7 Vedlegg

Vedlegg 1 Dagens finansiering av universiteter og høyskoler

Noen overordnede trekk ved dagens finansiering og styring av universitetene og høyskolene er nylig beskrevet i Meld. St. 19 (2020–2021)Styring av statlige universiteter og høyskoler, og utfyller denne beskrivelsen.

Samlet fordeling på finansieringskilder

De samlede driftsinntektene til universiteter og høyskoler med finansiering fra Kunnskapsdepartementet var 51,6 mrd. kroner i 2020. Av denne totalen utgjorde rammebevilgningen fra Kunnskapsdepartementet 76 prosent. I 2022 er denne samlet på 41,5 mrd. kroner, hvorav 5 prosent er fordelt på 15 private høyskoler og resten på 21 statlige institusjoner. Andelen til de private høyskolene har økt forholdsvis jevnt fra 3 prosent for 20 år siden.

Tabell 7.1 viser fordelingen over tid på ulike inntektstyper på sektornivå for de statlige og private lærestedene separat. Kategorien «annet» omfatter inntekter utenom bevilgninger og inntekter fra bidrags- og oppdragsfinansiert aktivitet. Dette omfatter blant annet egenbetaling fra kursdeltakere og studenter, salg av eiendom og utstyr, pasient- og museumsinntekter, laboratorietjenester mv. Fordelingen har vært forholdsvis stabil over tid. UH-sektoren har økt sin andel av tildelinger fra Forskningsrådet, med en gjennomsnittlig realvekst på 3,6 prosent i perioden 2007 til 2017, men forskningsrådsinntektene har utgjort en stabil andel av de samlede inntektene. Blant de statlige institusjonene har det særlig vært EU-inntektene som økt mest de siste ti årene, med en tredobling i nominelt beløp. Blant de private utgjør den statlige finansieringen i dag en noe høyere andel enn ti år tidligere.

Det er stor variasjon i fordelingen mellom ulike inntektstyper mellom de ulike institusjonene (jf. avsnitt 4.1 i rapporten). I figur 7.1 er andelen inntektstypene utgjør for hver institusjon vist med en prikk, og boksene viser medianen og første og tredje kvartil blant institusjonene. Alle de statlige er i overveiende grad finansiert av bevilgninger, men har ulikt nivå på og fordeling av bidrags- og oppdragsinntekter, hvor de mest forskningsintensive universitetene har høyere andeler fra Norges forskningsråd og fra EU. I 2019 utgjorde finansieringen fra Forskningsrådet hhv. 12, 11, 9, 13 og 7 prosent av NTNU, UiO, UiB, NMBU og UiT sine driftsinntekter. Tilsvarende utgjorde Forskningsrådets andel fra 3 prosent og nedover av øvrige institusjoners driftsinntekter samme året. De fem nevnte universitetene mottar 88 prosent av Forskningsrådets tildelinger til sektoren. De øvrige universitetene henter rundt 6 prosent, mens høyskolene henter ut de resterende 6 prosentene. Universitetene er den klart største mottageren av midler fra Horisont 2020 (3, 1 mrd. kr), mens høyskolene mottar på sin side en veldig liten andel (96,8 mill. kr). UiO, NTNU og UiB mottar klart størst andel av tildelingene.

Blant de private er det store forskjeller mellom fordelingen av inntekter fra statstilskuddet og egenbetaling fra studenter. Noen har betydelige studieavgifter mens andre har en statlig finansiering omtrent på nivå med de statlige. Mange av de private høyskolene er små og har ingen eksterne forskningsinntekter.

Tabell 7.1 Inntektstyper ved statlige og private universiteter og høyskoler. 2007–2021. Prosent av totale driftsinntekter

Forstørr bilde

Figur 7.1 Fordeling av inntektstyper på institusjonsnivå. 2020. Prosent av totale driftsinntekter

Rammebevilgningen

Tabell 7.2 Institusjoner med rammebevilgning fra Kunnskapsdepartementet 2022, og totale driftsinntekter 2020. 1 000 kroner

Utviklingen i rammebevilgningen

I perioden 2013 til 2021 har KDs rammebevilgning til institusjonene for sektoren samlet sett økt med 13,9 mrd. kroner nominelt. Det tilsvarer en realvekst på 15,3 prosent (5,5 mrd. kroner). De statlige institusjonene med høyest realvekst er UiS, OsloMet, HVL, UiA, HINN og USN. De med lavest realvekst er UiO, UiT, UiB, NMBU og NTNU.

Forstørr bilde

Figur 7.2 Bevilgningen til universiteter og høyskoler under Kunnskapsdepartementet. 2000–2022. Mrd. kroner i løpende og faste priser

Note: Beløpene i faste priser er beregnet ut fra nasjonalregnskapets tall for konsumet statlig utdanning og ut fra de årlige faktorene departementet brukt i prisjusteringen av bevilgningen.

