Mål 6: Bedre forekomsttall, økt forskning, kunnskap og kompetanse om selvmordsforebygging
Tiltak 46. Regjeringen vil vurdere om det er grunnlag for å utvide plikten til å utføre rettsmedisinsk obduksjon ved mistenkt selvmord og rusrelaterte dødsfall for å redusere usikkerheten i selvmordstallene
Folkehelseinstituttet fikk i oppdrag å nedsette og lede en ekspertgruppe om hvordan mørketall om selvmord i Norge kan reduseres. Gruppen bestod av medlemmer fra Nasjonalt kompetansesenter for legevaktmedisin, Den norske legeforening, Oslo universitetssykehus, Norsk rettsmedisinsk forening, Politidirektoratet, Nasjonalt senter for selvmordsforskning og -forebygging og Folkehelseinstituttet. Medlemmene har fagbakgrunn som spenner fra medisin, psykologi, forskning, forvaltning, politiutdanning, jus og ledelse.
Mandatet for ekspertgruppens arbeid var bredt og favnet tiltak 46-48 i handlingsplanen. Gruppen møttes jevnlig gjennom 2024 med både fysiske og digitale møter. Eksterne eksperter ble invitert inn ved behov for eksempel der coroner og medical examiner-ordningen skulle drøftes. Våren 2025 ble ekspertgruppens arbeid ferdigstilt i form av en FHI-rapport. Gjennom arbeidet ble flere forbedringspunkter identifisert og ekspertgruppen gir 10 anbefalinger til tiltak som kan bidra til å redusere usikkerheten i selvmordstallene i Norge. Ekspertgruppen anbefaler at man på nåværende tidspunkt ikke går videre med en utredning av coroner eller medical examiner-ordning etter modell fra England.
Ansvarlig departement: JD, HOD
Tiltak 47. Regjeringen vil vurdere muligheten og behovet for å obdusere flere eldre for å få mer kunnskap om dødsfallene, herunder dødsårsak, i denne gruppen
Tilsvarende status som for tiltak 46.
Ansvarlig departement: HOD
Tiltak 48. Regjeringen vil vurdere spørsmålet om det bør etableres en ekspertgruppe og om det skal utredes en coroner-ordning i Norge, samt vurdere om det er grunnlag for å etablere faste mortalitetskomiteer som overvåker dødsfall på sykehus mv.
Tilsvarende status som for tiltak 46 og 47.
Ansvarlig departement: HOD
Tiltak 49. Regjeringen vil sørge for at Dødsårsaksregisteret mottar fullstendige obduksjonsrapporter for å sikre tilstrekkelig informasjon
Tilsvarende status som for tiltak 46, 47 og 48.
Ansvarlig departement: HOD
Tiltak 50. Regjeringen vil vurdere etablering av et register for selvskading og selvmordsforsøk, eventuelt se på andre muligheter for å få god oversikt og følge utviklingen av selvskading og selvmordsforsøk
Tiltaket følges opp ved å vurdere videreutvikling av skaderegistrering i Norsk pasientregister (NPR) i forbindelse med Fyrtårnprosjektet. Det vises til rapporten Personskadedata 2022 fra NPR og arbeidet med å forbedre data via Fyrtårnprosjektet omtalt i Meld. St. 15 (2022–2023) Folkehelsemeldinga kap. 6.8.3.
Ansvarlig departement: HOD
Tiltak 51. Regjeringen vil sørge for at det etableres en samarbeidsmodell for optimal arbeidsdeling mellom Nasjonalt senter for selvmordsforskning og -forebygging og Folkehelseinstituttet for å sikre ny kunnskap og spredning av denne kunnskapen i det selvmordsforebyggende arbeidet
I Helsedirektoratets tilskuddsbrev til Nasjonalt senter for selvmordsforskning og -forebygging (NSSF) har det siden 2023 blitt formidlet at NSSF skal videreutvikle samarbeidet med Folkehelseinstituttet (FHI) og sikre rutiner med instituttet for å unngå dobbeltarbeid, sikre god koordinering og effektiv ressursbruk på feltet. Føring om samarbeid med FHI er også innarbeidet i Helsedirektoratets tilskuddsregelverk for NSSF.
FHI og NSSF har fulgt opp tiltaket og har faste møter der all forskning ved begge instanser gjennomgås i fellesskap for å identifisere prosjekt og enkeltarbeider der det er risiko for overlapp. Det er også utarbeidet en samarbeidsmodell der de forskningsmiljøene der det er identifisert risiko for overlapp møtes flere ganger i året for å sikre optimal ressursbruk og unngå dobbeltarbeid.
