2 Arbeidet under de ulike kriteriene

2.1 Produktkriteriene

Kriteriene gjelder selskaper i Statens pensjonsfond utlands portefølje som selv eller gjennom enheter de kontrollerer:

1. utvikler eller produserer våpen eller sentrale komponenter til våpen som ved normal anvendelse bryter med grunnleggende humanitære prinsipper, herunder biologiske våpen, kjemiske våpen, kjernevåpen, ikke- detektbare fragmenter, brannvåpen, blindende laservåpen, antipersonellminer og klaseammunisjon.
2. produserer tobakk eller tobakksvarer
3. produserer cannabis til rusformål.

Kriteriet gjelder gruveselskaper og kraftprodusenter som selv eller konsolidert med enheter de kontrollerer enten:

1. får 30 pst. eller mer av sine inntekter fra termisk kull,
2. baserer 30 pst. eller mer av sin virksomhet på termisk kull,
3. utvinner mer enn 20 millioner tonn termisk kull per år, eller
4. har en kraftkapasitet på mer enn 10 000 MW fra termisk kull.

Det løpende arbeidet under produktkriteriene består i å ta stilling til saker som kommer opp gjennom porteføljeovervåkningen. I 2025 anbefalte Etikkrådet å utelukke ett selskap som produserer cannabis for rusformål. Hovedtyngden av arbeidet var imidlertid knyttet til våpenkriteriet. Etikkrådet ga anbefalinger om å utelukke to selskaper som produserer sentrale komponenter til kjernevåpen. I tillegg ble det anbefalt å flytte utelukkelsesgrunnlaget for ett selskap fra klasevåpen til kjernevåpen.

Når det gjelder kullkriteriet, har Norges Bank hatt adgang til å fatte beslutninger om observasjon og utelukkelse av selskaper uten en anbefaling fra Etikkrådet. Det er etablert en arbeidsdeling mellom Norges Bank og Etikkrådet der banken identifiserer og vurderer selskaper som faller inn under kriteriet. Etikkrådets konsulent for porteføljeovervåkning etter produktkriteriene rapporterer likevel til rådet om selskaper som kan falle inn under kriteriet, og rådet deler relevant informasjonen med banken. Denne arbeidsdelingen videreføres under de midlertidige etiske retningslinjene.

2.2 Grove eller systematiske krenkelser av menneskerettighetene

Kriteriet gjelder selskaper i Statens pensjonsfond utlands portefølje der det foreligger en uakseptabel risiko for at selskapet medvirker til eller selv er ansvarlig for:

• a. grove eller systematiske krenkelser av menneskerettighetene.

Kriteriet omfatter et bredt spekter av problemstillinger. I løpet av året har rådet blant annet arbeidet med saker knyttet til forhold i asylmottak, tvangsflytting, vold mot lokalsamfunn og menneskerettighetskrenkelser knyttet til bruk av digital teknologi. Det er særlig saker om arbeidstakerrettigheter og urfolks rettigheter som har krevd mest ressurser i 2025.

Etikkrådet anbefalte i 2025 å utelukke tre selskaper etter menneskerettighetskriteriet. Tilrådningene omhandlet brudd på urfolks rettigheter i Indonesia og Colombia.

2.2.1 Arbeidstakerrettigheter

Brudd på arbeidstakerrettigheter utgjør hovedtyngden av de vel 70 menneskerettighetssakene som Etikkrådet har hatt under arbeid i 2025. Om lag halvparten av sakene gjelder arbeidsforholdene til migrantarbeidere. Migrantarbeidere er særlig utsatt for utnyttende arbeidsvilkår, spesielt knyttet til rekrutteringsprosesser som kan sette arbeiderne i en tvangslignende situasjon uten mulighet til å avslutte arbeidsforholdet.