Tabell 7.3 Utviklingen i rammebevilgningen per institusjon. 2002–2022. Prosent av samlet bevilgning og gjennomsnittlig årlig realvekst i ulike perioder

Note: Tallene er basert på tildelinger med utgangspunkt i saldert budsjett. Den årlige realveksten for Høyskolen Kristiania i de ulike periodene er beregnet kun for de sammenslåtte institusjonene som hadde statstilskudd gjennom hele perioden. Realvekst for Høyskolen for dansekunst er fra 2020, som var første år med tilskudd for hele året. Tabellen justerer ikke for tekniske endringer, f.eks. midler som er overført til rammebevilgningen fra andre budsjettposter. I 2022 er det en betydelig teknisk endring med en reduksjon på 1,1 mrd. kroner knyttet til endringer i modellen for pensjonspremier for statlige virksomheter.

Den viktigste forklaringen på veksten i rammebevilgningene har vært prioriteringer av midler til studieplasser og rekrutteringsstillinger over flere år. Dette er midler som delvis gis til universitetene og høyskolene samtidig som påleggene om økt aktivitet gis. I tillegg kommer det resultatbaserte midler i påfølgende år som en funksjon av studiepoengproduksjonen og kandidatproduksjonen inkl. doktorgrader. En stor del av den økte produksjonen er kommet som en direkte følge av studieplasstildelinger over statsbudsjettet. Hoveddelen av økt studiepoengproduksjon for sektoren sett under ett, om lag to tredjedeler, er på nivå med det som er forventet som følge av studieplasstildelinger over statsbudsjettet. Slik sett henger dermed veksten i åpen ramme for studiepoeng og kandidater tett sammen med politiske prioriteringer.

Rammebevilgningen for et gitt år fastsettes med utgangspunkt i bevilgningen fra året før, pluss uttellingen på indikatorene for resultatbasert uttelling samt andre endringer bestemt årlig av departementet, regjeringen og Stortinget. For sistnevnte er altså studieplasser og rekrutteringsstillinger det som har gitt høyest vekst. Midler til utstyr og oppgradering av bygg, husleiekompensasjon ved brukerfinansierte byggeprosjekter, samt ABE-kuttet, er også endringer av betydelig størrelse de siste årene. I tillegg kommer en hel del mindre endringer, gjerne til enkeltinstitusjoner for helt konkrete tiltak.

Enkeltstående tildelinger

En liten gruppe av budsjettendringer er knyttet til konkrete situasjoner ved enkeltinstitusjoner. Det gjelder f.eks. midler til husleiekompensasjon eller tidsavgrensede bevilginger til utstyr i forbindelse med byggeprosjekter. Disse bygger på egne utredninger og vurderingsprosesser. Videre er det i noen sammenhenger gjort endringer til konkrete formål ved enkeltinstitusjoner. Noen av disse har ikke vært en del av regjeringens budsjettforslag, men er lagt til av Stortinget i budsjettbehandlingen.

Noen eksempler på enkeltstående tildelinger utover de som er knyttet til byggeprosjekter (ikke uttømmende):

• 2021: 4 mill. til en nettportal for norske fagtermer ved UiB
• 2020: 1,5 mill. til Senter for seksualitet og kjønnsmangfold ved UiA (budsjettforlik)
• 2019/2020: 5,2 mill. til Senter for orientalske språkfag ved MF vitenskapelig høyskole (budsjettforlik)
• 2020: 12 mill. til Kavliinstituttet for nevrovitenskap ved NTNU
• 2017: 4 mill. til Nordområdesenteret ved Nord universitet
• 2015: 10 mill. kroner til UiO for å utvikle samarbeidet mellom UiO, Simula og University of California i San Diego
• 2014: 3 mill. kr til Høgskolen i Molde for Høgskolesenteret i Kristiansund
• 2013: 5 mill. til Kunnskapssenteret i Mo og Rana og 10 mill. til Nordområdesenteret ved UiN
• 2013: 12,5 mill. til Kavliinstituttet for nevrovitenskap ved NTNU
• 2013: 5 mill. til Senter for klimadynamikk ved Bjerknes-senteret
• 2013: 10 mill. kr til UiO til sikring og bevaring av vikingsamlingene (fra 2016 fordelt på alle universitetsmuseene som en generell styrking)
• 2010: 20 mill. til Senter for klimadynamikk ved Bjerknes-senteret
• 2008: 2,3 mill. til Kavliinstituttet for nevrovitenskap ved NTNU

Tidsavgrensede tildelinger blir i hovedsak ikke tildelt gjennom rammebevilgningen, men i stedet over Kunnskapsdepartementets disposisjonspost for tiltak i høyere utdanning . Eksempler på slike tildelinger er f.eks. ulike tiltak knyttet til lærerutdanningene, MARKOM 2020 (maritime utdanninger).