Ansvarlig departement: HOD
Tiltak 52. Regjeringen vil be Nasjonalt senter for selvmordsforskning og -forebygging og Folkehelseinstituttet i samarbeid med de regionale helseforetakene om en vurdering av eksisterende, publisert forskning på selvmord, herunder hvilke temaer og grupper i befolkningen som er lite forsket på
Folkehelseinstituttet (FHI) har mottatt rapportering på publisert forskning på selvmord i løpet av de siste ti årene fra ulike nasjonale fagmiljøer på selvmordsfeltet. FHI har så utarbeidet en oppsummering som sier noe om kunnskapsgrunnlaget på feltet som ble sendt til fagmiljøene for kommentarer. Dette ble gjort for å sikre en felles forståelse for det gjeldende kunnskapsgrunnlaget. På bakgrunn av oppsummeringen, har fagmiljøene gjort en selvstendig vurdering av hvilke temaer og grupper det mangler publisert forskning på i dag. FHI har i samarbeid med Nasjonalt senter for selvmordsforskning og -forebygging (NSSF) sammenfattet alle innspill når det gjelder forskningsoppsummering og kunnskapshull. Bruker, pårørende- og etterlatteorganisasjoner har fått mulighet til å komme med innspill på dokumentet. Arbeidet ble ferdigstilt høsten 2023 i form av en publisert FHI-rapport. I rapporten pekes det på ti områder der det er store kunnskapsmangler og behov for ytterligere forskning fremover. NSSF har i tråd med tilskuddsregelverket for årlig tildeling fra Helsedirektoratet jobbet målrettet med prioritering av kunnskapssvake områder i handlingsplanperioden.
Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (NKVTS) og NSSF fikk i tilskuddsbrevene for 2021 i felles oppgave å se nærmere på omfanget av selvmordsproblematikk blant utsatte og utøvere av vold og overgrep. Sentrene ble videre bedt om sammen å vurdere og beskrive behovet for kunnskapsoppsummeringer og eventuelt ytterligere forskning på området. Sentrene inviterte FHI inn i samarbeidet. Funnene fra kunnskapsoppsummeringen viste en tydelig sammenheng og har vært relevant informasjon inn i flere ulike tiltak og arbeidsområder siden. Publikasjonslisten for 2025 fra NKVTS viser flere forskningsarbeider med tydelig relevans for selvmordsforebygging, særlig innen risikofaktorer, tjenestebruk og klinisk vurdering.
Ansvarlig departement: HOD
Tiltak 53. Regjeringen vil følge opp kunnskapsoppsummeringer fra Folkehelseinstituttet om selvmord blant menn og blant eldre
Tiltaket følges opp via konkrete forskningsprosjekter ved Folkehelseinstituttet (FHI). FHI har mottatt oppdatert registerkobling, og forskere i prosjektet TreatPath er i gang med analyser til relevante artikler. FHI gjennomførte en litteraturgjennomgang av hjelpsøking forut for selvmord blant menn på oppdrag fra Helsedirektoratet. Arbeidet resulterte i et notat som ble oversendt direktoratet ved utgangen av 2022. Arbeidet ble fulgt opp i en tilleggsstudie der FHI benyttet data fra HUNT – Helseundersøkelsen i Trøndelag, til å studere helsetjenestebruken blant menn med psykiske lidelser i Norge. Resultatene fra arbeidet ble overlevert direktoratet i form av et notat i 2024. På oppdrag fra Helsedirektoratet gjennomførte FHI en litteraturgjennomgang i 2025 der sammenhengen mellom gjeld og selvmord ble kartlagt. Arbeidet ble levert som et notat til Helsedirektoratet høsten 2025.
Ansvarlig departement: HOD
Tiltak 54. Regjeringen vil gjennomføre et FoU-oppdrag om kunnskap om selvmordsatferd, årsaker til selvmord og forebygging av selvmord i innvandrerbefolkningen
Nasjonalt senter for selvmordsforskning og -forebygging (NSSF) fikk tildelt forskningsoppdraget. Arbeids- og inkluderingsdepartementet har mottatt sluttrapport (prosjektrapport: 28-04-2022) fra NSSF. Forskningsresultater fra sluttrapporten har blitt videreformidlet i en artikkel på Forskning.no, hjemmesiden til UIO, samt på en konferanse i Roma og en i Norge. Rapporten er også lagt ut på nett.
