Introduksjon: tverrgående tema på EUs agenda

Programsamarbeidet med EU

EU skal vedta et nytt langtidsbudsjett for 2028–2034, og nye programmer blir en del av budsjettet. Norges deltakelse i EU-programmer har vesentlig økonomisk, politisk og strategisk betydning for Norge. Det gir Norge og norske aktører tilgang til viktig kompetanse, nettverk, teknologi og infrastruktur. Deltakelse er også et virkemiddel for gjennomføring av nasjonal politikk på områder som forskning og innovasjon, konkurransekraft, sikkerhet og beredskap, helse, digitalisering, miljø og grønn omstilling mv. Fortsatt deltakelse i EU-programmer gis høy prioritet. Norge deltar i inneværende periode i en rekke av programmene som foreslås videreført, slik som f.eks. programmene for henholdsvis forskning og innovasjon, utdanning, opplæring, ungdom og idrett, digitalt samarbeid, romvirksomhet, sivil beredskap og det europeiske forsvarsfondet. Det er foreslått et nytt stort fond; det europeiske konkurranseevnefondet (EKF). Der inngår tolv eksisterende programmer. Norge deltar i ti av dem i inneværende periode, 2021–2027. Fondet skal gi støtte til prosjekter i næringsliv, kunnskapsmiljøer og infrastruktur innenfor områder av strategisk betydning for Unionen. Norge må også ta stilling til om det er aktuelt å delta i nye programmer, og i programmer der Norge ikke har deltatt i inneværende periode.

Sammen med de øvrige EØS/EFTA-statene arbeider regjeringen nå for å påvirke betingelsene for vår fremtidige deltakelse i EU-programmer. Norge må i februar 2027 melde tentativt til EU om hvilke programmer vi vil delta i. For å sikre koordinering og fremdrift har regjeringen har nedsatt en interdepartemental arbeidsgruppe for EUs programmer ledet av Utenriksdepartementet.

Europeiske preferansekriterier

Kommisjonen har i flere strategiske dokumenter signalisert innføring av europeiske preferansekriterier, blant annet innenfor forsvarsindustri, helseindustrien (legemidler), bilindustrien, grønn teknologi (clean tech), lavkarbonmaterialer og romvirksomhet. Disse kriteriene innføres ofte ifm. Offentlige anskaffelser eller offentlige støtteordninger for de omtalte sektorene. Preferansekriterinene er noe ulikt utformet i de ulike forslagene; «Buy European», «EU Preference», «European Content», «European added value», «Made in EU», «Union Origin» og «EU Territory» er alle formuleringer benyttet i denne sammenheng. Hensikten er å styrke europeisk konkurransekraft, styrke verdikjedene, styrke beredskap i strategiske sektorer og ivareta EUs sikkerhet. Også i utkast til programrettsakter under langtidsbudsjettet er det bestemmelser om EU-preferanse.

Utgangspunktet i EØS-avtalen er at EU er forpliktet til ikke å diskriminere norske aktører, og at EØS/EFTA-statenes territorier sidestilles med EU-medlemsstatenes territorier. Regjeringen vil arbeide for at Norges rettigheter til medvirkning og deltakelse i samsvar med EØS-avtalen blir ivaretatt.

Forslagene om europeiske preferansekriterier omfatter både rettsakter som faller innenfor og utenfor EØS-avtalens virkeområde. Selv for rettsakter som faller utenfor EØS-avtalen, kan det likevel være i norsk interesse å delta i disse initiativene, og regjeringen jobber aktivt opp mot Kommisjonen og EUs medlemsstater for å unngå formuleringer av europeiske preferansekriterier som utelukker at ESØ/EFTA-landene kan omfattes.

Økonomisk sikkerhet

EU styrker sin innsats for økt økonomisk sikkerhet i møte med forstyrrelser i global handel. Innsatsen rettes inn mot prioriterte høyrisikoområder: redusere strategiske avhengigheter, sikre at EU har en ledende posisjon innenfor kritiske teknologier, arbeide for å gjøre det attraktivt og trygt å investere i EU, beskytte sensitiv informasjon og data, fremme en sterk europeisk forsvars- og romindustri og andre kritiske sektorer, og beskytte Europas kritiske infrastruktur. Målet er å redusere avhengigheter av land som kan utnytte slik avhengighet, forhindre at EUs innsats for å redusere risiko svekkes, samt avskrekke stater fra å utnytte avhengigheter i EU. EU vil benytte eksisterende verktøy mer strategisk, utvikle nye verktøy og arbeide nært med internasjonale partnere.

Omnibus: EUs forenklingsagenda

I sitt arbeid for et mer konkurransedyktig og attraktivt Europa har Kommisjonen lansert flere tiltak for å forenkle regelverk for næringslivet og redusere administrativt arbeid, ikke minst når det gjelder rapportering. Målet er å redusere den administrative byrden med minst 25 % for alle virksomheter, og med minst 35 % for små og mellomstore bedrifter.

I løpet av 2025 har Kommisjonen foreslått ti såkalte omnibuspakker som en del av EUs forenklingsagenda, og Kommisjonens arbeidsprogram fremhever ytterligere tre omnibuspakker for energiprodukter, skatt og for borgere («citizens»).

Kommisjonen ser også på sine retningslinjer for utforming av lovgivning (Better Regulation Guidelines), og har nylig gjennomført en høring for å vurdere mulighetene for mer effektiv og forholdsmessig regulering som er enklere og mer treffsikker.

Regjeringen er positive til Kommisjonens arbeid med regelforenkling for blant annet å redusere kostnadene og rapporteringsbyrden for næringslivet, ikke minst for små og mellomstore bedrifter. Arbeidet må balanseres mot hensynet til forbrukervern, miljø og andre viktige samfunnsmessige hensyn.

EØS midlene 2021–2028

EØS-midlene er et viktig verktøy i norsk europapolitikk for å bidra til å redusere økonomiske og sosiale forskjeller og fremme samarbeid mellom aktører i Norge og 15 av EUs medlemsstater. For finansieringsperioden 2021–2028 er det satt av 3,268 milliarder euro til målrettede tiltak for å fremme grønn omstilling, demokrati, rettsstat og menneskerettigheter, samt sosial inkludering og økt samfunnsmessig robusthet i mottakerlandene i EU.

For 2026 er det en målsetting å ferdigstille rammeavtaler (MOU) med samtlige mottakerland og å sikre en programutvikling i tråd med inngåtte rammeavtaler og regelverk, slik at midlene gjøres tilgjengelige for prosjektgjennomføring. I tillegg fortsetter arbeidet med å sørge for at fondene for sivilt samfunn kan gjennomføre åpne utlysninger, og sikre at prosjektsamarbeid kan starte. Det planlegges også for at fondet for sosial dialog kan lyse ut midler i 2026.