Mål 2 – Trygg kommunikasjon om selvmord

Tiltak 4. Regjeringen vil gjennomføre regionale folkeopplysningskampanjer med nasjonal overbygning om forebygging av selvmord

Tiltaket er organisert som et prosjekt der Helsedirektoratet er prosjekteier og kommunikasjonsfaglig ansvarlig for kampanjens nasjonale overbygning. Nasjonalt senter for selvmordsforskning og -forebygging (NSSF) leder på vegne av Helsedirektoratet arbeidet med regionale folkeopplysningskampanjer. Det er etablert en nasjonal ressursgruppe med representanter for brukere, pårørende og etterlatte, samt relevante tjenester og kompetansemiljøer. Gruppen møtes jevnlig og bidrar aktivt i videreutviklingen av den nasjonale overbyggingen og i arbeidet med det regionale folkeopplysningsarbeidet. Den nasjonale overbygningen består av følgende hovedelementer: utvikling og fasilitering av overordnet kampanjebudskap, utvikling av kampanjemateriell og etablering og videreutvikling av kampanjeside på helsenorge.no. Helsedirektoratet gjennomfører befolkningsundersøkelser før og etter gjennomført kampanje for å måle resultater og vurdere videre utvikling.

De regionale folkeopplysningskampanjene er gjennomført etappevis gjennom handlingsplanperioden. De fem regionale ressurssentrene om vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging (RVTS) har en sentral rolle i å initiere folkeopplysningsarbeidet i egen region i samarbeid med NSSF, Helsedirektoratet, lokale tjenestetilbud og sentrale organisasjoner på feltet. Kampanjene inngår som ledd i en flernivåintervensjon ved at de kombineres med samtidige opplæringstiltak rettet mot helsepersonell og nøkkelpersoner i lokalsamfunnene. Årlige kartlegginger fra SINTEF viser en tydelig økning i kommunenes arbeid med kompetanseheving innen selvmordsforebygging i perioden de regionale kampanjene har vært gjennomført. Andelen kommuner som rapporterer gjennomførte kompetansetiltak har økt fra 40 prosent i 2021 til 68 prosent i 20251.

Overordnet budskap for kampanjen er «Snakk om selvmordstanker – det kan redde liv». Målsettingen med kampanjen er å øke bevisstheten i befolkningen om selvmordstanker, bidra til at flere søker hjelp, og få flere til å bry seg dersom de er bekymret for noen. Målgruppen for kampanjene er hele den voksne befolkningen. Samtidig er kampanjene utformet for å nå ulike grupper, særlig menn i alderen 40–60 år, og tilpasset det kulturelle og språklige mangfoldet i befolkningen.

Utrullingen av de regionale kampanjene er gjennomført i henhold til planen. Region Midt gjennomførte regional kampanje fra oktober til desember 2022. Deretter fulgte Region Vest og Region Sør i 2023, Region Nord i 2024 og Region Øst i høsten 2025. RVTS Øst mobiliserte kommuner og andre relevante tjenester til å bidra til å gjøre kampanjens budskap kjent i regionen og legge til rette for at kommunene kunne iverksette egne, lokale tiltak i tråd med kampanjens formål. De la til rette for faglig kompetanseheving i prioriterte målgrupper for å styrke tjenestenes kunnskap, trygghet og handlingskompetanse i møte med personer som har selvmordstanker. RVTS Øst har sammen med Senter for kvalitet i legetjenester (SKIL) utviklet et kurs for fastleger, som ligger tilgjengelig på SKILs nettsider. Kurset omhandler hva som forventes av utredning og behandling, hvordan allmennleger kan kommunisere om det som er vanskelig, og hvordan de kan forholde seg til de ulike samarbeidsaktørene og lovverket som finnes. RVTS Øst samarbeid også med VIVAT om kurs til kommunene. «Snakk om selvmord – uka» (SOS-uka) var et nytt tilbud som RVTS Øst utviklet i forbindelse med kampanjen. Den besto av flere webinar med ulike temaer og direktesendte samtaler med spesialrådgivere. SOS-uka nådde bredt ut i regionen, med over 1500 påmeldte. Analysen viser 2850 avspillinger og 1837 timer seertid.

Hensikten med regional etappevis utrulling har vært å lære og justere innsatser og aktiviteter i hver region. Det gir også rom for lokale initiativ og tilpasninger. Det gjennomføres en oppsummering og evaluering av hver kampanje slik at det på bakgrunn av dette kan gjøres justeringer i kampanjearbeidet. Det er utviklet ulike elementer i en kommunikasjonspakke utarbeidet av Helsedirektoratet i samarbeid med nasjonal ressursgruppe. Dette har utgjort grunnpakken i den befolkingsrettede kommunikasjonen. Kommunikasjonselementene er tatt i bruk og tilpasset regionalt. Det har vært betydelige tilpasninger og videreutviklinger av materiellet underveis. Alle kampanjeelementer peker til temasiden på helsenorge.no. Temasiden inneholder blant annet samtaleguider og informasjon om hjelp og behandling. Nettsiden på helsenorge.no har hatt betydelig flere besøk enn vanlig i kampanjeperiodene, med rundt 30 000 i gjennomsnitt. Besøksstatistikk for perioden viser at kommunikasjonssatsingen har bidratt til å etablere Helsenorge som kilde til konkrete råd til de som selv står i en vanskelig situasjon, eller de som er bekymret for noen.

Rekkevidden på kampanjene har vært god i alle regioner, og pre- og posstesting viser små, men positive bevegelser på variabler som måler kunnskap, holdninger og intensjoner. Nasjonalt senter for selvmordsforskning og -forebygging (NSSF) har som et ledd i evalueringen gjort mer detaljerte analyser av målingene. Foreløpige funn tyder på at de som i utgangspunktet har hatt mest uhensiktsmessige oppfatninger og holdninger har hatt størst utslag – altså flyttet seg mest i positiv retning. NSSF vil fremover se nærmere på innhentede funn og analysere og publisere dette.

