Del 3. Vurdering av samsvar med prioriterte rammer

Fremgangsmåte

I vurderingen nedenfor inngår

• En vurdering av samsvar mellom nasjonalt spesialisert planverk i Norge og de prioriterte rammene i tabell 2 i del 2
• En vurdering av i hvor stor grad eksisterende nasjonalt spesialisert planverk er evaluert, oppdatert og implementert.

Vurdering av samsvar med prioriterte rammer

Nasjonalt regelverk

Nasjonalt regelverk stiller få spesifikke krav til utforming av nasjonalt spesialisert planverk innen helse- og omsorgssektoren, selv om det inneholder en rekke forutsetninger for beredskapen slik den kommer til uttrykk både i generelt og spesialisert planverk. Det eksisterende nasjonale spesialiserte planverket samsvarer med disse rammene i stort. Mye av det spesialiserte planverket foreligger i form av lover og forskrifter, med tilhørende prosesser for harmonisering med øvrige juridiske rammer.

Deler av regelverket er nytt, nylig oppdatert eller i prosess for oppdatering, slik som henholdsvis digitalsikkerhetsloven, SBS (fastsatt ved forskrift i 2025), og smittevernloven og helseberedskapsloven, som er på høring til april 2026. Det innebærer at samsvar med nasjonalt regelverk må vurderes jevnlig, i takt med iverksettelse av endringer og implementering i sektoren.

NATO

Krav og forventninger til helse- og omsorgsektorens beredskap knyttet til NATO er under revisjon, og utviklingsbehov for sivil beredskap er avdekket i prosesser som pågår. Dette kan ha konsekvenser for utforming av elementer i nasjonalt spesialisert planverk knyttet til masseskade,sammensatte trusler og krig og vannforsyningsberedskap. For eksempel kan det være nødvendig å oppdatere konsept for sivilt-militært helsesamarbeid ved håndtering og evakuering av masseskader i tråd med nye NATO-planer som presenteres. Dette følges opp i etablerte prosesser.

EU og EØS

Helseberedskapen i EU er under utvikling. Det innebærer at det løpende vil oppstå behov for tilpasninger av beredskapsarbeidet i helse- og omsorgssektoren i Norge, blant annet knyttet til nye forordninger, institusjoner og strategier i EU.

Samtidig vurderer departementet at eksisterende nasjonalt spesialisert planverk i stort samsvarer med pålagte rammer. ECDCs Public Health Emergency Preparedness Assessment (PHEPA)-evaluering av Norge i 2025 hadde ingen anbefalinger for Norge knyttet til «union level coordination and support functions». Denne evalueringen ble imidlertid utført før EUs helseberedskapsplan ble ferdigstilt (28. november 2025), og kunne dermed ikke vurdere i hvilken grad det norske planverket er i tråd med EUs nye plan.

Mengden rettsakter som innlemmes i EØS-avtalen med direkte eller indirekte innvirkning på beredskapen i sektoren er over tid vesentlig. Det øker risikoen for fragmentering med hensyn til nasjonalt spesialisert planverk i Norge, og innebærer at samsvar mellom planverket i Norge og EU, og mellom ulike deler av det nasjonale planverket, må vurderes jevnlig. For eksempel vil innføring av EUs forordning om celler, vev og blod7 kunne medføre behov for nytt nasjonalt planverk.

Norden

Nasjonalt spesialisert planverk vurderes å være i samsvar med nordisk helseberedskapsavtale. Helsedirektoratets rapport til HOD om sømløst helsesamarbeid over landegrenser i ulykker og kriser (2025) peker på behov for enkelte justeringer for å harmonisere lovverk over landegrensene. På atomområdet er det norske planverket harmonisert med de nordiske avtalene, og avtalenes innhold øves regelmessig.

Internasjonale organisasjoner

Norge har forpliktelser forbundet med internasjonale organisasjoner særlig innen pandemier og smittsomme sykdommer og atomhendelser, men også på tvers av kategorier beredskapssituasjoner, gjennom IHR-rammeverket som bygger på en «all-harzards approach».

Nasjonalt spesialisert planverk for pandemier og smittsomme sykdommer vurderes å være i samsvar med forpliktelser knyttet til IHR. PHEPA-evalueringen (2025) omfattet også «policy, legal and normative instruments to implement the International Health Regulations (IHR) 2005». Atomberedskapen i Norge er i henhold til internasjonale forpliktelser, gjennomgått jevnlig blant annet i IAEAs Integrated Regulatory Review Service (IRRS), senest i 2025.