Etikkrådet har lenge arbeidet med saker i Gulf-stater der migranter utgjør en svært stor del av arbeidsstyrken. Av sikkerhetsmessige grunner kan ikke Etikkrådet sette ut oppdrag om å gjennomføre fysiske undersøkelser i disse landene. Rådet baserer seg derfor på medieoppslag og rapporter fra anerkjente sivilsamfunnsorganisasjoner. I 2025 har rådet arbeidet med selskaper som formidler bud- og transporttjenester via digitale plattformer. Disse plattformselskapene har ikke et formelt arbeidsgiveransvar for budene som er ansatt i bemanningsbyråer, selv om budene bruker plattformselskapets uniform. Budene kommer ofte fra de fattigste landene i Asia og Afrika og ender i uakseptable arbeidsforhold som det er vanskelig å komme ut av. Dette skyldes blant annet høye rekrutteringsavgifter og inndragning av identitetspapirer. Undersøkelsene har også avdekket lange arbeidsdager uten periodiske fridager og farlige arbeidsforhold.

Dårlige arbeidsforhold for migranter er likevel ikke unikt for denne delen av verden. Etikkrådet undersøker alvorlige saker som fanges opp gjennom nyhetsovervåkningen, uavhengig av hvor selskapene har virksomhet og hvor de hører hjemme. I 2025 ble ett selskap satt under observasjon på grunn av risiko for at selskapet medvirker til brudd på migrantarbeideres rettigheter ved skipsverft i Italia. Videre førte medieoppslag om arbeidsforhold for migrantarbeidere i Taiwan til at Etikkrådet valgte ut enkelte selskaper for nærmere undersøkelser. Disse undersøkelsene vil bli gjennomført i 2026.

I noen land, blant annet i India, er intern migrasjon utbredt. Etikkrådet har undersøkt selskaper hvor det viste seg at opptil 90 prosent av arbeidsstyrken besto av internmigranter. Nesten ingen hadde arbeidskontrakter, de var pålagt lange arbeidsdager og var uten mulighet til å organisere seg. Det ble også avdekket grov trakassering av kvinnelige arbeidere. Undersøkelsene var basert på intervjuer og gjennomgang av dokumenter.

I 2025 startet Etikkrådet også undersøkelser av arbeidsforhold i flere bransjer, bl.a. skoindustrien. Fondet er investert i relativt få skoprodusenter, og rådet har som mål å undersøke alle selskapene som produserer sko i visse land der risikoen for brudd på arbeidstakerrettigheter er høy. Undersøkelsene omfatter både fabrikkinspeksjoner og intervjuer med ansatte. Så langt er et lite antall produsenter undersøkt, og for disse har ikke arbeidsforholdene vært så dårlige at det har vært grunnlag for å anbefale utelukkelse.

Erfaringene fra slike undersøkelser viser at selv om selskaper ofte har gode retningslinjer, gjenspeiles dette ikke nødvendigvis i de faktiske arbeidsforholdene. Undersøkelser som gir konkret og direkte kunnskap om arbeidsforholdene, har derfor vært avgjørende for å vurdere om selskapenes praksis er akseptabel. Samtidig har undersøkelsene dannet et viktig grunnlag for videre selskapsdialoger som i enkelte tilfeller har ført til konkrete tiltak for å forbedre arbeidsforholdene i fabrikkene.

2.2.2 Urfolksrettigheter

Prosjekter som krever store arealer eller omfattende naturinngrep i urfolksområder, utgjør en betydelig risiko for krenkelser av urfolksrettigheter. Høyrisikosektorer inkluderer gruvedrift, olje- og gassutvinning, storskala landbruk og energiprosjekter, energiprosjekter som for eksempel vannkraft og vindkraft. De tre anbefalingene om utelukkelse av selskaper som Etikkrådet avga i 2025, er knyttet til naturressursutvinning.

Urfolk utgjør over 476 millioner mennesker i rundt 90 land og omfatter mer enn 5 000 ulike etniske grupper. De lever i alle deler av verden og representerer et stort kulturelt og språklig mangfold. Urfolk har ofte sterke bånd til naturen og forvalter tradisjonell kunnskap som er nært knyttet til bærekraftig bruk av naturressurser. De spiller en sentral rolle i bevaringen av biologisk mangfold. Mer enn 36 prosent av verdens intakte skoglandskap ligger i urfolksterritorier. Samtidig er urfolk blant verdens mest marginaliserte grupper og er ofte utsatt for diskriminering, fattigdom, tap av land og systematiske brudd på menneskerettigheter.1

