3 Støtte til mennesker og styrking av Europas sosiale modell

EUs kompetanseunion

EU og Norge er samstemte i synet på utdanning og kompetanse som viktige faktorer for å fremme konkurranseevne og beredskap. I mars 2025 lanserte Kommisjonen Kompetanseunionen med mål om en tettere kobling mellom utdannings-, opplærings- og arbeidslivspolitikken. Flere av initiativene fra Kompetanseunionen vil legges frem i 2026, inkludert et nytt lovgivningsinitiativ for portabilitet av kompetanse, samt en utdanningspakke med følgende initiativer:

• European School Alliances and Basic Skills Support Scheme som skal forbedre undervisning og læringsmiljø, sikre like muligheter til utdanning og styrke elevenes grunnleggende ferdigheter. I 2026 er det allerede planlagt pilottiltak i Erasmus+.
• 2030 Roadmap on the Future of Digital Education and skills som skal fremme like muligheter til digital utdanning for alle og bygge et robust europeisk økosystem for digital utdanning som forbereder oss på fremtiden.
• Teachers and Trainers Agenda som skal gjøre læreryrket mer attraktivt ved å forbedre lærernes opplæring, arbeidsvilkår og karrieremuligheter.

Erasmus+-programmet er det viktigste verktøyet og utgjør selve bærebjelken i den europeiske kompetansesatsingen. Regjeringen vil i 2026 fortsette å følge arbeidet med Kompetanseunionen og utviklingen av de konkrete tiltakene, både innenfor og utenfor rammene av Erasmus+. Norge er positiv til et sterkere fokus på kompetanse i Erasmus+, men er opptatt av at programmet må bevare et hovedfokus på læring.

Veikart for kvalitetsjobber i EU og en lov om kvalitetsjobber

Kommisjonen har lansert veikartet for kvalitetsjobber (Quality Jobs Roadmap) som en del av sine politiske retningslinjer for 2024–-2029, med mål om å styrke Europas konkurranseevne og velstand. Veikartet supplerer initiativer som konkurransekompasset, kompetanseunionen og pakten for ren industri. Felles for disse initiativene er at de understreker at kvalitetsjobber er nøkkelen til bærekraftig vekst og en sterk sosial modell.

I forlengelsen av veikartet vil Kommisjonen fremme en rettsakt om kvalitetsjobber (Quality Jobs Act) i 4. kvartal 2026. Rettsakten skal styrke tiltakene i veikartet, modernisere regelverket for arbeidstakerbeskyttelse og supplere med ikke-lovgivende initiativer. Det er gjennomført en første høringsrunde med arbeidslivets parter på europeisk nivå. Høringen fremhever fem sentrale utfordringer for dagens arbeidsliv:

• ansvarlig bruk av algoritmestyring og kunstig intelligens,
• bedre helse og sikkerhet i en tid med økende fjernarbeid,
• regulering (begrensning) av underleverandører for å hindre misbruk,
• en rettferdig grønn og digital omstilling, samt
• styrket håndheving og sosial dialog for å bekjempe svart arbeid og sikre rettigheter.

Det forventes at forslaget, når det kommer, vil berøre temaer som er sentrale i regjeringens plan for Norge (2025–29), delmålet Trygghet for arbeids- og næringslivet. Det har særlig en side til regjeringens målsetting om å styrke det organiserte arbeidslivet og den sosiale dialogen, styrke innsatsen mot sosial dumping og arbeidslivskriminalitet og bedre rettighetene for personer som jobber via digitale plattformer, bl.a. ved å gjennomføre direktiv (EU) 2024/2831 (plattformdirektivet). Regjeringen følger saken tett.

Pakke for rettferdig arbeidskraftmobilitet

Kommisjonen har varslet en pakke for rettferdig arbeidsmobilitet (Fair Labour Mobility) i tredje kvartal 2026. Pakken skal bidra til å modernisere, forenkle og digitalisere regelverket for trygdekoordinering og arbeidsmobilitet i EU. Pakken skal gjøre det lettere å få godkjent kvalifikasjoner og kompetanse på tvers av landegrensene, slik at fri bevegelighet støttes bedre. Videre tar den sikte på å styrke håndhevingen av regelverket gjennom en mer robust europeisk arbeidsmarkedsmyndighet (ELA), tydeliggjøre mobilitetsrettigheter i EU-retten, styrke EUs strategiske autonomi og bidra til å motvirke mangel på kompetanse og arbeidskraft.