Ansvarlig departement: AID
Tiltak 55. Regjeringen vil gjennomføre en levekårsundersøkelse på lhbt+ feltet, der selvmord og selvmordsforsøk er et av temaene
Levekårsundersøkelsen på lhbtiq-feltet ble lansert under Oslo-Pride 23. juni 2021. Undersøkelsen viser at andelen som har hatt selvmordstanker er høyere blant lhbtiq-personer enn i befolkningen for øvrig.
I Livskvalitetsundersøkelsen fra 2023 svarer skeive i gjennomsnitt at de er mindre tilfredse med alle livsområder, sammenlignet med befolkningen generelt. En omtrent dobbelt så stor andel skeive (51 prosent) oppgir at de har lav tilfredshet med egen psykisk helse, sammenlignet med heterofile (26 prosent). Det er ingen spesifikke spørsmål om selvmord. Bufdir har – med midler fra KUD – igangsatt en ny levekårsundersøkelse på lhbt+ feltet, med totalramme på 5 millioner kr. Sluttrapport for levekårsundersøkelsen skal etter planen ferdigstilles i mai/ juni 2027. Formålet med oppdraget er å fremskaffe ny kunnskap om levekår blant mangfoldet av skeive i Norge.
Regjeringen lanserte handlingsplan for kjønns- og seksualitetsmangfold (2023–2026) 17. februar 2023. Handlingsplanen skal bidra til å bedre livskvaliteten til skeive, sikre deres rettigheter og bidra til større aksept for kjønns- og seksualitetsmangfold. Handlingsplanen inneholder 49 tiltak for å trappe opp innsatsen for skeive, både nasjonalt og internasjonalt. Regjeringen har igangsatt arbeidet med en ny strategi for kjønns- og seksualitetsmangfold som skal erstatte handlingsplanen når den løper ut.
Ansvarlig departement: KUD
Tiltak 56. Regjeringen vil tilrettelegge for at kommunale helse- og omsorgstjenester innehar nødvendig kompetanse for å forebygge, avdekke, avverge og følge opp selvskadings- og selvmordsproblematikk
Det jobbes kontinuerlig med å tilrettelegge for et godt og variert kurs- og undervisningstilbud for å nå ulike målgrupper utfra deres behov for kunnskap. Dette gjøres i regi av nasjonale og regionale kompetanse miljøer som NSSF, RVTS og Vivat selvmordsforebygging. Det å bistå kommunene med å implementere veiledende materiell for kommunene om forebygging av selvskading og selvmord og gjennomføre kompetansetiltak overfor tjenestene innen tema forebygging av selvskading og selvmord, er en sentral oppgave for disse.
Kurs og kompetansetiltak som utvikles er både stedlige og digitale. RVTSene har utviklet digitale kurs for å nå personer i kommuner som enten ikke har midler til å reise på kurs, eller for å nå et bredere publikum. Fysiske konferanser og større arrangementer streames i større grad. RVTSene benytter informasjon som er laget på tvers av sentrene, og samarbeider med hverandre og øvrige kompetansemiljø. RVTSene samarbeider om felles nettside slik at informasjonen som ligger tilgjengelig er lettere å finne frem til, og å benytte seg av.
I 2025 har RVTS Øst benyttet digitalt grunnkurs om selvmord og selvskading som hovedarena for å gjøre veiledende materiell og veileder for ivaretakelse av etterlatte kjent. Kursformatet gjør det mulig å nå mange fagpersoner og frivillige. Deltakere i de digitale grunnkursene gir systematiske evalueringer, tilbakemeldingene brukes løpende til å justere balansen mellom kunnskapsformidling, praktiske eksempler og refleksjon. Det er gjennomført tre grunnkurs i 2025, hvor hver av kursene samler mellom 60-80 deltakere.
RVTSene samarbeider også med Vivat selvmordsforebygging. I forbindelse med den regionale folkeopplysningskampanjen om forebygging av selvmord har kommunene fått tilbud om rabatterte VIVAT-kurs. Gjennom kommunenes rapportering om kommunalt psykisk helse- og rusarbeid (IS 24/8) blir kommunene spurt om de har gjennomført kompetansehevende tiltak for de ansatte om temaet forebygging av selvmord i løpet av det siste året. I 2021 var det 40 prosent som svarte at de hadde gjennomført kompetansehevende tiltak det siste året, og i 2025 var det 68 prosent som hadde gjennomført tiltak. På spørsmål om hvilke kompetansehevende tiltak de har gjennomført svarer kommunene/bydelene at 70 prosent har gjennomført selvmordsforebyggingskurs i regi av Vivat, 53 prosent har gjennomført kurs i regi av RVTS og 9 prosent har gjennomført kurs i regi av NSSF.5 I det regionale folkeopplysningskampanjearbeidet om forebygging av selvmord er det lagt inn en betydelig innsats med å tilby kompetansetiltak, det er å anta at det er en sammenheng mellom dette og den betydelige økningen i gjennomførte kompetansehevende tiltak fra 2021 til 2025, se også rapportering på tiltak 4.