Urfolks rettigheter er omfattet av menneskerettighetskriteriet etter de etiske retningslinjene for SPU. Etikkutvalget (2020) og den påfølgende stortingsmeldingen om forvaltning av fondet la til grunn at «urfolk er svært sårbare for menneskerettighetskrenkelser, blant annet i forbindelse med utbyggingsprosjekter og utvinning av naturressurser. Store utbyggingsprosjekter har potensiale til å krenke individuelle rettigheter, i tillegg til å sette urfolks kultur, levemåte og livsgrunnlag i fare».2

Urfolks rettigheter er beskyttet gjennom internasjonale avtaler, særlig FNs erklæring om urfolks rettigheter (UNDRIP) og ILO-konvensjon nr. 169. Disse slår fast urfolks rett til selvbestemmelse, som innebærer at de fritt kan bestemme sin politiske status og styre sin økonomiske, sosiale og kulturelle utvikling. De fastsetter også FPIC-prinsippet3 som krever at urfolk konsulteres med sikte på å oppnå samtykke før tiltak som berører dem, iverksettes. Urfolk har rett til å eie, bruke og kontrollere sine tradisjonelle landområder og naturressurser, samt til å bevare og utvikle sin kultur, sitt språk og sin identitet.

Etikkrådet har i tidligere anbefalinger lagt vekt på konsekvenser for sårbare grupper av normbrudd som selskaper i fondet medvirker til. Urfolk og stammefolk er ikke sårbare grupper i seg selv, men kan havne i situasjoner som gjør dem sårbare, ofte som følge av selskapers virksomhet. For urfolk som er direkte avhengig av vann og naturressurser i sine territorier, kan konsekvensene av prosjekter som krever store arealer og naturinngrep, være større enn for andre grupper i samfunnet. En krenkelse kan derfor få uforholdsmessig store konsekvenser for urfolk sammenliknet med øvrig befolkning.

Urfolk som lever i frivillig isolasjon, er i en spesielt sårbar situasjon. Isolerte urfolk er grupper som har valgt å ikke ha kontakt med utenforstående. Det kan også være grupper som har vært i kontakt med samfunnet, men som har valgt å trekke seg tilbake som en overlevelsesstrategi.4 Slike grupper er helt avhengige av sine territorier og naturressurser for å overleve.

Én av sakene rådet har gitt anbefaling om i 2025 gjelder risiko knyttet til gruvedrift i et regnskogsområde i Indonesia der det bor isolerte urfolk. Avskoging i forbindelse med gruvevirksomheten ville innskrenke landområdet og livsgrunnlaget til urfolksgruppen, noe som kan sette deres helse, levemåte og eksistens i fare. Rådet la vekt på nødvendigheten av å unngå uønsket kontakt med utenforstående både på grunn av risikoen for alvorlige helsekonsekvenser for individer uten immunitet mot vanlige sykdommer, og av hensyn til gruppens rett til selvbestemmelse.

I slike tilfeller forventer Etikkrådet at selskap avstår fra å drive virksomhet i området, og at det unngår å etablere kontakt med urfolksgruppen. Dette er i tråd med retningslinjer og anbefalinger fra FNs høykommissær for menneskerettigheter (OHCHR) og den Interamerikanske kommisjonen for menneskerettigheter (IACHR).5 Etikkrådet har kartlagt land og områder der urfolk lever i frivillig isolasjon og vil fortsette å følge opp selskaper med prosjekter som kan utgjøre en potensiell risiko for slike grupper.

Saker som angår urfolks rettigheter, har ofte også et miljøaspekt. Urfolks levemåte er nært knyttet til naturen, og de er direkte avhengige av vann- og matressursene som finnes i naturen. Store naturinngrep i deres leveområder som kan forurense vann, jord eller ødelegge skoger, kan derfor føre til tap av livsgrunnlag i langt større grad for urfolk enn for andre grupper i samfunnet. I 2025 vurderte Etikkrådet konsekvensene av oljevirksomhet for to ulike urfolksgrupper i Colombia og avga en tilrådning om å utelukke ett colombiansk selskap.

