Distriktsindeksen 2020

Etter en grundig ekstern gjennomgang av Asplan Viak, har Kommunal- og moderniseringsdepartementet fastsatt en ny distriktsindeks.

Les dokumentet

Den nye distriktsindeksen er et godt verktøy for å peke ut distriktskommuner og vise graden av distriktsutfordringer disse kommunene har. Både kommuner, fylkeskommuner og andre har gitt innspill til den nye distriktsindeksen, og disse er grundig vurdert av både Asplan Viak og av departementet.

Den nye distriktsindeksen består av fire indikatorer:

  • SSBs sentralitetsindeks (40 pst.)
  • Befolkningsvekst siste ti år (40 pst.)
  • Sysselsettingsvekst siste ti år (10 pst.)
  • Ensidig næringsstruktur, Herfindahlsindeksen for privat sektor (10 pst.)

Den nye distriktsindeksen vil i første omgang kun bli brukt som ett av flere verktøy for å fastsette nye virkeområder for distriktsrettet investeringsstøtte (regionalstøttekartet) og ordningen med differensiert arbeidsgiveravgift. De nye virkeområdene trer trolig i kraft fra 1.1. 2022.

I løpet av våren 2020 vil regjeringen utnevne et nytt inntektssystemutvalg, som skal gjennomgå inntektssystemet for kommunene. Fram til utvalget har kommet med sin utredning, vil den gamle distriktsindeksen fra 2017 brukes for å fordele distriktstilskudd Sør-Norge og distriktstilskudd Nord-Norge i inntektssystemet for kommunene.

Departementet vil, i lys av endringene i distriktsindeksen, gjennomgå fordelingsmodellen for kap 553 post 61: Mobiliserende og kvalifiserende næringsutvikling som fylkeskommunene forvalter. Departementet vil komme tilbake til dette i statsbudsjettet for 2021.

Den nye distriktsindeksen er omtalt i kommuneproposisjonen for 2021, og er dokumentert i dokumentasjonsrapporten. Selve beregningene og datagrunnlaget går fram av beregningsfilen.

Departementet har også vurdert innspillene fra kommuner, fylkeskommuner og andre.

Distriktsindeksens sammensetning og vekting av indikatorer etter ­Asplan Viaks gjennomgang av indeksen i 2019