Utenriksministerens forord

Når årets arbeidsprogram for EU- og EØS-saker publiseres, skjer det i en verden preget av konflikt, økonomiske svingninger og uforutsigbarhet. Som et lite land med en åpen økonomi påvirkes Norge av dette. Det blir viktigere å søke trygge og forutsigbare felleskap og sikre stabile rammebetingelser for næringsliv og forbrukere. For Norge finner vi dette i Europa og i samarbeidet med EU.

EØS-avtalen som sikrer Norge tilgang til EUs indre marked, er helt essensiell. Over 400 000 norske arbeidsplasser avhenger av den, og to tredjedeler av norsk eksport går til EU. Enhetlige konkurransevilkår i det indre marked gjennom EØS-avtalen er avgjørende for norsk næringsliv i en urolig verden med handelspolitiske spenninger.

Samtidig må vi erkjenne at det er blitt større forskjell på å være medlem av EU og å ikke være medlem av EU. Når den globale situasjonen blir mer krevende for EU, blir den også mer krevende for Norge. EØS-avtalen har vist seg å være robust og fleksibel, men den er ikke utviklet for den måten EU nå utvikler sin politikk på. Det indre marked er ikke lenger adskilt fra handels- og tollpolitikk, og den felles utenriks- og sikkerhetspolitikken får innvirkning på stadig flere politikkområder. EØS-avtalen gir oss ikke direkte deltakelse i disse politikkområdene, og i motsetning til i mange andre programmer og fagfelt kan Norge heller ikke delta gjennom en tilleggsavtale.

Vi deler våre største utfordringer med EU. Russlands folkerettsstridige krig i Ukraina er en trussel for hele Europas sikkerhet, og vi samarbeider tett med EU om støtten til Ukraina, og om forsvar og sikkerhet i bred forstand, gjennom vår partnerskapsavtale. Klima- og naturkrisen vil i økende grad påvirke politikken og økonomien i årene som kommer. Norge og EU har inngått en grønn allianse, og har ambisiøse mål for klima og grønn omstilling. Samarbeidet er gjensidig verdifullt.

Arbeidsprogrammet for EU- og EØS-saker reflekterer at også EUs politikkutvikling har endret seg. Det fremmes store, sektorovergripende lovgivningspakker som inkluderer rettsakter som er klart EØS-relevante, og rettsakter som ikke er det, i tillegg til en rekke rettsakter som befinner seg i gråsonen. Dette gjør arbeidet med å vurdere rettsakter og å innlemme dem i EØS-avtalen mer krevende for Norge. Flere departementer må involveres, og de nye lovgivningspakkene reiser ofte prinsipielle problemstillinger knyttet til selvstyre og ressursforvaltning. Det er også en rekke initiativ og rettsakter som ikke er EØS-relevante, som det likevel er ønskelig for Norge å være med på. Her er vi avhengige av at EU-statene ser seg tjent med å inkludere Norge, og regjeringen arbeider tett med EU og medlemsstatene for å sikre norsk deltakelse, blant annet ved å prioritere arbeidet med å redusere etterslepet.

Arbeidsprogrammet for EU- og EØS-saker 2026 gir en oversikt over regjeringens hovedprioriteringer og departementenes arbeid i perioden, for å ivareta norske interesser i møte med EUs politikkutforming.