1 Bærekraftig velstand og konkurranseevne
Kommisjonen trekker frem den europeiske sosiale markedsøkonomien som Europas største fortrinn. Konkurranseevnen begrenses av strukturelle hindringer som må adresseres i året som kommer. Kommisjonen har som prioritet å realisere det fulle potensialet til det indre markedet innen 2028. Som medlem av det indre marked er dette også høyt prioritert av Norge.
EUs «femte frihet» for kunnskap og innovasjon
Deltakelse i forsknings- og innovasjonsprogrammet Horisont Europa og utdanningsprogrammet Erasmus+ gir tilgang til ny kunnskap, teknologi, nettverk, markeder og infrastruktur. Sammen med nasjonale satsinger er deltakelsen i Horisont Europa og Erasmus+ viktig for å nå kunnskaps- og ungdomspolitiske mål. Samarbeidet om utdanning, forskning og innovasjon har også betydning for samfunnet og økonomien. Behovet for styrke EUs konkurranseevne og sikkerhet, for å redusere sårbarheter og avhengigheter og for å tette kompetansegapet står sentralt Kommisjonens forslag til neste Horisont Europa og Erasmus+. Dette er utfordringer vi deler med Europa, og der EU-programmene kan bidra til å finne løsninger. Norge deltar i dag fullt ut i begge disse programmene. Regjeringen vil i 2026 følge forhandlingene om neste Horisont Europa og Erasmus+ tett, og videreføre et aktivt påvirkningsarbeid slik at programmene blir mest mulig relevante for norske aktører.
Høsten 2026 legger Kommisjonen frem et forslag til en rettsakt for Det europeiske forskningsområdet («ERA act»). Rettsakten skal bidra til å styrke europeisk konkurransekraft. Den vil inneholde bindende regler på områder som er viktige for å realisere et felles europeisk kunnskapsområde: nasjonale forpliktelser for finansiering av forskning, større samordning av investeringer, strategier og programmer mellom EU og medlemsstater og mellom medlemsstater samt forbedring av rammevilkår for forskning og forskere. Rettsakten innebærer et taktskifte, fra samarbeid basert på frivillighet til forpliktende samarbeid. Norge støtter europeisk samarbeid om rammebetingelser for forskning og innovasjon. Bindende regler bør utredes nøye og ikke lede til økt kompleksitet eller innføres på områder hvor det kan finnes bedre ikke-bindende alternativer. Likebehandling av EØS/EFTA-statene er viktig. Regjeringen vil følge utviklingen av rettsakten tett og gi innspill slik at norske interesser blir ivaretatt.
ERA-rettsakten skal virke sammen med forsknings- og innovasjonsprogrammet Horisont Europa og nye rettsakter om henholdsvis innovasjon, kvanteteknologi og bioteknologi som vil legges frem sommeren/høsten 2026.
Rettsakten på kvanteteknologi skal bidra til å realisere EUs kvantestrategi fra 2025 og EUs mål om å bli ledende på kvanteteknologi innen 2030. Tre områder får oppmerksomhet: Å koordinere forsknings- og innovasjonsinnsatsen i Europa; å øke næringslivets kapasitet og tette investeringsgapet; og å sikre forsyningskjeden. Norge er avhengig av internasjonalt samarbeid for å lykkes med våre ambisjoner innenfor kvanteteknologi, og samarbeidet med EU er sentralt da vi deler synet på viktigheten av et rammeverk for ansvarlig bruk av digitale teknologier. Regjeringen vil lansere en nasjonal strategi for kvanteteknologi i løpet av 2026, der nordisk og europeisk samarbeid inngår.
Rettsakten på bioteknologi introduserer et integrert rammeverk for å styrke Europas bioteknologiske kapasitet – fra forskning og kliniske studier til produksjon og strategiske investeringer i høyteknologiske løsninger. Regelverket omfatter blant annet betydelige forenklinger for klinisk utprøving, mer fleksible reguleringsløp for avanserte terapier og tiltak for å styrke Europas industrielle kapasitet og biosikkerhet. Bioteknologi-initiativene er sentrale i arbeidet med å styrke Europas strategiske autonomi, og bidrar til at Europa i større grad kan utvikle og produsere egne medisinske mottiltak. Samtidig pågår en revisjon av regelverket for medisinsk utstyr, der Kommisjonen har signalisert målrettede forenklinger og modernisering av dagens regler for både medisinsk utstyr og medisinsk utstyr til in vitro-diagnostikk. Disse endringene skal både øke pasientsikkerheten og sikre at markedet er velfungerende, innovasjonsdrevet og motstandsdyktig, særlig når det gjelder tilgang til kritiske produkter. Forslaget kan bidra til styrket tilgang til medisinske mottiltak, noe som samsvarer med målene i Meld. St. 5 (2023–2024) En motstandsdyktig helseberedskap, hvor regjeringen vil sikre tilgangen gjennom norsk tilknytning til EUs styrkede helseberedskapssamarbeid.
