9 Varsler, bekymringsmeldinger og rapporter om tilstanden i Tistilbekken
Det har på flere ulike tidspunkt blitt varslet om tilstanden i Tistilbekken. Det har også blitt utarbeidet flere rapporter om tilstanden. Vi vil her gå gjennom de viktigste av disse varslene og rapportene, samt hvordan disse ble behandlet av kommunen og andre berørte aktører.
Et varsel til kommunen fra en aktør endrer i utgangspunktet ikke det underliggende ansvarsforholdet. Dersom en grunneier har en vedlikeholdsplikt, eller en utbygger i et prosjekt har plikt til å sørge for at det ikke skjer skade på en annens eiendom, blir ikke disse pliktene endret ved at kommunen mottar et varsel. Kommunen har imidlertid et overordet ansvar for innbyggernes sikkerhet.
Som nevnt i kapittel 6, ble deler av Tistilbekken forbi Holmen lagt i rør på midten av 1980-tallet. Ut fra vitneobservasjoner har utvalget fått sannsynliggjort at bekken hadde begynt å bryte seg ut av disse rørene i andre halvdel av 1990-tallet, men utvalget har ingen sikre observasjoner om bekkens tilstand på det tidspunktet, og det er ikke noe dokumentert korrespondanse mellom kommune, grunneier, og utbyggere fra den tiden. Vesentlige varsler kom først etter at utbyggingen av Nystulia var i gang.
9.1 Korrespondanse og møte om overvannshåndtering og erosjon i 2008
17. april 2008 fant det sted et møte mellom bl.a. utbygger av Nystulia med arkitekt, Gjerdrum kommune, grunneiere, representanter fra golfbaneprosjektet, NGI og en hydrogeolog fra det lokale Naturvernforbundet. Utvalget kjenner også til at representanten fra Naturvernforbundet tok et stort antall bilder av bekken i forkant av dette møtet (11. april), som blant annet viser betydelig erosjon i bekken ved Holmen, og at bekken har brutt helt ut av betongrør den tidligere var lagt i. Disse bildene er tatt om lag 150 meter fra der det er antatt at skredet ble utløst, og har derfor stor verdi for å dokumentere tilstanden til bekken (se Figur 6.8 for eksempler på bildene og omtrentlig sted der de ble tatt). Utvalget finner det sannsynlig at disse bildene var et tema på det aktuelle møtet i april 2008. Fotografen har opplyst utvalget at bildene fra 11. april 2008 ble tatt på en befaring rett etter vårflommen, og at et påfølgende varsel kan ha vært foranledningen for møtet 17. april 2008.
Utvalgets informasjon om møtet 17. april 2008 begrenser seg til et brev arkitekten sendte på vegne av utbygger. Der skriver utbygger blant annet:
«Problemet [med overflatehåndtering] ble drøftet og det kom fram at forliggende landskapsplan kanskje ikke er relevant for å løse de problemer som vil oppstå ved flom i bekken. Det kan forventes at flomproblemet vil være sterkere tilstede i tiden som kommer og det synes derfor fornuftig å se problemet i en større sammenheng. (…)
Vi ber derfor om at Gjerdrum kommune snarest tar initiativ til et møte med de berørte parter med sikte på å finne en løsning som legge en samlet plan for utførelse og drift at overflatevannet for hele bekkeløpet ned til undergangen ved Rv 120.»
Utvalget har ingen informasjon om hva som ble drøftet på dette møtet, utover det som står referert i brevet fra arkitekt og utbygger. Oppfølgingen av dette brevet fra kommunens side besto av et svarbrev sendt 24. juni 2008, der det opplyses om at kommunen har engasjert en rådgivende konsulent (Asplan Viak) som skal utarbeide et forslag til en overordnet plan for overvannshåndteringen i området.
Den neste hendelsen er en e-post sendt 10. juli 2008 fra den samme representanten for Naturvernforbundet til Gjerdrum kommune, med 20 bilder tatt 7. juli. I denne e-posten skriver han følgende:
«Etter vårflommen i år skjedde det stor utvasking og omfattende erosjon i området. Verst gikk det ut over bekkelukkingen nede langs kanten av jordet, som nå skal reguleres til golfbane, og ned mot rv 120. Der ble bl.a. bekkelukking over et stort område helt utvasket og knust, og bekken gravde seg minst 2-3 meter ned i terrenget i kanten av skråningen hvor det er kvikkleire i grunnen opp mot byggefeltet. NGI var også enig at en måtte gjøre midlertidige tiltak også her. (…)
[Jeg] er bekymret for hva som er skjedd etter siste regn og tordenvær i helga, og enda mer bekymret for hva som kan skje ved neste regnskyll hvis bakken da er oppbløtt på forhånd (mye større konsekvenser da). Oppfordrer kommunen på det sterkeste til å følge opp denne saken, sjekke opp hva som er gjort og få satt i gang tiltak umiddelbart, før konsekvensene blir enda større.» [utvalgets uthevning].