2.3 Alvorlige krenkelser av individers rettigheter i krig eller konfliktsituasjoner og selskapers salg av våpen

Kriteriene gjelder selskaper i Statens pensjonsfond utlands portefølje der det foreligger en uakseptabel risiko for at selskapet medvirker til eller selv er ansvarlig for:

• b. alvorlige krenkelser av individers rettigheter i krig eller konfliktsituasjoner.
• c. salg av våpen til stater i væpnede konflikter som benytter våpnene på måter som utgjør alvorlige og systematiske brudd på folkerettens regler for stridighetene
• d. salg av våpen eller militært materiell til stater som er omfattet av ordningen for statsobligasjonsunntak omtalt i mandatet for forvaltningen av Statens pensjonsfond utland § 2-1 andre ledd bokstav c

De alvorlige konfliktene som preget verden i 2024, fortsatte også i 2025. Hovedtyngden av Etikkrådets arbeid under dette kriteriet har dreid seg om selskaper med tilknytning til okkupasjonen av Vestbredden og krigen i Gaza. Etikkrådet anbefalte i 2025 å utelukke seks selskaper på grunnlag av slik virksomhet. Det er også avgitt en observasjonsrapport knyttet til selskaper med virksomhet i Myanmar, og det er etter innføringen av de midlertidige retningslinjene oversendt en risikovurdering til Norges Bank vedrørende et selskap med tilknytning til bosettinger på Vestbredden.

2.3.1 Vestbredden og Gaza

De etiske retningslinjenes § 4 c gjelder selskaper som selger våpen til stater som bruker våpnene i strid med humanitærrettens regler for stridigheter. Det er lagt flere føringer for anvendelsen av dette kriteriet, blant annet må det dreie seg om pågående eller i hvert fall nylige leveranser, og det må være våpentyper som særlig kan ramme sivile.

Både i 2024 og 2025 undersøkte Etikkrådet om selskaper i fondet burde utelukkes på grunn av salg av våpen som ble brukt i krigen i Gaza. Etikkrådets mandat gjelder selskaper i fondets portefølje. Flere selskaper som leverte aktuelle våpentyper til Israel, var allerede utelukket fra fondet og ble derfor ikke utredet. Enkelte selskaper i fondet ble likevel vurdert, men Etikkrådet anbefalte etter grundige vurderinger ikke å utelukke noen selskaper etter retningslinjenes § 4 c. Hovedgrunnene til dette var at leveransene enten besto av våpen eller militært materiell som retningslinjene ikke var ment å omfatte, for eksempel fordi det kun dreide seg om komponenter, eller fordi leveransene ikke lenger var pågående.

Retningslinjens § 4 b gjelder selskaper som medvirker til alvorlige krenkelser av individers rettigheter i krig eller konfliktsituasjoner. Til sammen 14 selskaper har gjennom årene blitt utelukket fra fondet etter dette kriteriet på grunn av sin virksomhet i tilknytning til israelske bosettinger på Vestbredden. Utgangspunktet for Etikkrådets vurderinger er at bosettingene er oppført i strid med folkeretten.

En rekke selskaper har virksomhet som på ulike måter kan sies å være tilknyttet bosettingene. Etikkrådet har imidlertid ikke lagt til grunn at enhver form for tilknytning i seg selv er grunnlag for utelukkelse. Etikkrådet har i tidligere år anbefalt å utelukke entreprenørselskaper som bygger bosettinger, og selskaper som bygger og leverer kritisk infrastruktur til bosettingene. Med den stadig forverrede situasjonen i området øker forventningen til selskapers aktsomhet. I 2025 anbefalte Etikkrådet å utelukke fem israelske banker som gjennom finansieringsordninger medvirker til bygging av bosettinger. Etikkrådet anbefalte også utelukkelse av et amerikansk selskap som, via leveranser til amerikanske myndigheter, leverer bulldosere som etter ombygging til militær bruk blant annet blir brukt til omfattende, ulovlig ødeleggelse av palestinsk eiendom.

Flere kampanjer mot investeringer i selskaper som kan knyttes til Israels okkupasjon av Vestbredden har publisert lister og oversikter over slike selskaper med virksomhet på Vestbredden. Også FNs høykommissær for menneskerettigheter (OHCHR) har utarbeidet en slik oversikt over slike selskaper. Disse oversiktene gir nyttig informasjon til Etikkrådets arbeid.