I forbindelse med kampanjene i region Midt og i Nord, ble det oversatt og tilpasset annonsemateriell på nord-, sør og lulesamisk. Dagbladet hadde da for første gang i historien annonser på samisk på forsiden av nettavisen, og rekkevidden i nord ble uvanlig god. Under kampanjen i region Øst ble det i tillegg utviklet informasjonstiltak rettet mot ivaretakelse av etterlatte. Materiellet ble oversatt til nordsamisk.

Erfaringene fra de regionale kampanjene vil benyttes i et videre arbeid med å utarbeide en nasjonal kampanje for forebygging av selvmord høsten 2026. De fem RVTS ene vil samarbeide om en ny SOS- uke i forbindelse med den nasjonale kampanjen.

Ansvarlig departement: HOD

Tiltak 5. Regjeringen vil bidra til mer kunnskap om betydningen av omtale av selvmord i redaktørstyrte medier

FHI har gjort en litteraturgjennomgang som oppsummerer kunnskapen om skadelige og potensielt positive konsekvenser av omtale av selvmord i redaktørstyrte medier. I arbeidet identifiseres også noen områder innen tema der det er behov for mer målrettet forskning i Norge. Arbeidet ble ferdigstilt høsten 2025.

Ansvarlig departement: HOD

Tiltak 6. Regjeringen vil bidra til offentlig-privat samarbeid om tiltak for å sikre tryggere nettbruk for barn og unge

I juni 2025 la regjeringen fram Meld. St. 32 (2024–2025) Trygg oppvekst i et digitalt samfunn, som den første helhetlige stortingsmeldingen om barns oppvekst i et digitalt samfunn. Meldingen ble behandlet av Stortinget i mars 2026. Meldingen inneholder kunnskapsgrunnlag, målsetninger og tiltak som er egnet for å ta viktige steg for å sikre oppvekstpolitikkens grunnleggende mål om at alle barn skal ha gode og trygge oppvekst- og levevilkår, og at de skal mestre sine liv og bli godt rustet til voksenlivet.

Meldingen tar blant annet opp risikofaktorer knyttet til barn og unges bruk av sosiale medier, der de kan oppsøke og delta i miljøer som påvirker dem negativt, og der det er vanskelig for voksne å fange opp faresignaler og forhindre deltakelse. Barn og unge skal beskyttes mot skadelig innhold. Flere tiltak i meldingen vil bidra til dette. Blant annet skal samarbeidet med norske tjenestetilbydere videreutvikles for å forebygge at tjenestene deres brukes til oppbevaring eller distribusjon av ulovlig overgrepsmateriale. I tillegg skal barns rettigheter fremmes i dialog med teknologibransjen, og det skal legges til rette for en effektiv håndheving av europeisk regelverk på nettet.

Meldingen bygger videre på Rett på nett. Nasjonal strategi for trygg digital oppvekst, som ble lagt fram i 2021. Medietilsynet hadde en sentral rolle i utarbeidelsen av strategien. Strategien beskriver muligheter og utfordringer i barns digitale oppvekst, og har som mål å sikre barn og unge en aktiv, deltakende og trygg digital oppvekst. Offentlig-privat samarbeid inngår også i Forebygging og bekjempelse av internettrelaterte overgrep mot barn – Nasjonal strategi for samordnet innsats (2021–2025) som ble lagt fram i 2021. Strategien inneholder en rekke tiltak for å beskytte barn mot internettrelaterte overgrep og seksuelt misbruk på internett. Det samme gjelder for Prop. 36 S (2023–2024) Opptrappingsplan mot vold og overgrep mot barn og vold i nære relasjoner (2024–2028) som ble lagt fram i 2023. I oktober 2024 ble Handlingsplan for trygg digital oppvekst utarbeidet av en gruppe bestående av direktorater og tilsyn, ledet av Medietilsynet. For å ivareta samarbeid mellom offentlige instanser, private aktører og frivillige organisasjoner som arbeider på feltet, opprettet Medietilsynet et innspillsnettverk som ga innspill og anbefalinger til de ulike målene i strategien. Strategien kartlegger statens innsatser på feltet trygg digital oppvekst, beskriver utfordringsbildet, eksisterende tiltak og foreslår mulige tiltak som skal møte aktuelle utfordringer. Medietilsynet er Norges Safer Internet Centre og får EU-midler til tiltaksarbeid rettet mot barn og unge. Gjennom 2025 har Medietilsynet også koordinert direktorats samarbeidet for trygg digital oppvekst. Videre har Medietilsynet fulgt opp eksisterende handlingsplan mot spilleproblemer og bidratt til å utarbeide en ny plan for perioden 2026–2028 (se omtale av handlingsplanen under tiltak 7). Ibelin-prisen ble delt ut for første gang i 2025 og er et viktig tiltak for å fremme en inkluderende dataspillkultur.

I 2022 ble det påbegynt en dialog i regi av Justis- og beredskapsdepartementet for å sikre et sterkere samarbeid mellom internettselskaper og myndighetene om bedre bekjempelse av internettrelaterte overgrep. Arbeidet er videreført i Opptrappingsplanen mot vold og overgrep mot barn og vold i nære relasjoner (2024–2028), der et av tiltakene er å styrke samarbeidet mellom myndighetene og internettilbyderne for bedre å bekjempe overgrep på nett. Det skal blant annet samarbeides med tilbydere for å lage gode og trygge produkter. Tiltaket er under gjennomføring, og Kripos administrerer et filter som deles med internettleverandørene for å stanse tilgangen til nettsteder med ulovlig overgrepsmateriale. Listen oppdateres jevnlig og inneholder i snitt omlag 2 400 domener og underdomener. Internettleverandørene kan bruke listen til å filtrere bort tilgang til disse stedene på internett for sine kunder. Kripos har også et system for varsling om overgrepsmateriale: «One Click hosting». Flere av hostingselskapene melder at de, i tillegg til å fjerne overgrepsmateriale, også fjerner aktuelle brukere og alt materiale de har tilgjengeliggjort via selskapet. Varslingen fra Kripos gjør at de kommersielle aktørene anser det som mindre attraktivt å tilby denne typen tjenester, noe som gjør det vanskeligere å dele overgrepsmateriale og har en god forebyggende effekt ved at tilbydere selv lukker sårbarheter og risiko.