Noen midler har de siste årene ikke inngått i institusjonenes ordinære rammebevilgninger, men har vært tildelt år for år av departementet. Det gjelder SAKS-midlene (prosjekter for samarbeid, arbeidsdeling og sammenslåinger) og oppgraderingsordningen. SAKS-midlene ble tildelt fra 2010 med 50 mill. kr årlig (omtalt som SAK), og med økning i perioden 2015–2018 knyttet til strukturreformen med i gjennomsnitt omtrent 120 mill. kr årlig. Oppgraderingsordningen innebar at institusjonene søkte om midler til oppgradering av læringsarealer, hvor tildelingen kunne dekke inntil 50 prosent av prosjektkostnadene. I perioden 2015–2019 omfattet den kun de selvforvaltende institusjonene. Omfanget av ordningen har variert, og var i gjennomsnitt ca. 125 mill. kr frem til 2021.

Utdanningskapasitet

De største budsjettendringene de siste tiårene har vært knyttet til å øke utdanningskapasiteten. Fra 2002 til 2021 var det en dobling av de kvalifiserte søkerne til universiteter og høyskoler gjennom Samordna opptak fra 69 000 til 138 000.

Resultatkrav ved tildelinger til utdanningskapasitet

Midlene som er begrunnet i å øke kapasiteten blir omtalt som studieplasstildeling, og i noen tilfeller blir det omtalt som at institusjonene blir tildelt (eller Stortinget oppretter) så og så mange studieplasser. Denne begrepsbruken henger igjen fra systemet før Kvalitetsreformen, hvor hver institusjon (og ev. fakultet eller høyskoleutdanning) hadde måltall fra departementet for antallet studenter, og man dermed kunne snakke om hvor mange studieplasser institusjonene hadde. Etter Kvalitetsreformen har institusjonene generelt ikke hatt formelle måltall for opptaket eller for antallet studenter. For lærerutdanningene og helse- og sosialutdanninger satte departementet egne aktivitetskrav (studiepoengproduksjon i utdanningenes første år), som fra 2014 ble erstattet av måltall for uteksaminerte kandidater. For institusjonene med det største omfanget av slike profesjonsutdanninger (som OsloMet og Høgskolen på Vestlandet) er rundt 40 prosent av de registrerte studentene på utdanninger med kandidatmåltall.

Ved tildelinger til økt utdanningskapasitet etter Kvalitetsreformen har den formelle forventningen til departementet vært knyttet til gjennomførte studiepoeng. Ved tildeling av én «studieplass» har departementet satt et formelt resultatkrav om at produksjonen over tid skal økes med én studiepoengenhet (1 SPE = 60 stp.) pr. kull i utdanningen (dvs. at én studieplass i en femårig utdanning gir krav om en økning på 5 SPE etter seks år). Særlig for de store institusjonene vil selv små endringer i gjennomførte studiepoeng per student (stryk eller frafall) få større betydning for studiepoengproduksjonen enn noen få endringer i opptatte studenter. Siden studieplasstildelingene er begrunnet i å øke kapasiteten slik at flere søkere for tilgang til høyere utdanning, har studieplasstildelingene også i realiteten innebåret forventninger om at institusjonene tar opp flere studenter, og ikke bare øker studiepoengproduksjonen.45

Hvor mye økt produksjon departementet forventer ut fra et visst tildelt beløp, blir bestemt av finansieringskategorien til tildelingen. Utdanninger er innplassert i en av seks finansieringskategorier (A-F) med ulike satser. Tabell 7.4 viser plasseringen av ulike typer utdanninger. Eksempelvis vil departementet for et gitt beløp tildelt til medisinutdanning kun forvente en produksjonsøkning på en fjerdedel av forventningen knyttet til samme beløp til en lavere grads øk./adm.-utdanning.

Tabell 7.4 Innretning av finansieringskategoriene og omtrentlig relativ vekt for satsene

Fordelingskriterier

Kriteriene for hvordan studieplassmidlene har blitt fordelt på utdanninger eller institusjoner, har aldri vært dokumentert i detalj offentlig.

Noen beskrivelser har vært gitt, men i særlig detalj. Til et spørsmål fra Stortinget i 2011 svarte kunnskapsministeren «jeg [vil] understreke at Regjeringen i stor grad allerede legger til rette for en sammenheng mellom søkningen til høyere utdanning og tildeling av studieplasser. Ved tildeling av nye studieplasser er gode søkertall og hvordan institusjonene har oppfylt tidligere studieplasstildelinger viktige kriterier i regjeringens vurderinger. I tillegg vektlegges fremskrivinger av samfunnets kompetansebehov.»46 Også i andre svar til Stortinget har man lagt vekt på søknader som et kriterium i fordelingen av studieplassmidler: fra 2011: «Regjeringen følger utviklingen i søkere til høyere utdanning nøye… Departementet har gitt midler til studieplasser blant annet innenfor ingeniørutdanning i den grad man har sett det som realistisk ut fra erfaringsmessig søkergrunnlag og hva institusjonene har kapasitet til.»47 og fra 2012: «For regjeringen var det viktig å sikre at kvalifiserte søkere til disse utdanningene [realfag og teknologi, helsefag og lærerutdanningene] fikk et tilbud om studieplass. Derfor ble det bevilget midler til å opprette nye studieplasser i Revidert nasjonalbudsjett 2012, og i fordelingen ble det særlig lagt vekt på rekrutteringsgrunnlaget ved institusjonene. I fordelingen av fremtidige studieplasser vil søkertall igjen måtte stå helt sentralt for å sikre gode studenter til gode studier.»48

