2 En ny æra for europeisk forsvar og sikkerhet

Forsvarssamarbeid

Forsvarssamarbeidet i EU er i rask utvikling og tok en ny omdreining i 2025 gjennom EUs strategiske forsvarsinitiativ, Readiness 2030, som har som mål å vesentlig styrke EUs rolle på forsvarsområdet. EU er i ferd med å bli en viktigere aktør for norsk sikkerhet gjennom initiativer for styrket kapabilitetsutvikling, forskning og utvikling, forsvarsindustrielt samarbeid og felles innkjøp.

EU legger opp til en kraftig økning av sin satsing på rom og forsvar. Norsk deltakelse i dette samarbeidet vil styrke norsk forsvarsindustri og bidra til byrdefordeling innad i NATO. At norsk økonomisk støtte til økt produksjonskapasitet sees i sammenheng med EUs forsvarssamarbeid bidrar til en mer koordinert oppbygging av industribasen i Europa. Gjennom etableringen av nye nasjonale virkemidler og deltakelse i EUs forsvarssamarbeid vil regjeringen bidra til å styrke norsk forsvarsindustris konkurranseevne. Regjeringen har besluttet at Norge skal søke deltakelse i EUs nye forsvarsindustriprogram (EDIP), og vil komme tilbake til Stortinget for å be om samtykke til deltakelse. Norsk deltakelse i EDIP vil kunne gi norsk forsvarsindustri muligheten til å søke økonomisk støtte fra EU til økt produksjonskapasitet som også bidrar til Ukrainas forsvarskamp. Norge deltar også i felles anskaffelser gjennom programmet Security Action for Europe (SAFE). Programmet bidrar til å stimulere etterspørselen etter europeisk forsvarsmateriell. De nasjonale ordningene og den europeiske deltakelsen skal innrettes slik at de bidrar til å levere på nasjonale og allierte behov.

Det har vært en rask utvikling i kapabilitetsutviklingsinitiativer etter at EUs «White Paper on Defence» definerte syv kritiske kapabilitetsgap, etterfulgt av «Defence Readiness Roadmap 2030» som definerte ni prioriterte kapabilitetsområder. Arbeidet med disse organiseres nå som kapabilitetskoalisjoner hvor Norge vil delta. Norge følger utviklingen tett, for å avdekke norske interesser i den videre utviklingen av «økosystemet» for forsvarsrelaterte initiativer i EU.

Norge har en administrativ avtale med «European Defence Agency (EDA)» som legger til rette for mulig deltakelse i EDA-aktiviteter. EDA har tatt initiativ til å fornye Norges administrative avtale. Gitt EDAs sentrale rolle i mange av kapabilitetsutviklingsinitiativene bør Norge arbeide for å tydeliggjøre sine interesser, og legge til rette for prosesser som ivaretar beslutninger om deltakelse og, i lys av dette, tilgang til EDAs styrende organer. Dette vil gi større synlighet «oppstrøms» for arbeidet i det europeiske forsvarsfondet (EDF), det permanente strukturerte samarbeidet (PESCO), kapabilitetskoalisjonene, m.m. Den nylig inngåtte samarbeidsavtalen om forsvar og sikkerhet mellom Norge og EU fra 2024 angir at et fordypet samarbeid gjennom EDA er ønsket og kan brukes som plattform for en slik posisjon.

Flere av de nye kapabilitetskoalisjonene søker å bruke European Defence Projects ofCommonInterest (EDPCI) som mekanisme for finansiering. Både det europeiske forsvarsinvesteringsprogrammet (EDIP), det europeiske forsvarsfondet (EDF) og en rekke andre EU-programmer vil bli innlemmet i det kommende europeiske konkurranseevnefondet (EKF).

Det nye konkurranseevnefondet (EKF) viderefører aktivitet fra en rekke av dagens EU-programmer. Den største relative økningen skjer innenfor politikkområdet forsvar og sikkerhet, men også en rekke andre politikkområder, som digitalisering, grønn omstilling, kapitaltilgang mv., samles nå i ett, meget stort fond. Et spesielt særtrekk er at sivile og militære formål skal sees i sammenheng, særlig der det er synergi mellom dem (flerbruksformål).