Bufdir har utviklet læringsressursen «Jeg vet» for barnehager og skoler i samarbeid med Salaby Gyldendal Forlag og Redd Barna. Gjennom «Jeg vet» kan barn og elever få alderstilpasset opplæring om hva mobbing, vold og overgrep er, hvilke rettigheter de har, og hvordan de kan få hjelp. Læringsressursen inneholder opplæringsmoduler om digital mobbing, krenkelser, vold og overgrep, og hvordan de kan beskytte seg mot digitale krenkelser. Ressursen inneholder også informasjon om hjelpetelefoner og chatte-tjenester for barn og unge, og kunnskap om de viktigste hjelpetjenestene for barn og unge, som ulike helsetjenester og barnevernet. Bufdir har gjennomført informasjonsinnsatser for å gjøre «Jeg vet» kjent i 2024 og 2025, og de regionale ressurssentrene om vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging (RVTS) bidrar til implementering av «Jeg vet». Våren 2026 publiserte Fafo en effektevaluering av «Jeg vet». Rapporten beskriver positive, signifikante effekter på barns kunnskap om vold og overgrep etter undervisning i «Jeg vet» på barneskoler. Studien viser også økt motivasjon og trygghet i undervisning om vold og overgrep blant lærere som har brukt ressursen.

Ansvarlig departement: HOD, BFD, JD og KUD

Tiltak 7. Regjeringen vil styrke informasjon til barn og unge om forebygging av selvmord og trygg nettbruk, blant annet ved å bidra til å spre retningslinjene #chatsafe – en ung persons veiledning for å kommunisere trygt om selvmord på internett

I Meld. St. 32 (2024–2025) Trygg oppvekst i et digitalt samfunn er det et mål at ansatte i offentlige tjenester som jobber med barn, unge og foresatte, har tilstrekkelig kunnskap om barn og unges bruk av digitale verktøy og deres rettigheter, som personvern og rett til beskyttelse. I meldingen er det flere tiltak som skal bidra til dette:

• Revidere eksisterende innhold på ung.no om internettrelaterte overgrep, og vurdere om det er behov for nytt innhold.
• Styrke bistanden til barn og ungdom som er utsatt for deling av bilder og filmer på internett uten samtykke.
• Evaluere effekten av nettpatruljene og vurdere hvordan politiets tjenester kan tilpasses barns digitale liv.
• Utrede hvordan bestemmelsen om «grooming» i straffeloven kan utformes til også å omfatte digitale seksuelle overgrep mot barn.
• Vurdere mulig øking i strafferammen for brudd på straffeloven § 311 om fremstilling av seksuelle overgrep mot barn.
• Styrke håndhevingen av reglene som beskytter mot deling av nakenbilder og krenkende bilder uten samtykke.

Tiltaket ses i sammenheng med tiltak i Meld. St. 23 (2022–2023) Opptrappingsplan for psykisk helse (2023–2033) om å videreutvikle DigiUng og ung.no.

Barne- og familiedepartementet og Helse- og omsorgsdepartementet utvikler DigiUng.no i samarbeid med Kunnskapsdepartementet, Kultur- og likestillingsdepartementet, Arbeids- og inkluderingsdepartementet, Justis- og beredskapsdepartementet og Kommunal- og distriktsdepartementet. I 2024 ble DigiUng-samarbeidet etablert som varig struktur på strategisk og operativt nivå. Det er relevante virksomheter underlagt disse departementene som utgjør DigiUng-samarbeidet. Bufdir er systemeier og forvaltningsansvarlig for ung.no, og har redaktøransvaret for tjenesten. Virksomhetene i DigiUng-samarbeidet bidrar på operativt nivå med kvalitetssikret informasjon, veiledning og tjenester til ung.no sin målgruppe.

Ung.no er statens primære tverrsektorielle kanal for digital informasjon, dialog og digitale tjenester til barn og unge på tvers av tjenestenivåer. Tjenesten og innholdet på ung.no er utarbeidet med ungdommens behov i fokus. Samarbeidet med andre offentlige virksomheter gir tjenesten kvalitetssikret og oppdatert informasjon og veiledning innenfor ulike relevante temaer til ungdom. Dette gjøres i samarbeid med fagpersoner fra en rekke offentlige virksomheter. Helsedirektoratet bidrar med kvalitetssikring av det helsefaglige innholdet på ung.no.

Ung.no har oppdatert innhold om forebygging av selvskading, selvmord og trygg nettbruk. Artikler og svar på spørsmål til fagpersoner om tematikken ligger på ung.no. I tillegg er det etablert en temaside om «Selvskading». Temasiden var landingsside for å kunne få mer informasjon da Helsedirektoratet hadde kampanje for å forebygge selvskading og selvmord sommeren 2024. Kampanjen ble også relansert i 2025.

På temasiden finner ungdom 13–20 år filmer og artikler som gir råd og hjelp til selvhjelp. Råd om selvhjelp formidles også på ung.no sine kanaler i sosiale medier. Ung.no mottok 2025 over 6000 spørsmål om psykisk helse. Psykologer og annet helsepersonell med kompetanse innenfor psykisk helse, svarer på alle typer spørsmål om psykisk helse, også om selvskading og selvmordstanker. Svarene bidrar til at ungdommen får hjelp til å mestre egne problemer og de fleste spørsmål og svar legges også ut på nettsiden, slik at flere kan finne og nyttiggjøre seg hjelp og råd når de har lignende utfordringer. I tillegg til å få svar på ung.no, blir også ungdommen loset videre til aktuelle chat- og telefontjenester eller selvhjelpsverktøy de kan ha nytte av.

Ung.no har hatt stort fokus på å øke kompetanse i alle ledd av spørsmål- og svartjenesten om sårbare problemstillinger som selvskading og selvmordstanker. Ung.no har fortsatt samarbeidet med Kripos om varsling av spørsmål som utløser avvergingsplikten. I 2025 ble i underkant av 150 spørsmål varslet til politiet via Kripos, mange av spørsmålene er varslet på grunn av akutt fare for selvmord. Når politiet greier å spore ungdommen, får lokalt hjelpeapparat mulighet til å gi ungdommen livreddende hjelp.

