Sammendrag

Beredskapsanalyser for helse- og omsorgssektoren er et element i departementets langsiktige og systematiske arbeid for å styrke beredskapen i sektoren. I denne beredskapsanalysen har departementet pekt ut nasjonalt, spesialisert planverk som utredningsobjekt.

Bakgrunn og fremgangsmåte

Målet med analysen er å identifisere eventuelle behov for nytt eller videreutviklet nasjonalt spesialisert planverk, der det er pålagt eller nødvendig og hensiktsmessig. Et formål som har kommet til i løpet av arbeidet, er å tydeliggjøre noen sentrale begreper innenfor arbeidet med helseberedskap.

Beredskapsanalysen vil, utover departementet, særlig være relevant for de som følger opp arbeidet med samfunnssikkerhet og beredskap i de ulike virksomhetene i helse- og omsorgssektoren. Den oppdaterte oversikten over rammeverket for beredskapsarbeidet i sektoren er også relevant for ledelsen i disse virksomhetene og andre med interesse for temaet, også utenfor helse- og omsorgssektoren.

Beredskapsanalysen føyer seg inn i det kontinuerlige og systematiske arbeidet med å videreutvikle og forbedre helseberedskapen. Analysen bygger videre på vurderinger i stortingsmeldingen om helseberedskap fra 2023, samt revideringen av Nasjonal helseberedskapsplan og utarbeidelsen av risiko og sårbarhetsanalysen for helse- og omsorgssektoren (sektor-ROS) fra 2025.

Berørte virksomheter i helse- og omsorgssektoren har blitt involvert i arbeidet med beredskapsanalysen gjennom oppstartsmøte og skriftlige innspill i to runder, senest på et modent utkast med utkast til konklusjoner og oppfølgingspunkter.

Hovedfunn

Analysen har ikke avdekket at det mangler planverk der det er pålagt, men viser at det er nødvendig å utvikle planverket innen flere av de ulike kategoriene beredskapssituasjoner.

Nasjonalt regelverk stiller få spesifikke krav til utforming av nasjonalt spesialisert planverk innen helse- og omsorgssektoren, selv om det inneholder en rekke forutsetninger for beredskapen slik den kommer til uttrykk både i generelt og spesialisert planverk.

For digital sikkerhet og beredskap og forsyningssikkerhet og beredskap for medisinske produkter er det behov for nytt planverk i en eller annen form. For sammensatte trusler og krig og kjemikalieberedskap finnes det pågående eller planlagte prosesser hvor utviklingsbehovene beskrevet i del 4 kan ivaretas.

Innen flere av kategoriene beredskapssituasjoner i analysen bør det utvikles sett med representative beredskapssituasjoner som kan veilede arbeidet. Formålet er å fremme felles forståelse blant aktørene om prioriterte forberedelser og bidra til mer presise vurderinger av behov for beredskapstiltak innen hver kategori. Dette arbeidet kan også gi grunnlag for nye vurderinger av behov for nasjonalt spesialisert planverk, og være videre skritt i retning av dimensjonering og felles planforutsetninger der det kan være nødvendig og hensiktsmessig, og i samarbeid med andre berørte sektorer.

Analysen avdekker flere argumenter for å opprettholde og styrke bruken av de generiske rammene for beredskapen i sektoren, slik som Nasjonal helseberedskapsplan og helseberedskapsloven.

Analysen viser også at det samlede rammeverket for arbeidet med samfunnssikkerhet og beredskap med lover, forskrifter, nasjonale planer, veiledere osv. er omfattende og komplekst. I oppfølgingen av beredskapsanalysen og i andre revideringer av rammebetingelsene bør det derfor tilstrebes og vektlegges enkelhet, helhet og tilgjengelighet, samtidig som hensynet til tverrsektorielt samarbeid og involvering av samfunnets samlede ressurser, herunder næringslivet og frivillig sektor, ivaretas.

Oppfølging

Analysen viser at det er et begrenset, men viktig behov for nytt planverk eller lignende innenfor kritiske områder og funksjoner i helse- og omsorgssektoren. Samtidig pekes det på igangsatt utviklingsarbeid som ivaretar noe av behovet.

I oppfølgingen av analysen bør det arbeides innenfor de rammene og prosessene som er etablert i tråd med Helseberedskapsmeldingen (2023) og Nasjonal helseberedskapsplan (2025), herunder utvalgene for særskilte risikoområder. I dette arbeidet vil departementet legge vekt på etterlevelse og oppfølging av eksisterende planverk framfor utvikling av nytt.