De 20 bildene representanten for Naturvernforbundet tok i juli 2008, som ble sendt til kommunen viser i all hovedsak tilstanden i bekken rett nedenfor Nystulia, det vil si høyere opp i bekkeløpet enn bildene tatt i april. Det er ikke bilder fra området ved Holmen, som er det antatte punktet der skredet ble utløst. Det er vesentlig, fordi den umiddelbare oppfølgingen konsentrerte seg om den delen av bekken som ble avbildet i juli. Dette konkrete området ble senere erosjonssikret gjennom steinsetting av bekken i forbindelse med byggingen av Nystulia.
Gjerdrum kommune følger umiddelbart opp dette varselet med en e-post og deretter et brev sendt samme dag til utbygger av Nystulia og ansvarlig arkitekt. Her skriver kommunen blant annet:
«Utslippene av overvann medfører utgraving som fører til stor massetransport til lavereliggende vassdrag, og er å betrakte som ulovlige i hht. Forurensningsloven (FL), (lov om vern mot forurensninger og om avfall av 13. mars 1981 nr.6) § 28 idet de kan være forurensende for omgivelsene. Forholdet er dokumentert med bilder som viser sterkt erosjon i terrenget.
Kommunen har i samråd med utbygger tidligere satt krav til overvannshåndteringen. Overvann som ledes til vassdrag gjennom tildekte eller steinsatte flater vil ikke ha den gravende effekten som utløser massetransport til vassdraget. (…)
Utbygger henstilles derfor å iverksette umiddelbare tiltak for at utgravingen skal opphøre. (…)
Dersom Gjerdrum kommune ikke har mottatt noen skriftlig tilbakemelding, med en tilfredsstillende fremdriftsplan, innen 3 uker vil vi vurdere andre tiltak» [fet skrift i opprinnelig brev].
Arkitekten, på vegne av utbygger, svarer samme dag: «Vi er klare for å gjøre tiltak når det blir avklart hva som skal gjøres og venter på kommunens utspill som annonsert i brev fra Gjerdrum kommune i forrige uke». Utvalget har ikke funnet noe brev sendt uken før, og det antas derfor at brevet det siktes til er det av 24. juni 2008, der kommunen varsler at det skal lages et forslag til en overordnet plan for overvannshåndteringen.
Gjerdrum kommune svarer på dette med følgende dagen etter (11. juli 2008):
«En liten presisering i forhold til mitt brev etter samtale med [utbygger og arkitekt] i dag.
Jeg snakker ikke om umiddelbar rasfare, men erosjon og påfølgende forurensning. Prosjektet har ansvar for dette og har ifølge seg selv kontroll på denne situasjonen. Jeg imøteser et svar innen 3 uker på brevet som gikk fra oss i går.
At kommunen skal lage en overordnet plan for overvannshåndtering i Ask sentrum mv må ikke bli en sovepute for å fullføre de pågående prosjektene. Som et minimum må det plastres i vannvegene slik at det ikke graver unødvendig.»
Det antas at samtalen det er snakk om er med utbygger og arkitekt for Nystulia B9. Utvalget kjenner ikke til noe skriftlig svar sendt fra utbygger eller arkitekt innen 3 uker, eller noen videre oppfølging fra kommunen som etterspør et slikt svar. Utvalget kan ikke utelukke at et eventuelt svar kan ha kommet muntlig.
Representanten fra Naturvernforbundet er i kopi på disse e-postene og sender 11. juli 2008 en annen e-post til kommunen, med utbygger av Nystulia og Gjerdrum Golfklubb i kopi. Der skriver han blant annet:
«Bildet viser at det ikke er noe tiltak for å bremse energien i vannet som kommer ut av røret og ned skråningen.
Her kommer det til å bli erosjon og utvasking, vertfall nedenfor steinfyllingen.
I tillegg løser ikke dette den største problemstillingen; at alle de nye byggeområdene genererer mye mer og hurtigere avrenning, slik at flomtoppen øker ganske mye for hver nye utbygging.
Det må bygges flere fordrøyningsdammer i området, spesielt sentralt er den som er tatt ut i planene for Nystulia (som jeg tegnet inn, sammen med alle tersklene/kulpene i denne bekkestrengen).»
Kommunen svarer samme dag blant annet: «Foreløpig forventer jeg at utbyggerne tar nødvendige grep for å unngå erosjon i sine prosjekter. Så må vi løse fellesutfordringene når de er kartlagt av konsulenten vår.»