Når Etikkrådet ikke har anbefalt å utelukke alle selskaper som er oppført på slike oversikter, skyldes dette at kriteriene for å inkludere et selskap på listene ikke nødvendigvis sammenfaller med kriteriene i de etiske retningslinjene for Statens pensjonsfond utland. Mens mange slike lister omfatter alle selskaper som har eller har hatt tilknytning til konflikten, tilsier de etiske retningslinjene at selskaper må ha en nær tilknytning til normbruddene, og at selskapets tilknytning må være pågående for at den etiske risikoen skal være uakseptabel. I enkelte tilfeller har det heller ikke vært mulig å verifisere at selskapene faktisk har den virksomheten som er angitt.

Etikkrådet redegjorde for sitt arbeid med selskaper tilknyttet dette konfliktområdet i brev til Finansdepartementet 18. august 2025. Der forpliktet Etikkrådet seg til å gjøre en ny gjennomgang av selskaper med mulig tilknytning til konflikten. En stor del av selskapene som ble vurdert i 2025, inngår i denne gjennomgangen. Etikkrådet oversendte i desember 2025 en risikovurdering til Norges Bank som resultat av dette pågående arbeidet.

2.3.2 Myanmar

Etikkrådet følger fortsatt med på selskaper i fondet som har virksomhet i Myanmar der blant annet FNs høykommissær for menneskerettigheter har rapportert om en forverring av den humanitære situasjonen og menneskerettighetssituasjonen i løpet av 2025.

Hovedtyngden av Etikkrådets arbeid har vært knyttet til to selskaper som i 2023 ble satt til observasjon på grunn av sitt samarbeid med et statlig myanmarsk telekomselskap og risikoen for at selskapene medvirker til grove menneskerettighetsbrudd muliggjort gjennom overvåkning via telenetettet. Etikkrådet har hatt en omfattende dialog og flere møter med selskapene i 2025. Selskapene har informert rådet om endringer i samarbeidsavtalen med det myanmarske telekomselskapet der det blant annet er etablert et organisatorisk og finansielt skille mellom selskapene og den myanmarske aktøren. Videre har selskapene, etter dialog med sivilsamfunnsorganisasjoner, etablert systemer for regelmessige aktsomhetsvurderinger på menneskerettighetsområdet.

Dette indikerer at selskapene nå arbeider mer målrettet og systematisk for å redusere risikoen for medvirkning til menneskerettighetskrenkelser. Etikkrådet avga i desember 2025 en observasjonsrapport til Norges Bank om utviklingen i selskapenes arbeid og vil fortsette dialogen med dem i 2026.

2.3.3 Russlands aggresjonskrig

Etikkrådet følger med på om selskaper i fondet bidrar til den russiske aggresjonskrigen mot Ukraina. Det er flere selskaper i fondets portefølje med virksomhet i Russland, uten at dette i seg selv gir grunnlag for utelukkelse. Slike saker vurderes etter våpensalgkriteriene og kriteriet for andre grove brudd på grunnleggende etiske normer.

Siden Russlands fullskalainvasjon av Ukraina i februar 2022 har to selskaper blitt utelukket fra fondet på grunn av sin tilknytning til den russiske krigføringen. Ettersom det er besluttet at alle russiske selskaper skal ut av fondet når dette er praktisk mulig, følger ikke Etikkrådet med på russiske selskaper. De selskapene rådet har vurdert i 2025, er fra andre land og har ikke ført til anbefaling om utelukkelse eller observasjon.

2.4 Alvorlig miljøskade og uakseptable klimagassutslipp

Kriteriene gjelder selskaper i Statens pensjonsfond utlands portefølje der det foreligger en uakseptabel risiko for at selskapet medvirker til eller selv er ansvarlig for:

• e. alvorlig miljøskade.
• f. handlinger eller unnlatelser som på et aggregert selskapsnivå i uakseptabel grad fører til utslipp av klimagasser

2.4.1 Alvorlig miljøskade

I 2025 anbefalte Etikkrådet å utelukke fem selskaper etter miljøkriteriet. Anbefalingene gjaldt henholdvis avskoging fra gruvedrift og manglende opprydding etter et forurensende utslipp fra gruvedrift.