I 2024 påbegynte ung.no arbeidet med kvalitetssikring og videreutvikling av temaet «psykisk helse og følelser». Fokuset har vært å utarbeide flere hovedartikler, begrense antall artikler med lignende tematikk samt noe nyproduksjon av innhold. Prinsippene fra #chatsafe er nå integrert i nye artikler om selvmordstanker og selvskading. Det er jobbet strategisk for å forbedre søkemotoroptimaliseringen til innholdet, for å sikre bedre synlighet i søkemotorer. Innholdet er justert for å treffe bedre på det ungdommene søker informasjon om, og språket er tilpasset målgruppen for å nå flere. Ung.no har hatt tett dialog med psykologer som har bidratt med sin fagkompetanse.

Eksempler på artikler som er revidert eller nyprodusert gjennom handlingsplanperioden:

• Hva er BUP?
• Hva er et traume?
• Deling av selvskading og selvmordstanker på nett
• Får du opp innlegg om selvskading og selvmordstanker?
• Slik nullstiller du algoritmen på TikTok og Instagram
• Selvskading
• Har du slitsomme tanker, grubling og tankekjør?
• Hvorfor har vi følelser og hvordan lytte til dem?
• Vanlig følelse: ensomhet
• Hva er depresjon?
• Psykologisk førstehjelp når følelsene er vanskelige
• Hvordan takle selvmordstanker?
• Har du tankekjør og grubler mye?
• Strever du psykisk – og er over 18 år?
• Selvskading – hjelp og behandling
• Hva er angst?
• Har du opplevd utpressing på nett?
• Slik er du trygg på nett og i sosiale medier
• Hva skjer når du rapporterer på sosiale medier?
• Skjermråd for ungdom
• Selvskading – hjelp og behandling

Av innhold på sosiale medier har ung.no publisert poster som er relevant for tematikken. Eksempler på relevante poster fra ung.no er:

• Kan jeg spørre KI om helseråd?
• Hvordan snakke om selvmordstanker (i forbindelse med verdensdagen for selvmordsforebygging)
• Enkle råd når livet er vanskelig (i forbindelse med verdensdagen for psykisk helse)
• Er du redd for å være en tyster?
• Hva skjer hvis jeg gjør et gjengoppdrag?
• Slik prøver kriminelle gjenger å rekruttere deg
• Film fra Per Høy: Hvorfor føler jeg at ingen bryr seg om meg?
• Hvordan bli kvitt dårlig innhold i feeden?

Våren 2026 fikk ung.no inn et selvhjelpsverktøy innen psykisk helse ved navnet NettOpp (utviklet av Norges arktiske universitet). NettOpp skal gi unge kunnskap og ferdigheter til å mestre utfordringer på nett og for å håndtere vanskelige hendelser, følelser og sosiale situasjoner i digitale arenaer.

Ung.no har gjennom 2024 og 2025 samarbeidet med Helsedirektoratet om kampanjer og informasjonsarbeid rettet mot ungdom, der målet har vært å gi ungdom økt kompetanse og gjøre de tryggere i omtale og møte med temaene selvskading og selvmord på nett. Kampanjene og informasjonsarbeidet rettet seg mot ungdom som selv poster innhold om selvskading og selvmordstanker, og til de som blir eksponert for slikt innhold. Kampanjene og informasjonsarbeidet er basert på #Chatsafes ti tips. #Chatsafe er utviklet av Orygen i Australia og består av kunnskapsbaserte retningslinjer for trygg kommunikasjon om selvmord på nettet. Retningslinjene er utarbeidet i samarbeid mellom fagpersoner innen selvmordsforebygging og kommunikasjon og ungdom selv. Nasjonalt senter for selvmordsforskning og -forebygging (NSSF) har i samarbeid med Orygen oversatt og tilpasset retningslinjene til norske forhold.

Målet med #Chatsafe-retningslinjene er å hjelpe unge mennesker med å kommunisere trygt om selvmord på nettet. Retningslinjene gir også praktisk bistand til foreldre, lærere og andre som har kontakt med unge mennesker som er aktive på nett. Helsedirektoratet har gjennom handlingsplanperioden bidratt til å spre retningslinjen #Chatsafe blant annet gjennom informasjonsarbeid rettet mot ungdom, foreldre og ansatte som jobber med barn og unge. Se også rapportering på tiltak 8, 9 og 10.

I forbindelse med kampanjene og informasjonsarbeidet allokerte ung.no helsesvarere som var forberedt på å ta imot økende mengder henvendelser om dette temaet til spørsmål- og svartjenesten. Det vil gjennomføres en ny kampanje og informasjonsarbeid rettet mot ungdom høsten 2026. Kampanjen og informasjonsarbeidet vil her få en bredere tilnærming og adressere risiko ved sosiale medier og ulike nettsamfunn. Målet er økt kompetanse blant ungdom og unge voksne for å sikre trygg «ferdsel» i disse kanalene og arenaene – litt etter mønster fra trafikksikkerhetsarbeidet. Kampanjen vil koordineres med øvrig innsats, som skjermrådene, kommunikasjonstiltak rettet mot rus, skadelig seksuell atferd og andre pågående tiltak.

Parallelt med kampanjene og informasjonsarbeidet som adresserer selvskading har det vært gjennomført webinar for å bidra til kompetanseheving for de som jobber med barn og unge. Her har ung.no bidratt inn, sammen med Helsedirektoratet. Webinaret har vist til ressurser innen temaområdet, som SelvskadingSome.no, #Chatsafe og Snakke- Frida, et simuleringsspill for hjelpere som trenger øvelse i samtaler om selvskading. Målgruppen for webinaret var fagsvarere på ung.no, helsesykepleiere rundt i landet og organisasjoner med chat-, melding- og telefontjenester. Målet var å gi mer kunnskap om hvordan man kan snakke og kommunisere med ungdom om hvordan de kan blir tryggere når det kommer til omtale av selvskading og selvmordstanker på nett.