Denne korrespondansen som finner sted våren og sommeren 2008 er betydningsfull av flere grunner. For det første dokumenterer bildene tatt i april 2008 erosjonen i bekken i området nedenfor Holmen, som utvalget mener var den bakenforliggende årsaken til skredet.
For det andre kaster korrespondansen lys over kommunens oppfølging av disse forholdene og forståelse av skredfaren. Kommunen reagerer raskt på varselet 10. juli 2008, med krav om umiddelbare tiltak og svar fra utbygger innen 3 uker. Imidlertid kan det synes som om kommunens oppfølging konsentrerer seg om erosjon lenger oppe i bekken. Kommunen ber om umiddelbare tiltak for at erosjonen som er vist i bildene sendt 10. juli 2008 skal opphøre. Disse bildene er av den delen av Tistilbekken som er rett nedenfor Nystulia. Kommunen er videre opptatt av massetransport fra dette området, og forurensningen det innebærer. Det påpekes at det ikke er snakk om umiddelbar rasfare, og som tiltak foreslås det at «som et minimum må det plastres i vannveggene.» Denne delen av bekken ble erosjonssikret av utbygger som del av utbyggingen av Nystulia.
Representanten fra Naturvernforbundets advarsel om fare for erosjon nedstrøms fra dette området var presis, men var ikke det kommunen rettet sin oppmerksomhet mot i den umiddelbare oppfølgingen. Denne problemstillingen virker det som om kommunen mente skulle håndteres i forbindelse med utarbeidelse av den overordnede planen for overvannshåndtering.
9.2 Oppstart av arbeidet med rapport om overvannshåndtering i 2008
Asplan Viak sendte 27. juni 2008 kommunen et forslag til arbeidsopplegg for planen for overvannshåndtering. I e-posten vises det til et møte avholdt på mandag, som dersom det var samme uke vil ha vært 23. juni 2008, dagen før kommunen informerte utbygger og arkitekt om at arbeidet var i gang. Forslaget til arbeidsopplegg er først og fremst interessant, fordi innledende avsnitt om «Bakgrunn» kaster lys over hvilke problemstillinger kommunen var opptatt av:
«I Ask pågår det og planlegges mange utbyggingsprosjekter, blant annet ny skole, golfbane, boliger og annet. I tillegg er det sterkt fokus på bedring av vannkvaliteten i resipienten Gjermåa/Leira. En endring i type flate; f.eks fra skog til tette flater, vil endre avrenningsmønster og gi muligheter for økt sedimenttransport nedstrøms utslippspunkt for overvann. Deler av sideskråningene ned mot Gjermåa ligger også i et område med skredfare og muligheter for dannelse av kvikkleire. I tillegg vil overvann fra tette flater kunne føre med seg uønskede forurensningsstoffer som kan påvirke vannkvaliteten i Gjermåa i negativ retning. Det er også grunn til å tro at dette kan medføre problemer med kapasitet knyttet til overvannsnettet.»
Dette avsnittet indikerer at det var vannkvaliteten nedstrøms, og hvordan denne kunne påvirkes av sedimenttransport og forurensningsstoffer, som var kommunens hovedanliggende. Det passer godt med kommunens oppfølging av varselet 10. juli 2008, der forurensing og massetransport fremheves. Det er likevel tydelig at skredfare og kvikkleire i «sideskråningene ned mot Gjermåa» også var et tema.
Asplan Viak sendte 26. august 2008 en prosjektplan til kommunen, og det ble invitert til å gi ytterligere innspill, hvis kommunen hadde det. Det er naturlig å anta at det ble gitt innspill til forslaget til arbeidsopplegg sendt 27. juni 2008, og at disse ble innarbeidet. I prosjektplanen er mesteparten teksten fra forslaget til arbeidsopplegg gjentatt, og utdypet, men omtalen av skredfare og kvikkleire er tatt ut. Det kan indikere at kommunen mente at dette ikke var en viktig del av utredningen. Den mer detaljerte omtalen lyder som følgende:
«Overvannet fra store deler av Ask sentrum drenerer ut til Brådalsbekken som er svært erosjonsutsatt.
Det har vært en økende tendens til erosjon/graving i Brådalsbekken i takt med at Ask sentrum har blitt urbanisert. Frem til i dag har overvann stort sett blitt ledet direkte til lokal resipient/bekk uten ytterligere tiltak. I forbindelse med utbygging av ungdomsskolen ble det lagt inn fordrøyningsbasseng for å redusere spissavrenningen fra område.
I tillegg til økt erosjon vil overvann fra tette flater kunne føre med seg uønskede forurensningsstoffer som kan påvirke vannkvaliteten i Brådalsbekken og Gjermåa i negativ retning.
Gjerdrum golfklubb har startet utbygging av ny 9 hulls bane i området på begge sider av Brådalsbekken. Brådalsbekken skal integreres i banen og blant annet forsyne 2 dammer.
