Del 2. Kartlegging av eksisterende planverk og prioriterte rammer
Prioriterte rammer som gir føringer for nasjonalt spesialisert planverk
I denne delen listes de viktigste rammene som gir føringer for hvilket nasjonalt spesialisert planverk som er pålagt innen helse- og omsorgssektoren og/eller hvordan det skal utformes. Begrepet «rammer» omfatter her nasjonalt regelverk, internasjonale forpliktelser og de mest relevante meldinger og strategier.
Tabell 2. Prioriterte rammer for nasjonalt spesialisert planverk
|
Kategori |
Rammer |
|---|---|
|
Nasjonalt regelverk |
|
|
NATO |
|
|
EU og EØS |
|
|
Internasjonale organisasjoner |
|
|
Norden |
|
|
Andre nasjonale rammer |
|
Som annen virksomhet i helse- og omsorgssektoren skal også beredskapsarbeidet vektlegge kontinuerlig forbedring, gjennom kravet om å arbeide systematisk med kvalitetsforbedring i tråd med forskrift om ledelse og kvalitetsforbedring i helse- og omsorgssektoren. Denne forskriften er, i tråd med krav i spesialisthelsetjenesteloven og helse- og omsorgstjenesteloven, basert på at aktivitetene skal planlegges, gjennomføres, evalueres og korrigeres.
Eksisterende nasjonalt spesialisert planverk
I tabell 4 nedenfor er informasjonen gruppert etter kategorier av beredskapssituasjoner som beskrevet i del 1. Oversikten omfatter planverk som er særlig relevant for den enkelte kategori beredskapssituasjon. Generiske rammer og planverk som er relevant for alle kategorier beredskapssituasjoner (se tabell 3 nedenfor) er ikke listet under den enkelte kategori, med unntak av tilfeller der planer og lover mv. inneholder bestemmelser som er særlig relevante for den spesifikke kategorien beredskapssituasjon.
Tabell 3. Oversikt over sentrale generiske rammer for helseberedskapen i Norge
|
Generiske rammer omfatter særlig, men ikke bare:
|
Tabell 4. Oversikt over nasjonalt spesialisert planverk i Norge, gruppert etter kategorier beredskapssituasjoner
|
Nivå 1a: Formelle nasjonale spesialiserte planer fastsatt av departement eller regjering Nivå 1b: Lover og forskrifter som også kan fungere som planverk Nivå 2: Andre relevante dokumenter som omtaler nasjonale roller, ansvar, funksjoner og innsatsfaktorer for gitte kategorier beredskapssituasjoner |
|
|
Masseskade |
|
|---|---|
|
1a |
|
|
1b |
|
|
2 |
|
|
Pandemier og smittsomme sykdommer (B-hendelser) |
|
|
1a |
|
|
1b |
|
|
2 |
|
|
Sammensatte trusler og krig |
|
|
1a |
|
|
1b |
|
|
2 |
|
|
Digital sikkerhet og beredskap / IKT-hendelser og IKT-sikkerhetshendelser |
|
|
1a |
|
|
1b |
|
|
2 |
|
|
Forsyningssikkerhet og beredskap for medisinske produkter |
|
|
1a |
|
|
1b |
|
|
2 |
|
|
Atomhendelser (RN-hendelser) |
|
|
1a |
|
|
1b |
|
|
2 |
|
|
Vannforsyningsberedskap |
|
|
1a |
|
|
1b |
|
|
2 |
|
|
Kjemiske hendelser (C-hendelser) |
|
|
1a |
|
|
1b |
|
|
2 |
|
Fotnoter
5
Convention of assistance in the Case of a Nuclear Accident or Radiological Emergency 26.10.1986; Convention on early notification of a nuclear accident 26.10.1986; Convention on Nuclear Safety (1994).
6
IAEA General Safety Requirements Part 1 – Governmental, Legal and Regulatory Framework for Safety (2016); Part 7 – Preparedness and Response for a Nuclear or Radiological Emergency (2015)