Som et tiltak i Opptrappingsplanen mot vold og overgrep mot barn og vold i nære relasjoner (2024–2028) har det vært foretatt en gjennomgang av innhold på ung.no om internettrelaterte overgrep og nytt innhold er lagt inn. Ung.no har fem ulike artikler om internettrelaterte overgrep. Tre av disse er til kvalitetssikring hos Kripos, som er samarbeidspartner på fagfeltet. Kripos har også nylig kvalitetssikret filmen «Når er det ulovlig å sende eller dele nudes?» som er utarbeidet av ung.no i samarbeid med en ungdomsjournalist. Filmen er en del av innholdet om temaet «Nettvett» på ung.no. Filmen skal benyttes i forbindelse med russetid i ung.no sine kanaler på sosiale medier. På innholdsartikler om «internettrelaterte overgrep» samarbeider ung.no med Kripos, slettmeg.no og jurister. De svarer også på spørsmål fra ungdom i spørsmål og svartjenesten. Ung.no viser i tillegg til ressurser fra slettmeg.no under ung.no/selvhjelp.

Som oppfølging av tiltak 39 og 40 i opptrappingsplan mot vold og overgrep mot barn og vold i nære relasjoner (2024–2028) har Bufdir, i samarbeid med andre velferdsdirektorater, utviklet en informasjons- og holdningskampanje for å forebygge seksuelle krenkelser og overgrep i 2026. Kampanjen har gått i sosiale medier, hvor Ung.no er avsender og landingsside. I kampanjen viser «memes» og filmer hvordan påvirkning fra porno kan føre til dårlige erfaringer og misforståelser blant unge. Kampanjen lenker til artikler om forskjellen på sex og porno og sex og samtykke på Ung.no sine nettsider. Kampanjen har hatt god rekkevidde og videreføres høsten 2026.

For å bidra til at barn og unge får en trygg digital oppvekst, gjennomfører Medietilsynet bl.a. ulike undersøkelser og informasjonstiltak. Medietilsynet gjennomfører jevnlig en stor undersøkelse om medievanene til barn og unge, både blant barn og foreldre. Basert på blant annet resultater fra undersøkelsen utarbeider Medietilsynet undervisningsmateriell og råd både til barn og unge, skoler og foreldre, for eksempel om bruk av sosiale medier og deling av bilder.

Spilleproblemer kan ha alvorlige konsekvenser for psykisk helse og livskvalitet. Regjeringens handlingsplan mot speleproblem (2026–2029) omfatter både data- og pengespill og bygger på et mål om at antallet personer som utvikler spilleproblemer skal være så lavt som mulig. Dette er avgjørende for å redusere de negative konsekvensene av spilleproblemer for enkeltpersoner, pårørende og samfunnet som helhet. Handlingsplanen har tre overordnede mål: at færrest mulig skal utvikle spilleproblemer, at problematisk spilleatferd skal identifiseres tidlig og møtes med god behandling, og at kunnskapen om spill og spilleproblemer skal økes og deles. For perioden 2026–2029 er det lagt særlig vekt på utvalgte målgrupper, blant annet barn og unge i alderen 9–25 år, pårørende og barn som pårørende, idrettsutøvere, personer under soning og andre utsatte grupper. Barn og unge er en sentral målgruppe i handlingsplanen blant annet fordi regjeringen er bekymret over en utvikling der barn blir eksponert for og får interesse for pengespill gjennom dataspill.

Trygg kommunikasjon på nett er også tematisert i faglige råd om barn og unges skjermbruk, se nærmere omtale under tiltak 8. Se også rapportering på tiltak 9.

Ansvarlig departement: HOD, BFD, JD og KUD

Tiltak 8. Regjeringen vil styrke informasjon til foreldre om barn og unges eksponering for skadelig innhold på internett

Det er mange utfordringer knyttet til å vokse opp og å leve i et digitalt samfunn. Både utfordringer og tiltak beskrives i Strategien Rett på nett, NOU 2021: 3 Barneliv foran, bak og i skjermen, NOU 2024: 20 Det digitale (i) livet, Handlingsplanen for trygg digital oppvekst 2024 og Meld. St. 32 (2024–2025) Trygg oppvekst i et digitalt samfunn.

Rett på nett – Nasjonal strategi for trygg digital oppvekst ble lansert i september 2021 og har som mål å sikre barn og unge en aktiv, deltakende og trygg digital oppvekst, jf. tiltak 6. Medietilsynet hadde en sentral rolle i utarbeidelse av denne strategien og Handlingsplan for trygg digital oppvekst som ble publisert oktober 2024. Handlingsplanen beskriver blant annet eksisterende offentlige tiltak som styrker den digitale kompetansen hos barn, foreldre og voksne som arbeider med barn, samt områder der slike tiltak mangler.

I november 2024 ble NOU 2024: 20 Det digitale (i) livet – Balansert oppvekst i skjermenes tid, publisert for å gi regjeringen et bedre kunnskapsgrunnlag om hvordan barn og unges skjermbruk i barnehage, skole og fritid påvirker helse, livskvalitet, læring og oppvekst.

I juni 2025 la regjeringen frem Meld. St. 32 (2024–2025) Trygg oppvekst i et digitalt samfunn, som omhandler regjeringens tiltak for å gi barn en tryggere digital oppvekst. I meldingen er det et mål at foreldre og omsorgspersoner skal ha kompetanse om barns digitale hverdag. Bufdir har særskilt ansvar for å følge opp dette. Det handler om å styrke den digitale kompetansen blant foreldre og voksne som arbeider med foreldre og barn for å kunne ivareta barns rettigheter og trygghet i det digitale rom.

Det fremheves at foreldre og omsorgspersoner skal ha kompetanse om barns digitale hverdag, og at digital kompetanse bør være en integrert del av kommunenes foreldrestøttende arbeid som et bidrag til å forebygge selvmord blant barn og unge. Dette følger FNs barnekomités anbefaling i generell kommentar nr. 25, om å gi opplæring og veiledning til lærere og andre voksne som arbeider med barn og unge i hensiktsmessig bruk av digitale enheter.

