Mål 4: God hjelp og gode behandlingsforløp for mennesker i selvmordsrisiko

Tiltak 19. Regjeringen vil vurdere å tydeliggjøre i helselovgivningen helse- og omsorgstjenestenes ansvar for å bidra til å forebygge selvskading, selvmordsforsøk og selvmord, samt om forebygging på gruppe- og samfunnsnivå kan omfattes av folkehelseloven

Psykisk helse er i større grad tydeliggjort i folkehelsearbeidet gjennom revidering av folkehelseloven. Å fremme god psykisk helse og forebygge psykiske plager og lidelser innebærer også forebygging av selvskading, selvmordsforsøk og selvmord, og inkluderer at risikofaktorer som for eksempel sosial isolasjon og manglende sosial støtte, mobbing, ensomhet og diskriminering hensyntas.

Ansvarlig departement: HOD

Tiltak 20. Regjeringen vil utrede kunnskapsgrunnlaget for å etablere livskrisetilbud og utvikle anbefalinger om å opprette slike funksjoner

Nasjonalt senter for selvmordsforskning og -forebygging (NSSF) har på oppdrag fra Helsedirektoratet utredet kunnskapsgrunnlaget for å etablere livskrisetilbud. På bakgrunn av utredningen har NSSF gitt anbefalinger til Helsedirektoratet om hva som bør ligge til grunn om det vurderes å opprette slike funksjoner. Kunnskapsgrunnlaget med tilhørende anbefalinger fra Helsedirektoratet er videreformidlet til Helse- og omsorgsdepartementet i eget notat for videre oppfølging.

Ansvarlig departement: HOD

Tiltak 21. Regjeringen vil videreutvikle veiledende materiell for kommunene om forebygging av selvskading og selvmord

I 2025 innhentet Helsedirektoratet tilbakemeldinger fra sentrale miljø om deres erfaringer med bruk av det veiledende materiellet for kommunene om forebygging av selvmord og selvskading. Tilbakemeldinger tyder på at veilederen erfares å være relevant og nyttig og at den gir god oversikt over forventninger til kommunen. Flere mener at materiellet gir konkrete råd om hvordan de kan tilrettelegge tjenestene og at det viser til aktuelle ressurser som en kan benytte i arbeidet. Det kom også inn konkrete tilbakemeldinger på temaområder som bør utdypes ytterligere og oppdateres som følge av ny kunnskap nasjonalt og internasjonalt. Samlet gir tilbakemeldingene et godt grunnlag for arbeidet med å videreutvikle og faglig oppdatere veilederen. Høsten 2026 vil veiledende materiell oppdateres mht. henvisning til øvrige normerende dokumenter og lovendringer. Helsedirektoratet vil på bakgrunn av gjennomgang av veiledende materiell og innhentede tilbakemeldinger fra tjenester-, kompetansemiljø og sentrale organisasjoner drøfte videre oppfølging av tiltaket med Helsedirektoratets retningslinjeråd.

Det veiledende materiellet er etter utgivelse supplert med verktøy som ressurskart og demonstrasjonsfilmer som omhandler temaene; bruk av sikkerhetsplan, kartlegging og informasjon om selvskading, samt involvering av pårørende. Dette er ressurser som utdyper temaer omtalt i det veiledende materiellet.

En revidering av retningslinje for forebygging av selvmord i psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling ble lansert april 2024. De to normerende produktene fra Helsedirektoratet skal understøtte hverandre mht. innhold, anbefalinger og veiledning.

Ressurssentrene for vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging (RVTS) bidrar til å implementere Veiledende materiell overfor kommunene i sine regioner. RVTS ene tar i bruk og formidler innholdet i det veiledende materiellet gjennom kurs og opplæring. Ressursen Snakkomselvmord.no. finansiert av Helse Sør-Øst, omtaler veiledende materiell som referanse for råd og veiledning.

Det er utover dette iverksatt informasjonstiltak for å gjøre veiledende materielle kjent for relevante målgrupper, som informasjon rettet mot allmennleger via Norsk Elektronisk Legehåndbok (NEL) og informasjon til ansatte som jobber med eldre via nettressursen «Forebygging av selvmord« utviklet av Aldring og helse på oppdrag fra Helsedirektoratet. Veiledende materiell gjøres også kjent når det gjennomføres kompetansetiltak som en del av regionenes arbeid med folkeopplysningskampanje om forebygging av selvmord.

Ansvarlig departement: HOD

Tiltak 22. Regjeringen vil tilrettelegge for at kommunene utarbeider plan/delplan for forebygging, tidlig identifisering og oppfølging av selvskading og selvmordsforsøk, herunder understøtte implementering av elektronisk veiledning for utvikling av kommunale handlingsplaner

RVTSene gir støtte til tjenestene i deres arbeid med å utarbeide og implementere plan/delplan for forebygging, tidlig identifisering og oppfølging av selvskading og selvmordsforsøk ut fra den enkelte kommunes behov, og bidrar til lokalt og regionalt samarbeid og samordning av det selvmordsforebyggende arbeidet. RVTS ene understøtter også tjenestenes arbeid med god samhandling mellom kommune og spesialisthelsetjeneste. Sentrenes nettbaserte verktøy; Veileder- Kommunal handlingsplan om selvmord og selvskading, som ble lansert i 2020 står sentralt i dette arbeidet. RVTS Vest har en koordinerende rolle i sentrenes samarbeid om verktøyet. Nettsiden brukes av kommuner som ønsker en mer strukturert og kunnskapsbasert tilnærming i planarbeidet.

Informasjon om og lenke til handlingsplanmalen er lagt inn i det Veiledende materiellet for kommunene om forebygging av selvskading og selvmord.

RVTSene har i 2025 samarbeidet om revisjon av det nasjonale veiledningsmateriellet for kommunale handlingsplaner for forebygging av selvskading og selvmordsatferd. Kommuner og fagmiljøer har bidratt med erfaringer og konkrete innspill som grunnlag for revisjonen av nettsiden. Revideringen omfatter oppdatert faginnhold, tydeligere struktur, bedre navigasjon og mer praksisnære eksempler. Revidert versjon ferdigstilles i 2026 og vil gi kommunene et mer brukervennlig og oppdatert verktøy som kan bidra til å styrke systematikken og kvaliteten i det selvmordsforebyggende planarbeidet.

Samtlige RVTS gjennomfører tiltak for å implementere malen. RVTSene informerer om nettsiden på konferanser, i nasjonalt storbynettverk, kompetansenettverk, i undervisning, og i ulike samarbeidsmøter. RVTSene støtter kommuner i bruken av veiledningsmateriellet, både gjennom informasjon, dialog og veiledning i hvordan verktøyet kan anvendes i lokalt planarbeid. RVTS Nord har tilbudt kommuner i samiske områder veiledning om utarbeidelse av kommunal handlingsplan.

I sin veiledning til kommunene vektlegger RVTSene at det er svært viktig å starte med å forankre planen i kommunens ledelse, da målsettingen med en slik plan er at den skal favne alle etater og organisasjoner i en kommune. Gjennom dette kan kommunen få en oversikt og bevissthet rundt hva en gjør og med dette hva som eventuelt må styrkes eller utvikles. RVTS fremmer gevinsten med å samle forebyggende tiltak i lys av kartlagte data og knytte handlingsplanarbeidet opp mot pågående arbeid i kommunene. En slik forståelse kan motivere til iverksetting. Det å samle det man allerede gjør av selvmordsforebyggende tiltak i kommunen, kan ha en preventiv effekt. RVTS-ene har i ny mal gjort det lettere for kommunene å finne relevante tiltak avhengig av kommunal utfordring/behov og styrke fokus på gevinsten med å utarbeide interkommunale planer. Også i andre relevante kurs/ samlinger fremmer de gevinsten med å samle tiltak i en kommunale handlingsplan.

RVTS har utarbeidet en felles presentasjon som kan benyttes i undervisning om kommunale handlingsplaner i regi av RVTS, en informasjonsfilm om utarbeidelse av handlingsplan som er tilgjengelig på RVTSenes hjemmesider, i tillegg til webinar og undervisningspakke. RVTSene tilbyr også kompetansetiltak til kommunene. Nettressursen Snakkomselvmord.no, som RVTS Øst lanserte i 2023, er et supplement til digital mal for kommunal handlingsplan. Nettressursen vektlegger temaer som fenomenforståelse, kartlegging og behandling av akutt og tilbakevendende selvmordstematikk og selvskading. Pårørende, etterlatte, risiko for smitte og de sårbare overgangene belyses også i nettressursen. Flere kommuner har utarbeidet gode handlingsplaner med relevante og gjennomførbare tiltak og er i gang med å iverksette flere av tiltakene.

I Sintefs årlige rapportering fra kommunene om psykisk helse- og rusarbeid (IS-24/8) for 2025, fremkommer det at det er få kommuner/ bydeler som har egne planer når det gjelder selvskading (8 prosent) og selvmord (20 prosent). Flere kommuner har integrert planene i annet planverk, men over halvparten av kommunene (57 prosent) har ikke utarbeidet en plan for tidlig identifisering og oppfølging av selvskading, og 44 prosent oppgir at de ikke har en plan for forebygging, tidlig identifisering og oppfølging av selvmord.2

Ansvarlig departement: HOD

Tiltak 23. Regjeringen vil øke utbredelsen av tilbudet Rask psykisk helsehjelp

Rask psykisk helsehjelp (RPH) er et kommunalt, lavterskel behandlingstilbud for personer over 16 år med milde til moderate psykiske vansker/lidelser, begynnende ruslidelse og søvnvansker. Evaluering av RPH har vist at tilbudet både er etterspurt og effektivt, og at det når målgruppen med milde til moderate angst- og depresjonslidelser. Det om lag 95 kommuner som har etablert RPH team, mens det også er noen team som står i fare for å bli lagt ned og en del team som har nedskalert antall ressurser i teamet.