Realisere det fulle potensialet i det indre markedet: Konkurranseevne og innovasjon
Kommisjonens forslag til en europeisk rettsakt om innovasjon er forventet fremlagt før sommeren 2026. Rettsakten er en del av EUs plan for å styrke europeisk konkurranseevne, og er den første rettsakten på innovasjonsområdet i EU. Rettsakten skal bidra til å bedre rammebetingelsene for innovative oppstarts- og oppskaleringsbedrifter i EU, og vil bl.a. se på utfordringer med regelverk, markedsadgang og innovative anskaffelser, kommersialisering, tilgang til kapital og tilgang til infrastruktur for forskning og teknologi. Regjeringen følger arbeidet tett, bl.a. gjennom deltakelse i European Innovation Council Forum. Rettsakten vil ha tiltak på flere departementers ansvarsområder.
EUs retningslinjer for fusjonskontroll (merger guidelines) revideres med fokus på økt global konkurransekraft, digitalisering, innovasjon, bærekraft og globale markedsendringer, og for å sikre at regelverket fortsatt er relevant og effektivt i møte med nye markedsrealiteter og økonomiske utfordringer. En viktig bakgrunn er Draghi-rapporten om EUs konkurransekraft. Kommisjonens retningslinjer har stor betydning også for hvordan fusjoner vurderes i Norge. Nærings- og fiskeridepartementet utreder endringer i konkurranseloven på bakgrunn av anbefalinger fra det regjeringsnedsatte konkurranselovutvalget. Regjeringen følger Kommisjonens arbeide tett, og vil vurdere i hvilken grad endringer i Kommisjonens retningslinjer bør hensyntas i det pågående arbeidet med revidering av konkurranseloven.
EU skal foreslå nytt anskaffelsesregelverk. Formålet med nye regler er blant annet å bidra til at klimamål nås, og for å sikre motstandsdyktighet i kritiske verdikjeder samtidig som det arbeides med forenkling. Prosessen følges tett, og Norge har kommet med innspill til nytt regelverk i flere fora. Norge har blant annet pekt på behov for forenkling, økt digitalisering og viktigheten av at eventuelle krav og kriterier til sosial og miljømessig bærekraft er effektive. Revisjonen av anskaffelsesregelverket er ventet å tydeliggjøre bruken av europeiske preferansekriterier i anskaffelsesprosesser, som kan bli førende for forståelsen av hva som utgjør «europeisk».
Av nye initiativer under EUs Rene Industriplan la Kommisjonen frem et lovforslag om industriutvikling i strategiske sektorer, Industrial Accelerator Act, i mars 2026. Forslaget har som mål å sikre tilgang til grønne teknologier, raskere avkarbonisering i industrien og reduserte avhengigheter av tredjeland. Dette skal gjøres gjennom å ta i bruk nye virkemidler, slik som krav til europeisk produktopprinnelse og til lavkarboninnhold ifm. offentlige anskaffelser, og nye vilkår for utenlandske investeringer i utvalgte sektorer. Forslaget er omstridt, og flere medlemsstater tar til orde for å ikke innføre, eller nedtone, de av tiltakene som vurderes som proteksjonistiske. Lovforslaget inneholder også endringer i Net-Zero Industry Act. Regjeringen vil spille inn våre synspunkter på forslaget til EU-siden, basert bl.a. på høringsinnspill fra norske aktører.
EUs handlingsplan for kritiske råvarer, « RESourceEU », har som mål å gjøre EU mindre sårbar og mer selvforsynt på kritiske råvarer. Et av de viktigste tiltakene i planen er et nytt europeisk senter for kritiske råmaterialer i 2026 som skal samle kunnskap, overvåke verdikjeder, koordinere finansiering og organisere felles innkjøp og lagring av strategisk viktige råmaterialer. Regjeringen vil følge «RESourceEU»-planen og initiativene under denne, blant annet gjennom arbeidet med å innlemme CRMA og samarbeidet med EU innenfor rammen av industripartnerskapet.