I 2025 har Etikkrådet prioritert saker som gjelder:

• Tap av biologisk mangfold: avskoging fra gruvedrift og utvikling av plantasjer i områder med kritisk truede arter og intakte globalt viktige økosystemer
• Kartlegging av selskaper som har aktivitet i UNESCO verdensarvområder
• Alvorlig miljøforurensning fra olje- og gassutvinning og gruvedrift, med risiko for varige helse- og miljøskader
• Produksjon og bruk av per- og polyfluorerte alkylstoffer (PFAS)

De siste årene har normgrunnlaget for hva som anses som akseptabel praksis i naturpåvirkende virksomhet, blitt tydeligere. Naturavtalen fra 2022 har satt ambisiøse mål om å stanse tapet av natur og økosystemer innen 2030. Dette har økt forventningene til selskaper om aktsomhet i områder med globalt viktig biologisk mangfold, inkludert biodiversity hotspots og intakte villmarksområder.

Biodiversity hotspots er 36 regioner på verdensbasis som har mistet mer enn 70 prosent av opprinnelig vegetasjon, samtidig som de huser en betydelig andel av verdens biologiske mangfold i form av endemiske arter (arter som bare bor der). Etikkrådet startet i 2024 et arbeid for å kartlegge selskaper med virksomhet i biodiversity hotspots. Rådet har i 2025 vurdert flere saker der selskaper har sin virksomhet i hotspots, og hvor selskapets aktivitet utgjør en risiko for tap av naturverdiene.

Etikkrådet legger vekt på at selskaper må unngå inngrep som kan medføre irreversibel skade på områder som er klassifisert som verdensarv av UNESCO, men også på andre områder som innehar globalt viktige naturverdier, som for eksempel intakte deler av regnskogen i Amazonas. I vurderingen av om et selskap bidrar til alvorlig miljøskade, ser Etikkrådet også i noen tilfeller hen til den samlede miljøbelastningen i området der selskapet opererer. Dette er særlig relevant i regioner som allerede er under betydelig press fra andre industrier og aktører, for eksempel gjennom avskoging eller annen arealbruk. Når den samlede belastningen i et område er høy, kan risikoen for alvorlig miljøskade øke, noe som tilsier strengere krav til selskapets aktsomhet og forebyggende tiltak.

Mange områder med intakt skog og rikt biologisk mangfold er ofte også leveområder for urfolk. Selskaper med virksomhet i slike områder kan vurderes både under miljø- og menneskerettighetskriteriet. To av de avgitte tilrådningene fra 2025 dreide seg nettopp om gruvedrift som medfører tap av store områder med tropisk primærskog som både er leveområde til ukontaktede urfolk og truede, endemiske arter. I denne saken mente rådet at gruvedriften medførte en uakseptabel risiko for alvorlig miljøskade i form av tap av biologisk mangfold og for brudd på urfolks rettigheter.

Industri- og gruveforurensning er et vedvarende tema i Etikkrådets arbeid. I 2025 anbefalte Etikkrådet å utelukke tre gruveselskaper for manglende opprydding etter forurensing.

Rådet arbeidet også med selskaper der store utslipp fra oljeproduksjon utgjør en stor risiko for alvorlige og varige helseskader i lokalsamfunn. En utfordring i dette arbeidet var at det er vanskelig å påvise en direkte årsakssammenheng mellom selskapers utslipp og lokalbefolkningens helseplager.

Produksjon og bruk av PFAS, ofte omtalt som «evighetskjemikalier», har også vært et tema i Etikkrådets arbeid. PFAS brytes i svært liten grad ned i naturen og kan akkumuleres i mennesker og dyr, med potensielt alvorlige konsekvenser for helse og miljø. Mange av verdens største produsenter av PFAS inngår i fondets portefølje. I 2025 vurderte rådet selskaper som produserer eller bruker disse stoffene i stor skala. Arbeidet var utfordrende fordi det har vært vanskelig å få tak i konkret informasjon om hvilke av stoffene selskapene produserer, og i hvilke mengder. Videre er det svært begrenset informasjon om produsenter av PFAS i bl.a. Asia. Uten tilstrekkelig informasjon var det ikke mulig å vurdere i hvilken grad noen selskaper har en mer miljøskadelig produksjon enn andre. Arbeidet med PFAS ble derfor avsluttet i 2025.