Det at både barn, unge og foreldre skal ha god digital dømmekraft og kompetanse til å håndtere digitalt hverdagsliv er også et mål i Regjeringens plan for Norge, under prosjektet «Av og på – bedre skjermbalanse».

Helsedirektoratet har i løpet av våren 2025 utarbeidet faglige råd om barn og unges skjermbruk. Trygg skjermbruk og eksponering for skadelig innhold er tematisert under råd og praktisk informasjon for aldersgruppene 6 til 12 år og 13 til 18 år, samt i eget kapittel med råd til foreldre og foresatte. Rådene følges opp med innholdsartikler for barn og unge på ung.no, samt innholdsartikler for foreldre og foresatte på helsenorge.no.

Bufdirs nettressurs for Foreldrestøttende arbeid i kommunene fungerer som en digital fagstøtte for ansatte og ledere som møter foreldre og fagpersoner i kommunale tjenester som jobber med barn og foreldre. Den beskriver metoder, hjelpetiltak og programmer som kommunene, ulike tjenester og frivillig sektor kan bruke for å styrke foreldrene. Nettressursen videreutvikles med innhold som vil bidra til å styrke den digitale kompetansen og forståelsen hos foreldre og andre voksne som jobber med foreldre og barn, slik at de på en trygg og bevisst måte kan støtte barn og unge i deres digitale aktiviteter. Produktene skal også kunne benyttes i sammenheng med gjennomføring av kunnskapsbaserte «foreldreveiledningsprogrammer».

Bufdir har utviklet en ny podkastserie «Alle barn har rett til …» om barn og unges digitale hverdag. Podkastene er produsert til bruk for både foreldre og ansatte som arbeider med foreldre og barn. Bufdirs digitale foreldreportal, Foreldrehverdag.no, er en kunnskapsbasert nettressurs som gir kvalitetssikret informasjon til foreldre med barn i ulike aldre. Nettsiden inneholder artikler, videoer og refleksjonsoppgaver. Helsedirektoratet samarbeider med Bufdir om innhold til nettsiden Foreldrehverdag og innhenter deltakelse fra sentrale kompetansemiljøer ved behov. I samarbeid med sentrale fag-, tjeneste- og kompetansemiljøer vil Helsedirektoratet i 2026 vurdere ulike former for kommunikasjonstiltak for å styrke informasjonen til foreldre.

Som ledd i et tverretatlig samarbeid om barn og unges digitale oppvekst, har Foreldrehverdag hatt søkelys på informasjon om digitalt foreldreskap og foreldres digitale kompetanse for å øke bevissthet og trygghet rundt barns digitale hverdag.

Det er produsert nye artikler om temaet, og det er etablert samarbeid med Medietilsynet, Utdanningsdirektoratet og Datatilsynet (oppdrag i tildelingsbrev til Bufdir 2024). Temaene inkluderer nettvett, personvern, forebygging av risikoatferd og skadelig nettbruk, hvordan foreldre kan være gode rollemodeller på nett, viktigheten av kommunikasjon og deltakelse, samt eksempler på samtaleemner med barn og unge om det som skjer på nett.

Videre er det informasjon til foreldre om bevissthet rundt bildedeling og 10 tips om bildedeling og samtykke. For å støtte barn som utsettes for nettmobbing eller digital utestenging, diskuteres temaer som utestenging, tillit, bekymring og viktigheten av å snakke med barnet og gi støtte i vanskelige situasjoner gjennom et intervju med psykologen Hedvig Montgomery.

En foreldretest som ligger på Bufdir.no/foreldrehverdag hjelper foreldre med å reflektere over både barnas og egen nettbruk og øker bevisstheten om personvern. Testen tar opp temaer som personvern, bildedeling og skjermtid, og gir foreldrene mulighet til å vurdere sin håndtering av barnas digitale hverdag.

Bufdir har utviklet to filmer om hvordan det er å være foreldre til barn og unge i en digital hverdag. Den ene filmen er rettet mot foreldre med barn i alderen 6–12 år, og den andre mot foreldre med ungdom i alderen 13–18 år. Filmene tar opp temaer som hvordan foreldre kan håndtere barn og unges digitale hverdag med mye skjermtid, og situasjoner der barn og unge kan bli eksponert for skadelige nettsamfunn eller uønsket innhold. Filmene handler om barn og unges skjermbruk og foreldres tillit, ungdoms rett til privatliv og foreldres behov for kontroll, og viser hvordan dialog og relasjonsbygging kan styrke kommunikasjonen mellom foreldre og barn. Til filmene er det utarbeidet refleksjonsspørsmål som kan brukes både av foreldre og fagpersoner i foreldreveiledningsgrupper. Målet er å styrke foreldres kompetanse og bidra til trygge relasjoner som gjør det lettere for barn og unge å dele utfordringer og søke støtte ved behov. Filmene handler ikke direkte om selvmord, men kan være et forebyggende tiltak som bidrar til å styrke relasjonen mellom foreldre og ungdom, slik at ungdom kan være åpne om hva de opplever på nett og hvordan det påvirker dem. Filmene legges på Bufdir.no/foreldrehverdag august 2026.