Andre nasjonale rammer

Helseberedskapsmeldingen (2023) innførte en ny modell for helseberedskap på nasjonalt nivå, med Helseberedskapsrådet og utvalgene for særskilte risikoområder. Modellen er iverksatt i revidert Nasjonal helseberedskapsplan (2025), og må hensyntas i revisjon av nasjonalt spesialisert planverk, som for eksempel revidert pandemiplan.

Totalberedskapsmeldingen (2025), langtidsplanen for forsvarssektoren (2024) og ny nasjonal sikkerhetsstrategi (2025) må ses i sammenheng med forpliktelser innen rammen av NATO, samt rammer knyttet til EU og EØS, som omtalt ovenfor. Totalberedskapsmeldingen varsler videre gjennomgang av kritiske samfunnsfunksjoner, som kan ha konsekvenser for forventninger til sektoren når det gjelder nasjonalt spesialisert planverk på for eksempel vannområdet, eller knyttet til mat.

Planverket på atomområdet er i tråd med ny nasjonal strategi for strålevern og atomsikkerhet (2025).

Samlet vurdering

Informasjonen i denne analysen tyder på samsvar mellom nasjonalt spesialisert planverk og de pålagte rammene. Det er samtidig utvikling i krav og forpliktelser til planverk i Norge knyttet til flere av rammene, og særlig behov for oppfølging av planverk knyttet til NATO. Det innebærer ikke nødvendigvis behov for nytt planverk, men videreutvikling av enkeltelementer innenfor de ulike kategoriene.

Vurdering av planstatus for eksisterende planverk

Fremgangsmåte

Planstatus er her operasjonalisert i følgende tre dimensjoner med tilhørende spørsmål:

• Er det eksisterende planverket evaluert og/eller øvet siste 5 år?
• Er det eksisterende planverket oppdatert siste 5 år?
• Foreligger det informasjon om mangelfull implementering (herunder innarbeidelse i lokale planer, kompetanse og praktisk anvendelse ved hendelser) av eksisterende planverk i sektoren?

Beskrivelse og vurdering av planstatus innen enkeltstående kategorier

Masseskade

Evaluert: Planverket er ikke helhetlig evaluert siste 5 år. Deler av planverket er gjenstand for øvelser innen NATO-rammen. Se også omtale av sammensatte trusler og krig.

Oppdatert: Planverket er delvis oppdatert siste 5 år. Nasjonal veileder for masseskadetriage (2020) og CBRNE-prosedyre for nødetatene og nødmeldesentralene (2023) er planlagt revidert. Konsept for sivilt-militært helsesamarbeid ved håndtering og evakuering av masseskader foreligger i versjon fra 2025, men er planlagt oppdatert når nye NATO-planer foreligger. Ny helseberedskapslov er ute på høring. Nordisk plan for håndtering av masseskade forventes ferdig i løpet av 2026.

Implementert: Se samlet omtale nedenfor.

Pandemier og smittsomme sykdommer

Evaluert: Planverket er evaluert siste 5 år i forbindelse med covid-19-pandemien og delvis av ECDC (PHEPA-evalueringen) i 2025.

Oppdatert: Planverket er under helhetlig oppdatering. Nasjonal pandemiplan er under revisjon. Ny smittevernlov og helseberedskapslov er ute på høring.

Implementert: Koronakommisjonen (NOU 2021: 6) påpekte bl.a. at en femdel av kommunene i landet manglet en oppdatert eller fungerende smittevernplan i forkant covid-19-pandemien. Se for øvrig samlet omtale nedenfor.

Sammensatte trusler og krig

Evaluert: Planverket for krig er delvis evaluert siste 5 år i forbindelse med gap-analyser (2024–2025). Den relevante grenseflaten mellom sivil og militær sektor er også delvis belyst i FFIs analyse av fremtidens sanitet (2022).

Oppdatert: Planverket for krig er delvis oppdatert siste 5 år og er under pågående oppdatering. Ny helseberedskapslov er ute på høring. Se også masseskade ovenfor.

Implementering: Delvis evaluert i forbindelse med gap-analyser i 2024-2025. Se for øvrig samlet omtale nedenfor.

