Årsakene til kvikkleireskredet i Gjerdrum 2020

Til innholdsfortegnelse

11 Referanser

Asplan Viak. (2009). Plan for overvannshåndtering i nedbørfeltet til Tistilbekken og Brådalsbekken.

Bargel, T. (2005). Spor etter istiden i Oslo og Akershus. Gråsteinen.

Børge-Borgere. (2016). Referat fra temakveld om leirraset på Fagereng lille julaften 1953. Hentet fra Børge-Borgere.no: https://www.borgeborgere.no/wp-content/uploads/20161206-Raset-tragedie-og-gavmildhet-Fagereng-1953.pdf

Drury, P. (1968). The Hekseberg landslide, March 1967. NGI Publikasjon 75, ss. 27-31.

DSB. (1997). Retningslinjer for fylkesmannens bruk av innsigelser i plansaker etter plan- og bygningsloven. Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap.

Gjerdrumbygdebok. (2021). Hentet fra https://www.facebook.com/Gjerdrum-bygdebok-111165250401525

Gjerdrum kommune. (1999). Sikkerhets- og sårbarhetsanalyse for Gjerdrum kommune.

Gjerdrum kommune. (2003). Kommuneplan 2002-2014.

Gjerdrum kommune. (2003). Planarkiv. Hentet fra Planbestemmelser Gjerdrum golfpark: http://webhotel3.gisline.no/GisLinePlanarkiv/3032/200502/Dokumenter/Bestemmelser.pdf

Gjerdrum kommune. (2005). Reguleringsplan Nystuen B9.

Gjerdrum kommune. (2005a). Planarkiv - Plankart B9. Hentet fra http://webhotel3.gisline.no/GisLinePlanarkiv/3032/200503/Dokumenter/Arealplankart.pdf

Gjerdrum kommune. (2005b). Planarkiv - Plankart golfbanen. Hentet fra http://webhotel3.gisline.no/GisLinePlanarkiv/3032/200502/Dokumenter/Arealplankart.pdf

Gjerdrum kommune. (2013). Risiko- og sårbarhetsanalyse.

Gjerdrum kommune. (2019). Overordnet ROS-analyse Gjerdrum kommune.

Gjerdrum kommune. (2021a). Planregister. Hentet fra https://webhotel3.gisline.no/Webplan_3032/

Gjerdrum kommune. (2021c). Oversiktskart reguleringsplan. Hentet fra https://www.gjerdrum.kommune.no/siteassets/bildebibliotek/aktuelle-nyheter/leiskred/oversiktskart-reguleringsplan.png

Gjerdum kommune. (2021b). Gjerdrum kommune. Hentet fra Alle reguleringsplaner, detaljreguleringsplaner samt endringer av disse, for områdene i og rundt leirskredet: https://www.gjerdrum.kommune.no/virksomheter/innsyn-i-plan--og-byggesaker-rundt-leirskredet/reguleringsplaner/

Gregersen, O. (1981). The Quick Clay Landslide in Rissa, Norway. NGI publikasjon nr. 135, ss. 421-426.

Helland, A. (1896). Lerfald. Norsk teknisk tidsskrift Vol. 14(3).

Heyerdahl, H., & Helle, T. (2008). Skred ved Flatner gård, Gjerdrum kommune. NGI. Hentet fra https://webfileservice.nve.no/API/PublishedFiles/Download/cac74c2d-3aad-46b4-896e-d46da710faa9/200801131/342110

Heyerdahl, H., Jostad, H. P., Vernang, T., & Kalsnes, B. (2015). Case history: Failure of a clay slope involving time effects. I L. G. (red.), Engineering Geology for Society and Territory - Volume 2. Springer. doi:https://doi.org/10.1007/978-3-3

Highland, L., & Bobrowsky, P. (2008). The landslide handbook - A guide to understanding landslides. U.S. Geological Survey Circular 1325, s. 129.

Holmsen, G. (1929). Lerfaldene ved Kokstad.Gretnes og Braa. NGU nr. 123.

Holmsen, G. (1934). Lerfall i årene 1930-1932. NGU nr. 140.

Høgaas, F., & Longva, O. (2016). Mega deposits and erosive features related to the glacial lake Nedre Glomsjø outburst flood, southeastern Norway. Quaternary Science Reviews 151, ss. 273-291.

Jørstad, F. (1968). Leirskred i Norge. Norskgeografisktidsskrift 22, ss. 214-219.

Kartverket. (2021). Høydedata. Hentet fra https://hoydedata.no/LaserInnsyn

Klimaprofil for Oslo og Akershus, 2021 Norsk Klimaservicesenter. Hentet fra https://klimaservicesenter.no/kss/klimaprofiler/oslo-og-akershus

Kommunal- og moderniseringsdepartementet. (1997). Rundskriv T-5/97 Fareområder. Arealplanlegging og utbyggingifareområder.

L’Heureux, J., & Solberg, I. (2012). Utstrekning og utløpsdistanse for kvikkleireskred basert på katalog over skredhendelser i Norge. NGU rapport 2012.040.