Arbeidet med å styrke kompetansen om selvskading og selvmordstematikk ved akuttmedisinske kommunikasjonssentraler (AMK-sentraler) og legevaktsentraler i Norge videreført, se også rapportering på tiltak 38.
Det er tidligere iverksatt tiltak for å informere om kunnskapsressurser, verktøy og opplæringstiltak i det selvmordsforebyggende arbeidet til fastleger. I 2025 var fokuset å informere om et nytt kurs for fastleger, utviklet i samarbeid mellom RVTS Øst og Senter for kvalitet i legetjenester (SKIL). Dette ligger tilgjengelig på SKIL sine nettsider (se også tiltak 4). Dette for å målrette informasjonen om relevante kompetansetiltak og bidra til økt kompetanse for å forebygge, avdekke, avverge og følge opp selvskadings- og selvmordsproblematikk.
I forbindelse med gjennomføringen av kampanjene «Tryggere på nett», som har som målsetting å gjøre ungdom tryggere i møte med omtale av selvskading og selvmord på sosiale medier, ble det utviklet et webinar om tema for personer som jobber med barn og unge. Det ble i tillegg satt sammen ett sett med kompetanseressurser bestående av blant annet Selvskading- SoMe, #Chatsafe og Frida. Webinaret ble utviklet i et samarbeid mellom ung.no (Barne-, ungdoms og familiedirektoratet), de regionale ressurssentrene om vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging (RVTSene) Nasjonalt senter for selvmordsforskning og – forebygging (NSSF), Psyktærlig og Helsedirektoratet. Målet med webinaret var å gjøre ansatte bedre i stand til å ta initiativ til, og gjennomføre en samtale med barn og unge om tema, se også rapportering på tiltak 9.
Helsedirektoratet inngikk i 2025 avtale med Aldring og helse om å videreutvikle og oppdatere kompetanseressurser for å øke kompetansen om selvmordsforebygging blant eldre. Aldring og helse har på bakgrunn av dette oppdatert nettsiden «Forebygging av selvmord hos eldre», der alle ressursene ligger tilgjengelig. Det er laget en undervisningspakke om temaet, det er utviklet et nytt foredrag i foredragsserien Om aldring – «å snakke om selvmordstanker», de har spilt inn en samtale, «Å snakke om selvmordstanker kan redde liv», og det er laget en ny podkast i serien Eldre og psyken, «Om menn, ensomhet og selvmord». Temaet selvmordsforebygging vil i tillegg tas inn i kurset, «Takk bare bra». Aldring og helse har i 2025 og 2026 informert om ressursene på sine arrangementer for å gjøre de kjent for tjenestene, se også rapportering på tiltak 25.
Våren 2023 lanserte RVTS Øst nettsiden Snakkomselvmord.no. Ressursen er finansiert av Helse Sør- Øst. Denne nettressursen er utviklet for helsepersonell som møter mennesker som selvskader eller er i en selvmordsrisiko. Gjennom denne nettressursen får man råd om hvordan forstå, utforske og behandle en selvmordskrise, gjentakende selvmordsatferd og selvskading. Nettressursen viser til Helsedirektoratets normerende produkter på området.
Ny retningslinje for forebygging av selvmord i psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert behandling ble lansert våren 2024, i tilknytning til dette er det tilrettelagt for ulike implementeringstiltak. I implementeringen legges det vekt på at retningslinjen må sees i sammenheng med veiledende materiell for forebygging av selvmord. Samhandling mellom spesialisthelsetjeneste og kommunale helse- og omsorgstjenester er sentralt for å gi god oppfølging til personer med selvmordsatferd.