Gjerdrum kommune ønsker å stanse den negative utviklingen som har vært i Brådalsbekken de senere år, med økt erosjon og påvirkning av vannkvaliteten i nedstrøms vassdrag.
Asplan Viak er derfor blitt bedt om å utarbeide et arbeidsopplegg for en overordnet plan for overvannshåndtering for Ask. Planen skal inneholde forslag til tiltak for å redusere problemene som er der i dag, samt foreslå krav som skal settes til framtidige utbyggingsprosjekter slik at problemene ikke øker i omfang.»
Omtalen er av erosjon i Brådalsbekken, som løper sammen med Tistilbekken, og oppstrøms for der den mest problematiske erosjonen foregikk. Gjerdrum kommune aksepterte tilbudet og prosjektplanen 11. september 2008, uten endringer.
9.3 Asplan Viaks rapport om overvannshåndtering i 2009
Asplan Viak leverte en endelig rapport til Gjerdrum kommune 10. mars 2009 (Asplan Viak, 2009). Den inneholdt både anbefalinger av tiltak for bedring av eksisterende situasjon, og anbefalte tiltak for fremtidig utbygging. I førstnevnte kategori står det blant annet:
«Det bør etableres vegetasjonssoner i alle bekkekanter. Flere steder bør det også steinsettes, slik det beskrives i kap 4.2.2. Det er observert flere steder med omfattende graving i bekkekanten. Slike steder bør steinsettes - med mindre utbygging av området endrer avrenningspunktene til bekken vesentlig. Det anbefales en mer detaljert kartlegging av bekkestrekningen for å foreslå områder med behov for steinsetting. Enkelte områder kan også repareres med slakere sideskråning i bekk, samt armering med ulike typer trær. Områder med vesentlig erosjon er bl.a. observert i Tistilbekken i felt G2 og i Brådalsbekken i felt I1. Hvis bekkeløpene fortsetter å grave uten utbedringer, kan det føre til undergraving av bekkekanten og leirskred. Østsiden av Tistilbekken; dvs. felt B-F, samt noe av området etter samløp med Bråstadbekken, er av NVE og NGI karakterisert til å være i høyeste fareklasse for kvikkleireskred. Det er derfor all grunn til å utøve forsiktighet i dette området.» [Utvalgets utheving].
Feltene det refereres til, og stedsnavnene som benyttes, vises på to kart som var vedlagt rapporten. Disse felt- og stedsnavnene skiller seg fra de som er brukt i andre dokumenter. Figur 9.1 viser et utsnitt fra ett av disse kartene.
Figur 9.1 Utsnitt fra kart over fremtidig situasjon fra Asplan Viaks plan for overvannshåndtering (Asplan Viak, 2009)
På dette kartet kalles bekken for Brådalsbekken etter samløpet av Brådalsbekken og Tistilbekken, mens utvalgets rapport gjennomgående har kalt bekken for Tistilbekken etter samløpet. Asplan Viak-rapporten levner likevel ingen tvil om hva det refereres til. Når det står at det er observert «vesentlig erosjon […] i Brådalsbekken i felt I1» er dette samme området som det ble varslet om erosjon i 2008, og der utvalget mener skredet startet. Rapporten påpeker også at dette området er i høyeste fareklasse for kvikkleireskred. I tillegg har rapporten med et bilde av utgliding i leirmasser fra dette området, som vist i Figur 9.2. Det nøyaktige stedet dette bilder er tatt er ikke kjent, men det antas at det er i samme område som bildene vist i Figur 6.8.
Figur 9.2 Bilde fra Asplan Viak-rapport, med bildeteksten «Utglidning av leirmasser i bekkeløp i felt I med OV-rørkollaps. Bekken graver direkte i leire.» (Asplan Viak, 2009).
Kommunens oppfølging av rapporten fra Asplan Viak besto først og fremst av å stille krav til overvannshåndteringen i fremtidige utbygginger, basert på anbefalingene i delen «Anbefalte tiltak for fremtidig utbygging». Kommunen iverksatte ikke tiltak for å bedre eksisterende situasjon i Tistilbekken.
9.4 Varsel fra tidligere grunneier i 2011
I november 2011 sendte den daværende grunneieren av gnr. 38/1 et brev til Gjerdrum kommune, der han etterlyser hvilke planer kommunen hadde angående håndtering av overvann. Det aktuelle området av gnr. 38/1 er i dag betegnet 38/20, se Figur 9.3, som var vedlagt henvendelsen. Denne henvendelsen er en oppfølging av en tidligere henvendelse han sendte i mars 2009. Grunneieren påpeker at «jeg er den grunneieren som er sterkest berørt av bekkens herjinger, strekningen fra Nystulia, langs golfbanen ned til vanningsdammen. Det er på denne strekningen utvalget mener skredet ble utløst.
