Vedlegg
Vedlegg 1 Kart med gårds- og bruksnummer og eiendomsgrenser i skredområdet.
Vedlegg 2 Utvalgte tidligere skredhendelser på Romerike
Tabellen viser utvalgte, kjente leirskredhendelser for deler av Romerike, før hendelsen på Ask 30. desember 2020. Noen av hendelsene er beskrevet mer utførlig andre steder i rapporten. De fleste beskrivelsene er hentet fra Nasjonal skredendelsesdatabase (NSDB 2021), ev. ekstra referanser er oppgitt i tabellen. Noen av hendelsene er vist på de to figurene som kommer under tabellen.
Stedsnavn eller navn på skredhendelse (kommune) | Dato for hendelse | Størrelse løsne-område | Beskrivelse | Antatt utløsnings-årsak |
|---|---|---|---|---|
Li (Nittedal) | 16.09.2019 kl. 09.37 | Ca. 100 m bredt og 50 m langt. Bakkanten ca. 4 m høy. | Skred ut mot Nitelva. Elva ble kraftig innsnevret av skredmassene. Deler av veien raste ut. Nylig gravearbeid rett ovenfor ifm. VA-anlegg. Store deler av bebyggelsen i nærheten ble evakuert pga. fare for videreutvikling av skredet. Skredet ødela vanntilførsel og kloakk i området. | Grøft gravd i elva |
Asak, Sørum (Lillestrøm) | 10.11.2016 kl. 15.55 | Ca. 180 m bredt og 160 m langt. Bakkanten ca. 15 m høy. Ca. 140 000 m3 | Skredet løsnet under anleggsarbeid på et jorde. Tre menn omkom da de ble tatt av skredmassene mens de drev skogsarbeid i utløpsområdet. Traktoren de brukte ble begravd i leirmassene. Mesteparten skredmassene ble avsatt på oversiden av veien, mens en god del fulgte elveløpet langt nedover. | Fylling |
Asper (Ullensaker) | 17.10.2012 | 100 m bredt, 50 m langt | Skred langs ravine. Stor vannmetning i bakken. | Bekkeerosjon |
Svensrud (Gjerdrum) | 20.05.2012 | Ca. 15 000 m3 | Gikk i en skråning inntil et industriområde. Industrilokalet ble fylt av leire. Noen dager seinere kom etterskred som undergrov deler av et bolighus og førte til at industrilokalet kollapset. Veldig sensitiv leire. (Heyerdahl, Jostad, Vernang, & Kalsnes, 2015) | Ca. 20 m høy og bratt skjæring ble gravd ut 3 år tidligere. |
Flaen, Flatner (Gjerdrum) | 17.02.2008 | 80-90 m bredt, 150 m langt | Skredet gikk i fyllmasser og opprinnelige masser. Trolig brudd i sensitive og bløte masser under fyllmassene. Toppmassene (fryste) forflyttet seg mer eller mindre som et sammenhengende flak. Oppdemming av bekk. Oppfylling av 10-15 m blandede masser over mange år: til sammen ca. 50 000 m3, i den siste fasen 30 000 m3 som snart var ferdigstilt. Ikke lagt drenslag. (Heyerdahl & Helle, 2008) | Fylling |
Sagholen (Gjerdrum) | 01.05.1988 | Ca. 30 000 m3 + ca. 5000 m3 | Første, og største del av skredet gikk 1. mai. 4.-5. juni kom nye skred, og tok en garasje. Gikk 10 m fra bolighuset. | |
Hilton (Ullensaker) | 19.07.1984 kl. 14 | 80-100 m langt og 5 m dypt | Ved boligfelt, 150 m fra 5-6 bolighus. Kraftig regnvær i forkant (5 dager før). De var også i ferd med gravearbeid, for å sikre boligfelt for skred. (Sokalska, Devoli, Solberg, & Hansen, 2015) | Trolig graving |
Ask (Gjerdrum) | 1980 | Utglidning rett sør for gården Holmen i forbindelse med bakkeplanering. | Bakkeplanering | |
Ask (Gjerdrum) | 09.05.1973 | Bakkeplanering | ||