Studieplasstildelingene har kombinert objektive kriterier med politisk skjønn. De objektive kriteriene har i stor grad vært basert på eksisterende kapasitet og søknader. Søknader er i tillegg til å være et fordelingskriterium også viktig som begrunnelse for å øke bevilgningene til økt kapasitet generelt. Fremskrivinger av kompetansebehov innenfor enkelte utdanning eller fagområder (særlig innenfor lærerutdanning, helse og IKT) har også vært brukt som begrunnelse for kapasitetsøkninger, og har da medført øremerking til disse områdene. Institusjonenes fagprofiler og i hvilken grad de har kapasitet innenfor de øremerkede fagområdene (inkludert praksisstudier), har vært et viktig kriterium for hvordan midlene er fordelt mellom institusjoner. I fordelingen har departementet sett hen til institusjonenes budsjettinnspill og hvilke institusjoner som selv har foreslått økt kapasitet innenfor områdene som ønskes prioritert. Det politiske skjønnet inntreffer både i valg av øremerkinger og dermed indirekte på institusjonsfordelingen og direkte i fordelingen mellom institusjoner, hvor det særlig tas regionale hensyn.

Tabell 7.5 Tildelte studieplassmidler, etter fagområde for øremerking. 2014–2022. Forventede 60-studiepoengenheter for tildelingene

Rekrutteringsstillinger

Den andre store typen av budsjettendringer er knyttet til rekrutteringsstillinger. Midlene har vært øremerket enten spesifisert til antall stillinger som stipendiat/postdoktor eller til de to stillingstypene generelt. Noen fordelingskriterier har blitt omtalt som i St.prp. nr. 1 (2004–2005):

Midlar til nye doktorgradsstillingar er som tidlegare år fordelte mellom institusjonane i hovudsak etter omfanget på FoU-verksemda. I tillegg er det teke omsyn til særskilde behov og det FoU-strategiske arbeidet ved institusjonen. Institusjonar som kan dokumentere god gjennomføringsgrad i doktorgradsdanninga, har fått ekstra utteljing. Statlege høgskolar har eit særskilt behov for kompetanseheving. Dei har derfor fått ein større del av doktorgradsstillingane enn det omfanget på FoU-verksemda ved desse institusjonane tilseier.

Av objektive kriterier er det i hovedsak eksisterende forskningskapasitet som har vært lagt til grunn. Til dels har også gjennomføringsgrad blitt brukt som kriterium, men det er usikkert hvor stor betydning dette har hatt, eller hvor ofte det har blitt brukt. Skjønnsavgjørelsene har inkludert vurderinger av institusjonenes strategier og behov for oppbygging av forskningskapasiteten og regionale hensyn.

Andre endringer

Flere budsjettendringer er blitt gitt som potter som er fordelt på alle eller et utvalg av institusjonene. Kriteriene for fordelingen har som regel blitt gjort offentlig ved tildelingen. Innretningen av en tildeling (øremerking, kriterier osv.) har som regel ikke blitt gjentatt flere ganger, utenom generelle økninger fordelt pro rata.

• 2018: 100 mill. kr fordelt pro rata (fra budsjettforlik)
• 2015: 70 mill. kr til å rekruttere internasjonalt ledende forskere. Fordelt til topp fem institusjoner ut fra uttelling på FRIPRO og Forskningsrådets senterordninger (SFF/SFI/FME), EU-prosjekter som koordinator og ERC-stipend.
• 2014: 24,5 mill. kr fordelt pro rata og 24,5 mill. fordelt etter EU-inntekter (fra budsjettforlik ifm. revidert nasjonalbudsjett)
• 2014: 100 mill. kr fordelt etter indikatorene med lukket ramme (RBO) (fra budsjettforlik)
• 2013: engangsbevilgning på 23 mill. kroner til vitenskapelig utstyr i ingeniør- og teknologifag fordelt etter antall studenter i teknologi- og ingeniørfag
• 2011-2015: til sammen 111 mill. kr til å styrke grunnskolelærerutdanningen fordelt etter antall studenter i grunnskolelærerutdanning. I tillegg kommer en økning i resultatbasert uttelling ved at institusjonene får uttelling i kategori D for de nye grunnskolelærerutdanningene sammenlignet med kategori E for den gamle som fases ut.
• 2014-2015: til sammen 23,5 mill. kr til å styrke barnevernspedagogutdanningen fordelt etter antall studenter i utdanningen. I tillegg kommer økning i resultatbasert uttelling etter heving fra kategori F til E.
• 2008: 20 mill. for å styrke forskningsvilkårene fordelt med samme fordeling som rekrutteringsstillingene tildelt samme år (fra finanskomiteens innstilling)
• 2007: reduksjon på 274 mill. kr av hensyn til det samlede budsjettopplegget.
• 2003: 221 mill. kroner til å gjennomføre Kvalitetsreformen og innføre nye studieløp, ny gradsstruktur, mer studentaktiv undervisning, nye vurderingsformer og en generell heving av kvaliteten på studietilbudene. Midlene ble fordelt etter gjennomførte studiepoeng, med en økt vekt på 1,5 for studiepoeng på lavere grad ved universitetene sine allmennfakultet siden disse hadde de største utfordringene knyttet til Kvalitetsreformen.