2.4.2 Uakseptable klimagassutslipp

De etiske retningslinjene har inneholdt et kriterium om uakseptable klimagassutslipp siden 2016. Rådet har gitt fem anbefalinger om utelukkelse av selskaper, og til sammen fire selskaper er utelukket etter dette kriteriet. Gjennom en endring i retningslinjene i 2022 fikk Norges Bank adgang til å fatte beslutning om utelukkelse etter dette kriteriet på eget initiativ uten en forutgående tilrådning fra Etikkrådet. Banken har etter dette i praksis overtatt ansvaret for klimakriteriet. Arbeidsdelingen blir videreført under de midlertidige retningslinjene. Etikkrådet følger for en periode opp de selskapene som allerede er utelukket, men utreder normalt ikke nye selskaper.

2.5 Grov korrupsjon og annen grov økonomisk kriminalitet

Kriteriet gjelder selskaper i Statens pensjonsfond utlands portefølje der det foreligger en uakseptabel risiko for at selskapet medvirker til eller selv er ansvarlig for:

• g. grov korrupsjon eller annen grov økonomisk kriminalitet.

2.5.1 Grov korrupsjon

Etikkrådet anbefalte i 2025 å utelukke ett indisk selskap for korrupsjonsrisiko. Dette selskapet ble valgt ut med utgangspunkt i en gjennomgang av selskaper innenfor «Utilities»-sektoren i 2024.

Etikkrådet følger løpende med på korrupsjonsanklager som er knyttet til selskaper i fondets portefølje. Selskaper som er knyttet til flere, alvorlige korrupsjonsanklager, blir systematisk registrert, sortert etter sektor og rangert med hensyn til risiko. Denne oversikten oppdateres fortløpende og danner grunnlag for videre prioriteringer. Innenfor enkelte sektorer har det etter hvert blitt fanget opp anklager mot såpass mange selskaper at det også er mulig å gjennomføre mer samlede sektorgjennomganger.

I tråd med denne tilnærmingen startet Etikkrådet i 2025 en gjennomgang av selskaper innen helsesektoren («Health Care» i FTSE-indeksen) som har vært involvert i korrupsjon. Sist gang rådet gjennomførte en tilsvarende sektorgjennomgang, var i 2018. Gjennomgangen i 2025 omfattet om lag 50 selskaper som blant annet produserer legemidler, medisinsk utstyr eller materiell, eller driver sykehus eller klinikker.

Korrupsjonssakene i helsesektoren kan grovt sett deles inn i to hovedkategorier. Den ene gjelder storskalakorrupsjon («grand corruption»), der betydelige beløp er betalt i bestikkelser til sentralt plasserte beslutningstakere for å vinne større kontrakter for eksempel på leveranser av legemidler eller medisinsk utstyr til det offentlige helsevesenet. Den andre kategorien gjelder mer systematiske, men mindre omfattende bestikkelser («smøring») eller ulovlige provisjoner («kickbacks») til leger, apoteker og andre aktører innenfor sektoren for å promotere bruken av bestemte legemidler, påvirke henvisningene av pasienter til bestemte leverandører av helsetjenester, m.m. Disse mindre bestikkelsene har både blitt kamuflert i form av foredragshonorarer, betaling for konsulenttjenester eller ulovlige rabatter, eller bestått i gaver, middager, underholdning, reiser, osv. Det er denne siste formen for korrupsjon som fremdeles synes å være mest utbredt i denne sektoren. Selv om det kan dreie seg om relativt små enkeltbeløp, kan det totale omfanget av denne formen for bestikkelser fra det enkelte selskap likevel være betydelig.

Sektorgjennomgangen av selskaper innen helsesektoren var ikke avsluttet ved utgangen av 2025. Så langt har ingen selskaper blitt valgt ut for videre utredning. I tillegg til denne sektorgjennomgangen har Etikkrådet i 2025 startet utredning av to selskaper innen henholdsvis bygg- og anleggssektoren og olje- og gassektoren etter at disse ble identifisert gjennom den løpende porteføljeovervåkningen.

For selskaper som er satt til observasjon, undersøker Etikkrådet hvordan selskapene arbeider med å utvikle og forbedre sine systemer for korrupsjonsbekjempelse. Rådet vurderer om selskapene har etablert antikorrupsjonssystemer i tråd med internasjonalt anerkjente standarder, og om disse systemene faktisk er implementert i praksis. Dersom det ikke fremkommer nye korrupsjonsanklager, og selskapets systemer vurderes som tilstrekkelige, anbefaler Etikkrådet normalt å avslutte observasjonen. I 2025 sto to selskaper til observasjon for korrupsjonsrisiko.