Fløtten (Gjerdrum) | 13.07.1971 | Bakkeplanering | ||
Hekseberg (Lillestrøm) | 20.03.1967 om kvelden | 31 000 m2, 200 000 m3 | Skredet blokkerte Leira og vannstanden der steg 3-4 m. Det gikk nytt skred nedenfor Hekseberggårdene natt til 2. april samme året, som også demte opp Leira og Gjermåa. Det ble i april 1967 brukt dynamitt i skredmassene for å åpne for et nytt elveløp. Høsten 1969 ble det brukt bulldoser på skredkantene for å gjøre skredgropen bedre egnet som dyrkingsjord igjen. (Drury, 1968); (Løken, Jørstad, & Heiberg, 1970) | Elve-erosjon |
Ihlang (Nes) | 09.09.1965 | Ca. 200 m langt, 60 m bredt, 10 m dypt | Skred i flere etapper. Hele Ihlang gård gikk med, men folk ble evakuert i tide. | Erosjon i ravine? |
Borgen (Ullensaker) | 23.12.1953 | Ca. 25 mål | Fagereng gård med sagbruk tatt av skredet. Dagen før var det oppdaget utglidninger i skråningen ved en bekk. Familien flyttet ut, og neste dag var alle husene på gården borte. Skredmassene demmet opp bekken. (Løken, Jørstad, & Heiberg, 1970) | Bekke-erosjon |
Fjelstad (Gjerdrum) | 21.12.1953 om natten | Det hadde gått skred samme sted kort tid tidligere. Gjermåa ble fullstendig demmet opp i en lengde av 50 m og det ble derfor gravd ut en renne så ikke Svensrudbrua skulle bli oversvømt. (Gjerdrum bygdebok, 2021) | Elve-erosjon | |
Sørumstangen (Gjerdrum) | 04.06.1931 og 15.02.1933 | 110 m bredt, 170 m langt, 15 m fall | Skred på dyrka mark like ovenfor samløpet av Gjermåa og Leirelva. Skredet gikk mot Gjermåa, som ble oppdemt. Oppdemmingen førte til skader over store områder på jordene omkring. Skredet ble ikke utløst av elveerosjon, siden det startet et stykke fra elva. Sterk vind samme dag, ga teori om rotvelt som startet skredet. I 1933 kom det et nytt skred her som gav ny skade på jord og skog (Holmsen, 1934). | Rotvelt? |
Store-Flatner (Gjerdrum) | 02.12.1926 | 70 m bredt, 150 m langt, 7 m høye skredkanter | Skredet gikk ned mot Ulvedalsbekken. Bekken ble demt opp og måtte graves ut så ikke en veibro skulle bli ødelagt. (Gjerdrum bygdebok, 2021) (sier Store-Flatner); NSDB (sier Søndre Flatner (Fløttan?) | Bekke-erosjon |
Kokstad (Gjerdrum) | 20.10.1924 kl. 22 | 45 000 m2, 1,5 mill. m3, 20-25 m høye skredkanter | Våningshuset på gården Kokstadgropa ble tatt av skredet. Skredmassene flommet nedover Kankedalen til Gjermåa hvor husene på de tre gårdene Hellen ble ødelagt. En person omkom. Skredmassene dekket 170 mål. (Holmsen, 1929) | Erosjon og høyt poretrykk pga. mye nedbør |
Holum (Ullensaker) | 25.-26.11. 1883 | 120 000 m2, 1 330 000 m3 | Alle husene på gårdene Søndre og Nordre Holum ble tatt av skred. Seks mennesker døde, alle fra Søndre Holum. Fire personer som bodde i en loftsetasje kom seg ut gjennom en takluke og reddet livet. Høsten hadde vært regnvåt og de hadde fått forvarsel fjorten dager før ved et leirskred på 5-6 mål rett ved Holum. Selve hovedskredet gikk natt til 26.11. Leirelva ble demmet opp (12,5 m høy og 6,5 km lang) og vannet stod på høyde med taket på Kråkefoss mølle. Da demningen brast skyllet vann og leirmasser over land og veger, og satt Krogfos bruk ut av drift. Alle bruene ble tatt. | Erosjon og høyt poretrykk pga. langvarig regn? |