Den resultatbaserte uttellingen

Dagens resultatbaserte uttelling er bestemt av åtte indikatorer, hvor noen av dem har underkategorier med ulike satser. Fire av indikatorene er bestemt av institusjonenes resultatendringer i absolutte enheter (åpen ramme), mens fire av indikatorene er bestemt av endringene i institusjonenes andeler av sektorens resultater (lukket ramme). Uttellingen blir bestemt av resultatendringen multiplisert med den aktuelle satsen for indikatoren. For budsjettåret t blir uttellingen bestemt av resultatendringen mellom år t−3 og t−2, som er de nyligste resultatene som er tilgjengelig når budsjettet blir vedtatt.

Indikatorene med åpen ramme er studiepoeng, uteksaminerte kandidater, avlagte doktorgrader og utvekslingsstudenter. Indikatorene med lukket ramme er EU-inntekter, nasjonale forskningsrådsinntekter, andre bidrags- og oppdragsinntekter (BOA) og publiseringspoeng. Systemet blir årlig beskrevet i departementets orientering om statsbudsjettet til universiteter og høyskoler, som utgjør et foreløpig tildelingsbrev som sendes samtidig med budsjettforslaget, og som vedlegges det endelige tildelingsbrevet.49 Omtalen spesifiserer indikatorene som skal benyttes i kommende år, og viser resultatene og uttellingen i det aktuelle budsjettet. Noen av indikatorene benyttes ikke for alle institusjonene. Det gjelder hovedsakelig at institusjoner med en kunstnerisk profil og de private høyskolene med lite forskningsaktivitet er unntatt fra indikatorene med lukket ramme, samt at Kunsthøgskolen i Oslo kun får uttelling for avlagte doktorgrader.

Studiepoeng og kandidater

Indikatorene for gjennomførte studiepoeng og uteksaminerte kandidater har egne satser for de seks finansieringskategoriene. Begge indikatorene bygger også på den såkalte bevilgningsfinansierte (også kalt egenfinansierte) produksjonen. Hvert studieprogram innrapporteres med en finansieringsandel, hvor institusjonene oppgir hvor stor andel eksterne inntekter til studieprogrammet utgjør av summen av satsene i finansieringssystemet (studieplasstildeling pluss resultatbasert uttelling). Denne andelen rapporteres kun av de statlige institusjonene. For de private høyskolene regnes alle studieprogrammer med en egenfinansieringsandel på 100 prosent. Enkelte av de private institusjonene har imidlertid en generell avkorting av satsene. Det gjelder Handelshøyskolen BI (avkorting på 70 prosent), Høyskolen Kristiania (40 prosent) og Bergen Arkitekthøgskole (30 prosent). Denne avkortingen benyttes også på satsene for utvekslingsstudenter.

Studiepoengindikatoren omfatter bare nye studiepoeng (ikke gjentak) av studenter med studierett (ikke privatister) og utenom doktorgradsutdanning og forkurs.

Kandidatindikatoren omfatter uteksaminerte kandidater fra studieprogrammer som fører frem til en grad eller yrkesutdanning og utvalgte andre utdanninger (praktisk-pedagogisk utdanning og videreutdanninger i sykepleie som jordmor, helsesykepleier osv.). Kandidater fra integrerte utdanninger med normert studietid på fem år eller mer får dobbel uttelling, med mindre mer enn 180 studiepoeng er godkjent fra en annen institusjon.

Satsen for en resultatendring på én studiepoengenhet var i 2021 mellom kr 36 000 og 141 000 avhengig av kategori, og for en uteksaminert kandidat mellom kr 27 000 og 215 000 avhengig av kategori og utdanningslengde.

Doktorgrader

Det gis resultatbasert uttelling for doktorgrader som er tildelt av institusjonen samt uteksaminerte kandidater fra Program for kunstnerisk utviklingsarbeid. I tillegg gis det uttelling med 20 prosent av satsen for institusjoner som har tilsatte (stipendiater eller andre) som har tatt doktorgraden ved en annen institusjon. Satsen i 2021 var kr 413 150.

Utvekslingsstudenter

Det gis uttelling for utvekslingsstudenter med to ulike satser: Erasmus+-utveksling og annen utveksling. Erasmus+-satser gjelder utreisende studenter gjennom Erasmus+-programmet med oppholdt på minst tre måneder. Den andre satsen gjelder både inn- og utreisende utvekslingsstudenter på like lange opphold, men utenom individbaserte utvekslingsavtaler og stipendiater. I 2021 var de to satsene hhv. kr 16 450 og kr 11 000.