I brevet skriver grunneieren blant annet:
«Som grunneier har jeg ansvar for å vurdere fareforhold. Jeg ber herved Gjerdrum kommune om hjelp til å sette inn tiltak mot endringer i terrenget, som skyldes andre aktørers tiltak. (…)
Kommunens ansvar for sikring mot naturskader er nedfeldt i naturskadeloven og plan- og bygningsloven. Jeg vil med bakgrunn i dette overføre alt ansvar for fremtidige naturskader i dette området til Gjerdrum kommune, og ber dere følge nøye med på konsekvensene av de utbyggingene dere tillater, og som tilfører denne bekken sjokkbelastninger av overvann. (…)
Ansvaret for de økende erosjonsskadene og en eventuell utglidning vest for Holmen overføres herved til Gjerdrum kommune som regulerende myndighet.
For ca. 20 år siden ble bekken lukket med 60 cm rør i forbindelse med bakkeplanering på vestsiden av eiendommen vår. En senere utglidning, og underkapasitet på rørene, har ført til at bekken i dag går åpen, men det går fortsatt litt vann gjennom rørgaten. Der utglidningen skjedde har rørgaten antagelig strekt seg i lengderetningen, og rørene ligger mest sannsynlig ikke inntil hverandre lenger? [Grunneier på naboeiendommen] har sikkert detaljer om dette. (…)
Før videre utbygging i nedfallsområdet for denne bekken iverksettes, må erosjonsdempende tiltak settes inn, og ikke minst må kapasiteten i den nedre lukkede delen vurderes. Rørgaten de siste 4 – 500 meterne er kun 80 cm, med de kapasitetsbegrensninger som dette gir. Det har i høst vært en utglidning ved utløpet til rørgaten, og et område på ca. 60 m lengde og ca. 15 m bredde har glidd ut. Her har mange kubikkmeter jord og leire gått rett videre til vassdragene nedenfor.»
[uthevet skrift er understreket i originaldokumentet, navn er anonymisert av utvalget].
Vedlagt brevet var det et stort antall bilder med kommentarer påført, og kart som markerer hvor bildene er tatt, hvor bekken går og om den er lukket eller i rør, og hvor utglidningen det refereres til i brevet fant sted (Figur 9.3 og Figur 9.4). Noen av disse bildene er særlig interessante og gjengitt i Figur 9.5 og Figur 9.6.
Figur 9.3 Oversiktskart med bekken påtegnet, vedlagt brev fra grunneier, av 28. november 2011.
Figur 9.4 Kart over området ved Holmen, med bilder stedfestet. Vedlagt brev fra grunneier, av 28.november 2011.
De to kartene fra grunneieren viser hvor bekken gikk åpent ved siden av en 60 cm rørgate, hvor bildene 4A, og 5 som er gjengitt nedenfor, ble tatt, og hvor den omtalte utglidningen i 2011 fant sted. Utglidningen fant sted øst for fv. 120, godt utenfor skredområdet, og den er først og fremst interessant for å se hvordan kommunen håndterte en lignende problematikk et annet sted.
Figur 9.5 Bilde 4A, tatt 25. august 2011 med påskrift, vedlagt brev fra grunneier av 28. november 2011. Dette bildet er tatt tett på det stedet der utvalget mener skredet startet.
På bilde 4A (Figur 9.5) har grunneieren skrevet følgende:
«Dette er det området som gir oss som grunneiere størst bekymring. Det er alt glidd ut et stort område til høyre for bekken, se neste bilde. Det er her terrenget er brattest og en større utglidning her vil demme opp og i verste fall utløse en katastrofe».
Figur 9.6 Bilde 5 vedlagt brev fra grunneier av 28. november 2011
På bilde nr. 5 (Figur 9.6) har den tidligere grunneieren skrevet:
«Hva dette er vet jeg ikke, men det er ingen tvil om at slik skal det ikke være. Området er forandret og herjet av vannføringen! Bekken går ikke her lenger, men ute til høyre for billedkant».
I sum viser disse bildene omfattende endringer i terrenget rundt Tistilbekken i området nedenfor Holmen. Grunneieren skriver at en større utglidning her kan utløse en katastrofe, og viser eksempler på mindre utglidninger.
9.5 Korrespondanse mellom advokat på vegne av en grunneier og Gjerdrum kommune i 2014
I august 2014 sendte en advokat et brev til Gjerdrum kommune, på vegne av eiere av gnr. 26, bnr. 3, om tilstanden i Tistilbekken øst for fv. 120. Brevet viser til at økt vannføring i bekken som følge av utbygginger i Ask, fører til oversvømmelser på deres eiendom og utglidninger. I brevet anføres det videre at kommunen er objektivt ansvarlig for skader påført deres eiendom, og ber blant annet om at kommunen redegjør for hva den har tenkt å foreta seg for å løse problemene.