• ESSPASS (The European Social Security Pass) er et EU-initiativ som er ment å gjøre det lettere for personer å utøve trygderettighetene sine hvis de reiser til eller arbeider i en annen EØS-stat. Forslaget om et europeisk trygdekort er en del av handlingsplanen for gjennomføring av den sosiale søyle, og målet er å få en digital løsning for å be om og å motta verifiserte rettighetsdokumenter. I utgangspunktet er dette positivt for Norge, men informasjonen om tiltaket er per nå på et overordnet nivå og en grundigere vurdering må avvente til senere. Kommisjonen igangsatte en offentlig høring 22. januar 2026 med frist 16. april 2026.
• Revisjon av mandatet til ELA: Kommisjonen gjennomførte i desember 2025 en høring særlig rettet mot organer i medlemsstatene som arbeider med ELA og arbeidsmobilitet om en mulig revisjon av mandatet til ELA (forordning (EU) 2019/1149). Arbeids- og inkluderingsdepartementet har gitt innspill i høringen. Norges hovedbudskap er at ELA sin rolle også i fortsettelsen bør være å legge til rette for samarbeid over landegrensene med mål om «fair labour mobility», og at det er potensiale for å videreutvikle ELA innenfor den gjeldende forordningen. Norge støtter ikke en utvidelse av ELA sitt mandat eller oppgaver på en måte som svekker det nasjonale handlingsrommet til å treffe tiltak mot a-krim og sosial dumping, eller som reduserer partenes autonomi. Det er også fremhevet at revisjonen ikke må lede til myndighetsoverføring. Regjeringen vil følge denne saken tett i fortsettelsen.
• Nytt lovgivningsinitiativ for portabilitet av kompetanse: Initiativet har som mål å legge bedre til rette for mobilitet blant kvalifiserte arbeidstakere, og sikre at deres ferdigheter, kompetanse og erfaring blir anerkjent i hele Europa. Dette initiativet inngår i Kompetanseunionen, som også preger Kommisjonens utdanningspakke høsten 2026. Regjeringen vil følge utviklingen før initiativet om portabilitet av kompetanse legges frem til høsten.

Forslag om endringer i trygdeforordningen

Kommisjonen la i desember 2016 frem forslag til endringer i forordningen om trygdekoordinering. Forslaget har vært til behandling i Rådet/Europaparlamentet siden 2017 uten at man har kommet til enighet om hele forslaget. Man hadde kommet til enighet om nye bestemmelser om foreldrepenger, slik at disse skulle anses som en individuell rettighet. Dette er en løsning som er ønskelig for Norge. I trilogmøtet 22. april 2026 ble det oppnådd en foreløpig enighet om revisjon av trygdeforordningen, herunder blant annet arbeidsløshetsytelser og forhåndsvarsling før utsending av arbeidstakere. Den foreløpige avtalen er godkjent av Rådet og Europaparlamentet, men må formelt vedtas.

Et bærekraftig legemiddelmarked som sikrer tilgang

Legemiddelfeltet er totalharmonisert i Europa, og Norge er en fullintegrert del av legemiddelsamarbeidet i EU. Legemiddelregelverket etablerer systemene som avgjør hvor attraktivt det er for industrien å etablere seg i Europa, og er fundamentet for konkurranseevnen til den europeiske legemiddelindustrien. En reform av EUs legemiddelregelverk ble vedtatt i desember 2025. Dette utgjør den mest omfattende moderniseringen av europeisk legemiddellovgivning på over tjue år, og har som overordnet mål å styrke tilgangen til trygge, effektive og rimelige legemidler i hele Europa. Regelverket legger til rette for økt forsyningssikkerhet, bedre insentiver til innovasjon, forenklede regulatoriske prosesser og betydelig styrket kriseberedskap gjennom en mer koordinert europeisk tilnærming. Dette vil være av særlig betydning for mindre markeder som Norge, hvor parallelle lanseringer, raskere godkjenninger og felles europeiske tiltak mot legemiddelmangel bidrar til større forutsigbarhet og bedre tilgang for pasientene.