Eksterne inntekter

EU-indikatoren omfatter alle midlene institusjonene blir tildelt fra Europakommisjonen, uavhengig av program. Det omfatter også prosjektmidler i Erasmus+ som er tildelt av de nasjonale kontorene for Erasmus+-programmet (Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse). Midler fra rammeprogrammene for forskning og innovasjon utgjør hovedvekten av EU-inntektene (87 prosent i 2020). Forskningsrådsindikatoren omfatter midler tildelt fra Norges forskningsråd eller regionale forskningsfond (hhv. 99 prosent og 1 prosent i 2020). Øvrige inntekter fra bidrags- og oppdragsfinansiert aktivitet iht. til definisjonene i rundskriv F-07/2013 inngår i BOA-indikatoren. Definisjonene innebærer at BOA-inntektene må være knyttet til konkrete prosjekter, organisert med egne avtaler og regnskap. Det innebærer at det ikke omfatter f.eks. gaver som gis som en generell styrking av institusjonen eller et formål, eller egenbetaling fra studenter.

Publiseringspoeng

Publiseringspoengene er beregnet ut fra antall vitenskapelige publikasjoner med ulike vektinger for flerforfatterskap og internasjonalt samarbeid, ulike publikasjonstyper og publikasjonskanalens kvalitetsnivå. Publiseringspoengene til en institusjon for en gitt publikasjon er bestemt av følgende formel:

Forstørr bilde

Publikasjonsandelen er institusjonens andel av forfatter-institusjon-kombinasjonene blant publikasjonens registrerte forfatteradresser. Vektingen for publikasjonstype/nivå er gitt i tabell 7.6, og publikasjoner med internasjonalt samarbeid har en vekt på 1,3 mens de uten har 1.

Tabell 7.6 Vekting for publikasjonstype og nivå i beregning av publiseringspoeng

Nivåinndelingen blir gjort under ansvaret til Det nasjonale publiseringsutvalget på vegne av Kunnskapsdepartementet. Utvalget har oppnevnt ulike fagorganer som vurderer nominasjoner fra fagmiljøene av hvilke publikasjonskanaler (periodika med ISSN eller forlag for monografier) som bør gir uttelling på hvilket nivå. Nivå 2 skal omfatte de mest prestisjefylte kanalene innenfor de ulike fagområdene, og skal som en rettesnor omfatte rundt 20 prosent av publikasjonsvolumet innenfor fagområdet.

Satsene for indikatorene med lukket ramme anvendes ikke direkte på de absolutte resultatendringene målt i publiseringspoeng eller kroner. Institusjonene får i stedet uttelling for endringen i deres andel av sektorens samlede resultater. Tabell 7.7 viser uttellingen av å øke andelen sin med én promilleenhet på hver av de fire indikatorene med lukket ramme. Hvor stor andelsendring (og dermed uttelling) én ekstra resultatenhet i det nyligste året ville gitt, vil variere ut fra hvor stor andel institusjonene står for i utgangspunktet og hvor stor den samlede produksjonen er. En institusjon som i det nyligste året sto for andelen x av de samlede resultatene P, ville med én ekstra resultatenhet fått økt sin andelsendring med

Tabell 7.7 Satser for indikatorer med lukket ramme i 2021. Kroner

Endringer i systemet

Selv om hovedmodellen for den resultatbaserte uttellingen i dagens system er at den gir uttelling for endring i resultater, har det ikke alltid vært slik når det har blitt gjort endringer i systemet.

I budsjettet for 2003 fikk institusjonene i tillegg en mulig negativ uttelling ut fra avviket mellom tallet på registrerte studenter og det gjeldende måltallet. Dette ble gjennomført som en del av studiepoengindikatoren. Institusjoner som ikke hadde oppfylt måltallene, måtte øke sin studiepoengproduksjon mellom 2000 og 2001 for ikke å få negativ uttelling. Den påkrevde økningen var avhengig av måltallsavviket, men avgrenset til to prosent.

De største endringene i finansieringssystemet ble gjort i budsjettene for 2006 og 2017, hvor selve indikatorene ble endret. Ut over disse har det kun blitt gjort mindre endringer i hvilke datagrunnlag indikatorene omfatter og i satsene. Endringene i 2006 gjaldt kun indikatorene med lukket ramme. Tidligere hadde omfordelingen innenfor lukket ramme skjedd innenfor hver av de fire institusjonskategoriene, og det var enkelte forskjeller mellom indikatorene i hver kategori50. Tabell 7.8 viser indikatorene som gjaldt før 2006 og hvor utsatt bevilgningen var for uttellingen på de aktuelle indikatorene. Førstestillinger omfattet i denne sammenhengen professor, høyskoledosent og førsteamanuensis/lektor. Kandidater var uteksaminerte studenter fra hovedfag-, master- og profesjonsutdanninger.

