Del 5. Konklusjoner og oppfølging

Hovedpunkter

Overblikk

Målet med analysen er å identifisere eventuelle behov for nytt eller videreutviklet nasjonalt spesialisert planverk – der det er pålagt eller nødvendig og hensiktsmessig.

Analysen har ikke avdekket at det mangler planverk der det er pålagt. Den viser at det er nødvendig å utvikle nytt planverk – i en eller annen form – innen flere kategorier beredskapssituasjoner.

Analysen viser også at det er behov for systematisk tilnærming for å få bedre og mer strukturert oversikt over representative beredskapssituasjoner. Dette arbeidet kan senere føre til et ønske om å etablere nytt eller revidere eksisterende planverk.

Analysen viser at sektoren har et omfattende og til dels fragmentert nasjonalt spesialisert planverk. Planverket skal virke på tvers av alle nivåene i helse- og omsorgssektoren, på tvers av sektorer, og på tvers av risikoområder. Det er krevende å forene med hensyn til at planverket skal være helhetlig, enhetlig og tilgjengelig.

Utviklingsbehov innen kategorier av beredskapssituasjoner i denne analysen

Digital sikkerhet og beredskap / IKT-hendelser og IKT-sikkerhetshendelser

Det er behov for å avklare roller og handlingsmønstre og beskrive eventuelle forhåndsdefinerte tiltak på nasjonalt nivå i akutt fase. Det kan være behov for en nasjonal spesialisert plan, men de nødvendige avklaringene kan også dekkes av andre plandokumenter.

Forsyningssikkerhet og beredskap for medisinske produkter

Det er behov for å videreutvikle nasjonalt spesialisert planverk for forsyningssikkerhet og beredskap for medisinske produkter. Dette kan løses gjennom arbeid med en nasjonal spesialisert plan, men behovet kan også dekkes av andre prosesser og produkter.

Kjemikalieberedskap

De relevante virksomhetene i helse- og omsorgssektoren har behov for tydeligere beskrivelser av rolle- og ansvarsdeling og handlingsmønstre på tvers av sektorer ved kjemikaliehendelser. Den planlagte revisjonen av nasjonal CBRNE-strategi bør adressere dette.

Sammensatte trusler

Kategorien sammensatte trusler og krig er i hovedsak operasjonalisert for elementet krig. Sammensatte trusler kan også være relevante for andre risikoområder. For å vurdere hvorvidt elementet sammensatte trusler er dekket av eksisterende planverk, er det nødvendig å utdype/operasjonalisere elementet. Et hensiktsmessig første steg er å utarbeide representative beredskapssituasjoner for helse- og omsorgssektoren for elementet sammensatte trusler.

Følge opp pågående prosesser

Utover det som er beskrevet over er det for masseskade, pandemier og smittsomme sykdommer og sammensatte trusler og krig behov for å følge opp funn som er beskrevet i del 4. For alle disse finnes det imidlertid pågående eller planlagte prosesser hvor utviklingsbehovene beskrevet i del 4 kan ivaretas.

Utviklingsbehov på tvers av beredskapssituasjoner

Utarbeidelse av representative beredskapssituasjoner

Innen alle risikoområder i sektor-ROS (2025) og for kjemikaliehendelser bør det utvikles representative beredskapssituasjoner. For mange av risikoområdene er dette arbeidet i gang.

Representative beredskapssituasjoner, og eventuelle mer detaljerte representative scenarioer, er nødvendig for å legge til rette for felles forståelse blant aktørene om prioriterte forberedelser innen hver kategori. Dette kan bidra til mer presise vurderinger av behov for planverk og andre beredskapstiltak, for eksempel knyttet til ekstraordinære innsatsfaktorer eller handlingsmønstre. De kan også bidra til avklaringer om overlapp eller avhengigheter mellom de ulike kategoriene.

Dimensjonerende beredskapssituasjoner, og eventuelle mer detaljerte dimensjonerende scenarioer, kan være aktuelt innen enkelte kategorier / risikoområder. Disse snevrer inn fleksibiliteten i større grad og vil ha skjerpede prosessuelle og faglige krav, og det er derfor ikke hensiktsmessig med et uniformt krav om utarbeidelse av slike.

Det er naturlig at utvalgene for særskilte risikoområder har en sentral rolle i å utforme og gi tilrådning om representative beredskapssituasjoner, gitt fagkompetanse og bred sammensetning.

Annen dimensjonering: scenarioer, krav og andre dimensjonerende planforutsetninger

Det kan være behov for å utarbeide dimensjonerende beredskapssituasjoner, scenarioer, ytelseskrav eller andre førende planforutsetninger innen de ulike kategoriene. Det kan for eksempel gjelde der:

• Det er behov for å samordne beredskapstiltak på tvers av regioner og forvaltningsnivå, gitt at variasjonen ikke forklares av legitime regionale forskjeller i forutsetninger og valgte prioriteringer
• Fremdrift i beredskapsarbeidet er avhengig av avklaringer om ambisjonsnivå (herunder risikoaksept) på nasjonalt nivå
• Det er behov for å samordne beredskapstiltak på tvers av sektorer

Hvorvidt slike planforutsetninger skal utarbeides, og hvilke, bør vurderes på virksomhetsnivået og i utvalgene for særskilte risikoområder, i tråd med mandatene. Det er nødvendig for at vurderingene skal være forankret i behovene til virksomhetene og i fag.

Dimensjonering og felles planforutsetninger vil også kunne få overslag til andre sektorområder og bør derfor være koordinert med disse.

Departementet kan også selv ta initiativ til utarbeidelse og fastsettelse av slike krav og planforutsetninger gjennom ulike prosesser.

Videreutvikling av det generiske planverket

Analysen avdekker flere argumenter for å opprettholde og styrke bruken av de generiske rammene for beredskapen i sektoren, herunder Nasjonal helseberedskapsplan og helseberedskapsloven:

• Flere virksomheter omtaler behovet for å planlegge for samtidige hendelser, som det er vanskeligere å forutse, og derfor kan kreve generiske forberedte roller, innsatsfaktorer og handlingsmønstre som er fleksible.
• De indre sårbarhetsområdene fra sektor-ROS 2025 peker på behov for styrking av funksjoner i beredskapen som går på tvers av kategoriene. Det gjelder for eksempel tekniske og organisatoriske systemer for å dele informasjon, varsler og situasjonsbilde i alle former for kriser.
• Kapasiteten i kommuner og blant virksomheter i sektoren til å ta i bruk et mer omfattende spesialisert planverk er begrenset. Det kan også trekke mot videreutvikling og tilpasning av de generiske rammene i stedet for å etablere nytt planverk eller øke antallet scenarioer.

Analysen har i begrenset grad avdekket informasjon om etterlevelse og bruk av eksisterende planverk i sektoren. Samtidig gir funnene i analysen grunnlag for å konkludere at departementets systematiske arbeid med å utvikle beredskap i sektoren (oppfølging av stortingsmeldinger, pågående revisjon av sentrale lover mv.) bør legge vekt på oppfølging, etterlevelse og kontinuerlig forbedring innenfor rammene av eksisterende planverk og rammebetingelser for øvrig.