var avdekket nye problemstillinger som var vesentlige for å avgjøre konsesjonssøknaden. Dette var i tråd med Miljøverndepartementets veileder om konsekvensutredninger som har dette som vilkår for å kreve utredninger utover det fastlagte utredningsprogrammet.
7.6 Vurderingskriteriet i vassdragsreguleringsloven § 8
Etter vassdragsreguleringsloven § 8, 1. ledd bør konsesjon til en vassdragsregulering vanligvis bare gis hvis «skader eller ulemper for allmenne eller private interesser anses for å være av mindre betydning i sammenligning med de fordeler som reguleringen vil medføre. Hensyn bør dessuten tas til andre skade- og nyttevirkninger av samfunnsmessig betydning.»
Konsesjon skal vanligvis bare gis hvis skadene eller ulempene er av mindre betydning sammenlignet med fordelene som overføringene vil medføre.
Ved vurderingen av reguleringens fordeler og ulemper må ikke bare de umiddelbare virkningene tas i betraktning, men også de indirekte og mer fjerne følger.
En utbygging av Øvre Otta styrker kraftoppdekningen med ca 1 TWh/år ved siden av konvertering av en del sommerkraft til vinterkraft.
De mer indirekte fordeler vil kunne være betydningen for sysselsettingen og økt næringsvirksomhet i distriktet. I vurderingen må også trekkes inn betydningen av den økonomiske kompensasjonen som ytes i form av konsesjonsavgifter og konsesjonskraft, skatteinntekter og næringsfond.
Skadene/ulempene relaterer seg i hovedsak til de planlagte overføringene av sideelvene.
Ulempene består først og fremst i minsket vannføring, noe som betyr en reduksjon av vassdragets opplevelses- og rekreasjonsverdi.
Også nye steintipper, anleggsveier og økt trafikk i anleggsperioden er ulemper som vil følge med utbyggingen.
Konsesjon for kraftledninger skal gis etter energiloven. En må likevel ved avgjørelsen av søknaden om konsesjon for selve kraftutbyggingen se hen til ulempene i forbindelse med bygging av nye kraftledninger, da dette er en nødvendig følge av utbyggingen. Lom og Vågå har hovedsakelig begrunnet sin motstand mot utbyggingen ut fra kraftledningsspørsmålet.
7.7 Departementets vurdering og tilråding
Konsesjon skal vanligvis bare gis hvis skadene eller ulempene er av mindre betydning sammenlignet med fordelene som overføringene vil medføre. Noen kvalifisert overvekt kreves det ikke.
Ved vurderingen av søknaden fant departementet etter en samlet vurdering at hensynet til natur og miljø måtte tillegges avgjørende vekt på bekostning av de fordeler utbyggingen ville medføre, herunder hensynet til kraftbalansen.
Etter Olje- og energidepartementets syn bringer ikke innsigelsen fra konsesjonssøkerne inn nye momenter som kan få betydning for departementet sin vurdering av denne saken.
Alle de anførte momentene var kjent da departementet fattet sitt vedtak om å avslå søknaden.
Til de konkrete anførslene fra konsesjonssøkerne, inntatt i kap. 5, skal departementet først bemerke at selv om et prosjekt er plassert i Kategori I i Samlet Plan, betyr ikke det at det er noen automatikk i at konsesjon skal gis. Ved en slik plassering er det åpnet for konsesjonsbehandling. Søker har imidlertid ikke noe krav på å få konsesjon. Det er opp til konsesjonsmyndighetens frie skjønn i det enkelte tilfelle å vurdere tiltakets konsekvenser utfra det skjønnskriterium som oppstilles i vassdragsreguleringsloven § 8.
Når det gjelder anførselen om at Skjåk kommune og Oppland fylkeskommune går inn for utbygging, er dette i og for seg et moment i favør utbygging, men her vurderer departementet det slik at et nasjonalt hensyn om å bevare vannføringen i hovedvassdrag og sideelver med de fordeler dette gir for friluftsliv og landskap må ha forrang. En legger også vekt på at nabokommunene Lom og Våga går sterkt i mot prosjektet på grunn av kraftledningen de ville fått gjennom sine kommuner.
Øvre Otta er et av de viktigste eksempler på høyfjellsvassdrag som står igjen og som ikke omfattes av verneplanene. Det vil kunne oppstå negative virkninger i randsonen til Reinheimen nasjonalpark som en følge av oppføring av kraftledninger, andre elektriske anlegg og innretninger i forbindelse med overføringer og utbygging av vassdraget. Av hensyn til landskapskvalitetene i området vil det være uheldig med en overføring av sideelvene Tora og Føysa.
Det er fortsatt departementets oppfatning at skadevirkningene ved dette prosjektet overstiger fordelene, og at avslaget på søknaden om utbygging derfor bør opprettholdes.