For kompetansemiljøer og organisasjoner er det å være til stede på ulike arenaer for å bidra med informasjon og kompetanseheving sentralt og noe det jobbes kontinuerlig med. Helsedirektoratet og nasjonale og regionale kompetansemiljø på feltet jobber sammen om å både utvikle, videreutvikle og bidra til å implementere kompetanseressurser om sentrale tema i det selvmordsforebyggende arbeidet. Kompetanseressursene utvikles i nært samarbeid mellom kompetansemiljøer og sentrale bruker-, pårørende- og etterlatteorganisasjoner. Eksempler er utdanninger, kurs, undervisningsfilmer, videoressurser om ulike tema og digitale kompetanseressurser som ligger tilgjengelig på nett. Organisasjonene utarbeider også i samarbeid med kompetansemiljøene materiell for informasjon, råd og veiledning som de legger tilgjengelig på sine nettsider og deler i sosiale medier for å nå bredt ut.
NSSF arrangerte september 2025 den 13. nasjonale konferansen om selvmordsforskning og –forebygging. Konferansen er en nasjonal møteplass for kunnskapsutveksling, tverrfaglig dialog og videre utvikling av selvmordsforebyggende arbeid. Gjennom undervisning, dialog og nasjonalt samarbeid har NSSF bidratt til å legge til rette for økt systematikk i tjenestenes forebyggende arbeid og styrket oppmerksomheten om tidlig identifisering og oppfølging av personer i selvmordsfare.
Ansvarlig departement: HOD
Tiltak 57. Regjeringen vil sørge for at personellet i tverrfaglig spesialisert rusbehandling og psykisk helsevern har selvmordsforebyggende kompetanse
Helsedirektoratet har inngått en avtale med Helse Vest RHF om implementering av Nasjonal faglig retningslinje for forebygging av selvmord i psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB) gjennom videreutvikling av den digitale opplærings- treningsplattformen «Simple». I interregionalt fagdirektørmøte i august 2024 ble det vedtatt at plattformen skulle tilgjengeliggjøres i alle helseregioner. Basert på avtalen har ansatte innen psykisk helsevern og TSB gratis tilgang til plattformen som ledd i implementeringen. Simple er en digital treningsplattform utviklet med mål om å gi personell i psykisk helsevern for voksne (PHV), psykisk helsevern for barn og unge (PHBU) og tverrfaglig spesialisert rusbehandling selvmordsforebyggende kompetanse. Simple er utviklet ved Solli DPS, sammen med RVTS-ene, øvrige fagpersoner og de selvmordsforebyggende nettverkene. Det vises til ytterligere informasjon under tiltak 28.
RVTS Øst lanserte i 2024 en avatar for ferdighetstrening i vanskelige samtaler med unge om selvskading på internett (https://www.snakkomselvmord.no/frida/) presentert for helseforetakene via selvmordsforebyggende nettverk. Denne retter seg i hovedsak til hjelpere i kommunale tjenester og spesialisthelsetjenesten, og til frivillige som møter mennesker som er i en selvmordskrise, eller som skader seg selv. Målet med nettressursen er at hjelperne skal bli tryggere i samtaler om temaene gjennom økt kunnskap og bevisstgjøring.
Kartleggingssystemet for selvmord innen psykisk helsevern og TSB bidrar til å styrke den selvmordsforebyggende kompetansen i psykisk helsevern og TSB gjennom å gi et systematisk kunnskapsgrunnlag om risikoforhold, forbedringsområder og forebyggende praksis. NSSF har i perioden analysert data og funn formidles aktivt til tjenestene og understøtter kvalitetsforbedring og kunnskapsbasert utvikling av klinisk og organisatorisk praksis. NSSF bidrar til å styrke den selvmordsforebyggende kompetansen blant ansatte i psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB) gjennom opplæring, veiledning og utvikling av kunnskapsbaserte læringsressurser. NSSF tilbyr blant annet DBT-opplæring og veiledning for team i helseforetak. NSSF gav i 2025 månedlig veiledning til 24 DBT-team i 13 helseforetak og TSB, og hadde 38 deltakere på intensiv opplæring i DBT». NSSF tilbyr også utdanning i Forlenget sorg-terapi (FST) rettet mot fagpersoner som arbeider med etterlatte som opplever sterk og forlenget sorg.
NSSF og RVTSene bidrar til implementering av nasjonale retningslinjer og pasientforløp, samt utviklet digitale kurs og faglige verktøy som støtter identifisering, vurdering og oppfølging av personer i selvmordsfare. Et eksempel på digitale kurs er nettkurset selvmordsrisikovurdering.no utviklet av NSSF der målet er å styrke ansattes kompetanse i å fange opp pasienter som viser tegn på økt selvmordsrisiko samt vurdere aktuelle behandlingstiltak.