Kommunen svarte i januar 2015, at den ikke er eier av rør og anlegg oppstrøms for den aktuelle eiendommen, og således ikke ansvarlig, samt at utbyggingen etter 2009 i Ask har basert seg på rapporten fra Asplan Viak for overvannshåndtering.
I mars 2015 sender advokatfirmaet Økland, ved advokat Framstad et nytt brev, der det påstås at kommunen ikke har fulgt opp alle tiltak i Asplan Viak-rapporten, herunder oppdimensjonering av rør under fv. 120.
Kommunen besvarte brevet i 2016. Der viser kommunen til at den har fulgt opp anbefalingene i Asplan Viak-rapporten om overvannshåndtering i etterfølgende reguleringssaker. Svaret omtaler ikke oppfølging av tiltakene som i rapporten er for bedring av eksisterende situasjon. Kommunen viser til slutt til at det er tiltakshavers ansvar i den enkelte utbygging å sørge for at pålegg blir fulgt, og kommunens rolle er ulovlighetsoppfølging der det er relevant. På bakgrunn av en juridisk betenkning konkluderer kommunen med at det ikke foreligger noen handlings- eller retteplikt, og kravet om at kommunen må foreta tiltak for å avbøte problemene på den aktuelle eiendommen avslås.
9.6 Varsel fra golfklubben i 2019 om overvann
Gjerdrum golfpark åpnet for publikum i 2010. Gjennom flere nedbørsrike høstsesonger opplevde de gjentatte tilfeller av overvann på golfbanen og oversvømmelse i vanningsdammene, og det var ifølge golfklubben kontakt med kommunen angående dimensjonen på kulverten under fv. 120. Golfklubben var opptatt av ansvarsfordelingen, og opplevd at utbygginger i Ask sentrum har ført til mer vannføring i Tistilbekken og medført økt overvannsproblematikk for golfbanen og andre nedstrøms Ask sentrum. Golfklubben har også merket seg at vannet som kom ned i deres vanningsdam var gjørmete, og antok at det måtte være noe erosjon i bekken. De opplevde også at den øverste dammen ble nedslammet av sedimenter, og gravde rundt 2017 ut masser for å renske opp i dammen. De så også fysisk erosjon noen steder i bekken. Golfklubben tok kontakt med kommunen, og temaet ble diskutert i et samarbeidsmøte 11. september 2019. Fra referatet fremgår det:
«Ved store nedbørsmengder havner mye av overvannet fra Ask i bekken og forårsaker oversvømmelser, skader og tilslamming. Det er behov for bl.a fordrøyningsdammer og steinsetting av bekkeløpet. Golfklubben er i denne sammenheng en «uskyldig tredjepart» som får ulempene av andres virksomhet.
Kommunen opplyste at alle utbyggere i Ask pålegges å håndtere overvann fra sine prosjekter, men mye havner likevel i Tistilbekken. Det kan være aktuelt at kommunen inkluderer tiltak i Tistilbekken som et infrastrukturtiltak som finansieres av utbyggerne.»
9.7 Norconsults rapport fra 2019 om flomfare i bekker og vassdrag
Norconsult AS leverte i oktober 2019 en rapport med kartlegging av kritiske punkt med tanke på flomfare i bekker og bratte vassdrag (Norconsult, 2019). Oppdraget ble bestilt av Gjerdrum kommune som hadde fått tilskudd til dette fra NVE, og det fremgår av rapporten at kommunen i forbindelse med oppdraget informerte konsulenten om at det hadde vært stor erosjon i Tistilbekken. Oppdraget ble utført iht. NVEs veileder «Flaumfare langs bekker». I denne veilederen er kritiske punkt definert som «tekniske og naturgitte forhold som ved økt vannføring kan føre til oversvømmelse». Rapporten dekket ni vassdrag, deriblant Tistilbekken. Rapporten nevner ikke kvikkleire og i den grad de nevner erosjon, så fokuseres det på erosjon som kan føre til oversvømmelse. Dette forklares slik i rapporten:
«Når det gjelder erosjonssikring er ikke dette vurdert for hvert enkelt punkt eller for spesifikke områder. Dette skyldes at de områdene av Gjerdrum kommune som er erosjonsutsatt ligger i ravinelandskapet, og består av leire. Med andre ord er hele denne delen av kommunen erosjonsutsatt og rasutsatt. Det er ikke gått nærmere inn på ras i denne rapporten, da det kreves geoteknisk kompetanse for dette. Basert på samtaler med kommunen kan det anbefales å innhente en geotekniker for å undersøke hvilke sikringstiltak som bør innføres i ravinelandskapet. Det anbefales å starte med områdene hvor man vet at det er stor bevegelse ved eksisterende bebyggelse. Det anbefales så å ta en runde med NVE for å avklare ansvarsfordeling med tanke på sikring av denne typen landskap.»