I den siste befolkningsundersøkelsen fra 2022 om omfanget av penge- og dataspillproblemer i Norge blant personer mellom 16 og 74 år, vises det til et estimat på at om lag 23 000 nordmenn har problemer med pengespill, mens om lag 93 000 har risiko for å få problemer med pengespill (Pallesen, et al., 2023). Forekomsten av problematisk pengespilling blant menn er nær tre ganger så stor som for kvinner. Problematisk penge- og dataspill er også utbredt blant unge gutter. En stor skolebasert undersøkelse fra 2025 blant barn og unge i alderen 12 til 17 år om deres penge- og dataspillproblemer i Norge viste at 11,5 prosent av guttene og 2,2 prosent av jentene viste symptomer på pengespillproblemer (Pallesen et al., 2025). Undersøkelsen viste videre at 3 prosent av guttene klassifiseres med dataspillavhengighet, mot 1,1 prosent av jentene, samt at det kan være en sammenheng mellom dataspill og pengespillproblemer. Kultur- og likestillingsdepartementet har gitt Lotteri- og stiftelsestilsynet i oppdrag å utrede regulering av pengespill-lignende elementer i dataspill (inkludert lootbokser og simulerte pengespill) eller i tilknytning til dataspill (inkludert skingambling), og vil motta en utredning i løpet av høsten 2026. I regjeringens Handlingsplan mot speleproblem (2026–2029) er et av tiltakene å utvikle et forebyggingsprogram rettet mot barn og unge jf 1.1.a : «Pengespelliknande element i dataspel kan føre til at nokon seinare utviklar problem med pengespel. For å motverke dette skal det utviklast kompetanse og kunnskap om samanhengen mellom dataspel og pengespel. Det skal utviklast eit førebyggingsprogram som eit tilbod til skular, fritidsklubbar, idrettslag og andre relevante arenaer, som kan brukast i arbeidet for å auke barn og unge si forståing av korleis pengespel og manipulerande design i data- og pengespel fungerer. Som eit pilotprosjekt skal ein også aktivt oppsøke relevante arenaer, med sikte på at unge skal få auka bevisstheit rundt pengespelproblematikk. Arbeidet bør gjerast i eit samarbeid med relevante aktørar. Målet må vere å særleg treffe aldersgruppa 9–25 år». Lotteri- og stiftelsestilsynet koordinerer arbeidet med å utvikle dette tiltaket.

Ansvarlig departement: HOD, BFD, JD og KUD

Tiltak 9. Regjeringen vil styrke kompetansen hos personell om selvskadings- og selvmordsinnhold på internett, og om hvordan de møter barn og unge

De regionale ressurssentrene om vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging (RVTS) opprettet et felles nasjonalt prosjekt med en prosjektgruppe på tvers av sentrene for å bygge intern kompetanse og utvikle kompetansehevende tiltak knyttet til dette tiltaket i handlingsplanen. RVTS Sør har en koordinerende rolle og leder arbeidet i nært samarbeid med de andre kompetansesentrene. Målgruppen for tiltaket er hjelpere som omgås ungdom i skole og hjelpetjenester, og tjenester som er i kontakt med unge på chat-tjenester og liknende. Målet er å fremme livsmestring. RVTS har samarbeid og vært i dialog med flere instanser i prosjektarbeidet. Prosjektet har hatt et særlig fokus på brukermedvirkning for å sikre god involvering i tiltaksutforming, formidling og evaluering.

Gjennom prosjektet er det utviklet en egen nettside med kunnskap og faglige råd; Selvskading SoMe (selvskading-some.no). Nettsiden ble lansert våren 2023. På nettsiden finner man et fagkompendium, filmer, refleksjonsoppgaver og øvrige ressurser utarbeidet for å styrke kompetansen hos personell om selvskadings- og selvmordsinnhold på internett og hvordan de kan snakke med barn og unge om dette. RVTSene har i 2025 videreført arbeidet med å styrke fagpersoners handlingskompetanse i møte med barn og unge som deler eller eksponeres for selvskadings- og selvmordsrelatert innhold på digitale plattformer. RVTS løfter frem og informerer om Selvskading SoMe på samlinger, kurs og undervisninger der temaet er relevant. Nettsiden selvskading-some.no har nå passert 10 000 unike brukere.

RVTS Øst har utviklet samtalesimulatoren Frida, en nettressurs hvor man får øve seg på samtaler om selvskading og aktivitet på sosiale medier. Ressursen Frida er tilgjengelig på www.snakkomselvmord.no og via andre relevante nettressurser. Samtalesimulatoren gir fagpersoner mulighet til å øve på trygge og strukturerte samtaler om selvskading og selvmord. Simulatoren er integrert i snakkomselvmord.no og snakkemedbarn.no. I 2025 har RVTS Øst også utviklet en ny e-læring basert på samme faglige tilnærming. Den er testet og pilotert i dialog med praksisfeltet og ferdigstilles i 2026. Tiltaket omfatter også formidling av anbefalingene i #Chatsafe, som støtter trygg og ansvarlig kommunikasjon om selvskading og selvmord i digitale rom. Undervisningsmaterialet utvikles i tett dialog med fagpersoner i psykisk helsevern, skolehelsetjeneste, BUP og kommunale tjenester. Praksisfeltets erfaringer gir viktig retning i et område der digitale uttrykk endrer seg raskt og der fagpersoner etterspør konkrete verktøy.

Samtlige RVTS viser til kompetanseressursene Selvskading SoMe og avataren Frida på sine nettsider og de informerer om ressursene på kurs, seminar og ved ulike relevante utdanninger som eksempelvis helsesykepleie og psykologer. Kompetansesentrene løfter disse temaene og ressursene i møter med ulike profesjoner, samt integrerer dem i sine øvrige kompetansetiltak.

Helsedirektoratet har på Helsedirektoratet.no samlet ressurser om forebygging av selvskading og innhold på nett på temasiden Selvskading og selvmord. Målet er å samle sentrale ressurser til helse- og omsorgspersonell og øvrige ansatte som jobber med barn og unge, gjøre dem mer tilgjengelige, og med dette bidra til å øke deres oppmerksomhet om og styrke deres kompetanse om temaet.

Ansvarlig departement: HOD, BFD

Tiltak 10. Regjeringen vil arbeide for at nettressursen om skolens arbeid for forebygging av selvskading og selvmord blir kjent for alle skoler

Nettressursen med støtte til skolens arbeid for forebygging av selvskading og selvmord ligger tilgjengelig for kommunene og skolene på Utdanningsdirektoratet sin nettside udir.no. I nettressursen anbefales det at skolen jobber tverrfaglig sammen med andre fagfelt og sektorer om disse temaene. Ressursen viser hvordan disse temaene inngår som tema i læreplanverket, tilgjengeliggjør ressurser til forebygging av selvskading og selvmord og arbeid med beredskapsplaner, og gir støtte til skolens tverrfaglige samarbeid om elever i faresonen. Ressursen har blitt oppdatert ihht nytt regelverk.