Helse Sør-Øst styrebehandlet i april 2026 revidert regional fagplan for PHV og TSB med selvmordsforebygging og forebygging av overdosedødsfall som egne innsatsområder, inkludert tilrettelegging for brukerstyrte døgnopphold. Helse Sør-Øst har gjennom sitt fagnettverk (sammen med RVTS) gjennomført fagsamlinger med fokus på blant annet sikkerhetsplaner, etterlatte og kriminalomsorg, samt kursing om militært innsatspersonell/veteraner. I Helse Nord har UNN HF samlet om lag 400 ansatte til fagdager om relasjonsorientert behandling, personlighetsforstyrrelser og samisk kulturforståelse i selvmordsforebygging.
Helseforetakene/sykehusene i Helse Sør-Øst har regelmessig, og flere steder, obligatorisk undervisning om selvmordsforebygging, inkludert opplæring av nyansatte. Flere helseforetak innfører CAMS (Collaborative Assessment and Management of Suicidality) med mål om at denne kompetansen skal bli en integrert del av behandlingen.
Eksempler på andre kompetansehevende tiltak i Helse Sør-Øst RHF:
- Etablering av phd-prosjekt ved alderspsykiatrisk avdeling ved bruk av nasjonale registre i samarbeid med Folkehelseinstituttet og Nasjonal kompetansetjeneste for aldring og helse om selvmord blant eldre: kartlegging av høyrisikogrupper, forekomst av psykisk lidelse og somatisk sykdom, samt bruk av helsetjenester i forkant av selvmord.
- Etablering av ressursgruppe for selvmordsforebygging hvor gruppen er ansvarlig for undervisning og har en rådgiverfunksjon for ledere og behandlere.
- Oppdatering av kvalitetshåndbok for opplæring, kartlegging, vurdering og tiltak ved selvmordsrisiko og selvmord i tråd med nasjonale retningslinjer.
- Utvikling av en e-læringsressurs i sikkerhetsplanlegging med midler fra Akuttnettverket.
- Opprettelse av lokalt selvmordsforebyggende nettverk som skal sørge for at kunnskap om selvmord og selvmordsforebygging i større grad skal nå ut til alle avdelinger.
I Helse Midt-Norge gis alle ansatte som har pasientkontakt tre timers kurs om kartlegging, vurdering og dokumentasjon av selvmordsrisiko. Klinikk for psykisk helsevern og rus i Helse Nord-Trøndelag deltar i et forskningsprosjekt innen depresjonsdiagnostikk og behandling med St. Olavs hospital, Norges teknisknaturvitenskapelige universitet (NTNU) og Institutt for psykisk helse (IPH). Dette er et forskningsprosjekt som inkluderer pasienter både med og uten rusproblemer. St. Olavs hospital HF har tilpasset sitt kvalitets- og forbedringsarbeid til den nye meldeordningen for alvorlige hendelser (innført juli 2026) og tatt i bruk nye veiledere fra Helsedirektoratet.
I Helse Vest er det utarbeidet regionale rutiner for kartlegging av selvmordsrisiko som er tatt i bruk i alle helseforetak. Vurderingen er også lagt inn i de regionale DIPS-malene for nasjonale pasientforløp (tidligere pakkeforløp). Klinikkene i psykisk helsevern i Helse Vest har et fast undervisningsopplegg for alle aktuelle ansatte. Dette er obligatorisk, og deltakelse/gjennomføring blir dokumentert i kompetanseportalen. E-læringskurset fra Nasjonalt senter for selvmordsforskning og -forebygging (NSSF) er anbefalt som læringsarena i den regionale rutinen. Behov for selvmordsforebyggende kompetanse i tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB) og somatikk er under vurdering.
Ved Universitetssykehuset i Nord-Norge gjennomgås alvorlige hendelser og avvik, læringspunkter og tiltak hvert tertial for klinikkledelsen og KVAM-utvalget. På bakgrunn av det som har kommet frem gjennom hendelsesanalysene er det utarbeidet en rutine for ledere på hva som skal følges opp i etterkant av suicid og andre alvorlige hendelser. Klinikken har innført felles fagdager for alle medarbeidere to ganger i året. Tema på disse fagdagene har vært selvmordsforebygging, traumefokusert behandling, god behandling og BET. Det arbeides også med å utarbeide en faglig plan for hele klinikken, herunder felles strategi for å sikre opplæring og kompetanseheving. Arbeidet med å implementere de reviderte nasjonale pasientforløpene i gang, og alle ansatte har fått tilbud om gjennomgang og opplæring i de nasjonale forløpene via teams. UNN HF har i tillegg gjennomført internrevisjon og innført ny prosedyre for somatisk oppfølging av pasienter med mistenkt intoksikasjon ved innkomst til avrusning.
