4 Opprettholdelse av vår livskvalitet: mattrygghet, vann og natur

Mattrygghet og veterinære bestemmelser

Regelverket på matområdet er i all hovedsak omfattet av EØS-avtalen, mens handelspolitikk overfor tredjeland, landbrukspolitikken og fiskeripolitikken faller utenfor EØS-avtalen. Mat-, fôr- og veterinærområdet er de rettsområdene med flest EØS-relevante rettsakter. Regjeringen har fokus på både landdyr- og sjømatproduksjon i EØS-arbeidet.

I 2026 prioriterer EU å styrke konkurransekraft og robusthet i mat- og landbrukssektoren gjennom omfattende forenkling av regelverk, økt støtte til innovasjon og klimatilpasning, samtidig som bærekraft, sirkulær økonomi, vann- og ressurseffektivitet og økonomisk bærekraft for bønder fortsatt står sentralt. Den grønne omstillingen fortsetter, og flere nye sektorovergripende regelverk er på trappene.

Kommisjonen vil komme med forslag om å evaluere regelverket på dyrehelseområdet og utvikle nytt regelverk for velferd under transport av dyr (vedlegg III nr. 24). Flere rettsakter skal samles, regelverket skal forenkles og bli lettere å anvende, samtidig som ansvaret for hold av dyr skal bli tydeligere. Fra Norges side er det blant annet viktig at hensynet til fiskens biologi ivaretas i alle regelverksprosesser som omhandler helse eller velferd for dyr og husdyr generelt. Norge har betydelig kunnskap og erfaring på dette området, og bør delta aktivt i relevante diskusjoner der det lar seg gjøre. Det skal også legges frem en strategi for husdyrsektoren, med mål om å styrke blant annet bærekraften og robustheten i husdyrproduksjon. Strategien vil inneholde elementer knyttet til dyrevelferd, og vil ta for seg miljømessige, helsemessige og etiske utfordringer.

Samtidig pågår det også andre relevante arbeider i EU både på landbruks- og sjømatområdet som i seg selv ikke anses som EØS-relevante, men som kan resultere i regelverk som enten helt eller delvis er innenfor EØS-avtalens virkeområde. Som eksempler fra Kommisjonens arbeidsprogram for 2026 nevnes «Vision 2040 for fisheries and aquaculture», «Vision for agriculture and food» og «Evaluation of the common fisheries policy Regulation».

Kommisjonen jobber også med å forenkle regelverk på blant annet matområdet gjennom Omnibus-prosjektet som er en omfattende forenklingspakke. Kommisjonen har foreslått forenklinger i regelverket for plantevernmidler, gjødselvarer og fôr. Forenklingene har som formål å lette den administrative rapporteringsbyrden og styrke konkurranseevnen for næringslivet, samtidig som det opprettholdes et høyt beskyttelsesnivå for helse og miljø. Kommisjonen er også i gang med en rekke forenklingsinitiativer, herunder et arbeid for å forenkle reguleringer og prosedyrer for hele matområdet. Norske matmyndigheter har og vil spille en aktiv rolle inn i dette arbeidet.

Vannsikkerhet

Innenfor vannsikkerhet skriver Kommisjonen at den vil fortsette implementeringen av strategien for vannmotstandskraft (Water Resilience Strategy) med en digital handlingsplan (Digital Action Plan) og en plattform for vannmotstandskraft (Water Resilience Platform) for å mobilisere alle aktører, drive vanneffektivitet og styrke konkurranseevnen. Regjeringen vil legge til rette for norsk medvirkning.

Arbeidet med EUs havpakt

Norge har et omfattende samarbeid med EU om forskning på havmiljø og havteknologi gjennom bl.a. Horisont Europa og deltakelse i europeisk havobservasjonsinfrastruktur. Norge deltar også i programkomiteer på lik linje med medlemsstatene og som observatør med talerett i flere av medlemsstatenes ekspertgrupper. Deltakelse er prioritert. I 2026 følger EU opp den samlede fremstillingen av havpolitikken – Havpakten – som ble lagt frem i Nice i juni 2025. Fiskeri- og havminister Sivertsen Næss har formidlet norsk støtte til EUs havpakt. Norge har også levert innspill til enkeltsatsinger under havpakten i ekspertgrupper. Oppfølgingen tar form av lovarbeid og en rekke initiativer. Et sentralt punkt i pakten er etablering av en «Ocean Act», en havrettsakt som skal sammenfatte og revidere relevante direktiver og harmonisere målene for EUs havpolitikk. Selve havrettsaktens eventuelle EØS-relevans vil bli vurdert på vanlig måte når den er fremlagt og vedtatt. Havpakten varsler imidlertid også meldinger og strategier på en rekke områder som er relevante for norsk havpolitikk, bl.a. havobservasjon, havforskning og dumpet ammunisjon. De første innspillsrundene er blitt gjennomført i tidlig i 2026. Regjeringen leverer løpende innspill til disse initiativene.