Longva, O. (1987). Ullensaker 1915 II. Beskrivelse til kvartærgeologisk kart M 1:50 000. NGU Skrifter 76.

Longva, O., & Østmo, S. (1986). Ullensaker 1915 II, kvartærgeologisk kart M 1:50 000. NGU.

Løken, T., Jørstad, F., & Heiberg, S. (1970). Gamle leirskred på Romerike. I RomerikeHistorielagsÅrbok VII - 1970.

Multiconsult. (2021). 4/2021 Årsaksvurdering - KvikkleireskredetvedKråknedi Alta 3. juni 2020. Norges vassdrags- og energidirektorat.

Multiconsult. (2021a). Ask - Gjerdrum, geotekniskutredningavstabilitetførskredet. Multiconsult. Hentet 06 22, 2021

Multiconsult. (2021b). Kvikkleireskred Ask Gjerdrum 3D-modell. Leapfrog-modell per 01.07.2021. Følgenotatgrunnforholdsmodell: Multiconsult-notat. Hentet 07 01, 2021

Multiconsult. (2021c). Multiconsult rapport 10226192-RIG-BER-001_rev00 TekniskberegningsrapportParametere.

NGI. (1984). Kartleggingavområder med potensiell fare for kvikkleireskred. KartbladNannestad. NGI-rapport 81071-1, 09.05.1984. NGI.

NGI. (1990). Kartleggingavområder med potensiell fare for kvikkleireskred. KartbladUllensaker. NGI-rapport 860019-1. 31.05.1990. NGI.

NGI. (1994). Kartleggingavområder med potensiell fare for kvikkleireskred. KartbladNannestad, Boreresultater. NGI-rapport 81071-2, 18.03.1994. NGI.

NGI. (2002). Boligfelt B9 Ask sentrum, Gjerdrumkommune. Teknisknotat 2002.11.19. Norges Geotekniske Institutt.

NGI. (2003a) Reguleringsplan for Ask sentrum. Grunnundersøkelser – datarapport. 20021504-2, datert 24. juli 2003. NGI.

NGI. (2003b). Reguleringsplan for Ask sentrum. ROS-analyse for kvikkleireskred, med forslag til tiltaksplan. 20021504-1, datert 24. juli 2003. NGI.

NGI. (2003c). Boligfelt B9 Ask sentrum, Gjerdrum kommune. Teknisk notat 20021570, datert 19. november 2003. NGI.

NGI. (2003d). Vurdering av områdestabilitet ved utbygging av golfpark. Teknisk notat 20031669, datert 4. desember 2003. NGI

NGI. (2005). UtleggingavstabiliserendefyllingiFjelstadbekkendalen for utbyggingavdelområde B1. Teknisknotat 20.02.2005. Norges Geotekniske Institutt.

NGI. (2005a). Program for øktsikkerhet mot leirskred. Evalueringavrisiko for kvikkleireskred, Gjerdrumkommune. NGI-rapport 20001008-11, 14.01.2005. NGI.

NGI. (2005b). Boligfelt B9 Ask sentrum, Gjerdrumkommune. Teknisknotat 20031570, 20.02.2005. Norges Geotekniske Institutt.

NGI. (2007). Hentet fra Gjerdrum golfpark 20071621. Brev av 02.10.2007: https://www.gjerdrum.kommune.no/siteassets/pdf-bibliotek/leidskredet/byggesaker/371-og-376---gjerdrum-golfbane-bradal-a/gnbr-37_1-og-37_6---gjerdrum-golfbane-bradal/04_h_1_gjerdrum-golfpark-uttalelse-fra-ngi.pdf

NGI. (2015). Kvikkleiresone 85: Fjelstad - Kommune: Gjerdrum. NGI. Hentet fra https://gis3.nve.no/kvikkleireFaktaark/85

NGI. (2016). Sørum kvikkleireskred - evalueringsrapport skredområde. Norges geotekniske institutt, rapport 20160826-02-R.

NGI. (2021). NGI.no. Hentet fra NGI offentliggjør rapporter om grunnundersøkelser, geotekniske vurderinger og sikringstiltak i skredområdet i Gjerdrum: https://www.ngi.no/Nyheter/Aktuelt-fra-NGI/NGI-offentliggjoer-rapporter-om-grunnundersoekelser-geotekniske-vurderinger-og-sikringstiltak-i-skredomraadet-i-Gjerdrum

NGU. (2021a). GRANADA. Hentet fra http://geo.ngu.no/kart/granada_mobil/

NGU. (2021b). Løsmassekart. Hentet fra http://geo.ngu.no/kart/losmasse_mobil/

Norconsult. (2019). Kartlegging av kritiske punkt i bekker og vassdrag - Gjermåa og utvalgte sidebekker. Norconsult rapport 5195236-01, D02, Dato: 2019-10-16.

Norges byggstandardiseringsråd. (1988). NS 3480 Geoteknisk prosjektering, Fundamentering, grunnarbeider, fjellarbeider. Norges Standardiseringsforbund.