EUs romprogram er foreslått å bli en del av EKF. Regjeringen har besluttet at det skal arbeides for full deltakelse i romprogrammet. Nærings- og fiskeridepartementet leder arbeidet støttet bl.a. av Forsvarsdepartementet og Utenriksdepartementet. Endrede sikkerhetspolitiske rammer tilsier tettere og mer strukturert samarbeid mellom Norge og EU på strategiske områder, særlig innen romsektoren. Et utdypet partnerskap vil bidra til økt europeisk motstandskraft, konkurranseevne og sikkerhet i satellittbasert infrastruktur. Norske kapasiteter, herunder Andøya Spaceport, arktisk bredbånd og havovervåking, kan styrke europeisk tilgang til rommet og forbedre jordobservasjon og situasjonsforståelse i nordområdene. Denne tilnærmingen har til hensikt å ytterligere øke relevansen og nytten av norsk deltakelse i EUs romprogrammer også for forsvarssektoren. Det er en utfordring at det sannsynligvis vil være behov for flere separate avtaler med EU for å delta fullt ut. Dette kan være tidkrevende og komplekst, og vil kreve ressurser.

Kommisjonen fremmet sommeren 2025 forslag til revisjon av enkelte deler av EUs forsvars- og sikkerhetsanskaffelsesdirektiv. Bakgrunnen for forslaget er den alvorlige sikkerhetspolitiske situasjonen Europa står overfor, som har ført til raskere og smidigere anskaffelsesprosesser. Forslaget til revisjonen er et av flere initiativ fra EU for å øke beredskapen og forsyningssikkerheten i Europa. For øvrig har Kommisjonen varslet en revisjon av direktivet som sådan. Arbeidet skal starte i løpet av 2026.

Militær mobilitet

Norge deltar i EUs prosjekt som videreutvikler evnen til militær mobilitet. Dette er ett av de mange titalls prosjektene i EUs «Permanent Structured Cooperation (PESCO)». Det er økt fokus i EU på militær mobilitet og sikkerhet og sårbarhet i infrastrukturen. Den sikkerhetspolitiske situasjonen gir grunnlag for nye transportpolitiske prioriteringer. Utvidelsen av NATO innebærer at øst-vest-forbindelsene i Norden må styrkes – særlig i nord. Fra norsk side følges dette blant annet opp gjennom Nasjonal Transportplan (NTP), i arbeidet med det transeuropeiske transportnettverket (TEN-T) samt i det nordiske beredskapssamarbeidet innen transportsektoren.

Kommisjonen la høsten 2025 frem et forslag til forordning om militær mobilitet som omfatter regulatoriske forhold, infrastruktur og transportkapasiteter. Forordningen skal bl.a. etablere et rammeverk for å samordne nasjonale prosedyrer og regler som legger til rette for effektiv grensekryssende militær mobilitet, og bidra til utvikling av flerbruks infrastruktur og transportkapasiteter. Det etableres også en ny krisemekanisme, «European Military Mobility Response (EMERS)», som i en krisesituasjon skal forenkle transport av militært personell og materiell i EU på kort varsel. Forslaget til forordning følges opp i flere departementer.

Det er i klar norsk interesse å delta i EUs arbeid med militær mobilitet. Regjeringen arbeider for at Norge, med utgangspunkt i EØS-avtalen, skal delta på så like vilkår som mulig som EUs medlemsstater i forordningen om militær mobilitet. Dette inkluderer både krisemekanismen EMERS, solidaritetspoolen for samordning av transport- og logistikkapasiteter, «Solidarity Pool», og komiteen «EU Military Mobility Transport Group».

Cybersikkerhet

EU har vedtatt flere rettsakter om cybersikkerhet som regjeringen følger opp. Forordning (EU) 2025/38 om tiltak for å styrke solidariteten og kapasiteten i Unionen, for å oppdage, forberede seg på og reagere på trusler og hendelser innen cybersikkerhet (cybersolidaritetsforordningen) er vurdert som EØS-relevant. Forordningen forutsetter etablering av såkalte «nasjonale cyberknutepunkter», som blant annet kan delta i «grensekryssende cyberknutepunkter», der flere nasjonale cyberknutepunkter samarbeider om deteksjon og overvåking av trusler. Norge har allerede besluttet deltakelse i et nordisk-baltisk cyberkonsortium, hvor Nasjonal sikkerhetsmyndighet er utpekt som nasjonalt cyberknutepunkt i Norge.

Den 20. januar presenterte Kommisjonen det de kaller en ny cybersikkerhetspakke. Pakken inneholder en revisjon av cybersikkerhetsforordningen. Revisjonen har som formål å gjøre EU i stand til å adressere stadig mer avanserte digitale og hybride trusler og angrep som kan forstyrre kritiske sektorer, som energi, transport og vann. Gjeldende forordning er inntatt i EØS-avtalen, og det er naturlig at også denne revisjonen vurderes inntatt.