RPH har en implementerings- og opplæringsordning hvor staten dekker utgifter til dette. Tiltaket følges opp av Helsedirektoratet sammen med Nasjonalt kompetansesenter for psykisk helsearbeid (NAPHA) og Norsk forening for kognitiv terapi (NFKT). Opplæringsprgrammet har pt. venteliste for å delta. NAPHA har fått tilskudd til å øke sin implementeringsstøtte til kommuner som skal starte opp RPH-team, og også til støtte for kommuner med eksisterende team. Videre har de fått økt tilskudd for å øke bruken av veiledet selvhjelp med digitale behandlingsverktøy.

NAPHA reviderer i år håndbok for etablering og drift av RPH-team. De fem regionale ressurssentrene om vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging (RVTS) bidrar med kunnskap om forebygging av selvmord inn i håndboken og bidratt med kompetanse om selvmordsforebygging ved gjennomførte fagdager. Det er opprettet en nasjonal veilederordning for alle RPH-team, og det er startet et arbeid for å gjøre tilgjengelig digital, rutinemessig innhenting av resultatdata for alle RPH-team av effekten av RPH-behandling (før, under og etter behandling).

Likestillings og diskrimineringsombudet gjennomførte i 2023 en undersøkelse for å kartlegge kommunale tilbud innen psykisk helsehjelp som er spesielt rettet mot menn. I forbindelse med undersøkelsen gjennomgikk ombudet også informasjon om RPH tilbudene på kommunenes nettsider (NAPHA, 2023). Dette viste at tilbudet om RPH i en del tilfeller er lite tilgjengelig generelt, både for kvinner og menn. På bakgrunn av funnene har Likestillings- og diskrimineringsombudet (LDO) sammen med NAPHA utformet forslag til hvordan kommuner med RPH-team kan nå flere menn. Forslaget er sendt ut til alle RPH-team og lagt i NAPHA sin ressursbank for RPH i august 2026.

Ansvarlig departement: HOD

Tiltak 24. Regjeringen vil gjøre helsestasjons- og skolehelsetjenesten mer digitalt tilgjengelig

Helsenorge for helsestasjons- og skolehelsetjenesten (DigiHelsestasjon) er en digital løsning for dialog mellom innbyggere og helsestasjons- og skolehelsetjenesten, inkludert helsestasjon for ungdom. Tjenesten er tilgjengelig for innbyggere på Helsenorge.

Av 323 kommuner har 220 kommuner tatt i bruk løsningen, her ses det bort fra de kommunene som har Helseplattformen. Det forventes at flere kommuner kobler seg på løsningen i løpet av høsten 2026. Det er NHN og KS som har ansvar for innføringsløpende for løsningen.

I kommunene som har tatt i bruk Helsenorge for helsestasjons- og skolehelsetjenesten kan unge og voksne over 16 år sende og motta meldinger, få oversikt over avtaler, informasjon om hva som skjer på neste kontroll, motta varslinger, mulighet for å avbestille time og få tilgang til relevant informasjon.

Innbyggere benytter dette innlogget på Helsenorge, og helsepersonell administrerer avtaler og meldinger direkte i den elektroniske pasientjournalen (EPJ).

Det kan per i dag ikke måles hvor mange unge i alderen 16-24 som bruker løsningen. I noen kommuner er tjenesten tatt i bruk av ungdom i videregående skole, men innsiktsarbeid fra våren 2026 viser at en betydelig andel ungdom sier at de ikke kjenner til muligheten for å sende meldinger til helsesykepleier via Helsenorge.

Helsenorge for helsestasjons- og skolehelsetjenesten har Basisfunksjonalitet for brukere over 16 år med BankID (helsestasjon og skolehelsetjenesten), og Ungdomsfunksjonalitet for yngre brukere med MinID eller BankID (skolehelsetjenesten og helsestasjon for ungdom).

Brukere av Ungdomsfunksjonalitet kan be om en time digitalt på egen hånd hos helsesykepleier på sin skole og finne sin nærmeste helsestasjon for ungdom (HFU). I tillegg kan helsesykepleier i skolehelsetjenesten sende informasjon direkte til elevene på skolen. Det er 100 av de 220 kommunene som har tilgang til denne løsningen. Innsiktsarbeid våren 2026 viser at mange ungdommer ikke vet at tjenesten finnes. Det er en utfordring at mange av de yngste ungdommene ikke har MinId eller BankID som kreves for å bruke løsningen. Det er også rapporter fra helsesykepleiere at denne løsningen ikke er god nok til at de tar den i bruk. En utfordring er at informasjon ikke kun kan sendes i Ungdomsløsningen, da ikke alle elever i en klasse har MinId eller BankId, og helsesykepleier når da ikke alle ungdommene gjennom denne kanalen. En annen er at ungdommer ikke kan velge time ved timebestilling og heller ikke begrunne dersom de må avlyse en time. Ungdomsløsningen har i praksis ikke blitt brukt i 2026. KS og NHN har ikke fokus på ungdomsløsningen i innføringsløpene, da funksjonene ikke anses å være gode nok.

Ansvarlig departement: HOD

Tiltak 25. Regjeringen vil stimulere til at flere kommuner gjennomfører forebyggende hjemmebesøk for eldre, blant annet for å kunne avdekke depresjon, andre psykiske plager og rusmiddelrelaterte problemer, og gjennom dette bidra til å redusere risiko for selvmord

I 2021 sendte Helse- og omsorgsdepartementet ut et brev til alle landets kommuner, samt statsforvalterne, om viktigheten av å tilby og opprette forebyggende hjemmebesøk som tiltak. Forebyggende hjemmebesøk er også tema på samlinger med statsforvaltere og kommuner. Brevet inneholder lenker til eksempler på gjennomføring, samt rundskriv og retningslinje for gjennomføring av forebyggende hjemmebesøk. I Meld. St. 24 (2022–2023) Fellesskap og meistring, har regjeringen foreslått å stimulere til at flere kommuner tar i bruk forebyggende hjemmebesøk, blant annet gjennom oppdatering og samordning av veiledningsmateriell. Tiltaket ses i sammenheng med forslaget om styrket boligrådgivning.

Helsedirektoratet følger gjennom Bo trygt hjemme-reformen med på behovet for nasjonal støtte og tilrettelegging for utvikling av helsefremmende og forebyggende tiltak til eldre. På oppdrag fra Helsedirektoratet utførte Senter for omsorgsforskning høsten 2025 en landsomfattende undersøkelse om kommuners helsefremmende og forebyggende tiltak til eldre. Resultater fra undesøkelsen tyder på at det er stadig flere kommuner som tilbyr forebyggende hjemmebesøk. I tidligere undersøkelser er det funnet at andelen kommuner som tilbyr forebyggende hjemmebesøk er på 8 % (2003) og 25 % (2013). I 2025 rapporterer 50% av kommunene som har svart på undersøkelsen at de har denne type tiltak. Det tiltaket flest kommuner rapporterer å ha er treningstilbud (93%), men seniorsenter og andre former for sosiale møteplasser er blant det tiltaket nest flest kommuner rapporterte å ha (86%). Når det gjelder effekten av tiltaket er det mindre vanlig for kommuner å måle den, bare 28% av kommunene gjør dette. Helsedirektoratet vet derfor per nå lite om hvordan tiltaket virker inn på helsetilstanden til eldre og forebygging av selvmord. Kommuner Helsedirektoratet er i kontakt med om forbyggende hjemmebesøk ser behov for å effektivisere og digitalisere tilbudet.

Helsedirektoratet har i 2026 gitt tilskudd for å fremme fysisk og sosial aktivitet til eldre samt styrke opplevelsen av felleskap, mestring og mening blant eldre. Tilskuddsrammen var på 70 000 000 kroner. Det ble til sammen søkt om 224 310 577 kroner fra ulike frivillige aktører (Aktivitetstiltak for eldre – Helsedirektoratet).

Helsedirektoratet har sett behovet for kompetanseutvikling innen tema eldre og forebygging av selvmord. Helsedirektoratet inngikk derfor en avtale med Nasjonalt senter for aldring og helse (Aldring og helse) for at de skulle utvikle og videreutvikle kompetansetiltak som kan understøtte helsetjenestene, ved å rette fokus på og bidra til at de får styrket sin kompetansen om eldre og forebygging av selvmord. Følgende kompetansetiltak ha blitt utviklet:

• Nettsiden: «Forebygging av selvmord» er etablert. Målsettingen med nettsiden er å samle ressursene innen tema og gjøre de lett tilgjengelig. Nettsiden er tilgjengelig for alle, med en egen fane for helsepersonell.
• Det er laget en podkast i serien «Eldre og psyken»: Om menn, ensomhet og selvmord. I podkasten får man høre om erfaringer fra Sandefjord kommune om strategier for å redusere ensomhet hos eldre. Lars Erik forteller sin historie i møte med Gunnbjørg Furuseth, seniorveiviser i Sandefjord kommune. Professor Lars Mehlum og aldringsaktivist Anna Helle-Valle, bidrar i podkasten med faglig bakteppe, kliniske råd og «idé-myldring» om hvordan bidra til reintegrasjon av eldre menn som er ensomme.
• Nytt foredrag i foredragsserien Om aldring (tidligere PsykIT): «Hvordan snakke med eldre om selvmordstanker». Dette er en samtale mellom psykiater Håkon Torgunrud og psykiater Eivind Aakhus med råd om hvordan helsepersonell kan gå inn i temaet når mistanken oppstår.
• Nyinnspilt samtale: «Å snakke om selvmord kan redde liv». En motiverende samtale mellom psykiatrisk sykepleier Trine Skjellestad og psykolog Jørgen Wagle om hvorfor det er viktig – og riktig – å ta samtalen med pasienten.
• Nyutviklet undervisningspakke: «Forebygging av selvmord hos eldre». En pakke av ressurser, bundet sammen av flere PowerPoint-presentasjoner, de tidligere nevnte videoene og podkast-episode. Ressursene er åpent tilgjengelig på nettsiden, under fanen «for helsepersonell».
• Et nyskrevet intervju, som omhandler etterlattes erfaringer.
• Tema selvmordsforebygging, er tatt inn i revidering av trykket materiell og kursmateriell for kurset «Takk bare bra…». Tema inngår også i kursholderkursene.