Også nettressursen «Veiledende materiell for kommunen om forebygging av selvmord og selvskading og selvmord« omtaler betydningen av psykisk helse i skolen.

Utdanningsdirektoratet og Helsedirektoratet har som ledd i oppfølgingen av Opptrappingsplan for psykisk helse (2023–2033) fått i oppdrag å utvikle en kompetansepakke for å støtte arbeidet i skolen med det tverrfaglige temaet folkehelse og livsmestring, hvor psykisk helse inngår. Kompetansepakken skal dekke bredden i det tverrfaglige temaet, være gratis tilgjengelig for alle skoler, og skal etter planen lanseres ved årsskifte 2026/2027.

Ansvarlig departement: KD

Tiltak 11. Regjeringen vil tydeliggjøre hvilke regler om informasjonsutveksling som gjelder ved mistanke om selvmordsfare.

Justis- og beredskapsdepartementet publiserte i februar 2023 en veileder om taushetsplikt, opplysningsrett og opplysningsplikt, utarbeidet i samarbeid mellom professor Morten Holmboe og departementet. Her omtales blant annet hjelpeplikten etter straffeloven i forbindelse med fare for selvmord og annen adgang til deling av taushetsbelagte opplysninger. Behov for videre arbeid med tiltaket vil vurderes.

Stortinget har vedtatt unntak fra taushetsplikten i situasjoner der pasienten utgjør en alvorlig fare for eget liv, slik at opplysninger kan deles med annet helsepersonell selv om pasienten motsetter seg (Lovvedtak 41 (2024–2025)).

Ansvarlig departement: HOD, JD, BFD

Tiltak 12. Regjeringen vil vurdere anbefalinger om minstestandard for opplæring av de som besvarer hjelpetelefoner og nettjenester på det psykiske helseområdet, og evt. andre relevante telefoner, og om opplæringen bør være felles

Helsedirektoratet har foretatt en offentlig anskaffelse for å kartlegge egenskaper, erfaringer og opplæringsbehov ved organisasjoner som mottar tilskuddsmidler fra Helsedirektoratet for å drive chat-, meldings- og telefontjenester innen psykisk helseområdet. Kartleggingen resulterte i rapporten «Kartlegging av digitale samtaletjenester», rapporten ligger til grunn for det videre arbeidet med tiltak 12 og 13 i handlingsplanen. Tiltakene ses i sammenheng. I arbeidet med tiltakene er det etablert et samarbeid og dialog med organisasjoner som driver chat-, meldings- og telefontjenester. Det er også etablert dialog med andre relevante aktører i arbeidet.

På bakgrunn av øremerkede midler til tiltaket, innvilget Helsedirektoratet tilskudd til de fem RVTSene til arbeid med økt kompetanse blant ansatte og frivillige som betjener chat-, meldings- og telefontjenester innen psykisk helse.

RVTSene etablerte et felles samarbeidsprosjekt med RVTS Sør som prosjekteier og leder. I 2024 startet RVTSene med å utvikle en modell for opplæringsmoduler. Det er nå utviklet seks digitale opplæringsmoduler, og lansert en felles digital læringsplattform, «Trygge samtaler». Tematikken i modulene er utviklet med utgangspunkt i kompetanse- og opplæringsbehov i organisasjonene. Modulen «Den selvmordsforebyggende samtalen» er utviklet i et samarbeid mellom alle RVTS ene. De øvrige modulene er; samtale/chat, den traumebevisste samtalen, tryggere i samtale om vold og overgrep, samtalen med pårørende og hjelperens selvivaretakende samtale. Hvert RVTS har hatt et hovedansvar for utvikling av hver sin modul. Den enkelte modul består av konkrete læringsmål og ressurser som er utviklet for å oppfylle målene, blant annet fagfilmer, praksisfilmer, refleksjonsoppgaver, ulike samtaleverktøy og en samtalegenerator. I samtalegeneratoren gis det mulighet til å øve på samtaler tilknyttet modulenes tematikk i sanntid, både via chat og en telefonsimulator. Etter hver samtale gis det en tilbakemelding på samtaleteknikk og kompetanse med utgangspunkt i modulenes læringsmål.

«Trygge samtaler» ble lansert våren 2026 på lanseringskonferansen «Livslinjer». RVTS har videre i 2026 jobbet med implementering og brukertesting av modulene i samarbeid med organisasjonene. RVTSenes videre implementeringsplan omfatter webinarer, workshops og deling av gode eksempler på hvordan opplæringen kan tas i bruk i praksis. I august 2026 vil RVTS presentere «Trygge samtaler» som et innovasjonsprosjekt på den europeiske konferansen for selvmordsforebygging «European Symposium on Suicide and Suicidal Behaviour (ESSSB21) i Vilnius. I 2027 går prosjektet over i en ny fase som innebærer både drift, videreutvikling og fortsatt tett dialog med organisasjonene.

Ansvarlig departement: HOD

Tiltak 13. Regjeringen vil vurdere samordning av relevante hjelpetelefoner innen det psykiske helseområdet og evt. andre relevante telefoner, til ett felles nasjonalt nummer, og mulighet for etablering av nødknapp

Det vises til rapportering på tiltak 12, da tiltak 12 og 13 ses i sammenheng. Tiltaket ses også i nær sammenheng med og bygger på erfaringer fra arbeidet som gjøres gjennom DigiUng-samarbeidet. Helsedirektoratet har vurdert oppdraget på bakgrunn av innsiktsarbeid, møter med aktuelle fagavdelinger og andre relevante aktører, samt workshoper med organisasjoner. Helsedirektoratets vurdering av prioriteringer jf. oppdrag om samordning, felles nasjonalt nummer, mulighet for etablering av en nødknapp (tildelingsbrev nr. 84, 2021) ble levert Helse- og omsorgsdepartementet i eget notat juni 2023. Helse- og omsorgsdepartementet inviterte i 2024 til et felles møte med organisasjonene der tiltaket og Helsedirektoratets vurdering av oppdraget var temaet.

Ansvarlig departement: HOD