Tabell 7.8 Indikatorer for den resultatbaserte omfordelingen i 2005. Prosent av bevilgningen utsatt for den resultatbaserte uttellingen

Fra 2006 skjedde omfordelingen innenfor sektoren som helhet og med felles indikatorer for alle. Indikatorene med lukket ramme var publiseringspoeng, avlagte doktorgrader, inntekter fra Norges forskningsråd og EU-inntekter. Indikatorene med lukket ramme utenom doktorgrader ble ikke benyttet for AHO og NMH. De statlige kunsthøyskolene hadde ikke vært inkludert i systemet for resultatbasert uttelling siden innføringen, men fikk uttelling for avlagte doktorgrader fra 2012.

Endringene i finansieringssystemet som ble innført i 2017-budsjettet ble først omtalt generelt i strukturmeldingen og i 2016-budsjettet.51 De største endringene var innføringen av en indikator for uteksaminerte kandidater og BOA-indikatoren for bidrags- og oppdragsinntekter utenom bidrag fra Norges forskningsråd/regionale forskningsfond og EU. I tillegg ble doktorgradsindikatoren endret fra lukket til åpen ramme, og innretningen av EU- og publiseringsindikatorene ble endret. EU-indikatoren omfattet tidligere kun EUs rammeprogram for forskning og innovasjon og noen randsoneprogrammer, men ble endret til å omfatte alle midler fra Europakommisjonen uavhengig av program. Beregningen av publiseringspoengene ble endret til å benytte kvadratroten i stedet for publikasjonsdelen direkte, og en faktor for økt uttelling ved vitenskapelig sampublisering. Endringen skulle gjøre indikatoren mer nøytral på tvers av fagfelt ved å redusere avkortingen i poeng ved samforfatterskap og stimulere til internasjonal sampublisering. Mange av de private høyskolene med lite eksterne inntekter ble utelukket fra disse indikatorene.

Ved endringene i både 2006 og 2017 gikk man bort fra den ordinære modellen hvor uttellingen blir gitt på bakgrunn av resultatendringen på indikatorene. I stedet fikk man en negativ budsjettendring ut fra resultatene og satsene i det gamle systemet, og en positiv budsjettendring ut fra resultatene og satsene i det nye. Det vil si at også forholdet mellom nivået på resultatene på de ulike indikatorene spilte inn ved uttellingen. I 2017 brukte man også ikke utelukkende årlige endringer, men også et treårig gjennomsnitt. For utdanningsindikatorene i 2017 innebar det f.eks. at man fikk en negativ budsjettendring for studiepoengproduksjonen i 2014 multiplisert med den høyere satsen fra det gamle systemet, og en positiv budsjettendring for produksjonen i 2013–2015 med den lavere studiepoengsatsen i det nye systemet. Samtidig fikk man positiv uttelling for antallet uteksaminerte kandidater i 2015. Det innebar at man samlet sett fikk en uttelling som var påvirket av forholdet mellom gjennomførte studiepoeng og avlagte grader. At forskningsråds- og EU-indikatoren henholdsvis redusert og økt med 100 mill. kroner ga tilsvarende en uttelling for forholdet mellom EU- og forskningsrådsinntekter.

Vekting og uttelling for de ulike indikatorene

At uttellingen til vanlig er basert på resultatendringer og ikke nivå, innebærer at dersom resultatene var stabile i sektoren, ville det ikke vært noen resultatbasert uttelling i det hele tatt, helt uavhengig av hva satsene er. Dette er forskjellig fra f.eks. finansieringssystemet for forskningsinstituttene, som årlig omfordeler en viss andel av basisbevilgningen ut fra nivået på resultatene.

Summerer man opp produksjonen i et enkelt år og multipliserer med satsene i systemet, får man ikke selve den resultatbaserte uttellingen institusjonen har fått, men hvor stor del av rammebevilgningen som er utsatt for den resultatbaserte uttellingen kommende år. Dette vises i tabell 7.9, som er basert på bevilgningen i 2022 og på resultatene på indikatorene i 2020. Tabellen viser at dersom f.eks. NTNU ikke hadde produsert noen studiepoeng i 2021, ville bevilgningen i 2022 bli redusert med 22,7 prosent. Delen av bevilgningen som ikke er utsatt for resultatbasert uttelling, kalles for basisdelen. Dette er altså bevilgningen en institusjon ville sitte igjen med etter den resultatbaserte uttellingen dersom produksjonen på alle indikatorene ble redusert til null.

Tabell 7.9 Andel av rammebevilgningen i 2022 som er utsatt for resultatbasert uttelling. Prosent

Tabell 7.10 viser hvor mye institusjonene måtte ha økt produksjonen med i 2020 for at uttellingen i budsjettet for 2022 skulle blitt 1 mill. kr høyere på hver av indikatorene. For indikatorene med åpen ramme er det gjennomsnittsfordelingen på underkategorier som er lagt til grunn og som gjør at det er ulik uttelling mellom institusjonene. På indikatorene med lukket ramme er det forskjellene i hvor stor andel de står for av produksjonen, som slår ut viser hvor stor andel institusjonene står for av produksjonen på alle indikatorene. Tabell 7.11 viser hvor mye produksjonen måtte økt med i prosent for at bevilgningen i 2022 skulle vært én prosent høyere.