Nettsiden Forebygging av selvmord hos eldre ble i 2025 oppdatert. På nettsiden finner man i tillegg til de nevnte ressursene, nå en oversikt over pedagogiske ressurser om forebygging av selvmord hos eldre, utviklet for de som skal undervise og veilede andre i dette tema. Det består blant annet av ferdig undervisningsopplegg, verktøy for rollespill, øvelser på samtaler og filmer om tema. Det er også utviklet «Kort om selvmordsforebygging»- med kortfattet informasjon om fagstoff på en enkel måte. Nasjonalt senter for aldring og helse viderefører innsatsen med å løfte tema selvmordsforebygging blant eldre og gjøre kompetanseressursene kjent gjennom dialog med utdanningsinstitusjoner og løfter tema inn på fagdager og samlinger i regi av senteret.

Ansvarlig departement: HOD

Tiltak 26. Regjeringen vil øke fastlegenes bevissthet om pasienters alkoholproblemer og utvikle verktøy for å håndtere dette

Tiltaket ses i sammenheng med oppfølging av tiltakene i Nasjonal alkoholstrategi (2021–2025). En helsefremmende og solidarisk alkoholpolitikk, og som nå er forlenget til 2030 (jf. tiltak 17). I 2022 fikk Helsedirektoratet i oppdrag å bidra til økt kunnskap om alkoholproblematikk i kommunale helse- og omsorgstjenester, herunder fastlege, for å identifisere pasienter med, eller risiko for, å utvikle alkoholproblemer ved å ta i bruk anbefalte kartleggingsverktøy mv. Alkoholproblematikk inngår som en del av regjeringens forebyggings- og behandlingsreform for rusfeltet.

Ansvarlig departement: HOD

Tiltak 27. Regjeringen vil styrke befolkningens tilgang til digitale mestringsverktøy innen psykisk helse for å øke og tilpasse tilbudene til befolkningen, samt senke terskelen for å få hjelp

Mer enn 200 kommunale helsetjenester har avtale med leverandør av nettbaserte verktøy og apper til bruk i sitt tilbud til personer med psykiske plager og lidelser. Digitale behandlingsverktøy som veiledet selvhjelp benyttes i stor grad i Rask psykisk helsehjelp-team i Norge, som en del av mixed care modellen. Hvordan verktøyene benyttes og i hvilket omfang er varierende.

Helsedirektoratet har utredet og gjennomført en utprøving av digitale veiledede behandlingsverktøy i kommunen med forskrivning av verktøy via Helsenorge. Formålet har vært at helsetjenesten i kommunen kan finne godkjente digitale behandlingsverktøy på sikker plattform i Verktøykatalogen og forskrive disse på en sikker måte direkte til innbygger.

Det er per i dag etablert et nasjonalt tilbud for veiledet internettbehandling (eBehandling) for angst og depresjon i regi av de regionale helseforetakene, ved at de har anskaffet en felles plattform, og utviklet behandlingsprogram som benyttes på tvers av helseforetakene. eBehandling for alkohol og spillavhengighet er under utprøving, tilsvarende er behandling for langvarige smertetilstander, utmattelsestilstander og vektregulering under utvikling. Det prøves også ut ulike former for digital behandling for barn og unge med angstlidelser, spiseforstyrrelser, panikklidelse og unngåelsesatferd.

Det er dokumentert at terapeutveiledet internettbehandling er en trygg og effektiv metode å levere et helsetilbud på. Terapeutveildet internettbehandling, «e-meistring» som har skiftet navn til «eBehandling», ble metodevurdert av Nye metoder i 2019 og kan tas i bruk ved psykiske lidelser når det er hensiktsmessig. Metoden er tatt i bruk i alle helseregioner.

De regionale helseforetakene har lagt til rette for økt bruk av digital kartlegging av pasientene gjennom bruk av felles plattform. Innretning på finansiering av veiledet internettbehandling i spesialisthelsetjenesten er et tilgrensende oppdrag som utredningen vil se til. Helse Sør-Øst RHF har i 2025 bevilget midler til ulike kommunikasjonstiltak for å gjøre eBehandling mer kjent. Den nye nasjonale plattformen YouWell gir et langt bedre utgangspunkt for økt ibruktakelse av eBehandling. Foretaket har etablert et regionalt nettverk for eBehandling for å styrke implementering og samarbeid i regionen. Flere av helseforetakene rapporterer om styrket innsats for digital behandling, bl.a. har Akershus universitetssykehus HF startet eBehandling for angst hos barn og unge i samarbeid med Vestre Viken HF, og sistnevnte er i gang med utvikling av «Digital Skills» for barn og unge med ADHD.

Helse Sør-Øst RHF setter høsten 2025 i gang en ny digital innovasjonssatsing, der målet er økt tilgang til digitale verktøy helt fra tidspunkt for hjelpsøking.

Helsedirektoratet har siden pandemien anskaffet og tilgjengeliggjort et utvalg av rene digitale selvhjelpsverktøy i verktøykatalogen på Helsenorge. Flere av verktøyene er svært populære og appen Tankevirus har p.t 150 000 nedlastinger. Ulike Apper og verktøy benyttes i varierende grad i kombinasjon med, eller som supplement til ordinær ansikt til ansikt kontakt hos fastlege, helsestasjon og i psykiske helsetjenester i kommune eller psykisk helsevern for barn, unge og voksne.

Til tross for at det finnes gode løsninger benyttes digitale løsninger i liten grad i sammensetningen av tjenester. Helsedirektoratet utredet derfor i 2025 tiltak for økt bruk av digitale verktøy. Fra og med 2026 inngår dette arbeidet i porteføljen Digital førstelinje.

Ansvarlig departement: HOD

Tiltak 28. Regjeringen vil revidere nasjonal retningslinje for forebygging av selvmord og legge til rette for implementering i psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling

Nasjonal faglig retningslinje for forebygging av selvmord i psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB) ble publisert 15. april 2024. Retningslinjen dekker tre fagområder: psykisk helsevern for barn og unge, psykisk helsevern for voksne og tverrfaglig spesialisert rusbehandling. Den nye retningslinjen er tatt godt imot i klinisk praksis, og det er igangsatt mange lokale implementeringstiltak. Helsedirektoratet inngikk i 2024 en avtale med Helse Vest RHF om videreutvikling av kompetansetiltaket Simple3. Simple er en digital treningsplattform for selvmordsforebygging utviklet for helseforetakene basert på anbefalingene i retningslinjen for forebygging av selvmord i psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB). Opplæringen er gratis, lett tilgjengelig og bidrar med lik og effektiv opplæring for alle gjennom ferdighetstrening. Innholdet i opplæringen er produsert i samarbeid med en rekke fagmiljø, som har bidratt med å skrive og kvalitetssikre oppgaver. Prosjektet er forankret i interregionalt fagdirektørmøte, hvor alle de regionale helseforetakene er representert. Gjennom Simple lærer helsepersonell selvmordsforebygging gjennom å løse problemstillinger de kan møte i klinikken, psykisk helsevern for voksne (PHV), psykisk helsevern for barn og unge (PHBU) og tverrfaglig spesialisert rusbehandling. Alle regioner rapporterer om aktiv implementering og opptrapping av ferdighetstreningen (inkludert e-læring, workshopmoduler og gruppelederopplæring). I Helse Midt-Norge er det for eksempel etablert over 30 gruppeveiledere og tildelt opplæring til mer enn 500 ansatte i HNT, mens Helgelandssykehuset og UNN HF har påbegynt/videreført innføringen.

Helse Vest RHF viser ellers til at Helse Bergen, i tillegg til implementering av ny nasjonal retningslinje, har jobbet med:

• Ny oppdatert prosedyre for forebygging av selvmord
• Ny prosedyre for fysisk forebygging av selvmordsadferd på døgnavdelinger
• Nye differensierte kompetanse- og opplæringsplaner for selvmordsopplæring.
• Opplæring i selvmordsforebygging som tydeligere del av oppstartperiode for nyansatte.

Helse Stavanger gjennomførte våren 2025 en omfattende intern journalrevisjon ved alle avdelinger i psykisk helsevern for voksne, rettet mot pasienter med depresjonsdiagnose innlagt i døgnpost. Helse Fonna har opprettet en delstilling som folkehelsekoordinator med søkelys på selvmordsforebygging, og de har satt i gang kartlegging ut mot kommunene, med særskilt fokus på Bup-feltet. Målet er å få bedre oversikt over helheten i det selvmordsforebyggende arbeidet i regionen, og hvordan selvmordsforebygging er organisert og iverksatt i aksen mellom sykehus, kommune og kompetansesektoren.

Det vises også til rapportering under tiltak 31 og 35.

Ansvarlig departement: HOD

Tiltak 29. Regjeringen vil sikre at økt kunnskap om omstendighetene rundt selvmord brukes for å lære og for å forbedre tjenestene.