Digital sikkerhet og beredskap / IKT-hendelser og IKT-sikkerhetshendelser

Evaluert: Planverket er delvis øvet og evaluert gjennom Øvelse Digital 2025.

Oppdatert: Digitalsikkerhetsloven og tilhørende forskrift er nye (2025). NSMs rammeverk for håndtering av digitale angrep og cyberhendelser ble oppdatert i 2025.

Implementert: Se samlet omtale nedenfor.

Forsyningssikkerhet og beredskap for medisinske produkter

Evaluert: Planverket er delvis evaluert i forbindelse med covid-19-pandemien. Planverket for legemidler (ikke medisinsk utstyr) ble i stor grad vurdert av Helsedirektoratet i 2019.8 Ingen samlet evaluering av planverket siste 5 år.

Oppdatert: Planverket er delvis oppdatert som følge av omorganiseringen i sentral helseforvaltning og opprettelsen av DMP (2024).

Implementert: Se samlet omtale nedenfor.

Atomhendelser

Evaluert: Planverket er helhetlig evaluert siste 5 år. Plan for Kriseutvalget for atomberedskap evalueres og revideres årlig, senest i 2025. IAEA gjennomgår atomberedskapen regelmessig (senest i 2025).

Oppdatert: Planverket er under helhetlig oppdatering. Plan for Kriseutvalget for atomberedskap (KU), og KUs kommunikasjonspolicy evalueres og revideres årlig, senest i 2025.

Implementert: Se samlet omtale nedenfor.

Vannforsyningsberedskap

Evaluert: Planverket er ikke helhetlig evaluert siste fem år. Planverket er under vurdering i utvalg for vannforsyningsberedskap.

Oppdatert: Planverket er i liten grad oppdatert siste fem år.

Implementert: Se samlet omtale nedenfor.

Kjemiske hendelser

Evaluert: Planverket er ikke helhetlig evaluert siste fem år. Planverket er i noen grad evaluert gjennom PHEPA-evalueringen (2025) og JADE (IHR)-øvelsen 2025.

Oppdatert: CBRNE-strategien (2016–2020) har gått ut på dato.

Implementert: Se samlet omtale nedenfor.

Status for implementering på tvers av kategoriene

I innspillsrunden til analysen har det kommet begrenset med vesentlig informasjon om implementering av planverket i sektoren for de spesifikke kategoriene beredskapssituasjoner.

Flere virksomheter i sektoren påpeker at det nasjonale planverket allerede er omfattende, med mange forskjellige nasjonale veiledere og retningslinjer for aktørene å forholde seg til.

En tilsynsrapport fra Statens helsetilsyn og DSB (2025) viste at 2/3 av kommunene som det ble ført fellestilsyn med i perioden 2020-2023 jobber godt med beredskap og oppfyller de fleste kravene til kommunale beredskapsplikt og helseberedskap, og at 1/3 av kommunene har utfordringer i beredskapsarbeidet. Rapporten viser blant annet til at avvikene blant de kommunene som har utfordringer indikerer at beredskapsplanlegging er krevende for disse kommunene. Det gjelder spesielt små kommuner i områder hvor ressurstilgang er utfordrende.

Samlet vurdering

Foruten pandemier og smittsomme sykdommer og atomhendelser, er det ikke gjennomført helhetlige gjennomganger av det samlede planverket innen de ulike kategoriene siste fem år.

Samtidig er det samlet sett mye aktivitet i sektoren med øvelser, oppdateringer og evalueringer. Det innebærer at store deler av planverket samlet sett blir vurdert, men det er risiko for at planverket ikke i tilstrekkelig grad blir vurdert i sammenheng. Innen forsyningssikkerhet og beredskap for medisinske produkter, vannforsyningsberedskap og kjemikaliehendelser er planverket i mindre grad evaluert og oppdatert enn innen de andre kategoriene.

Implementeringsgrad er i begrenset grad belyst i informasjonsgrunnlaget til analysen, og denne gjennomgangen kan ikke ses på som en helhetlig vurdering av innarbeidelse, praktisk anvendelse mv. av nasjonalt spesialisert planverk i helse- og omsorgssektoren. Tilgjengelige rapporter og innspill til analysen indikerer samtidig at den samlede mengden nasjonalt spesialisert planverk er utfordrende å forholde seg til for virksomheter i sektoren og for kommuner. Det er et viktig hensyn i vurderingen av hvordan behov for nytt eller videreutviklet planverk skal følges opp.