Lørenfallet 2 og 3 (Lillestrøm) | 1883 og 1889 | I 1883 raste ca. 50 meter av hovedvegen gjennom Lørifallet ut. Det gikk et lignende skred også i 1899. | Bekke-erosjon? | |
Tesenfallet (Nes) | 21.10.1795 kl. 10 | Ca. 250 mål | Gikk langs Vormas vestre bredd. Demmet opp Vorma i 111 dager, Mjøsa steg 8 m. Bønder og soldater gravde ut en renne langs skredet østre side. Skredgropa og noe av skredmassene er fremdeles godt synlig. Det antas at dette skredet påvirket utløsningen av to etterfølgende skred i nærheten, Hovin 22.02.1796 (25 mål) og Henu 02.03.1796 (19 mål). (Vibe, 1897); (Løken, Jørstad, & Heiberg, 1970) | Trolig elveerosjon |
Lørenfallet (Lillestrøm) | 18.06.1794 om kvelden | 360 mål | Skredet gikk ut i Rømua, over flere dager. Skredet tok med seg alle husene og mye av jorda på de fire brukene på Løren. Skredet demte opp Rømua, og den 9 km lange demningen stod i 132 dager. Tynt kvikkleirelag som kollapset under tykke sandavsetninger. (Helland, 1896); (Longva, 1987) | Trolig elveerosjon |
Finstad (Nannestad) | November 1772 om kvelden | Ca. 500 000 m3 | Stort, dypt skred nordøst for gården. Skredet fortsatte i tre netter, men om dagene var det stille. Engene til Finstad, Døli og Haugerud lå i store hauger etter skredet. Hovedskredet hadde hesteskoform. | Erosjon? |
Skjeafallet, Sørum (Lillestrøm) | 15.04.1768, kl. 3 | ca. 300 mål | Skredet gikk ut i Holsbekken som den demmet opp, og skredmassene rant nedover til Rømua. Det tok med seg i 23 personer på to gårdsbruk, av disse mistet 16 mennesker livet. Ni av de døde ble funnet i Rømua. 6 bygninger og mange husdyr forsvant i skredmassene. | Bekkeerosjon |
Øvre Ramby (Ullensaker) | 19.11.1736 | 60 mål | Dyrket mark raste ut. | Bekkeerosjon |
Ullershovfallet (Nes) | 20.09.1725 om kvelden | 55 mål | De to Ullershovgårdene gikk ut i Glomma, og fem mennesker mistet livet. Skredet gikk svært fort, trolig i løpet av ett minutt. | Trolig elveerosjon |
Løken (Ullensaker) | 1475 | 500 mål | Den gamle steinkirken i Ullensaker ble tatt av skredet som gikk ut i bekken Hynna. Mye regn i forkant. (Vibe, 1897) | Erosjon og høyt poretrykk pga. langvarig regn? |
Olstad (Gjerdrum) | Ca. 1450 | 250-500 mål | Stor skred sør for husene på Olstad gård. | Erosjon? |
By/Rotnes (Nes) | Ca. 1320 | Ca. 630 mål | Gården By ble tatt av skredet. Dette er det første historisk dokumenterte leirskredet på Romerike. | Elveerosjon |
Utsnittene i figuren over er fra terrengmodeller, og noen av skredene er flere hundre år gamle. Legg også merke til at Vorma ikke har erodert bort alle skredmassene fra Tesenfallet (C). Også i den nyere skredhendelsen ved Ihlang er skredmassene godt synlig (D). Den lille bekken Ilangsevja har erodert seg litt inn i skredmassene. De to siste eksemplene (E og F) ble utløst av fylling som overbelastet terrenget. Laserdata fra Kartverket (2021).
Figuren under viser skredgroper kartlagt på Romerike. Figur fra Løken, Jørstad & Heiberg (1970).
Vedlegg 3 Faresoner for potensielle kvikkleireskred i deler av Gjerdrum
NVE faresoner slik de vises i NVE Temakart (NVE, 2021b). Skredområdet er lagt inn.