Ansvarlig departement: HOD
Tiltak 58. Regjeringen vil vurdere hvordan selvmordsforebyggende kompetansenettverk kan etableres i alle landets helseregioner
Helse Vest, Helse Midt-Norge og Helse Nord RHF fikk i oppgave i oppdragsbrevet for 2021 å etablere selvmordsforebyggende kompetansenettverk. I Helse Sør-Øst RHF var nettverket etablert tidligere. Regionale kompetansenettverk er nå etablert i alle regioner. I Helse Vest ledes nettverket av Helse Stavanger. Her er alle helseforetak, private ideelle og brukerkompetanse representert. Nettverket har gjennomført flere samlinger, og samarbeider med Nasjonalt senter for selvmordsforskning og -forebygging om en opplæringspakke for å implementere den nye nasjonale faglige retningslinjen for forebygging av selvmord i psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling.
Ansvarlig departement: HOD
Tiltak 59. Regjeringen vil videreføre og styrke Vivat selvmordsforebyggingsarbeid med å øke lokalsamfunnets samlede kunnskap og evne til å forebygge selvmord
Vivat selvmordsforebygging ble øremerket i statsbudsjettet i 2021. Som følge av dette er det opprettet en ny tilskuddsordning med tilhørende regelverk. Vivat er et sentralt kompetansetiltak som når bredt ut med sitt tilbud på tvers av faggrupper og sektorer. Vivat tilbyr en serie kurs som bygger på hverandre. Vivat-kurs er både for profesjonelle hjelpere og andre som kan være i posisjon til å oppdage og gi hjelp til mennesker i selvmordsfare. Vivat kurstilbud benyttes også ofte av frivillige organisasjoner.
I 2025 har Vivat selvmordsforebygging hatt totalt 10 299 deltakere på sine kurs, i tillegg til 22 nye utdannede kursledere for Førstehjelp ved selvmordsfare og 30 i OPS!. Vivat evaluerer alle sine kurs, og tilbakemeldingene fra kursdeltakerne viser svært høy tilfredshet. Deltakerne gir tilbakemelding om at de opplever økt handlingskompetansen for hvordan oppdage og hjelpe mennesker som tenker på å ta sitt liv. Vivat selvmordsforebygging har utviklet en bredde i sine kurstilbud, og har i dag både digitale og stedlige kurs. Dette bidrar til et trinnvis kompetansetilbud.
Vivat evaluerer alle kurs systematisk for å sikre kvalitet og videreutvikling av opplæringstilbudet. Evalueringene gjennomføres umiddelbart etter kurs, og svarprosenten er tilnærmet 100%. For kursene Førstehjelp ved selvmordsfare (ASIST) og Oppmerksom på selvmordstanker (OPS!) benyttes LivingWorks’ evalueringsskjemaer, noe som gjør det mulig å sammenligne norske resultater med internasjonale erfaringer. For øvrige kurs benyttes digitale evalueringsverktøy. Vivat har en generell samarbeidsavtale med alle RVTS-er. Samarbeidet omfatter bruk av Vivats kurs i kompetansetilbudene, og egen undervisning. Det er også etablert samarbeid gjennom delte stillingsressurser og felles prosjekter, blant annet knyttet til OPS! i videregående skole. I 2025 har de samarbeidet med RVTS Øst om gjennomføring av kurs i folkeopplysningskampanjen. Vivat startet tilnærming mot å oppgradere kursene FVS/ASIST og OPS!/safeTALK i 2025 etter initiering fra LW. I de nye versjonene er det lagt økt vekt på kulturmangfold og traumesensitiv tilnærming.