Kommisjonen vil i løpet av 2026 lansere en strategi for bærekraftig reiseliv. Strategien har som mål å styrke bærekraften i sektoren ved å ta tak i overturisme, fremme miljøvennlige alternativer, forbedre digitale tjenester og legge til rette for grensekryssende reiser. Regjeringen følger arbeidet gjennom deltakelse i EUs rådgivende reiselivskomite (Tourism Advisory Committee).
I samråd med Nærings- og fiskeridepartementet har Norges forskningsråd sendt inn et faglig innspill til arbeidet med «Advanced Materials Act». Rettsakten er planlagt fremlagt i 4. kvartal 2026. Den følger blant annet opp strategien «Advanced Materials for Industrial Leadership» fra 2024. Rettsakten har som mål å bidra til et mer effektivt forsknings- og innovasjonsøkosystem, økt produksjonskapasitet, sekularitet og strategisk autonomi for slike avanserte materialer i Europa. Rettsakten vil etter planen legges frem i form av en forordning, som skal støtte forsknings- og innovasjonsprosessen frem til produksjon og utplassering. Initiativet er tett forbundet med Ren Industri-plan. Regjeringen vil vurdere behovet for innspill til rettsakten når et utkast til rettsakt foreligger.
Energisamarbeid med EU
Norge er, og vil fortsette å være, en svært viktig nettoeksportør av olje og gass til Europa. Vårt kraftmarked har i flere tiår vært del av et felles nordisk marked som igjen er integrert i Europa.
EUs energipolitikk baseres på tre hovedmålsettinger; energisikkerhet, konkurransekraft og klima. EUs nåværende regelverk legger til grunn EUs mål om 55 % reduksjon i klimagassutslipp innen 2030, sammenliknet med 1990. I 2026 skal EU legge frem et nytt rammeverk for energi- og klimapolitikk i lys av EUs 2040-mål om 90 % reduksjon av klimagassutslipp. I den forbindelse vil de også oppdatere sitt styringssystem for energi- og klimapolitikk, «Governance Regulation».
Etter Russlands invasjon av Ukraina har EU forsterket sin innsats for diversifisering av kilder til gassimport, økt energieffektivisering og mer utbygging av ny fornybar energi. Et stabilt aktivitetsnivå på norsk sokkel og så høye leveranser som mulig er viktig for å styrke energiforsyningssikkerheten i Europa. I 2026 skal Kommisjonen legge frem forslag til nytt regelverk for energisikkerhet i EU.
Høye energipriser svekker konkurransekraften til europeisk industri. Å redusere energikostnadene er en sentral politisk prioritering, og EU har lagt frem flere initiativer som skal legge til rette for dette. I 2025 presenterte Kommisjonen en handlingsplan for å redusere energikostnader, med tiltak rettet mot industri, bedrifter og husholdninger. Som en del av arbeidet har Kommisjonen lagt frem en nettpakke med tiltak for utbygging av nett, mellomlandsforbindelser og effektivisering av tillatelsesprosesser; «Grids Package». Regjeringen har spilt inn til prosessen i EU, og vil følge arbeidet med nettpakken tett fremover.
EU ønsker å fremme bruken av fornybar og utslippsfri energi. Fornybardirektivet fra «ren energi-pakken» fra 2018 er innlemmet i EØS-avtalen. Direktivet ble revidert i EU i 2023. I 2026 vil et nytt rammeverk for fornybar energi frem til 2040 legges frem av Kommisjonen. En pågående diskusjon i EU er om dette rammeverket også skal inkludere annen utslippsfri energi, som kjernekraft.
Energieffektivisering er en viktig politisk prioritet i EU og Norge. Sentrale regelverk knyttet til dette er energieffektiviseringsdirektivet, bygningsenergidirektivet, økodesignforordningen og rammeforordningen for energimerking. Energieffektiviseringsregelverket fra «ren energi-pakken» fra 2018 og 2019 er innlemmet i EØS-avtalen. I 2026 vil Kommisjonen legge frem et nytt energieffektiviseringsrammeverk frem mot 2040. Kommisjonen har også varslet at det skal komme en pakke med forenklingsforslag for energieffektiviseringsregelverket for produkter sommeren 2026.