Det nasjonale kartleggingssystemet for selvmord i psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling driftes av Nasjonalt senter for selvmordsforskning og – forebygging (NSSF) og gir et systematisk kunnskapsgrunnlag om risikoforhold og forbedringsområder i tjenestene. Kunnskapens sammenstilles jevnlig i rapporter som aktivt formidles ut i tjenestene og som har bidratt til kvalitetsforbedring av klinisk og organisatorisk praksis. De regionale helseforetakene (RHFene) viser til at omstendighetene rundt selvmord blir gjennomgått (årsaks- og hendelsesanalyse) og brukes i læringsøyemed.

I Helse Sør-Øst RHF er ett av tiltakene i den regionale fagplanen for psykisk helsevern og rusbehandling å styrke satsingen på forskning innen innsatsområdene, blant annet gjennom målrettede utlysninger til forskning om selvmordsforebyggende tiltak. I region Midt-Norge har klinikkene i Helse Nord-Trøndelag etablert kvalitets- og arbeidsmiljøutvalg på klinikknivå som møtes to ganger i året, der klager, tilsyn, alvorlige avvik og aktuelle tema innen arbeidsmiljø og pasientsikkerhet gjennomgås. Deltakere på møtene er alle ledere, tillitsvalgte, verneombud og ansatte med ansvar for utviklingsarbeidet i klinikken. På disse møtene vurderes eget arbeid med tanke på læringspunkter. Tilsvarende møter gjennomføres flere ganger i året på avdelings- og seksjonsnivå. Ved St. Olavs hospital har det i løpet av det siste året vært stor aktivitet knyttet til selvmordsforebygging på flere områder. Bl.a. er prosedyrer for selvmordsforebygging oppdatert etter den nye nasjonale retningslinjen. Flere faggrupper har vært involvert i dette arbeidet. Det jobbes videre med opplæring i selvmordsrisikovurdering med utgangspunkt i den digitale plattformen SIMPLE.

Helse Nord RHF viser til at Helgelandssykehuset over tid har hatt systematiske gjennomganger av alle alvorlige hendelser i Klinikk psykisk helse og rus. Hensikten med dette har vært ønske om læring. Psykiater Ewa Ness har vært engasjert i arbeidet. Tidligere gjennomgang har gitt en indikasjon på at det var behov for ekstra oppmerksomhet på å avdekke alvorlig depresjon. Det er gjennomført undervisning om dette. Sykehuset opplyser at resultatene er positive og at kompetansen hos de ansatte har økt. I år har denne gjennomgangen vært tema på felles samling for alle ledere og spesialister i klinikken. Utover dette har prosedyren for selvmordsvurdering vært gjennomgått i fagmiljøene og revidert, samt at undervisning om selvmordsvurdering er gjennomført med egne opplegg for voksne og for barn og unge.

Helse Sør-Øst RHF viser til at det regionale kompetansenettverket for forebygging av selvmord har bistått med utarbeidelse av oppdaterte interne prosedyrer for selvmordsforebygging og nye dokumentmaler i lokale helseforetak og sykehus. Sykehuset Innlandet HF publiserte prosedyre for pasientforløpet Villet egenskade (intoks) i begynnelsen av 2025. Psykiater fra Divisjon Psykisk helsevern har undervist om prosedyren i alle somatiske akuttmottak.

Ansvarlig departement: HOD

Tiltak 30. Regjeringen vil arbeide for at flere kan få hjelp for sin alkoholavhengighet på riktig behandlingsnivå

Tiltaket ses i sammenheng med oppfølging av tiltakene i Nasjonal alkoholstrategi (2021–2025). En helsefremmende og solidarisk alkoholpolitikk (forlenget til 2030). Alkohol og helse er et eget innsatsområde i den regionale fagplanen i Helse Sør-Øst RHF. Foretaket har utarbeidet en plan for oppfølging og gjennomføring av denne. Noen eksempler på innsatser og tiltak i helseforetak og sykehus i Helse Sør-Øst RHF:

• Implementering av regionalt kjernebatteri «DelMedMeg» som inkluderer blant annet spørsmål om selvmordsrisiko og bruk av alkohol og andre rusmidler
• Etablering av rusFACT (fleksible oppsøkende team rettet mot personer med rusavhengighet)
• Implementering av pasientforløp for alkoholavhengighet
• Pilotering av stedlig vurderingsteam for TSB i somatikk
• Etablering av eBehandlingsprogram for alkoholavhengighet
• Implementering av nytt overdosekapittel i nasjonale pasientforløp (tidligere pakkeforløp) TSB, med angrekort og egen prosedyre
• Helsedirektoratet er i gang med en anskaffelse av en selvhjelpsapp for mestring av alkoholproblem.

I spesialisthelsetjenesten generelt skal det være rutiner for kontakt og henvisning mellom somatikken, psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling. Helseforetakene/sykehusene sørger for at det eksisterer rutiner hvor alkoholbruk er et eget punkt i inntakssamtalen i somatikken ved hjelp av AUDIT-C eller andre verktøy som inneholder gode spørsmål for kartlegging av alkoholbruk, samt tiltak for videre oppfølging ved identifisert problematisk alkoholbruk. I Helse Nord RHF er det etablert digitale behandlingsopplegg for personer med rusmiddelproblemer. Slike tilbud vurderes også i Helse Midt Norge RHF. Helse Stavanger har fått midler til et innovasjonsprosjekt om hvordan sikre samtidig behandling av psykiske lidelser, rusmiddellidelser og somatiske lidelser.

Regjeringen la 25. oktober 2025 fram Meld. St. 5 (2024–2025) Trygghet, fellesskap og verdighet Forebyggings- og behandlingsreformen for rusfeltet Del I – en ny politikk for forebygging, skadereduksjon og behandling. Gjennom reformens seks innsatsområder vil regjeringen forebygge rusmiddelproblemer bedre og komme tidligere inn med god hjelp, behandling og oppfølging. Stortingsmeldingen legger vekt på at alkoholbrukslidelser fortsatt er en hovedutfordring på rusmiddelfeltet og omfatter flest personer. Det er videre pekt på at mennesker med rusmiddelproblemene har en forhøyet selvmordsrisiko og at arbeidet mot overdoser, inkludert alkoholutløste dødsfall, må ses i sammenheng med forebygging av selvmord.

Sentrale tiltak rettet mot alkoholbrukslidelser i meldingen:

• følge opp tiltak i Nasjonal alkoholstrategi innen kommunal helse- og omsorgstjeneste og i spesialisthelsetjenesten
• legge til rette for at flere får behandling for alkoholbrukslidelser gjennom å øke kunnskap om følgeskader av alkohol og ferdigheter hos personell
• øke kunnskapen om legemidler som kan brukes for å behandle alkoholproblemer, herunder om muligheten til å søke individuell stønad etter blåreseptforskriften
• øke personellets oppmerksomhet for å identifisere tilstander der alkohol er en medvirkende årsak til sykdomsbildet
• etablere en ny behandlingsretningslinje for tidlig intervensjon for alkoholproblemer

Ansvarlig departement: HOD

Tiltak 31. Regjeringen vil legge til rette for tettere oppfølging av pasienter før og etter utskriving fra døgnbehandling i tverrfaglig spesialisert rusbehandling, herunder økt tilgang til brukerstyrt seng

I alle regioner etterstrebes god planlegging og koordinering av pasientforløp i samarbeid med kommunene, fra innleggelse til utskriving og i tiden etter. Nasjonale pasientforløp (tidligere pakkeforløp) i TSB gir føringer for koordinering og samhandling før og etter utskriving fra døgnbehandling.

En registerstudie viser at halvparten av alle selvmord (n= 164) blant personer som kun hadde kontakt med TSB, skjedde i løpet av de første 54 dagene etter siste kontakt (Walby et al., 2020)4. I den nye nasjonale faglige retningslinjen for forebygging av selvmord i psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling er det derfor utviklet en sterk anbefaling om at planlegging av utskrivning og overganger mellom ulike behandlingsenheter, bør starte tidlig i forløpet.

Forebygging av selvmord er et innsatsområde i den regionale fagplanen for psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling i Helse Sør-Øst RHF. Det er etablert en arbeidsgruppe som skal vurdere tiltak for å sørge for tilstrekkelige tjenester 24/7 innen psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling, inkludert konsultasjonstjeneste innad i spesialisthelsetjenesten og for kommunale aktører.

Våren 2025 gjennomførte Vestre Viken et omfattende kartleggingsarbeid for å forbedre tilbudet om brukerstyrt seng ved DPS døgnseksjoner. Målet var å sikre at tilbudet gir best mulig hjelp til pasienter med alvorlige psykiske lidelser, både før og etter ordinær døgnbehandling. I arbeidet ble det innhentet erfaringer fra andre helseforetak nasjonalt, samt gjennomført en grundig gjennomgang av eksisterende praksis i eget foretak. Basert på funnene ble det utarbeidet to nye retningslinjer/ prosedyrer knyttet til tilbudet DPS Brukerstyrt seng og DPS FACT-seng. Disse sikrer at tilbudet er tilgjengelig, kvalitetssikret og tilpasset pasientens behov. Gjennom arbeidet har helseforetaket søkt å styrke pasientens mulighet til å få rask og tilpasset hjelp, og samtidig redusert behovet for akuttinnleggelser. De nye retningslinjene legger til rette for fleksibilitet, forutsigbarhet og økt egenmestring for pasientene.

Tiltak i den regionale fagplanen:

• Helseforetakene/sykehusene sørger for at det eksisterer rutiner for oppfølging etter utskrivelse, inkludert oppdatert kriseplan med tiltak og intervensjoner i kommunen
• Helseforetakene/sykehusene sørger for at det eksisterer rutiner for at epikrise sendes samtidig som utskrivelse etter selvmordsforsøk/selvskading
• Helseforetakene/sykehusene skal ha skriftlige rutiner for kartlegging av selvskading og tiltak ved selvskading hos barn og unge.