Norge deltar i ENISA-samarbeidet, Det europeiske byrået for cybersikkerhet. ENISA er en viktig pådriver for å øke grunnsikringen i EU, primært gjennom å utforme felleseuropeiske prioriteringer og tiltak for å styrke den digitale sikkerheten. ENISA er en arena for informasjonsdeling og kompetanseutveksling, og gir Norge mulighet til å fremme norske synspunkter og påvirke beslutningsprosesser innen digital sikkerhet i EU.

Droner og mottiltak mot droner (sikkerhet, beredskap og luftfart)

Kommisjonen la 11. februar 2026 frem en handlingsplan om droner og sikring mot ondsinnet bruk av droner. Initiativet må ses i sammenheng med EUs økte vektlegging av sikkerhet, beredskap og beskyttelse av kritisk infrastruktur, samt utvikling av europeisk industri og teknologi.

Handlingsplanen følges opp gjennom både regelverksutvikling på luftfartsområdet og tiltak innen indre sikkerhet og forsvar. Regjeringen vil følge arbeidet tett og vurdere relevans og oppfølging av tiltak på sikkerhets- og beredskapsområdet i samordning mellom berørte departementer. Initiativet har betydelig sammenfall med regjeringens målsettinger i Meld. St. 15 (2024–2025) Droner og ny luftmobilitet. Regjeringen vil arbeide for å ivareta norske interesser i det videre arbeidet, inkludert legge til rette for samfunnsnyttig bruk av droner samtidig som ulovlig bruk og sikkerhetstrusler forebygges og motvirkes.

Styrke evnen til å fange opp og håndtere sikkerhetstruende økonomisk aktivitet

Trusselaktører bruker bevisst ulike økonomiske virkemidler for å få innpass i verdikjeder og det er viktig at myndighetene har mulighet til å fange opp dette og gjøre vurderinger av konsekvensene. I Meld. St. 9 (2024–2025) understrekes det at samarbeid med nære allierte, i NATO og med EU, er en viktig del av arbeidet som følges aktivt opp av regjeringen. EUs forordning om screening av utenlandske direkteinvesteringer er ikke del av EØS-samarbeidet, men oppkjøp og investeringer i en EØS/EFTA-stat vil kunne få konsekvenser for sikkerheten og den offentlige orden i en EU-medlemsstat, og omvendt.

Det er derfor behov for tett samarbeid med EU om håndteringen av slik sikkerhetstruende økonomisk aktivitet. EU-forordningen har vært gjenstand for en evaluering av Kommisjonen, og både evalueringen og en eventuell justering av regelverk fra EU-hold, er forventet i løpet av 2026 og følges tett fra norsk side.

Det er igangsatt et arbeid for å utarbeide et forslag til ny lov om kontroll av utenlandske investeringer. Loven skal bidra til å ivareta nasjonale sikkerhetsinteresser og til at Norge forblir et attraktivt land for utenlandske investeringer. Arbeidet ses i sammenheng med regelverksutvikling i EU på dette området og i nær dialog med nærstående land og EU.

Politisamarbeid

Kommisjonen arbeider med flere forslag til rettsakter som dreier seg om politisamarbeid og utveksling av informasjon mellom politimyndighetene i EU og i Europol. Det skal i løpet av 2026 fremmes et forslag om revisjon av Europol-forordningen og et forslag til rettsakt om «Prüm International» (samarbeid om bekjempelse av terrorisme, grenseoverskridende kriminalitet og illegal innvandring), som skal hjemle avtaler mellom EU og tredjeland om deltakelse i hele eller deler av Prüm II-samarbeidet. Regjeringen vil arbeide for at norsk politi skal ha best mulig samarbeidsmuligheter med Europol, med andre lands politimyndigheter i Europol og for at EU skal legge til rette i «Prüm International»-rettsakten for at norsk politi skal kunne få best mulig tilknytning til «Prüm II»-samarbeidet.

Det ventes at EU vil legge frem forslag til ny forordning om Den europeiske grense- og kystvakten i høst, og at forslaget vil inneholde tiltak for ytterligere styrking av arbeidet med grensesikkerhet og retur av tredjelandsborgere uten lovlig opphold. Fra norsk side støtter vi en styrking av Frontex på analyse, grensekontroll og returfeltet, men vil fortsatt understreke nasjonalstatenes eget ansvar for å sikre yttergrensen.