Etablering av kommersiell fangst, transport og lagring av CO2 er viktig for å nå målene i Parisavtalen. I 2026 skal Kommisjonen legge frem forslag til regelverk knyttet til reguleringen av CO2-infrastruktur. Regjeringen følger arbeidet tett, og har kommet med innspill til Kommisjonens arbeid i utviklingen av det nye regelverket.
Regjeringen vil aktivt fremme norske interesser i utviklingen av et velfungerende nordisk og europeisk energimarked. Det er viktig at regelverket i EU fortsatt legger til rette for effektive markeder med høy forsyningssikkerhet, og kostnadseffektive og teknologinøytrale tilnærminger. Land har forskjellige energisystemer og energimiks, og regelverket må ha tilstrekkelig fleksibilitet for å imøtekomme dette.
Klima- og miljøsamarbeidet
Kommisjonen bygger videre på Europas grønne giv for å omstille Europa til en sirkulær, bærekraftig og ressurseffektiv økonomi med netto nullutslipp i 2050.
På tampen av 2025 ble EU enige om å lovfeste et nytt mål om å redusere klimagassutslipp med 90 % i 2040 sammenlignet med 1990. Arbeidet med å videreutvikle EUs klimapolitikk for perioden etter 2030 er allerede i gang. I 2026 skal det legges frem lovforslag om henholdsvis endringer i klimakvotesystemet (ETS), et nytt regelverk for å regulere det som i dag dekkes av innsatsfordelingsforordningen (ESR) og forordningen om skog- og arealbruk (LULUCF), samt endringer i styringssystemet. I lys av at EU nå åpner opp for at en andel av klimamålet for 2040 kan nås gjennom bruk av internasjonale kreditter under Parisavtalens artikkel 6, vil det nå også utvikles regelverk for dette på EU-nivå. Norge støtter aktivt og er fullt ut med i ETS, og regjeringen har som utgangspunkt at klimasamarbeidet på de øvrige områdene også skal videreføres etter 2030. Innretningen av det nye EU-regelverket vil legge viktige rammer for norsk klimapolitikk og regjeringen følger aktivt med på utviklingen i EU.
EUs karbongrensejusteringsmekanisme CBAM ble etablert for å unngå karbonlekkasje og bidra til å stimulere land utenfor EØS til å redusere sine utslipp. Regjeringen har som mål å innføre CBAM i Norge fra 1. januar 2027, og følger tett med på videreutviklingen av CBAM i EU. I desember 2025 ble det foreslått en endringsrettsakt som utvider listen med CBAM-varer til flere nedstrømsprodukter, inkluderer ytterligere tiltak for å forhindre omgåelse, endrer beregningen av utslipp fra energiproduksjon og foreslår en ny artikkel som midlertidig kan unnta sektorer eller varer fra regelverket. Det er viktig at CBAM fungerer etter hensikten, og regjeringen støtter arbeidet med å forbedre regelverket, men regjeringen er skeptisk til å inkludere mulighet for midlertidig unntak av sektorer eller varer fordi dette vil skape unødvendig usikkerhet for produsenter av CBAM-varer, både i og utenfor Europa, og kan undergrave regelverkets troverdighet.
Sirkulær økonomi står sentralt i omstillingen mot et konkurransekraftig Europa som optimaliserer bruken av begrensede ressurser og råvarer, reduserer klimagassutslipp og avfall, bidrar til lavere produksjonskostnader og reduserer avhengighet av import fra tredjeland. Det skal legges frem et nytt regelverk om sirkulær økonomi i 2026. Norge støtter tiltak som øker etterspørselen etter rene sekundære råmaterialer i den sirkulære økonomien. Dette innebærer også strengere regulering av helse- og miljøfarlige kjemikalier, slik at vi får giftfrie kretsløp. Det er samtidig viktig med tiltak som øker etterspørselen etter sirkulære løsninger som ombruk og reparasjon, og at regelverket gir rom for bruk av teknologi og innovasjon.