Norconsult befarte ikke delen av Tistilbekken mellom kulverten og dammen sørvest for Holmen, grunnet vanskelig fremkommelighet, men skriver følgende om forholdene i bekken:
«Et sted i det skraverte området nedstrøms punkt 5 finnes en kulvert. Denne ligger ifølge oppdragsgiver høyt over nåværende terreng pga. den kontinuerlige utgravingen av ravinelandskapet. Det er derimot så mye vegetasjon rundt elven i dette partiet, at det er umulig å komme til. Det anbefales derfor at det ryddes en vei ned til bekken, så man får undersøkt dette området skikkelig. Før man får gjort dette er det vanskelig å komme med forslag til konkrete tiltak, utenom at området må sikres og kulverten må senkes til dagens terrengnivå. Konsekvensen av oppstuving av vann her vil begrense seg til oversvømmelse av golfbanen.»
Det skraverte området er vist i et kart, og gjelder en del av Tistilbekken som begynner et lite stykke nedenfor samløpet, helt ned til golfdammen. Utvalget tolker Norconsults formulering til at kulverten det her refereres til er bekkelukkingen og de tilhørende rørene som bekken brøt seg ut av.
Norconsult konkluderer med å anbefale flere tiltak i bekken, men at:
«Tistilbekken er den minst kritiske å prioritere, da den er den eneste som ikke har kritiske punkt tett på bebyggelse.»
Norconsult nevner også i konklusjonen at det bør «gjøres en nøyere vurdering av de rasutsatte områdene ved hjelp av geotekniker, for å få tilstrekkelig sikret disse».
Kommunen vedtok en ny hovedplan for vann, avløp og vannmiljø i januar 2020. I hovedplanen er ett av tiltakene å følge opp tiltakene i Norconsults rapport. Kommunen opplyser om at alle tiltakene skulle gjennomføres i 2022/2023 innenfor gjeldende driftsbudsjett.
9.8 Utvalgets kommentarer
Gjennom varslene fra grunneierne og golfklubben, Asplan Viak-rapporten om overvannshåndtering i Ask sentrum, Norconsult-rapporten og anbefalinger fra NGI i plansaken om golfbanen, fantes det kunnskap om erosjonsfaren i Tistilbekken.
Bilder fra april 2008 oversendt kommunen fra Naturvernforbundet viser erosjon nær stedet utvalget mener skredet startet, og de skriver:
«Etter vårflommen i år skjedde det stor utvasking og omfattende erosjon i området. Verst gikk det ut over bekkelukkingen nede langs kanten av jordet, som nå skal reguleres til golfbane, og ned mot rv 120. Der ble bl.a. bekkelukking over et stort område helt utvasket og knust, og bekken gravde seg minst 2-3 meter ned i terrenget i kanten av skråningen hvor det er kvikkleire i grunnen opp mot byggefeltet. NGI var også enig at en måtte gjøre midlertidige tiltak også her.»
Asplan Viak har i sin rapport av mars 2009 også bilde fra samme sted, og skriver:
«Områder med vesentlig erosjon er bl.a. observert i Tistilbekken i felt G2 og i Brådalsbekken i felt I1. Hvis bekkeløpene fortsetter å grave uten utbedringer, kan det føre til undergraving av bekkekanten og leirskred.»
Felt I1 er i løsneområdet til skredet og Brådalsbekken er bekken utvalget har valgt å betegne Tistilbekken. Her er problemet entydig identifisert og formidlet.
Varslene fra tidligere grunneier av gnr. 38/1 (nå 38/20) pekte i november 2011 på faren ved erosjon akkurat i det området der skredet ble utløst som resultat av langvarig erosjon. Tidligere grunneier har oversendt bilder som dokumenterer dette og skriver med henvisning til bildet (gjengitt i kapittel 9.4 og figur 9.5):
«Dette er det området som gir oss som grunneiere størst bekymring. Det er alt glidd ut et stort område til høyre for bekken, se neste bilde. Det er her terrenget er brattest og en større utglidning her vil demme opp og i verste fall utløse en katastrofe».
Utvalget konstaterer at grunneieren med dette har identifisert og pekt på problemet og varslet en mulig katastrofe, som vi må konstatere ble virkelighet.
Norconsult sin rapport var rettet mot å identifisere flomfare (2019). Norconsult opplyser om at hele denne delen av kommunen er erosjons- og skredutsatt og anbefaler at en geoteknisk utredning innhentes. Rapporten inneholder funn som var relevant for områdestabilitet, som for eksempel behov for ytterligere vurdering av Tistilbekken nedenfor kulverten og en anbefaling om at området må sikres og bekkeløpet senkes til dagens terrengnivå. Norconsult trekker likevel ikke dette frem som en hovedkonklusjon, trolig siden oppdraget deres gikk på flom.