Strafferettslig samarbeid

EUs strafferettslige samarbeid har utviklet seg betydelig de soste årene, og EU har over tid vedtatt en rekke nye rettslige instrumenter og utviklet digitale løsninger for trygg utveksling av informasjon i straffesaker. De nye instrumentene bidrar til en vesentlig effektivisering av samarbeidet mellom EU-landene i straffesaker. Regjeringen vil arbeide for å styrke det strafferettslige samarbeidet med EU, og for at norsk politi og påtalemyndighet skal ha like gode verktøy for sin straffesaksbehandling som politi og påtalemyndighet i EU-landene. Det anses svært viktig å få en tilgang til regelverket om tilgang til elektroniske bevis i straffesaker.

Europeisk migrasjonssamarbeid

Norge skal ta en aktiv rolle i det europeiske migrasjonssamarbeidet for å sikre en mer bærekraftig innvandring til Europa. Det europeiske asyl- og migrasjonsregelverket endres nå for å bli mer effektivt, og Norge prioriterer å gjennomføre de relevante regelverkene i Pakten for migrasjon og asyl innen fristen sommeren 2026. Dette innebærer en revisjon av Dublin-regelverket, fingeravtrykksystemet Eurodac, og innføring av en ny screening-ordning for migranter som kommer til Europa. Norge skal også starte forhandlinger om mulighet for å kunne bidra i EUs solidaritetsmekanisme, for frivillig å kunne bistå land som er under migrasjonspress.

Asyl- og migrasjonspolitikken både i Norge og EU forutsetter at vi har en effektiv returpolitikk for personer som befinner seg i Schengenområdet uten lovlig opphold. Norge har derfor aktivt støttet Kommisjonens forslag til ny returforordning om å gjøre regelverket enda mer effektivt. Vi støtter også at det utvikles digitale retursystemer som skal forenkle samhandlingen mellom medlemsstatene, slik at det enkelt kan fastslås om en utenlandsk borger har et returvedtak fra et av medlemsstatene, som innebærer at vedkommende skal forlate Schengenområdet.

I tillegg pågår diskusjoner i Europa om nye løsninger på asyl- og migrasjonsfeltet, altså nye måter å håndtere migrasjon på innenfor de rammene menneskerettighetene setter. Det vurderes bl.a. muligheter for å bredere og mer systematisk bruk av «trygge tredjeland-konsepter», som dreier seg som å flytte hele eller deler av saksprosessen til tredjeland. Regjeringen er opptatt av å være med i diskusjonene og utviklingen rundt dette, selv om det er for tidlig å konkludere med hvilke løsninger som kan ære aktuelle for Norge.

I lys av den geopolitiske situasjonen ønsker EU å videreutvikle den europeiske visumpolitikken for å styrke europeiske borgeres sikkerhet, beskytte integriteten til Schengens yttergrense, og for å sikre en harmonisert visumpolitikk på tvers av medlemsstatene. EUs nye femårige visumstrategi sammenfaller i stor grad med norske prioriteringer knyttet til sikkerhet, konkurransekraft og digitalisering. Norge skal ta en aktiv rolle for å sikre at utformingen av den europeiske visumpolitikken er i tråd med norske interesser om ivaretakelse av visuminstituttet og dets integritet.

EU vektlegger integrering som en nøkkel for å få til en fungerende migrasjonspolitikk i Europa, og for å bygge samfunn med samhold og tillit. I 2026 lanserte EU den første strategien for asyl- og migrasjonshåndtering. En av de fem hovedprioriteringene er arbeids- og talentmobilitet, og å støtte bedre integrering i medlemsstater et virkemiddel som trekkes frem her. Som ledd i oppfølgingen av Pakten for migrasjon og asyl utarbeider alle EUs medlemsstater for første gang nasjonale integreringsstrategier, og integrering er inkludert i EU-rettsaktene om mottak og bosetting («Reception Conditions Directive» og «Qualifications Regulation»). Det er i Norges interesse å gi innspill til utviklingen, med en gradvis formalisering av integreringspolitikken i EU, og våre integreringspolitiske målsettinger samsvarer i stort med EUs hovedprioriteringer. Tematikken er horisontal og omfatter arbeid, utdanning, kompetanse og likestillingspolitikken. Norge prioriterer derfor deltakelse i EUs integreringsnettverk, og bidrar til styrket samarbeid om integrering i Europa gjennom EØS-midlene.