EØS-avtalen gjør Norge til del av verdens mest omfattende kjemikalieregelverk (REACH). Dette, sammen med flere felleseuropeiske kjemikalieregelverk, setter strenge krav til innholdet av miljøgifter og andre helse- og miljøfarlige stoffer i produktene vi bruker, og omfatter regulering av produksjon, omsetning og bruk av slike stoffer. Kommisjonen har varslet at det ikke vil legges frem en målrettet revisjon av REACH, som opprinnelig varslet. Norge har jobbet for en slik revisjon og forblir opptatt av at de farligste stoffene må reguleres raskere og at forenkling av regelverk ikke går på bekostning av helse og miljø. Norge er ett av fem europeiske land som står bak et forslag om å forby hele gruppen av «evighetskjemikaliene» PFAS (perfluorerte stoffer) i Europa. Norge skal fortsette å arbeide for at forbudet blir mest mulig omfattende og med færrest mulig unntak.
Kommisjonen har lagt frem en bredt anlagt forenklingspakke for miljøregelverk som omfatter endringer i flere rettsakter knyttet til avfall, sirkulær økonomi og industri. Her foreslås også en forordning om raskere konsekvensvurderinger som, dersom den vedtas, antas å få stor praktisk betydning og vil kunne kreve endinger i blant annet plan- og bygningsloven. Det er også varslet en revisjon av vanndirektivet i 2026. Norge følger tett med på disse prosessene.
Spare- og investeringsunionen
Kommisjonen la 19. mars 2025 frem sin strategi for en spare- og investeringsunion – «A Strategy to Foster Citizens’ Wealth and Economic Competitiveness in the EU». Spare- og investeringsunionen har som mål å bidra til at sparing mer effektivt kan kanaliseres til lønnsomme investeringer. Spare- og investeringsunionen er en fortsettelse av arbeidet med EUs kapitalmarkedsunion (CMU – Capital Markets Union), som det ble fastsatt handlingsplaner for i 2015 og 2020. Gjennom 2025 har Kommisjonen fulgt opp med flere regelverksforslag, anbefalinger og spesifikke strategier, blant annet i form av regler om verdipapirisering, supplerende pensjonsordninger, anbefaling om spare- og investeringskontoer og finansielle ferdigheter. Kommisjonen la i desember 2025 frem en omfattende markedsintegrasjonspakke («Market Integration Package») med flere regelverksforslag. Formålet med pakken er å styrke integrasjonen i de europeiske kapitalmarkedene, fjerne hindringer for grensekryssende virksomhet, fremme innovasjon og strømlinjeforme tilsynet med finansmarkedsaktører.
Generelt er regjeringen positiv til regler som vil innebære at kapitalmarkedene i Europa fungerer bedre og sikrer finansering til lønnsomme prosjekter på tvers av landegrensene og internt i Norge. Etter regjeringens syn er det viktig å opprettholde den rette balansen mellom europeiske og nasjonale løsninger og at det ved innlemmelse av regelverk alltid må finnes løsninger innenfor to-pilarstrukturen.
Skattelovgivning og EØS
Selv om EUs sekundærlovgivning om harmonisering av skatteregler ikke er en del av EØS-avtalen, danner EØS-avtalens bestemmelser om offentlig støtte og fri bevegelighet rammer for hvordan norsk skattelovgivning kan utformes. Bestemmelsene om offentlig støtte er av særlig stor betydning for norske skatte- og avgiftsregler. I 2023 ble det rapportert inn støtte til ESA gitt gjennom skatte- og avgiftsordninger for om lag 3,9 milliarder euro. Det utgjør 70 % av all støtte som ble rapportert inn av Norge til ESA i 2023.
Sekundærlovgivningen på skatteområdet er også relevant, fordi den kan gi viktige avklaringer om forholdet mellom fri bevegelighet og handlingsrommet for skatteregler som motvirker skatteomgåelse og ivaretar behovet for å beskytte skattefundamentet. Regjeringen følger derfor utviklingen av EU-EØS-retten tett på dette området, herunder arbeidet med å forenkle EUs skatteregelverk gjennom en såkalt omnibuspakke, og arbeider aktivt med å påvirke der det er naturlig.
Regjeringen støtter EUs innsats for å motvirke skatteomgåelse og uthuling av skattegrunnlaget, og vil følge med på arbeidet med revisjonen av Anti-TaxAvoidance Directive (ATAD). Videre vil regjeringen følge med på utviklingen i EUs arbeid med OECD/G20s «Inclusive Frameworks» topilarløsning for skattlegging av store flernasjonale konsern.