2.5.2 Annen grov økonomisk kriminalitet

I 2025 anbefalte Etikkrådet å sette ett selskap til observasjon på grunn av risiko for fremtidige brudd på regulatoriske krav knyttet til å forebygge og avdekke hvitvasking. Selskapet, en stor internasjonal bank, har over tid og ved gjentatte anledninger vært involvert i hvitvasking og brudd på tilhørende regulatoriske krav. I 2024 ble selskapet ilagt en rekordstor bot av amerikanske myndigheter etter en omfattende etterforskning knyttet til hvitvasking av utbytte fra narkotikaomsetning og alvorlige mangler i etterlevelsen av regelverket for antihvitvasking.

Selv om slike myndighetsreaksjoner normalt gir sterke insentiver til å hindre tilsvarende hendelser i framtiden, vurderte rådet at etterforskningen avdekket systemiske svakheter i selskapskulturen. Etter rådets vurdering kan slike svakheter ta lang tid å rette opp, og innebærer i mellomtiden en forhøyet risiko for at selskapet igjen blir involvert i tilsvarende hendelser.

I tråd med føringene fra Etikkutvalget anbefaler Etikkrådet oftere observasjon som virkemiddel i saker om grov økonomisk kriminalitet enn i andre sakstyper. Dette skyldes blant annet at selskaper ofte iverksetter omfattende tiltak i etterkant av normbrudd, og at sterke myndighetsreaksjoner kan bidra til forbedringer. Formålet med observasjon er å følge utviklingen i selskapenes praksis og vurdere om risikoen reduseres til et akseptabelt nivå.

Etikkrådet gjennomførte i 2025 også en sektorgjennomgang av selskaper innen kasino- og gamblingsektoren («Casinos and Gambling»), en sektor som generelt anses å ha forhøyet risiko for hvitvasking. Sektorgjennomgangen omfattet 44 selskaper hvor tre selskaper er valgt ut for videre utredning. I tillegg vurderte Etikkrådet risiko knyttet til kryptovaluta.

Utover tematiske gjennomganger følger rådet løpende med på anklager mot selskaper som naturlig faller inn under kriteriet. Særlig oppmerksomhet rettes mot selskaper som gjentatte ganger har vært involvert i ulike former for økonomisk kriminalitet, der det samlet sett kan etableres et handlingsmønster som innebærer en uakseptabel risiko for framtidige normbrudd.

2.6 Andre særlig grove brudd på grunnleggende etiske normer

Kriteriet gjelder selskaper i Statens pensjonsfond utlands portefølje der det foreligger en uakseptabel risiko for at selskapet medvirker til eller selv er ansvarlig for:

• h. andre særlig grove brudd på grunnleggende etiske normer.

Kriteriet kan anvendes på saker som ikke passer inn under de andre kriteriene. I 2025 arbeidet Etikkrådet blant annet med saker som gjaldt grove dyrevelferdsbrudd og selskapers mulige medvirkning til Russlands krigføring mot Ukraina. Rådet fulgte også opp et selskap som står til observasjon på grunn av risikoen for at selskapets aktivitet kan skade forhistoriske og uerstattelige kulturminner.

Når det gjelder dyrevelferdssaker, vurderer Etikkrådet selskapene ut fra grovheten i normbruddene, graden av nærhet mellom selskapets virksomhet og bruddene, samt sannsynligheten for at praksisen vil vedvare. Etikkrådet retter særlig oppmerksomhet mot tilfeller der selskaper i fondet systematisk utsetter et stort antall dyr for grove dyrevelferdsbrudd, og der det ikke foreligger konkrete og troverdige planer for å forbedre forholdene.

I 2025 har Etikkrådet vært i kontakt med flere selskaper som har kontroll over hele produksjonskjeden for slaktekyllinger, fra klekking til ferdig foredlet produkt. Rådet har også fått gjennomført en vurdering av velferdsindikatorer for slaktekylling. Etikkrådet har også fulgt med på dyrevelferdsmessige forhold knyttet til hold av reptiler, herunder krokodiller og slanger, som skal brukes i produksjon av eksotisk skinn.