Ansvarlig departement: HOD
Tiltak 60. Regjeringen vil styrke tilskuddsordningen Nasjonale tiltak for forebygging av selvmord og selvskading
Tilskuddsordningen ble styrket i 2021 og regelverket for ordningen ble revidert og innrettet for å imøtekomme den nye handlingsplanen for forebygging av selvmord. Ny innretning på tilskuddet gir en bredde i søkergruppen og legger til rette for at flere aktører kan bidra med sin kompetanse i det selvmordsforebyggende arbeidet. I 2026 mottok Helsedirektoratet 25 søknader (dette inkluderer eventuelle ubrukte midler søkt overført fra året før), av disse ble 10 innvilget tilskudd (helt eller delvis). De prosjekter som mottok midler i 2026 retter seg mot sentrale områder i handlingsplanen og det selvmordsforebyggende arbeidet som kompetanseutvikling, tilrettelegging av tilpasset, tilgjengelig og samordnede tjenestetilbud, samisk befolkning, innsatte i fengsel, lhbt+, etterlatte og pårørende. Tilskudd er et sentralt virkemiddel i utvikling av nye tiltak og ny kunnskap og gir mulighet for nasjonal overføringsverdi.
Ansvarlig departement: HOD
Tiltak 61. Regjeringen vil oversette, tilpasse kulturelt og implementere opplæringsmateriell i hvordan oppdage, avdekke og intervenere ved selvmordsfare til nord-, sør- og lulesamisk
Helsedirektoratet har bidratt til oversettelser av ressurser til nord-, sør- og lulesamisk, i tillegg til engelsk. Ressursene omhandler ulike temaer i det selvmordsforebyggende arbeidet:
- Videoressursen «Sikkerhetsplan» utarbeidet av Nasjonalt senter for selvmordsforskning – og forebygging (NSSF), denne er tekstet på nord- og sørsamisk
- Vivat undervisningsfilm «Lær deg å spørre om selvmord», denne er tekstet nordsamisk og engelsk.
- Videoressursen «Hvorfor og hvordan involvere pårørende ved behandling og oppfølging av selvmordstematikk», utviklet av Nasjonalt senter for selvmordsforskning – og forebygging (NSSF), er tekstet på nord-, sør- og lulesamisk og engelsk.
- Temasiden/landingsside på helsenorge.no om «Selvmordstanker og selvmord» er revidert og tilgjengelig på nord-, sør- og lulesamisk og engelsk.
- Temasiden Etterlatte etter selvmord er oversatt til, nord, sørsamisk og lulesamisk og engelsk
- Temasiden helsehjelp i Norge er oversatt til lulesamisk
I forbindelse med arbeidet med regionale folkeopplysningskampanjer, har Helsedirektoratet sammen med relevante kompetansemiljø utviklet korte informasjonsfilmer rettet mot sørsamisk befolkning. Ved gjennomføring av kampanjen i region Nord ble det i tillegg utviklet en artikkelserie på nord-, sør, og lulesamisk som ble distribuert bredt gjennom Aller medias annonsenettverk, lokalmedier og samiskspråklige nettsteder – i tillegg til sosiale medier.
Helsedirektoratet opprettet i 2021 Nasjonalt samisk helsenettverk. Nettverket består av representanter fra Sametinget, Fylkeskommunene i de samiske forvaltningsområdene: Troms og Finnmark, Nordland og Trøndelag, i tillegg representanter fra hhv. Helse Nord, Senter for samisk helseforskning (UITSSHF), Pasient- og brukerombudet (POBO) i Finnmark og Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester for den samiske befolkningen (USHT Samisk). Nasjonalt samisk helsenettverket møtes én til to ganger årlig. Formålet med dialognettverket er å styrke arbeid og dialogen rundt samisk helse. I januar 2024 ble dette tiltaket fra handlingsplanen løftet inn som tema på møte i helsenettverket. Helsedirektoratet redegjorde for tiltaket, hvilke innsatser som er utviklet og drøftet med nasjonalt samisk helsenettverk og øvrige relevante kompetansemiljø og tjeneste hvilke innsatser/verktøy som bør prioriteres mht. ytterligere oversettelser til nord-, sør- og lulesamisk, samt hvordan det på best mulig måte kan tilrettelegges for kulturell tilpasning og god implementering. Nettverket ble også oppfordret til å gi innspill til dette i etterkant av møtet.
Helsedirektoratet har deltatt i møte med fagnettverk for selvmordsforebygging i samiske områder. Nettverket inkluderer fagpersoner fra hele Sápmi og møtes to ganger i året for å utveksle erfaringer og deler kunnskap. Nettverket bidrar til et ytterligere samarbeid innen selvmordsforebygging i Sápmi. I møtet mottok Helsedirektoratet informasjon om nettverketes ulike innsatser. Helsedirektoratet informerte om Nasjonalt samisk helsenettverk og om innsatser innen nord-, sør- og lulesamisk som er iverksatt gjennom Handlingsplan for forebygging av selvmord.