Norge og EU har innledet forhandlinger om en mulig avtale om administrativt samarbeid på direkte skatt-området. En avtale kan blant annet gå ut på utveksling av informasjon og bistand til innkreving av skattekrav. Norge har i dag avtaler med de enkelte EU-medlemsstatene om administrativt samarbeid i skattesaker. En avtale med EU vil kunne gi et sterkere og bedre koordinert samarbeid. Norge vil kunne få tilgang til flere typer opplysninger og opplysninger av bedre kvalitet. Dette vil bidra til riktigere fastsetting av skatt.
Norge er ikke en del av EUs tollunion. Norske tollmyndigheter berøres likevel i stadig større grad av regelverk som tas inn i EØS-avtalen på ulike fagmyndigheters område. EU har de senere årene vedtatt en rekke rettsakter som stiller krav til varer som innføres fra tredjeland for omsetning mv. i det indre marked. Kravene er knyttet til produkters tilblivelse, egenskaper mv. Ved innførsel av varer til EU som er omfattet av de aktuelle rettsaktene, innebærer kravene verifisering av opplysninger om varene blant annet gjennom digitale produktpass, registre og sertifikater. Når slike regler blir tatt inn i EØS-avtalen, vil norske tollmyndigheter få tilsvarende oppgave som tollmyndighetene i EU med å kontrollere dokumentasjon for at varer som innføres fra tredjeland, oppfyller kravene.
Transportsektoren
EU har vedtatt de viktigste virkemidlene for å nå klimamålene i «klar for 55»-pakken. Flere av disse omfatter transport, og har virkemidler med sikte på klimanøytralitet i 2050. Gjennom EØS-avtalen vil disse virkemidlene føre til utslippsreduksjoner også i Norge. Den politiske situasjonen i EU tilsier et betydelig press for å nedjustere ambisjonene på transportområdet. Dette gjelder særlig CO2-utslippskravene for kjøretøy, der det i den nye «bilpakken» fra desember 2025 foreslås å svekke CO2-standardene for biler og varebiler. Norsk posisjon har vært at de vedtatte CO2-standardene, med en utfasing av forbrenningsmotorer innen 2035, bør opprettholdes og gjennomføres. Regjeringen vil vurderer et aktivt medvirkningsarbeid for at ikke CO2-utslippsstandardene svekkes.
I tråd med prioriteringene i Nasjonal transportplan vil regjeringen fremover arbeide for at EU utvikler virkemidler som gir utslippsreduksjoner i luftfarten. Regjeringen arbeider for å justere EU-regelverket slik at FOT-kontrakter i større grad kan bidra til å fremskynde null- og lavutslippsløsninger i luftfarten, og å bruke satsingen på hele Norge som internasjonalt testsenter for null- og lavutslippsluftfart til å understøtte regelverksutvikling for raskere utrulling av null- og lavutslippsløsninger, inkludert ny luftmobilitet. Den første testflygningen med el-fly ble gjennomført i august 2025, og neste testfase er under planlegging. Det er utarbeidet et norsk posisjonsnotat om varigheten av FOT-kontrakter som er videreformidlet til EU-systemet. Regjeringen benytter også Grønn allianse mellom Norge og EU for samarbeid og medvirkning, og arbeid med dette prioriteres.
Regjeringen støtter EUs mål om grønnere godstransport og mer miljøvennlige tunge kjøretøy, herunder forslaget til endringsdirektiv om tillatte vekter og dimensjoner i kommersiell veitransport. Regjeringen vil samtidig jobbe for å bevare fleksibiliteten for å tillate grensekryssende transporter med vogntog med større vekter og dimensjoner i Norden. Dette er viktig for å unngå negative konsekvenser for handel, transportkostnader og utslipp av klimagasser, og vi har her felles interesser med våre nordiske naboland.
På jernbaneområdet jobber regjeringen aktivt for å fremme norske interesser og dele informasjon om velfungerende løsninger og om utfordringer knyttet til jernbanedrift under krevende klimatiske og geografiske forhold. Dette gjelder særlig for EUs pågående arbeid med å revidere reglene om sertifisering av lokomotivførere. Regjeringen har bidratt inn i EU-systemet med erfaringer fra den velfungerende norske ordningen med en sentral fagskole for lokomotivførerutdanningen.