Avdeling TSB ved Klinikk for psykisk helsevern og rus i Helse Møre og Romsdal HF har tett samhandling mellom de ulike seksjonene og de ulike tilbudene, og tilbyr pasientene oppfølging både før og etter utskrivning fra døgn. De har faste møter med de største kommunene og deltar aktivt inn i prosjekt som skal sikre god oppfølging både før, under og etter utskrivning. Avdelingen har tilbud om brukerstyrt seng som utnyttes i stor grad. Det utarbeides kriseplaner til alle pasientene og de som har gjort avtale om brukerstyrt seng, har det i kriseplan. Ved St. Olavs hospital har Rusklinikken implementert tiltak fra pasientsikkerhetsprogrammets to pakker: forebygging av overdose og forebygging av selvmord. Ved alle innleggelser gjennomføres tiltak før og under innleggelse, samt ved utskrivning. Hendelser med selvmord hvor det er avdekket læringspunkter tas opp med involvert behandler, i behandlingsteam, i avdeling, på tvers av avdelinger og i klinikkens HMS-kvalitetsgruppe. Døgnavdelingene har gjennomført kompetansehevende tiltak knyttet til forebygging av selvmord. Flere ansatte har gjennomført Vivat-kurs. Klinikken benytter selvkartleggingsverktøyet NORSE. Kartleggingen inneholder spørsmål om selvmord. Klinikken tilbyr sekvensielle innleggelser etter endt hovedinnleggelse. Pasienter som ikke har poliklinisk behandler tilbys «time-i-hånda» ved utskrivning. Poliklinikken har rutine for å kontakte alle pasienter som uteblir fra avtalt behandlingstime. Ved Helse Nord-Trøndelag, Klinikk for psykisk helsevern og rus, starter arbeidet med kriseplan de første dagene etter innleggelse. For å forebygge selvmord forårsaket av overdose, er det utviklet egne tiltak som favner både teoretisk kunnskap om overdosefare, samt praktisk opplæring. Det er et sentralt mål at pasientens totalsituasjon med tanke på både bolig, økonomi, sosialt nettverk, sysselsetting og oppfølging fra både kommune og spesialisthelsetjeneste skal være stabilisert og forutsigbar før pasienten utskrives.

Ansvarlig departement: HOD

Tiltak 32. Regjeringen vil be de regionale helseforetakene, i samarbeid med Helsedirektoratet, vurdere om bruk av sensorteknologi i døgnavdelinger i psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling er et relevant hjelpemiddel for å forebygge pasientskader og selvmord

Ved Nordlandssykehuset pågår det et innovasjonsprosjekt for bruk av sensorteknologi i pilotavdelinger for bedre selvmordsforebygging og reduksjon av pasientskader. Prosjektet ble igangsatt våren 2022.

Ved St. Olavs Hospital pågår et innovasjonsprosjekt i det somatiske akuttmottaket med mål om å få frem et produkt som kan måle pust og puls kontaktløst. Psykisk helsevern vil koble seg på dette arbeidet med tanke på videre utvikling. I Helse Nord-Trøndelag arbeides det med et prosjekt ved tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB) om å ta i bruk Somnofy for søvnovervåking ved døgnposten. Det jobbes med tekniske, praktiske og sikkerhetsmessige elementer som må være på plass før teknologien blir tatt i bruk. Klinikk psykisk helse og avhengighet ved Oslo universitetssykehus HF er tildelt innovasjonsmidler fra Forskningsrådet og Helse Sør-Øst RHF for å utvikle og innføre avansert sensorteknologi i samarbeid med innovasjonsselskap i privat næringsliv. Flere helseforetak i regionen deltar i prosjektet kalt «Trygg Natt». Målet er å utvikle sensorer som kan registrere pustefrekvens og bevegelse.

Ansvarlig departement: HOD

Tiltak 33. Regjeringen vil sørge for at somatiske enheter har selvmordsforebyggende kompetanse og samarbeid med psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling om pasienter med somatiske tilstander

Helse Sør-Øst RHF viser til etablering av en arbeidsgruppe som skal vurdere tiltak for å sørge for tilstrekkelige tjenester 24/7 innen psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling, inkludert konsultasjonstjeneste innad i spesialisthelsetjenesten og for kommunale aktører. Rutiner for tilsynsfunksjon overfor somatiske avdelinger var høsten 2022 under etablering i regionen. Det har også vært jobbet med pilotering av stedlig vurderingsteam for TSB i somatikk. Arbeidsgruppen tilknyttet regionalt innsatsteam har utarbeidet en regional veileder for ivaretakelse av mennesker som innlegges ved somatiske akuttmottak etter selvskading og selvmordsforsøk. Alle helseforetak, sykehus og RVTS har deltatt i prosjektet. Målet med veilederen er å øke kunnskap om temaet, bidra til tidlig identifisering, god håndtering og trygg oppfølging av pasienter i selvmordsrisiko. Det er videre ønskelig at arbeidet skal bidra til bedre samarbeid og samhandling mellom ulike helsetjenester, og mellom helsetjenester og andre tjenester i kommunen. Arbeidet med veilederen startet opp i desember 2022 og gjennomføres i tett samarbeid med kliniske miljøer i somatiske sykehusenheter i regionen. Veilederen ble først testet ut ved Sykehuset Telemark HF i 2024. Det ble lagt opp til en gradvis implementeringsprosess, der helseforetakene lærer av hverandre. Vestre Viken HF og Sykehuset i Vestfold HF var de neste som startet implementeringsprosessen. I 2025 og 2026 har implementeringen av veilederen fortsatt (bl.a. oppfølging innen 72 timer og kriseplaner). DPS-ene tilknyttet Sykehuset Innlandet har videreutviklet et tverrfaglig samarbeidsforum for villet egenskade. Alle helseforetakene skal implementere veilederen. Lenke til veilederens nettside: Ivaretagelse av pasienter i somatiske enheter etter selvskading eller selvmordsforsøk – Helse Sør-Øst RHF.

RVTSene bistår helseforetakene i å styrke selvmordsforebyggende kompetanse i somatiske enheter. Arbeidet omfatter blant annet støtte i implementeringen av veilederen «Ivaretakelse av pasienter i somatiske enheter etter selvskading og selvmordsforsøk» (2024), formidling av anbefalingene i relevante faglige sammenhenger og omfattende undervisning rettet mot helsepersonell i somatiske sykehusenheter og legevakt.

RVTS Øst leder et prosjekt hvor det skal lages en digital opplæringsplattform i selvmordsforebygging for helsepersonell i somatiske enheter. Prosjektet ledes av RVTS Øst for Helse Sør- Øst. Øvrige RVTS deltar i arbeidet. Plattformen avstemmes med den regionale veilederen, de nasjonale retningslinjene for selvmordsforebygging og opplæringsplattformen Simple. Opplæringsplattformen kan være et bidrag for å implementere den regionale veilederen fra Helse Sør-Øst «Ivaretakelse av pasienter i somatiske enheter etter selvskading eller selvmordsforsøk» i flere regioner, dersom de regionale helseforetakene ønsker dette. En digital opplæringsplattform for helsepersonell i somatiske enheter vil kunne gjøre selvmordsforebyggende kompetanse lettere tilgjengelig i en region med store geografiske avstander. Erfaringene fra praksisfeltet har hatt direkte betydning for utforming av undervisningen, og utviklingen av den digitale ferdighetstreningsplattformen. Ansatte i somatikken har bidratt med erfaringer knyttet til konkrete utfordringer i møte med pasientgruppen, noe som har gjort opplæringen mer relevant og praksisnær.

I Helse Nord er det opprettet eget dagvaktsvakttelefonnummer hvor leger ved somatiske enheter kan nå både LIS og overlege i psykiatri direkte på dagtid i tillegg til vakttjeneste resten av døgnet.

Ansvarlig departement: HOD

Tiltak 34. Regjeringen vil sørge for at pasienter som innlegges og behandles for somatiske tilstander som kan relateres til et selvmordsforsøk blir vurdert for selvmordsrisiko av helsepersonell med tilstrekkelig kompetanse

Flere helseforetak viser til at det er etablert pasientforløp som vektlegger samhandling mellom psykisk helsevern, tverrfaglig spesialisert rusbehandling og somatiske enheter. Enkelte av helseforetakene melder også om egne prosedyrer for samhandling mellom psykisk helsevern, tverrfaglig spesialisert rusbehandling og somatiske enheter. Flere helseforetak planlegger undervisning om selvmordsforebygging ved somatiske enheter. Det er etablert liaisonstjenester og tilsynsfunksjoner ved helseforetakene/sykehusene.

Ny regional plan for tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB) i Helse Vest har fire innsatsområder, der ett av dem er økt oppmerksomhet på pasienter med alkoholproblemer i somatiske enheter. Helse Midt-Norge viser til at Medisinsk avdeling i Klinikk for medisin og nevrologi ved Sykehuset Namsos, ivaretar personer med selvmordsrisiko i etterkant av f.eks. forgiftning med alkohol, medikamenter og/eller rusmidler. Disse pasientene tas imot i overvåkingsenheten. Der er bemanningen stabil, det er høy kompetanse (intensiv- eller annen spesialsykepleier) og det er sikret kontinuerlig tilsyn. Det er godt samarbeid med psykiatrisk avdeling, der personalet samarbeider om fastvakt/tilsyn for å ivareta pasientens sikkerhet under innleggelsen. Når den akutte intoksikasjonen er avklart og ferdigbehandlet, henvises pasienten til psykiatrisk tilsyn med selvmordsrisikovurdering. Ingen pasienter med akutte intoksikasjoner blir skrevet ut fra medisinsk avdeling før tilsynet er utført og risikovurderingen er dokumentert.