NVE har utarbeidet faktaark for de ulike sonene:
Faktaark for sone Fjelstad: https://gis3.nve.no/kvikkleireFaktaark/85,
Faktaark for sone Hønsisletta: https://gis3.nve.no/kvikkleireFaktaark/470,
Faktaark for sone Ask Vestre: https://gis3.nve.no/kvikkleireFaktaark/94
Teknisk ordliste
Aktsomhetssone: Aktsomhetssoner er potensielt skredutsatte områder. Generelt kan det finnes kvikkleire så lenge en er under marin grense (som er tidligere havnivå), og marin grense kan derfor benyttes som det groveste aktsomhetsområdet for kvikkleireskred. Kilde: nve.no
Bakoverforplantende skred: Det er hovedsakelig to typer kvikkleireskred: bakoverforplantende (retrogressivt) skred og flakskred. Dersom det er tykke kvikkleirelag og skredet utløses i skråningsfoten, vil det ofte bli en retrogressiv bruddutvikling (Figur 3.3 A). Dette er utglidninger som forplanter seg bakover i terrenget, som regel med rotasjon. Når en skalk sklir ut, omrøres og renner ut av gropa, vil en ny ustabil bakkant bli blottlagt. Hvis grunnen består av mye kvikkleire, kan skredet utvikle seg svært raskt bakover og sidevegs, og store områder kan skli ut.
Dreietrykksondering: En sonderingsmetode brukt til å bestemme lagdeling i løsmasser og dybder til fast grunn. Resultatene gir grunnlag for å identifisere jordarter og vurdere relativ fasthet i grunnen (NGF)
Erosjon: Nedtæring av landskapet av breer, vann, vind mv. Begrepet omfatter både løsriving og transport av løsmateriale. I utvalgsrapporten er erosjon primært brukt i forbindelse med vannets graving i løsmasser.
Faregrad(klassifisering): I veilederen er begrepet faregrad et kvalitativt uttrykk for sannsynligheten for områdeskred i en identifisert, avgrenset faresone. Sonens faregradsklasse (høy, middels eller lav) bestemmes i henhold til gjeldende metodikk.
Faresone: Faresone for kvikkleireskred eller områdeskred, ofte brukes begrepet kvikkleiresone. Begrepet brukes om det største antatte løsne- og utløpsområde for et områdeskred, avgrenset på grunnlag av grunnundersøkelser, terrenganalyser og geotekniske vurderinger, og faregradsevaluert i henhold til gjeldende metode. (NVE Veileder 1/ 2019).
Hydrometeorologiske forhold: Hydrometeorologi er den delen av meteorologien som er sammenkoblet med det hydrologiske kretsløpet. Sentrale felt er studiet av nedbør, vannmetting i jorden og fordamping.
Hydrostatisk: trykket på en væske som er i ro. Når det brukes om poretrykk betyr det at det hverken er undertrykk eller overtrykk i bakken.
InSAR: InSAR er en forkortelse for Interferometrisk syntetisk apertur-radar, også kalt radarinterferometri. Det er en metode som brukes til å måle bevegelser i landskapet. Ved hjelp av nye radardata og avanserte algoritmer kan man bestemme millimeterskala bevegelser i for eksempel byområder med innsynkning eller ustabile skråninger i terrenget. InSAR Norge (insar.ngu.no) er en landsdekkende operasjonell tjeneste som tilbyr analyser av bevegelser i terrenget. InSAR-analyser er begrenset til delen av året som er uten snødekke, og til hus og annen infrastruktur, samt naturlige områder uten vesentlig vegetasjon.