I sum er disse varslene entydige, men en må være klar over at utvalget her har gjengitt klipp fra omfattende rapporter og brev, der det som her er trukket frem ikke nødvendigvis fremsto som det viktigste før skredet.
Utvalget vet at norske kommuner mottar en rekke henvendelser fra publikum med små og store varsler, og har forståelse for at det er en krevende jobb å vurdere alvorlighetsgraden og risikoen knyttet til dem alle. Utvalget har ikke oversikt over i hvilket omfang det finnes lignende varsler for områder i andre deler av kommunen og hvordan disse er håndtert. Gjerdrum kommune har mange faresoner for kvikkleire, og det fremgår av plan- og byggesaksbehandlingen at kommunen har et bevisst forhold til denne risikoen i plan- og byggesaker. På tross av dette, kan det virke som om kunnskapen om risiko for kvikkleireskred og om konsekvensene av tidligere slike skred på Romerike ikke i tilstrekkelig grad ble koblet med varslene om erosjon.
Det fremstår for utvalget som at kommunen forsto at det var en risiko, men ikke graden av og mulige konsekvenser av denne risikoen, og at tiltak derfor lot vente på seg. Kommunen synes for eksempel å ha fulgt opp anbefalingene fra Asplan Viak som gjaldt krav til fremtidige utbygninger, men ikke de som handlet om tiltak for å bedre eksisterende situasjon. Asplan Viak påpekte at det var fare for leirskred som følge av erosjon.
Norconsults rapport fra 2019 var avgrenset til å skulle se på flomrisiko, og det er således forståelig at skredproblematikk ikke fikk mer oppmerksomhet. Det reiser likevel noen overordnede spørsmål om behov for tverrfaglighet og bestillerkompetanse. Utvalget merker seg at det ikke er vist til Asplan Viak-rapporten i Norconsults rapport, noe som illustrerer en annen overordnet problemstilling om videreføring av informasjon mellom ulike utredninger. Utvalget vil se nærmere på disse spørsmålene i neste delrapport (NOU).
I brev til kommunen av november 2011 skriver en daværende grunneier på én av eiendommene langs Tistilbekken at han overfører ansvaret til kommunen. En slik melding til kommunen endrer ikke i seg selv det underliggende ansvarsforholdet. Utvalget mener at dette, sammen med henvendelser fra golfklubben, viser at det var behov for å avklare hvem som hadde ansvar for tilstanden i denne delen av bekken, og den mest nærliggende aktøren til å stå for en slik avklaring er kommunen. Det fremstår for utvalget som at kommunen selv oppfattet ansvarsavklaringen som krevende, noe som ikke er uventet all den tid dette innebærer omfattende avklaringer, med både sikkerhetsmessige, miljømessige, juridiske og økonomiske konsekvenser. Utvalget tar med seg denne problemstillingen inn i arbeidet med neste delrapport (NOU).
Utvalget mener at kunnskapen om erosjon, fare for skred og mulige konsekvenser av skred burde ført til erosjonssikringstiltak i nedre del av Tistilbekken, der skredet startet. Imidlertid ble bare den øvre delen av bekken steinsatt, i forbindelse med utbyggingen av B9 i Nystulia. Erosjonssikring i den nedre delen av Tistilbekken ville redusert risikoen for et kvikkleireskred betraktelig.
Utvalget skal ikke plassere skyld, og har ikke gått nærmere inn i en vurdering av hvorvidt noen av aktørene i Gjerdrum har opptrådt klanderverdig. Den konkrete saken i Gjerdrum løfter imidlertid en del spørsmål om systemet for forvaltningen av kvikkleirerisiko som utvalget vil se nærmere på i neste delrapport (NOU). Dette gjelder blant annet fordelingen av ansvar for sikringstiltak utenfor egen eiendom eller planområde. I hvilken grad bør grunneier nedstrøms stå ansvarlig for erosjonssikringstiltak, når faren for økt erosjon blant annet kommer av økt urbanisering? Er det rimelig å pålegge grunneier oppstrøms å utføre sikringstiltak nedstrøms, utenfor egen eiendom? Hvor stort ansvar bør kommuner ha til å følge opp varsler og utføre sikringstiltak? Hvem bør ha ansvar for å iverksette tiltak når en bekk bryter ut av en bekkelukking og forårsaker erosjon? Disse spørsmålene har ikke nødvendigvis klare svar, og skredet i Gjerdrum illustrerer hvordan det kan slå ut i praksis. Erfaringene fra Gjerdrum gir oss viktig informasjon om hvilke problemstillinger som fortsatt trenger nærmere vurdering.