5 Indikatorer i distriktsindeksen med tilhørende vekting

Distriktsindeksen skal være et uttrykk for graden av distriktsutfordringer i en kommune. Departementet har i arbeidet lagt vekt på at distriktsindeksen først og fremst bør ha som mål å peke ut distriktskommuner basert på geografiske ulemper. Som følge av innspillene fra kommuner, fylkeskommuner og andre har vi likevel valgt å legge større vekt på de samfunnsmessige utfordringene som følge av de geografiske ulempene enn det vi la opp til i vårt opprinnelige forslag. Det betyr at de geografiske ulempene vil veie 40 pst. og de samfunnsmessige utfordringene som følger av de geografiske ulempene vil veie 60 pst.

Departementet mener at den nye sentralitetsindeksen til SSB er betydelig forbedret fra tidligere inndelinger etter sentralitet. Den gir en bedre beskrivelse av størrelsen på de arbeids- og tjenestemarkedene kommunene inngår i, og ikke minst tilgangen på disse. Den gir dessuten en kontinuerlig rangering av kommunene etter sentralitet. Sentralitetsindeksen fanger opp alle relevante sider ved de geografiske ulempene, og vi inkluderer derfor ikke ytterligere indikatorer som er ment å fange opp disse.

Indikatorene som viser utviklingen på relevante samfunnsområder, skal sikre at kommunene rangeres mellom hverandre etter hvem som har de største distriktsutfordringene. Her inkluderer vi befolkningsvekst siste ti år, sysselsettingsvekst siste ti år samt en indikator for ensidig næringsstruktur (Herfindahlsindeksen)

Befolkningsveksten siste ti år inkluderes fordi den er en god indikator for den demografiske utviklingen. Den fanger opp alle relevante sider ved utfordringer knyttet til utvikling i folketall og befolkningssammensetning, herunder eldreandel, andel kvinner i fødedyktig alder og flytting. I samsvar med innspillene som Asplan Viak mottok på sitt forslag, har vi brukt Asplan Viaks sekundærforslag der befolkningsveksten teller 40 pst.

Når det gjelder utfordringer knyttet til verdiskaping og økonomisk vekst, fanges dette godt opp av indikatorene sysselsettingsvekst siste ti år og Herfindahlsindeksen. I samsvar med Asplan Viaks forslag lar vi disse indikatorene telle 10 pst. hver, til sammen 20 pst.

Indikatorer og vekting i distriktsindeksen

Emnegruppe

Indikator

Vekting

Geografi

Sentralitet SSB ny

40

Økonomisk vekst

Sysselsettingsvekst siste ti år

10

Ensidig næringsstruktur (Herfindahlsindeksen)

10

Demografi

Befolkningsutvikling siste ti år

40

Alle emnegrupper

Alle indikatorer

100

Kartene nedenfor viser hvordan distriktsindeksen fordeler seg i de ulike kommunene.

Figur 5.1 Figur 5.1 Distriktsindeksen 2020. Kommuner i Nord-Norge.

Kilde: Kart: KMD.

Figur 5.2 Figur 5.2 Distriktsindeksen 2020. Kommuner i Sør-Norge.

Kart: KMD.

Til forsiden