Kvartærgeologisk kart: Kvartærgeologi er den disiplinen av geologien som omhandler den yngste perioden i jordens historie, de siste ca. 2,6 millioner år. Denne perioden er karakterisert av store klimasvingninger og vekslinger mellom istider og mellomistider. Mange av landformene og løsmassene vi har i dag har opphav i istidene. Kvartærgeologiske kart, også kalt løsmassekart, gir ved hjelp av fargepolygoner en oversikt over ulike løsmassetypers utbredelse i landskapet, og deres dannelsesmåte. Kilde: ngu.no
kPA: Kilopascal, tilsvarer 1000 Pa. Pascal (Pa) er en avledet SI-enhet for trykk. Symbolet for pascal er Pa, og enheten er definert som newton per kvadratmeter. (Definisjon av Pascal hentet fra SNL, https://snl.no/pascal)
LiDAR: LiDAR (Light Detection and Ranging) er en optisk fjernanalytisk teknologi som blant annet måler avstand til bakken ved hjelp av laserstråler. Laserstrålene produserer en punktsky hvor man etter prosessering kan velge å vise kun «bakkepunkter». Dette betyr i praksis at vegetasjon og infrastruktur kan fjernes fra punktskyen. Laserdatasettet kan også benyttes til å lage en digital terrengmodell (DTM) som angir høyder i terrenget med høy presisjon. Ved skyggelegging trer landformer som skredgroper, raviner, fjellblotninger m.m. ofte svært klart frem på datasettet.
Løsmassekart: se kvartærgeologiske kart
Mektighet: Tykkelse. Kan brukes i forbindelse med tykkelse av bestemte lag i grunnen, f.eks. kvikkleirelag.
Nedstrøms/oppstrøms: Nedstrøms betyr i samme retning som vannstrømmen. Når noe ligger nedstrøms for eksempel en bro ligger det nedenfor broen, altså der vannet strømmer bort fra broen. Oppstrøms broen er motsatt, på den siden der vannet kommer fra.
Overvann: er en samlebetegnelse på ansamling og avrenning av vann, spesielt i tettbygde/urbane områder, pga. nedbør og/eller smeltevann. Kan føre til store skader og problemer for infrastruktur og transport.
Poretrykk: Et geoteknisk begrep som beskriver trykkforholdene i grunnvannet i en gitt dybde eller punkt. Poretrykk angir hvor høyt en tenkt vannsøyle vil stige opp i et rør, når bunnen av rører plasseres i en gitt dybde eller punkt.
Profil: Et geoteknisk profil er et snitt gjennom terrenget. Man tegner opp et todimensjonalt bilde som viser terrenglinje over lagdeling av løsmasser og berggrunn. Profilet kan benyttes som utgangspunkt for beregninger.
Retrogressivt skred: se bakoverforplantende.
Sprøbruddmateriale (jordarter med sprøbruddegenskaper): I geoteknisk sammenheng er dette definert som løsmasser (leire og silt) som utviser en utpreget sprøbruddoppførsel, dvs. en betydelig reduksjon i fasthet ved tøyninger ut over tøyning ved maksimal fasthet. Kvikkleire er den mest ekstreme typen sprøbruddmateriale.
Urbanisering: En betegnelse for de forskjellige prosessene forbundet med at mennesker, markeder og aktiviteter flytter til byområder. Ofte brukt som kortform for at sentrumsområder bygges ut og fortettes. I rapporten her primært brukt om økning av andelen tette flater i et nedbørfelt som følge av utbygging.
Vannføring: Hvor stort vannvolum som strømmer forbi et punkt i ei elv per tidsenhet, ofte uttrykt i m3/s eller l/s.
Vannmetting: Vannmetning oppstår når alle porene i jorden er fylt med vann. Da sier vi at jorden er vannmettet og all ytterligere nedbør i form av regn vil resultere i overflateavrenning.
Vertikalfoto: Foto tatt fra fly eller drone rett ned over terrenget. Når bildene disse gjennomgår en prosess med georeferering stemmer bildet stemmer overens med kartet for samme område. Produktet kalles da for ortofoto. Foto som ikke er tatt vertikalt rett ned kalles skråbilder.
Vingebor: redskap til å bestemme skjærfastheten i leire, brukes ved grunnundersøkelser. Boret, som består av en stang med små utstikkende vinger ved enden, presses ned til den dybde man vil undersøke og dreies rundt. Det maksimale dreiemomentet vil variere med leirens skjærfasthet
Årsmiddelflom: definert som gjennomsnittet av høyeste vannføring hvert år i en lang årrekke, og har et gjentaksintervall på ca. 2,5 år. Gjentaksintervall endrer seg over tid når grunnlagsdata eller referanseperiode endres. Også kalt middelflom.