Norges byggstandardiseringsråd. (1989). Veiledning til NS3480, Geoteknisk prosjektering.

NORSAR. (2021). Jordskred i Gjerdrum: Seismiske data avviser jordskjelv som årsak. Hentet fra https://www.norsar.no/i-fokus/jordskred-i-gjerdrum-seismiske-data-avviser-jordskjelv-som-arsak

NTNU. (2009). Skredet i Kattmarkvegen i Namsos 13. mars 2009. Undersøkelsesgruppe satt ned av Samferdselsdepartementet, NTNU-rapport.

NVE. (2011). Plan for skredfarekartlegging. Status og prioriteringer innen oversiktskartlegging og detaljert skredfarekartlegging i NVEs regi. NVE Rapport nr 14 / 2011. Norges vassdrags- og energidirektorat.

NVE. (2012). Kvikkleireskred ved Esp, Byneset i Trondheim - foreløpig rapport 1/2012. Norges vassdrags- og energidirektorat.

NVE. (2015). Skredet ved Mofjellbekken bruer (Skjeggestadskredet). Rapport 49/2015. Norges vassdrags- og energidirektorat.

NVE. (2015a). Dimensjonerende korttidsnedbør. NaturfarefprosjektetDp 5 Flom og vann på avveie. NVE Rapport 134/2015. Norges vassdrags- og energidirektorat. Hentet fra https://publikasjoner.nve.no/rapport/2015/rapport2015_134.pdf

NVE. (2020). Sikkerhet mot kvikkleireskred. Vurdering av områdestabilitet ved arealplanlegging og utbygging i områder med kvikkleire og andre jordarter med sprøbruddegenskaper. Retningslinjer for planlegging og utbygging i fareområder langs vassdrag. Veileder nr. 1/2019.

NVE. (2021). Hydrometeorologiske forhold i forkant av kvikkleireskredet i Gjerdrum, desember 2020. NVE Rapport Nr. 15/2021. Norges vassdrags- og energidirektorat. Hentet fra https://publikasjoner.nve.no/rapport/2021/rapport2021_15.pdf

NVE. (2021a). Kvikkleirekartlegging – metoder, status og videre arbeid - Rapport fra intern arbeidsgruppe. Rapport 12/2021. Norges vassdrags- og energidirektorat. Hentet fra https://publikasjoner.nve.no/rapport/2021/rapport2021_12.pdf

NVE. (2021b). NVE temakart. Hentet fra https://temakart.nve.no/tema/kvikkleire

NVE. (2021c). Skredet ved Ask 30.12.2020: NVEs bidrag i saker om arealbruk og andre tiltak i Gjerdrum kommune. Rapport fra intern arbeidsgruppe. NVE-rapport 2/2021. Oslo: Norges vassdrags- og energidirektorat. Hentet fra https://publikasjoner.nve.no/rapport/2021/rapport2021_02.pdf

Olerud, S. (2002). Berggrunnskart Nannestad, 1915III, M 1:50 000. NGU.

Penna, I., & Solberg, I. (2021). Landscape changes and bedrock reconstruction in Gjerdrum area. Methodological approach and main results. NGU-rapport 2021.023. Norges geologiske undersøkelse.

Reinertsen. (2014). Gjerdrumbo- og behandlingssenter. Stabilitetsvurdering og områdesvurderingiht. NVE retningslinjer. Reinertsen GEO-NOT-001, rev. 02, datert 21.11.2014.

Reite, A., Sveian, H., & Erichsen, E. (1999). Trondheim fra istid til nåtid – landskapshistorie og løsmasser. Gråsteinen 5, s. 40.

Rosenqvist, T. (1960). Marine clays and quick clay slides in South and Central Norway. International Geological Congress XXI session. nr. 212q. NGU.

Sokalska, E., Devoli, G., Solberg, I., & Hansen, L. (2015). Kvalitetskontroll, analyse og forslagtiloppdateringavhistoriskekvikkleire-skred og andreleirskredregistrertiNasjonalskredhendelsesdatabase (NSDB). NIFS-rapport 65/2015.

Standard Norge. (2008). Eurokode 7: Geotekniskprosjektering, Del 1 :Allmenneregler. NS-EN 1997-1:2004+NA:2008.

Standard Norge. (2020). Eurokode 7: Geotekniskprosjektering, Del 1 :Allmenneregler. NS-EN 1997-1:2004+A1+NA:2020.

Sweco. (2021). Vurderingavvannføringen og erosjonspotensialetiTistilbekkenGjerdrum. Sweco-rapport 10223798-001. Sweco.

Vibe, J. (1897). Topografiskhistoriskstatistiskbeskrivelse over Akershus amt. Norges land og folk, bind II. Norli forlag.

Østmo, S., & Olsen, K. (1978). Nannestad 1915 III, kvartærgeologisk kart M 1:50 000. NGU.

Øvre Romerike Prosjektering. (2005). Landskapsplan, brev til NVE 18. oktober 2005.

Til forsiden