Det vises også til rapportering av tiltak 33.

Ansvarlig departement: HOD

Tiltak 35. Regjeringen vil sikre gode overganger og samarbeid mellom tjenester, ved utskriving og i videre oppfølging

Regjeringen la i 2024 fram Meld. St. 9 (2023–2024) Nasjonal helse- og samhandlingsplan 2024–2027 – Vår felles helsetjeneste, hvor regjeringens politikk for å sikre gode overganger og samarbeid mellom tjenestene presenteres. Regjeringen innførte i 2024 et rekrutterings- og samhandlingstilskudd som skal understøtte gode pasientforløp, effektiv ressursbruk og tjenesteutvikling mellom nivåene. Regjeringen og KS inngikk i 2024 en avtale om å videreutvikle helsefellesskapene for en mer sammenhengende helse- og omsorgstjeneste. Høsten 2025 ble det nedsatt et helsereformutvalg som skal utrede og foreslå modeller for å sikre en sammenhengende og bærekraftig offentlig helse- og omsorgstjeneste.

Et hovedgrep i Nasjonal helse- og sykehusplan 2020–2023 var å opprette helsefellesskapene, en samarbeidsarena mellom foretak og omliggende kommuner. Som en del av oppfølgingen av nasjonal helse og samhandlingsplan 2024–2027 arbeider Helsedirektoratet med å understøtte helsefellesskapene. Målet med helsefellesskapene er å bedre samhandlingen mellom nivåene. Pasienter med psykiske lidelser og rusmiddelproblemer og barn og unge er to av fire prioriterte pasientgrupper for helsefellesskapenes arbeid.

I oppfølging av Nasjonal helse- og sykehusplan leverte Helsedirektoratet i 2021 blant annet på oppdrag om ønsket innretning av utskrivningsprosessen, og høsten 2022 ble det levert en nærmere vurdering av årsakene til utfordringene med utskrivningsprosessen og et forslag til hvordan det i større grad kan følges med på kvaliteten i utskrivningsprosessen. Et notat om oppdatert utfordringsbilde med vekt på samhandling ble overlevert til Helse- og omsorgsdepartementet høsten 2022. I januar 2023 ble det overlevert et notat til Helse- og omsorgsdepartementet om hvordan Helsedirektoratet vil understøtte helsefellesskapene, der det beskrives tiltak det arbeides med, samt relevante arbeider pågående i Helsedirektoratet med relevans for helsefellesskap, samhandling mellom spesialisthelsetjenesten og kommuner og prioriterte pasientgrupper. I 2023 ble ny veileder til samhandlingsavtalene mellom kommuner og foretak publisert.

Nasjonal tverrsektoriell veileder for psykisk helsearbeid for barn og unge ble publisert høsten 2023, og en revidert versjon av veilederen Sammen om mestring ble publisert våren 2025. Begge veiledere vektlegger viktigheten av sikre god overgang og samarbeid mellom tjenester. I den nye nasjonale faglige retningslinjen for forebygging av selvmord i psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling, som ble publisert i april 2024, inngår det en egen anbefaling om planlegging av utskrivning, overganger og oppfølging etter utskrivning.

I alle helseregioner vektlegges samarbeid og planlegging med lokal helsetjeneste om oppfølging etter utskrivning, også bruk av kriseplan. I rapporten Kommunalt psykisk helse- og rusarbeid (IS-24/8) oppgir 27% av kommunene at de har skriftlige rutiner for samarbeid med psykisk helsevern voksne for oppfølging ved utskrivelse etter selvmordsforsøk. 20% av kommunene har skriftlige rutiner for samarbeid med psykisk helsevern barn og unge etter utskrivelse av personer med selvmordsforsøk – atferd, 24% av kommunene har skriftlig rutiner for samarbeid med Tverrfaglig rusbehandling etter utskrivelse av personer med selvmordsforsøk – atferd, og 16% av kommune har skriftlige rutiner for samarbeide med somatisk avdeling etter utskrivelse av personer med selvmordsforsøk – atferd.

Helse Sør-Øst RHF har gjennom det siste året jobbet aktivt med gjennomføring av handlingsplanen og regional fagplan. Regionalt innsatsteam for pasientsikkerhet og kvalitetsforbedring i Helse Sør-Øst RHF har fått i oppdrag å bidra i oppfølging av oppdraget til helseforetakene/sykehusene om å etablere gode rutiner for å forebygge selvmord. Innsatsteamet er bedt særlig om å understøtte helseforetakene i arbeidet med rutiner knyttet til selvskading hos barn og unge, rutiner ved somatiske akuttmottak og oppfølging av etterlatte. Det ble nedsatt en egen arbeidsgruppe med deltakere fra helseforetak/sykehus for å følge opp oppdraget til innsatsteamet. Regionalt ressurssenter om vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging (RVTS) og Nasjonalt senter for selvmordsforskning- og forebygging (NSSF) har vært viktige ressurser tilknyttet arbeidet. Flere helseforetak har videre organisert forbedringsgrupper som ledd i dette arbeidet. Helse Sør-Øst RHF har også nedsatt en arbeidsgruppe som skal kartlegge og vurdere akuttilbud og beredskap for psykisk helsevern for voksne, barn og unge og tverrfaglig spesialisert rusbehandling i regionen, og gi anbefalinger for hvordan man best kan ivareta tilstrekkelig kompetanse og beredskap for alle fagområder i hele regionen.

Helse Vest RHF viser til at alle pasienter utskrevet fra akuttpost med økt risiko for selvmord skal sikres oppfølging enten av fastlege, psykisk helsetilbud i kommune eller psykisk helsevern i spesialisthelsetjenesten. Ved utskrivning skal pasienten ha med seg «time i handa». Dette er innført i alle akuttenheter. Helse Vest har, med utgangspunkt i Helseatlas 2026, etablert et regionalt samarbeid med fagnettverket og analyseavdelingen for å utarbeide løpende kvalitetsindikatorer på enhetsnivå for overganger i pasientforløp (PHV og TSB). Helse Fonna viser til at det er etablert ettervernstilbud i overgang fra døgnpost DPS for pasienter som ikke skal ha videre oppfølging i spesialisthelsetjenesten. DPS kobler da på ettervern og kommunens helsetilbud og sørger for en god overgang. Det ble i 2021 etablert felles mottaksavdeling med akuttmottak og observasjonspost for både somatikk, rus og psykisk helsevern ved Haugesund sjukehus. Målet med felles mottaksavdeling er å gi en reell helhetlig vurdering av pasienten. Dette bidrar blant annet til en raskere kartlegging av selvmordsrisiko ved innleggelse. Helse Midt-Norge viser til at barne- og ungdomspsykiatrisk avdeling (BUP) i Helse Nord-Trøndelag bruker sikkerhetsplan/kriseplan systematisk. Den utarbeides sammen med pasient og pårørende. BUP sengepost brukes ved behov for innleggelse. Det er etablert tett samarbeid mellom sengepost og poliklinikkene. Alvorlig rusintoksikerte barn og unge blir etter vurdering lagt inn på barneavdelingen eller på intensivavdelingen. Personalet fra BUP samarbeider med disse om tilsyn og vurdering av behov for videre helsehjelp. Det er etablert samarbeid med førstelinjetjenesten og deltakelse i Fact ung-team (Flexible Assertive Community Treatment ung-team).

I Helse Nord er det etablert et eget forbedringsprosjekt innen TSB for å redusere drop-out for pasienter med ruslidelser, og prosjektet mottok foretakets pasientsikkerhetspris i 2023 for arbeidet.

Det er etablert et pasientsentrert opiatsenter, OpiNord, som et innovasjons- og samhandlingsprosjekt mellom Psykisk helse- og rusklinikken og Bodø kommune, og med bemanning på tvers av omsorgsnivå. Dette tilbudet gir en helhetlig tilnærming og behandling for pasienter med opiatavhengighet. Pasienten får kommunalt- og spesialisthelsetjenestetilbud på samme sted og samtidig, både innen somatikk, psykiatri og rus og avhengighetsmedisin.

Helse Nord viser også til at det i ett av helseforetakene er opprettet et nytt digitalt innovasjons- og samhandlingsprosjekt, Samstrømming, som skal sikre bedre overganger for akuttpsykiatripasienten, øke kvalitet på overganger mellom omsorgsnivå ved at det avholdes digitale møter med strukturerte gjennomganger før utskrivelser. Prosjektet er breddet ut med opplæring i kommuner i opptaksområdet.

Ansvarlig departement: HOD

Tiltak 36. Regjeringen vil gjennomgå og forbedre den akuttmedisinske kjeden for personer i selvmordsfare, herunder bruken av ambulante akutt-team

Helse Sør-Øst RHF nedsatte en arbeidsgruppe for å kartlegge og vurdere akuttilbud og beredskap for psykisk helsevern for voksne, barn og unge og tverrfaglig spesialisert rusbehandling i regionen, og gi anbefalinger for hvordan man best kan ivareta tilstrekkelig kompetanse og beredskap for alle fagområder i hele regionen. Arbeidsgruppen har levert en rapport med anbefalinger for forbedring av akutt-tilbudet til disse gruppene, som Helse Sør-Øst RHF vil følge opp.

I april 2025 fremla regjeringen Meld. St. 23 (2024–2025) Fornye, forsterke, forbedre – Framtidens allmennlegetjenester og akuttmedisinske tjenester utenfor sykehus. Meldingen har, som regjeringen vil punkt, at regjeringen vil arbeide for å forebygge selvmord og selvskading og viser til Handlingsplan for forebygging av selvmord 2020–2025 – Ingen å miste. Meldingen omtaler også at fastlegens har en viktig rolle i det selvmordsforebyggende arbeidet.