Postsektoren
Det benyttes betydelige offentlige midler på posttjenester i Norge. EU-regler begrenser våre muligheter til å redusere disse kostnadene. Gjeldende postdirektiv oppfyller ikke lenger sin hensikt. Norge ønsker større fleksibilitet når det gjelder omfanget av og kvaliteten på leveringspliktige tjenester, og et postdirektiv som er tilpasset den digitale utviklingen. EU har igangsatt arbeidet med revisjon av postregelverket, og har varslet at et utkast vil være klart siste kvartal 2026. Regjeringen følger med på utviklingen og søker aktivt medvirkning for å sikre at nytt regelverk ivareta norske interesser. EØS/EFTA-kommentar er nylig lagt frem.
Digitalisering
Kommisjonen lanserte 19. november 2025 en digital omnibuspakke. Forslaget skal forenkle og modernisere EUs digitale regelverk, særlig når det gjelder data (men også personvern, KI og cybersikkerhet). Målet er å redusere byrder for bedrifter, øke innovasjon og gjøre regelverket mer konsistent. Forslaget innebærer en ny rettsakt, «Data Act», som samler flere eksisterende rettsakter på dataområdet. På dataområdet jobber regjeringen aktivt for å fremme norske interesser om deling og bruk av data. Dette gjelder særlig for EUs pågående arbeid med å revidere reglene om data, inkludert datadeling for viderebruk. Regjeringen følger derfor EUs arbeid med forenklingspakken.
I lys av den teknologiske utviklingen og den geopolitiske situasjonen er en banebrytende digital infrastruktur grunnleggende for Europas økonomi og samfunn. Kommisjonen presenterte 21. januar 2026 et forslag til forordningen «Digital Networks Act», som skal modernisere og harmonisere EUs regler om elektronisk kommunikasjon. Målet med forordningen er å styrke det indre marked for elektronisk kommunikasjon og øke konkurranseevnen til næringslivet samt bidra til en sikker og motstandsdyktig digital infrastruktur. En avansert og motstandsdyktig digital infrastruktur er avgjørende for innovasjon, konkurranseevne og digital handleevne. Regjeringen vil følge prosessen med Digital Networks Act, og vil bidra med innspill og fremme Norges posisjon etter behov.
Kommisjonen ventes å legge frem forslag til «Cloud and AI Development Act (CAIDA)» 27. mai, som del av en «tek-suverenitetspakke». Et av CAIDAs hovedformål skal være å tredoble EUs datasenterkapasitet, antakeligvis med raskere tillatelsesprosesser. Samtidig skal minimering av datasentres bruk av energi og vann være et viktig hensyn. Det andre hovedformålet gjelder EUs suverenitet innenfor skytjenester. Europeiske skytjenesteleverandørers andel av det europeiske markedet er i dag kun 15 %, ned fra ca. 30 % i 2017. Det ventes tiltak for å bygge en autonom og sikker skytjenestekapasitet, muligens gjennom aktiv bruk av regelverk for offentlige anskaffelser. DFD har sendt den norske datasenterstrategien til Kommisjonen til orientering, og vil følge forhandlingene om forslaget tett.
EUs medlemsstater arbeider nå for å kunne tilby en digital identitetslommebok med eID på høyt nivå til alle innbyggere innen utgangen av 2026. Lommeboken og den tilhørende eID-en skal kunne brukes på tvers av landegrenser i hele EØS-området, og skal gi innbyggerne trygg tilgang til digitale tjenester fra det offentlige. For å sikre at lommebøkene og den tilhørende eID-en kan brukes på tvers av landegrenser i EØS, utarbeides det en rekke gjennomføringsrettsakter av teknisk karakter. Det følger av digitaliseringsstrategien at regjeringen vil tilby norske borgere en digital lommebok innen 2030. Arbeidet pågår, og Norge deltar i flere arbeidsgrupper på EU-nivå der lommeboken er tema. Samarbeidet på EU-nivå er viktig for å lykkes med gjennomføring av både regelverket og de tekniske løsningene. I november 2025 la også Kommisjonen frem forslag til regulering av en digital lommebok for virksomheter. Virksomhetslommeboken skal, etter forslaget, bygge på identitetslommeboken og være en tjeneste tilbudt i markedet. Den skal bidra til trygg deling av verifisert virksomhetsinformasjon, og Norge vil følge EUs arbeid med regelverket fremover.