Legemiddelmangel har over tid vært en utfordring både i Norge og internasjonalt. Som følge av dette har forsyningssikkerhet for legemidler fått oppmerksomhet, og arbeidet med legemiddelberedskap har blitt intensivert gjennom vedtakelsen av nytt legemiddelregelverk samt EUs arbeid om styrket samarbeid ved alvorlige grensekryssende helsetrusler i Europa. Som et ledd i dette arbeidet er «European Medicines Agency (EMA)» gitt et helt nytt mandat innenfor helseberedskapen. EMA har fått ansvar for å overvåke forsyningssikkerheten og bistå med råd og veiledning for å unngå og løse mangelsituasjoner. EMA har aldri hatt en slik rolle tidligere. Videre pågår arbeid med forslaget til «Critical Medicines Act (CMA)». CMA er EUs nye rammeverk for å redusere strategiske avhengigheter, styrke europeisk produksjonskapasitet og sikre tilgang til kritiske legemidler gjennom blant annet strategiske prosjekter, forbedrede innkjøpsmekanismer og økt koordinering på EU-nivå av risiko og beredskap. Det nye legemiddelregelverket og CMA utfyller hverandre, og representerer samlet en helhetlig innsats for bedre tilgang og robusthet i legemiddelmarkedet både i normale situasjoner og i kriser.

Bolig- og bygningspolitikk

Kommisjonen har boligpolitikk som en høy prioritet på agendaen. I 2026 vil det blir lagt fem et lovforslag om en Affordable Housing Act, som også ventes å inneholde regler om korttidsutleie, og et utvidet samarbeid som heter European Housing Alliance. Kommunal- og distriktsdepartementet ga innspill til Kommisjonens innledende høring til Affordable Housing Act i april 2026. For å få opp tempoet i boligbyggingen vil EU i 2027 legge frem en bygg- og anleggslov (construction services act), samt en forenklingspakke (omnibus) for boligpolitikk. Forenklingspakken vil gå igjennom all lovgiving som påvirker boligsektoren, hvor målet vil være å fjerne unødvendige administrative prosedyrer, muliggjøre økt renovering og raskere godkjenningsprosesser.

Regjeringen ser på hvordan EUs forenklingsarbeid kan bidra til effektive prosesser og boligbygging i Norge, særlig relatert til målet om å legge til rette for at de kan settes i gang bygging av 130 000 nye boliger innen 2030. EUs pågående tiltak vurderes som relevant opp mot arbeidet med å digitalisere og effektivisere plan- og byggesaksprosessene, forenkle og modernisere byggereglene for å redusere byggekostnader og gjøre det mulig å bygge raskere, og fortsette utbyggingen av studentboliger. Regjeringen jobber derfor aktivt med å følge utviklingen i EUs boligpolitikk og prioriterer å være med på de arenaer hvor Norge har mulighet til å gi innspill og påvirke regelutviklingen.

Trygghet for barn og unge

Barne- og familiedepartementet deltar i EUs nettverk for barns rettigheter, en god arena for å bli oppdatert på EU-medlemsstatenes arbeid, EUs strategi for barns rettigheter. I nettverket utveksles kunnskap og erfaringer på politikkområder som berører vold, barns digitale liv, medvirkning og inkludering. Den europeiske barnegarantien skal styrkes i 2026, herunder innsatsen for å bekjempe barnefattigdom.

Regjeringen er opptatt av å beskytte barn og unge på nett, og vil blant annet innføre aldersgrense for sosiale medier. Vi arbeider inn mot andre europeiske land for å sikre beskyttelse av barn og unge på nett, og samarbeider med andre land som ønsker å innføre aldersgrense for sosiale medier.

Barne- og familieministeren har opprettet kontakt med sine kolleger i nordiske land som har ansvar for barns digitale liv, og vil invitere til videre samarbeid. Det vil gjelde særlig aldersgrense for sosiale medier og forebygging av at barn rekrutteres til kriminalitet gjennom sosiale medier. Forordning om digitale tjenester påvirker det nasjonale handlingsrommet, og implementering av forordningen og andre EØS-staters vurdering av handlingsrommet er relevant for Norge.

EU lanserte i februar 2026 en handlingsplan mot nettmobbing som har som mål å beskytte den psykiske helsen til barn og ungdom i en digital hverdag. Barn og unges mentale helse i den digitale tidsalderen er en bekymring og prioritet i EU. Regjeringen er også opptatt av å sikre barna våre en trygg digital oppvekst og god mental helse, og vil følge med på utviklingen på dette feltet i EU.