Ansvarlig departement: HOD

Tiltak 37. Regjeringen vil videreutvikle og implementere beslutningsstøtteverktøy i akuttmedisinsk kommunikasjonssentraler (AMK) og legevaktsentraler

Se rapportering på tiltak 38.

Ansvarlig departement: HOD

Tiltak 38. Regjeringen vil utarbeide kurs for personell i akuttmedisinske kommunikasjonssentraler (AMK) og legevaktsentraler om selvmordsfare, inkludert opplæring i beslutningsstøttesystemer og praktiske kommunikasjonsferdigheter

Det er bevilget midler over statsbudsjettet til kompetanseutvikling på selvskadings- og selvmordstematikk hos personell i den kommunale helse- og omsorgstjenesten, psykisk helsevern (PHV), tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB) og somatikk.

I 2023 ble deler av midlene brukt til å styrke kompetansen om selvskading og selvmordstematikk ved akuttmedisinske kommunikasjonssentraler (AMK-sentraler) og legevaktsentraler i Norge. Nasjonalt senter for helsetjenestens kommunikasjonsberedskap (KoKom) fikk i oppdrag å gjennomføre oppdraget i samarbeid med andre relevante kompetansesentre/organisasjoner, herunder Nasjonalt kompetansesenter for legevaktmedisin (NKLM), Nasjonal kompetansetjeneste for prehospital akuttmedisin (NAKOS) og Nasjonalt senter for selvmordsforskning og -forebygging (NSSF). Oppdraget omfattet revisjon av kapitelene om selvmordsvurderinger i Norsk indeks for medisinsk nødhjelp – Legevaktindeksen, som er sentrale beslutningsstøtteverktøy for hhv. AMK- og legevaktsentraler. Det ble også utarbeidet et nettkurs for legevaktsleger og legevaktsykepleiere, samt operatører ved AMK- og legevaktsentraler. Brev med informasjon om nettkurset ble sendt til alle landets AMK- og legevaktsentraler.

Basert på innspill fra flere AMK- og legevaktsentraler er innholdet i nettkurset evaluert i 2024/2025. Evalueringen viste at legevaktslegen og dens rolle ikke var godt nok ivaretatt i første versjonen av kurset. Kurset er derfor endret noe, med ny tekstinformasjon og lydspor, slik at legevaktslegens rolle kommer frem i større grad. Det er også utarbeidet et webinar om samarbeid mellom politi og helsetjenesten rundt transport av personer med psykiske lidelser. Webinaret ble sendt 05.06.25 og ligger tilgjengelig på kokom.no. Ved utgangen av 2025 melder KOKOM om at mer enn 500 personell har gjennomført e-læringskurs i håndtering av selvmordsatferd.

Ansvarlig departement: HOD

Tiltak 39. Regjeringen vil styrke fokuset på tjenestenes ivaretakelse av barn som pårørende etter alvorlige selvskading eller selvmordsforsøk

Fokuset på ivaretakelse av barn som pårørende etter alvorlige selvskading eller selvmordsforsøk løftes i kurs og kompetansetiltak tilrettelagt for en bredde av tjenester i regi av de regionale ressurssentrene om vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging (RVTS) og regionale kunnskapssentre for barn og unges psykiske helse (RKBU/RBUP).

RVTS Øst arrangerer i samarbeid med RBUP Øst og Sør, kursdager med tema «Barn som pårørende ved selvmordsatferd». Målet er at det skal gjennomføres flere barnesamtaler der barn er pårørende ved selvmordsatferd. Arbeidet omhandler et bredt spekter av tjenester som møter barn og foreldre i selvmordsfare, og retter seg mot behovet for praksisnær og forskningsinformert støtte i situasjoner der barn blir berørt av foreldres selvmordsrisiko.

RVTS Øst jobber med opplæring, veiledning og utvikling av fagressurser som film, webinarer, digitale læringsressurser og kurs. Innholdet er rettet mot helseforetak, kommunale tjenester, akuttpsykiatri, barnevern, barnevernvakt, BUP, familievern, fastleger og krisesentre. Arbeidet er integrert i andre relevante satsinger, blant annet folkeopplysningskampanjen, opplæring for fastleger og undervisning rettet mot frivillighet og familievern. RVTS Øst har etablert og drifter Nettverk for barn som pårørende ved selvmordsatferd. Deltakerne i nettverket er fagpersoner med særlig engasjement for temaet barn som pårørende. I 2025 ble det gjennomført én samling i nettverk for barn som pårørende ved selvmordsatferd med fokus på elementer i barnesamtalen når foreldre har selvmordstematikk, samt presentasjon av ny norsk forskning og nye prosjekter på feltet. Arbeidet med barn som pårørende ved selvmordsatferd har bidratt til styrket praksis i tjenester som møter familier i krise. Evalueringer av kurs og undervisning viser at faglig innhold oppleves som relevant, praksisnært og direkte anvendbart.

RBUP Øst og Sør har også utarbeidet nettsiden «Lyden av håp – samtaler med barn når foreldre har selvmordsatferd» som ligger tilgjengelig på RBUP Øst og Sør sin nettside. Her finner man informasjon og ressurser knyttet til tema. RBUP Øst og Sør deltar på lokale og regionale fagsamlinger, konferanser og med innlegg i faglige nettverk på alle nivå i hjelpetjenestene. Det er stor etterspørsel etter temaet. Det legges opp til en interaktiv form på kursene, der deltakernes ulike perspektiver og ulike behov kommer frem. Kursene og innleggende blir godt evaluert. Å spre kunnskap om denne barnegruppa og hvordan de indirekte kan bidra til å redusere selvmord gjennom å ivareta barnet, er et viktig anliggende for RBUP. RBUP Øst og Sør deler undervisningsmateriell og holder kurs for de andre kompetansesentrene (RVTSene og RKBUene) og gir veiledning på hvordan holde kurset «Barn som pårørende ved selvmordsatferd».

RBUP Øst og Sør har foretatt litteratursøk etter studier som omtaler intervensjoner rettet mot barn som pårørende. Det vil publiseres en artikkelen om studien. Det har også vært gjennomført en studie av 6 unge voksne som har vært barn som pårørende ved selvmordsatferd. Hovedfunn i studien er at foreldres selvmordsatferd rammer barnets utvikling og utløser stort behov for hjelp til å danne mening i det som har skjedd i etterkant. Forskningsfunnene vil bli publisert i et internasjonalt forskningstidskrift ila 2026.

RKBU Nord har etablert prosjektet «Barn som pårørende (BAP)». Barn som pårørende (BAP) skal styrke tjenestenes evne til å identifisere og ivareta mindreårige barn når foreldre har psykiske helseproblemer og/eller rusmiddelproblemer, slik at barna får nødvendig informasjon, støtte og oppfølging i tråd med lovverket. Målgruppen er ansatte og ledere i spesialisthelsetjenesten og kommunale tjenester, samt helsefagstudenter som forberedes til arbeid med denne pasient- og pårørendegruppen. Prosjektet kombinerer utvikling, implementering og evaluering av praksisnære tiltak særlig Barneperspektivsamtalen (Child Talks) og Foreldre–Barn intervensjonen – samt målrettet kompetanseutvikling gjennom fagdager, kurs og digitale læringsressurser. Formålet er å bidra til varig kompetanseheving i relevante helse- og velferdstjenester, bedre samhandling mellom nivåer/tjenester, og økt medvirkning fra barn og foreldre i beslutninger som angår dem. Ansatte og ledere i spesialisthelsetjeneste og kommunale tjenester har bidratt i utvikling, utprøving og implementering av Barneperspektivsamtalen og Foreldre- Barn Intervensjonen gjennom samarbeidsmøter, fagdager og opplæringsaktiviteter. Barneperspektivsamtalen er et samtaleverktøy som kan brukes i ulike tjenester som forebyggende tiltak for barn av foreldre med psykisk sykdom og/eller rusmiddelproblemer. Det overordnede målet er å redusere risikoen for problemutvikling hos barna. Barneperspektivsamtalen er beskrevet i egen manual publisert på RKBU Nords nettsider. I 2025 videreutviklet RKBU Nord samtaleverktøyet. Videreutviklingen av Barneperspektivsamtalen innebærer en utvidelse og tilpasning for bruk i samtaler med barn og unge som er pårørende ved selvmordsforsøk eller etterlatte etter selvmord. Arbeidet med implementeringen av en ny manual av Barneperspektivsamtalen er i gang, og oversettelsen av manualen til engelsk er påbegynt. Samtaleverktøyet er gratis for kommuner som ønsker å bruke det.

RKBU Nord bidrar også til forebygging av selvskading og selvmord gjennom undervisning i masteremnet Ungdom og psykisk helse, som tar for seg mange ulike tema. I 2025 tilbød RKBU Nord et halvdagskurs/fagdag via sin tjenestestøtteportal. Kurset fokuserte på forebygging av selvmord blant barn og unge, samt ivaretakelse av barn og unge som pårørende eller etterlatte ved selvmordsforsøk eller selvmord.

RKBU Midt-Norge har i 2025 videreført dialog og fellesaktiviteter med aktører som RVTS Midt, KORUS, Landsforeningen for Forebygging av Selvmord og Selvskading (LSSF), og Landsforeningen for Pårørende innen Psykisk Helse (LPP). De ser et behov for samordning av innsatsen på tvers av regionene, særlig når det gjelder barn som pårørende ved selvmordsatferd og bruk av samtaleverktøy i ulike tjenestenivå. Disse temaene har vist seg kunnskapsmessig mindre belyst og er etterspurt i praksisfeltet.