Tabell 7.10 Påkrevd økning i gjennomsnittsproduksjonen i 2020 for å gi økt uttelling med 1 mill. kroner i 2022. Indikatorenheter (beløp i mill. kr)

Tabell 7.11 Påkrevd prosentvis økning i gjennomsnittsproduksjonen i 2012 for å gi økt uttelling med én prosent av bevilgningen i 2022. Prosent

Figur 7.3 illustrerer fordelingen av de årlige budsjettendringene for de ulike indikatorene for de statlige institusjonene. Den horisontale tykkelsen til hver delfigur angir hvor stor del av budsjettendringene som har hatt det aktuelle utslaget på den vertikale aksen (målt i prosent av fjorårets rammebevilgning). Utenom indikatorene for studiepoeng og kandidater innebærer de andre indikatorene i hovedsak mindre budsjettendringer. For studiepoeng er medianendringen på 0.7 prosent av rammebevilgningen, og halvparten av endringene er mellom −0,1 og 1,8 prosent. For kandidatindikatoren er medianen en endring på 0,15 prosent, og halvparten er mellom 0 og 0,35 prosent. For de øvrige indikatorene er 90 prosent av budsjettendringene innenfor et intervall på ±0,6 prosent for doktorgrader, ±0,1 prosent for utveksling, ±0,4 prosent for publisering, ±0,7 prosent for EU, ±0,2 prosent for Forskningsrådet/RFF og ±0,1 prosent for BOA-indikatoren. Utenom studiepoengindikatoren er det EU-indikatoren som har hatt de største utslagene, med budsjettendringer i enkeltår som tilsvarer opp til 7 prosent av bevilgningen. Ved de mest ekstreme utslagene er det som regel slik at uttellingen påfølgende år går motsatt vei.

Tabell 7.12 viser hvor mye som har blitt omfordelt hvert enkelt år på de ulike indikatorene med lukket ramme, og et anslag på hvor mye som har blitt omfordelt kumulativt. Dataene i figur 7.3, tabell 7.12 og tabell 7.14 omfatter ikke budsjettendringene knyttet til omleggingene i 2006 og 2017, hvor det ikke kan isoleres effekter av enkeltindikatorer.

Forstørr bilde

Figur 7.3 Fordeling av årlige budsjettendringer per institusjon og indikator for statlige institusjoner. 2003–2022. Prosent av fjorårets bevilgning

Note: De horisontale strekene innen hver delfigur viser 1., 2. og 3. kvartil i fordelingen.

Tabell 7.12 Midler omfordelt gjennom resultatbasert omfordeling. Omfordeling i året og kumulativt. Mill. 2022-kroner

Tabell 7.13 viser den samlede effekten av noen ulike typer budsjettendringer fra 2003 målt i forhold til størrelsen på rammebevilgningen i 2022. Effekten av de enkelte indikatorene innenfor lukket ramme er vist i tabell 7.14. Tabell 7.15 viser hver institusjons andel av de samlede budsjettendringene knyttet til rekrutteringsstillinger og studieplasser samt av de totale bevilgningene i perioden 2003–2022. Figur 7.4 illustrerer i hvilken grad institusjonene har mottatt større eller mindre andeler til rekrutteringsstillinger og studieplasser enn en pro rata-fordeling ville tilsi. Institusjonene over den horisontale streken har hatt en større andel av studieplassendringene enn av den totale rammebevilgningen. Institusjonene til høyre for den vertikale streken har tilsvarende hatt en større andel av budsjettendringene knyttet til rekrutteringsstillinger.

Tabell 7.13 Samlede budsjettendringer av utvalgte typer per institusjon i 2003–2022 i prosent av total bevilgning i 2022

Note: Kolonnen for endringer i finansieringssystemet gjelder uttellingen som følge av avvik fra den ordinære modellen for resultatbasert uttelling basert på endringer i produksjonen. Det gjelder i hovedsak uttellingen i indikatorene med lukket ramme i 2006, og endringen i indikatorene i 2017, hvor det ikke er mulig å skille klart mellom indikatorer med åpen og lukket ramme. Helårseffekter og opptrapping av midler til rekrutteringsstillinger og studieplasser er vanligvis oppgitt i fjorårets prisnivå, og prisjusteringsmidlene oppgitt sammen med prisjustering av fjorårets bevilgning. Det er ikke korrigert for dette i tabellen, så disse kategoriene vil være noe underestimert.

Tabell 7.14 Kumulativ uttelling i lukket ramme i prosent av rammebevilgningen i 2022.

Tabell 7.15 Institusjonsfordelingen av de samlede tildelingene til rekrutteringsstillinger og studieplassmidler og rammebevilgningen totalt i perioden 2003–2022. Prosent