Beredskapssamarbeid med EU

Et nært samarbeid med EU om sikkerhet og beredskap er viktig for å styrke motstandsdyktigheten både i Norge og Europa. Regjeringen vil fortsette arbeidet med å sikre best mulig tilgang til initiativer under EUs beredskapsunionsstrategi. Dette er spesielt viktig for økt motstandsdyktighet, forsyningssikkerhet (herunder såkalt «stockpiling») i det indre marked, og nordisk totalforsvarsarbeid. Følgende initiativer er relevante for 2026:

• Det pågår forhandlinger om ny forordning om EUs ordning for sivil beredskap (UCPM), der Norge har vært et aktivt deltakerland over lang tid. Forslaget skal bidra til å styrke EUs evne til å forebygge, forberede seg på og håndtere stadig mer komplekse kriser.
• Beredskapsreservene ECPP («European Civil Protection Pool») og «rescEU» er i stadig utvikling i tråd med risikobildet og den sikkerhetspolitiske situasjonen i Europa. Norske myndigheter vil vurdere om det er aktuelt å melde inn flere kapasiteter i ECPP, herunder også vurdere nye utlysninger under rescEU i neste programperiode (MFF 2028-2034).
• Forsvarsdepartementet er sammen med Helse- og omsorgsdepartementet kodelegater i en nyopprettet teknisk arbeidsgruppe for sivilt-militært helseberedskapssamarbeid i EU under helsesikkerhetskomiteen. Forslag til et arbeidsprogram for 2026 er ventet utarbeidet med fokus på masseskade, medisinsk evakuering, helseinfrastruktur og helsepersonellmangel.

Styrkingen av det europeiske beredskapsarbeidet understøttes også gjennom prioriteringer i bruken av EØS-midlene, samt av arbeidet med å innlemme Internal Market Emergency and Resilience Act (IMERA) og Chips Act i norsk rett.

Medisinsk luftevakuering

Innenfor rammen av UCPM har Norge siden våren 2022 bidratt med medisinsk evakuering («medevac») av ukrainske pasienter til Norge. Siden august 2022 har Norge i tillegg tilbudt faste flyvninger til andre europeiske land for medisinsk evakuering av ukrainske pasienter. EU omtaler det norske transportbidraget som helt sentralt i europeisk Medevac-støtte til Ukraina. Norge står for over to tredjedeler av de medisinske evakueringene fra Ukraina. Norge bidrar også til «rescEU» med et ambulansejetfly for høyrisikosmittepasienter. Flyets bruksområde ble høsten 2024 utvidet til også å inkludere alvorlige brannskade- og CBRN-pasienter, og det jobbes nå for å utvide bruksområdet til også å omfatte ECMO-pasienter.

Norges fremtredende rolle innen medisinsk luftevakuering gir positiv oppmerksomhet, og viser frem Norge som en konstruktiv aktør som bidrar til å sikre europeiske samarbeidsløsninger for sikkerhet og beredskap. Per i dag er Norge alene om å tilby fast luftbåren medisinsk evakuering på vegne av andre europeiske land. Mange land har kapasitet for sykehusbehandling, men mangler egnede transportmuligheter. Norge har etter anmodning fra EU forpliktet seg til å tilby transportkapasitet for medisinsk evakuering til og med desember 2027. Regjeringen ønsker å legge til rette for å videreføre norske kapasiteter for medisinsk luftevakuering, eventuelt også andre typer kapasiteter når EU kommer med nye utlysninger. Helsesektoren har så langt donert over 100 tonn legemidler og vaksiner, i tillegg til betydelige mengder medisinsk utstyr, ambulanser og ambulansebusser til Ukraina. Donasjoner og kapasiteter fra Norge finansieres gjennom Nansen-programmet for Ukraina.

Helseberedskap

Covid-19-pandemien avdekket sårbarheter i Norges helseberedskap. EU er vår viktigste partner på helseberedskapsområdet, og det foreligger i dag ingen gode alternativer til den styrkede europeiske helseberedskapen som nå er etablert i EU, hverken gjennom selvforsyning, nordisk samarbeid eller i andre allianser. Regjeringen har derfor besluttet at Norge skal arbeide for full deltakelse i EUs styrkede helseberedskapssamarbeid på så like vilkår som EUs medlemsstater som mulig. Regjeringen forhandler derfor med EU med mål om tilknytning til EUs styrkede helseberedskapssamarbeid som ivaretar norsk helseberedskap så godt som mulig.