RKBU Vest sin hovedinnsats i det selvmordsforebyggende arbeidet rettet mot barn og unge er skoleprogrammet «Livet på timeplanen» (LPT). LPT skal styrke skolens evne til å forebygge selvmordsrelatert atferd, håndtere bekymringer og støtte etterlatte. RVTS Vest vil videreutvikle skoleprogrammet for lærere og helsesykepleiere slik at de blir tryggere i det å ta initiativ til samtaler og oppfølging. Gjennom LPT vil de bidra til at skolen har klare prosedyrer og at praksis er i tråd med lovverk og nasjonale føringer. Tjenestene rapporterer at programmet gir nyttig kunnskap og at de praktiske øvelsene har styrket deres evne til å identifisere psykiske helseutfordringer, starte samtaler og følge opp på en god måte.

RKBU Vest arrangerer den årlige konferansen Forebyggingsforum sammen med RVTS Vest, KORUS Bergen og KORUS Stavanger. Tema i 2025 var selvmordstanker hos barn og unge, der et viktig fokus her var etterlatte barn og unge. Tema for årets Forebyggingsforum er barn og unge med sammensatte vansker.

RKBU Vest jobber videre i et regionalt samarbeid med KORUS Bergen og Stavanger og RVTS Vest med barn som pårørende. RKBU Vest har hatt et spesielt fokus på barn som pårørende ved selvmordsatferd, og har innledet et nærmere samarbeid med de andre RKBU/RBUP angående dette.

For å styrke fokuset på ivaretakelse av barn som pårørende til foreldre/pasienter med alvorlig selvskading og selvmordsforsøk, vil Helsedirektoratet ved neste oppdatering av den nasjonale pårørendeveilederen vurdere justeringer i kapittelet om Barn som pårørende.

Ansvarlig departement: HOD

Tiltak 40. Regjeringen vil styrke fokuset på pårørende som ressurs i selvmordsforebygging

I arbeidet med revidering av retningslinjen for forebygging av selvmord i psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling og videreutvikling av veiledende materiell for kommunene om forebygging av selvskading og selvmord, er det å styrke fokuset på pårørende som ressurs i selvmordsforebygging sentralt. Perspektivet løftes inn i flere pågående innsatser.

Fokuset på pårørende som en ressurs i det selvmordsforebyggende arbeidet vektlegges i kurs og kompetansetiltak i regi av de regionale ressurssentrene om vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging (RVTS). Nasjonalt senter for selvmordsforskning og -forebygging (NSSF) har med midler fra Helsedirektoratet laget videoressursen «Hvorfor og hvordan involvere pårørende ved behandling og oppfølging av selvmordstematikk?». I denne filmen snakker Fredrik Walby (NSSF), Bjørn Johnsen (FACT Gamle Oslo) og Anne-Grethe Terjesen (Pårørendealliansen) om betydningen av involvering av pårørende og hvordan involvering kan gjøres, i en samtale med Else Kåss Furuseth. Målgruppen for filmen er ansatte i primær- og spesialisthelsetjenesten. Det lenkes til denne videoressursen i det veiledende materiellet for kommunene om forebygging av selvskading og selvmord, og i ny retningslinje for forebygging av selvmord i psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling. Målet med videoressursen er å styrke fokuset på involvering av pårørende gjennom varierte kompetansetiltak. Videoressursen ble lansert i 2022 og er tekstet på nord-, sør-, lulesamisk og engelsk.

Gjennom tilskuddsordningen nasjonale tiltak for forebygging av selvskading og selvmord, er det gitt tilskudd til utvikling av kompetanseressurser om tema pårørende som en ressurs i selvmordsforebygging til organisasjoner som retter seg mot pårørende. Helsedirektoratet arbeider i tillegg med Pårørendestrategien – «Vi de pårørende» og implementering av tiltakene i denne.

Helsedirektoratet har utviklet egen temaside på helsedirektoratet: Pårørende – Helsedirektoratet som samler sentral informasjon om involvering og oppfølging av pårørende. Her kan man blant annet lese om verktøyet pårørendeavtale som Helsedirektoratet lanserte i 2024. Pårørendeavtalen er et samtaleverktøy for å ivareta den pårørende og legge til rette for samhandling og dialog mellom pårørende og helse- og omsorgstjenesten.

I Helse Sør-Øst RHF utarbeides det prosedyrer som skal sikre systematisk pårørendesamarbeid og bruk av mestringsplan/sikringsplan med involvering av pårørende.

Det vises også til rapportering under tiltak 39.

Ansvarlig departement: HOD

Tiltak 41. Regjeringen vil vurdere behovet for egen omtale av selvmord i den nasjonale pårørendeveilederen

I tilknytningen til Pårørendestrategien (2021–2025) har Oslo Economics evaluert implementeringen av Pårørendeveilederen i helse- og omsorgstjenestene og har anbefalt at veilederen revideres og oppdateres i henhold til funnene i evalueringen. Det er flere av kapitlene i Pårørendeveilederen som er redigert, blant annet kapittelet om barn som pårørende. Gjennom dette arbeidet er det avdekket behov for en større revidering og oppdatering av nytt kunnskapsgrunnlag. De endringene som er gjennomført nå betegnes som fase 1 og Helsedirektoratet vil anbefale ytterligere en fase 2. For å styrke fokuset på ivaretakelse av barn som pårørende til foreldre/pasienter med alvorlig selvskading og selvmordsforsøk, vil det vurderes justeringer i kapittelet Barn som pårørende i Pårørendeveileder ved en eventuell fase 2. Pårørendeveilederen har i dag omtale av selvmord i kapittel om støtte til familie og pårørende, det er også underkapittel som omtaler akutte hendelser og bl.a. støtte ved brå død, der selvmord nevnes. Det er egne anbefalinger som omtaler ivaretagelse av barn, og også tekst om barn og unge inne i anbefalinger om støtte til familien som helhet i disse vonde situasjonene. Veilederen har i tillegg en generell anbefaling om å veilede pårørende i kommunikasjon med pasienten. I en evt. revidering av Pårørendeveilederen, i fase 2, vil det vurderes å legge inn en henvisning til veiledende materiell for kommunene om forebygging av selvskading og selvmord og retningslinje for forebygging av selvmord i psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling.

Ansvarlig departement: HOD

Tiltak 42. Regjeringen vil revidere den gjeldende nasjonal veileder for helse- og omsorgstjenester for innsatte i fengsler

Helsedirektoratet har revidert nasjonal veileder for helse- og omsorgstjenester til innsatte i fengsler. Helse- og omsorgstjenestenes ansvar for forebygging av selvmord presiseres i flere anbefalinger i veilederen og inngår i tjenestenes lovpålagte ansvar for forebygging.

I den reviderte veilederen (2025) er helse- og omsorgstjenestenes ansvar for forebygging av selvmord tydeliggjort gjennom flere anbefalinger. Selvmordsforebygging fremheves som en integrert del av tjenestenes lovpålagte ansvar. Arbeidet er også fulgt opp gjennom det felles rundskrivet G-01/2026 «Rundskriv om samarbeid mellom kriminalomsorgen og helse- og omsorgstjenesten om innsatte med rusmiddelproblemer og/eller psykiske plager og lidelser», som tydeliggjør ansvar, oppgaver og samarbeid mellom kriminalomsorgen og helse- og omsorgstjenestene.

For ytterligere å styrke kompetansen innen selvmordsforebygging gjennomføres det nå Vivat-kurs for om lag 60 ansatte i helse- og omsorgstjenestene i fengslene.

Helsedirektoratet har også igangsatt utviklingen av et eget opplæringskurs om forebygging av selvmord og selvskading for ansatte i helse- og omsorgstjenestene i fengsel. RVTSene, KDI, Kriminalomsorgens høgskole og utdanningssenter (KRUS) og et utvalg av ansatte fra helse og omsorgstjenester i fengsel har deltatt på heldagsmøter med Helsedirektoratet for å planlegge innholdet i kurset. Også tidligere innsatte har bidratt med hva de mener er sentralt i det det selvmordsforebyggende arbeidet i fengsel.

De regionale helseforetakene har gjennomført en nasjonal kartlegging av spesialisthelsetjenester i 44 fengsler, som danner grunnlag for en regional gjennomgang av dimensjonering og finansiering i 2026.

Ansvarlig departement: HOD

Tiltak 43. Regjeringen vil vurdere å utvide bruken med pust- og bevegelsessensor i fengselsceller, når det er oppnådd tilstrekkelig erfaring med bruken av det

Ved lov 26. mars 2021 nr. 15 fikk straffegjennomføringsloven en ny bestemmelse (§ 29 a) med hjemmel for å benytte pust- og bevegelsessensor i fengsel. Loven trådte i kraft 1. april 2021. Systemet for pust- og bevegelsessensor ble først etablert i Agder fengsel, for utprøving der. Det ble avdekket et behov for videre utvidelse av funksjonalitet slik at systemet, i tillegg til å varsle ved lav respirasjon, også skal varsle ved plutselig stans av bevegelse. Derfor er det prioritert en oppgradering av eksisterende systemer. Per august 2026 er enhetene Agder fengsel Evje, Romerike fengsel Ullersmo og ungdomsenhet øst, Trondheim fengsel, Sem fengsel, Ila fengsel og Telemark fengsel, Skien avdeling (opplæring gjenstår før settes i drift) oppgradert og fungerer stabilt. Bjørgvin fengsel er også oppgradert, men dette anlegget vil flyttes til Bergen fengsel. Agder fengsel Froland og Mandal er de siste anleggene som står for tur for oppgradering. Da systemet krever bygningsmessig tilrettelegging vil kriminalomsorgen fortsatt legge til rette for etablering av systemet i forbindelse med renovering, nybygg eller lignende. Nye Ilseng fengsel blir prosjektert med PBS på 67 rom. Systemet er prioritert etablert i mottaksavdelinger og enkelte andre avdelinger hvor behovet er vurdert som størst.

Ansvarlig departement: JD