Mål: Å utforme Regjeringa sin utdannings- og forskingspolitikk og sikre at denne blir gjennomført i sektorane

Utdannings- og forskingsdepartementet har det overordna ansvaret for utforminga og gjennomføringa av den nasjonale politikken innanfor kunnskapssektoren.

Departementet og verksemdene i utdannings- og forskingssektoren står framfor store oppgåver med tanke på å følgje opp dei måla Regjeringa og Stortinget har for sektoren.

I april 2004 la Regjeringa fram St.meld. nr. 30 (2003–2004), Kultur for læring. Meldinga vart behandla i Stortinget i juni 2004, jf. Innst.S. nr. 268 (2003–2004). Oppfølging av meldinga og Stortingets handsaming av han vil bli ei sentral oppgåve i Utdannings- og forskingsdepartementet.

Regjeringa har valt utdanning, med særleg vekt på grunnopplæringa, som eit sentralt område for modernisering og forenkling av offentleg sektor. Arbeidet med modernisering omfattar ei rekkje tiltak og prosessar som skal styrkje kvaliteten på tenestetilboda, gi større fridom lokalt, betre ressursutnyttinga og styrkje brukarmedverknaden samt sikre interessene til brukarane. Det blir arbeidd innanfor fleire område.

Det nasjonale systemet for kvalitetsvurdering er etablert og Skoleporten.no opna i haust. Departementet vil utvikle dei nasjonale prøvene som ein del av grunnlaget for utvikling av kvaliteten på grunnopplæringa.

Kvalitetsreforma er ei omfattande omlegging av høgre utdanning i Noreg. Kvaliteten på høgre utdanning skal bli betre, samarbeidet med samfunns- og næringsliv skal bli tettare, det internasjonale aspektet skal styrkjast, og intensiteten i utdanninga skal aukast, sjå nærmare omtale under kategori 07.60. Departementet har ei viktig oppgåve med å følgje opp og sikre at reforma blir gjennomført på ein god måte.

Regjeringa tek sikte på å leggje fram ei ny stortingsmelding om forsking våren 2005. Utdannings- og forskingsdepartementet leiar arbeidet.

Det er inngått samarbeid med Noregs forskingsråd om eit langsiktig program for utdanningsforsking for perioden 2003–07. Formålet med programmet er å styrkje norsk utdanningsforsking, bidra til langsiktig kunnskap om utdanning og læring, styrkje kunnskapsgrunnlaget for utdannings- og forskingspolitikken, samt medverke til det offentlege ordskiftet om kunnskap, utdanning og læring.

Internasjonalt samarbeid på utdannings- og forskingsområdet er aukande. Departementet deltek aktivt i ulike forum og aktivitetar i Nordisk Ministerråd, EU/EØS, OECD, Europarådet og UNESCO og er i fleire av organisasjonane med på å utvikle og utforme felles målsetjingar, handlingsplanar og prosjekt. Departementet legg stor vekt på å styrkje internasjonalt forskingssamarbeid. Dette blir òg lagt til grunn i Forskingsrådet sin strategi for internasjonalisering. I bistandsarbeidet medverkar departementet med fagkompetanse på utdanningsområdet gjennom ei rammeavtale med NORAD og egne samarbeidsavtalar med søsterdepartement i Zambia og Nepal.

Regjeringa gir gjennom kap. 206 Samisk utdanningsadministrasjon løyving til drift av opplæringsavdelinga til Sametinget, samt til produksjon og utvikling av læremiddel for samiske elevar og råd og rettleiing til lærarar som gir opplæring til samiske elevar.

Mål: Målretta og heilskapleg styring skal setje sektorane og underliggjande verksemder i stand til å løyse oppgåvene sine på ein god og effektiv måte

Etableringa av Utdanningsdirektoratet, direktoratet for utvikling av grunnskole og vidaregåande opplæring, er eit ledd i å styrkje den statlege utdanningsadministrasjonen og inngår i ein samla strategi for kvalitetsutvikling i grunnopplæringa. Direktoratet skal forvalte nasjonale verkemiddel for kvalitetsutvikling og samstundes byggje på at ansvaret for grunnopplæringa ligg hos kommunar, fylkeskommunar og andre skoleeigarar.

Departementet ønskjer gjennom auka fristilling å leggje til rette for at universitet og høgskolar kan utføre oppgåvene sine meir effektivt. Departementet har lagt fram for Stortinget forslag om eit nytt lovverk for høgre utdanning, jf. omtale under kategori 07.60.

Departementet har gjennomført eit tverrdepartementalt prosjekt om sektoransvaret for forsking og styringa av løyvingane til Noregs forskingsråd. Rapporten frå prosjektet vart lagt fram i mars 2004. Rapporten seier kva som ligg i sektoransvaret for forsking. I tillegg vart det utarbeidd ei rettleing til hjelp for departementa i deira utøving av sektoransvaret. Som ei oppfølging av dette arbeidet har departementet sett i gang eit prosjekt om forskings- og utviklingsstrategiane til departementa. Prosjektet skal avsluttast hausten 2004.

Departementet satsar kontinuerleg på å utvikle etatsstyringa slik at politikken til Regjeringa blir gjennomført på ein god og effektiv måte. Departementet legg vekt på å ha ein god dialog med kommunesektoren, som har ansvaret for grunnskolen og den vidaregåande opplæringa.

Ressursar i grunnopplæringa

Elevar og lærlingar i grunnopplæringa

I skoleåret 2003–04 var det registrert 606 904 elevar i kommunale grunnskolar (inkl. kommunale spesialskolar) og 169 010 elevar i offentlege vidaregåande skolar (fylkeskommunale og statlege skolar). Talet på elevar i grunnskolen har auka jamt dei siste åra. Sidan 1999 har det vorte 6,0 pst. fleire elevar i grunnskolen. Veksten siste år var på 1,1 pst. Frå 2002 auka talet på elevar i vidaregåande opplæring for første gong på fleire år. Siste året har talet på elevar i offentlege vidaregåande skolar auka med 5,8 pst. I 2003 var det totalt 28 490 lærlingar. Dette er ein nedgang på om lag 2 pst. frå året før. Nedgangen skuldast i hovudsak ein nedgang i talet på eldre lærlingar. I 2003 var det registrert 13 525 nye lærekontraktar, mot 14 300 i 2002.

Talet på kommunale grunnskolar har i perioden 1999–2003 gått ned med 3,5 pst., mens talet på elevar per skole har auka med om lag 9,7 pst. GSI gir ei oversikt over endringar i skolestruktur, nedlagde og nyoppretta grunnskolar/institusjonar for skoleåret 2003–04. I alt vart 54 kommunale grunnskolar reelt nedlagde, medan det vart oppretta 14 nye grunnskolar. Talet på offentlege vidaregåande skolar har i perioden 1999–2003 gått ned med 11,2 pst., mens talet på elevar per skole har auka med 18,9 pst.

Elevar, lærlingar og skolar. Kommunale grunnskolar¹ og offentlege vidaregåande skolar². 1999–2000 til 2003–04.

I skoleåret 2003–04 gjekk 11 955 elevar ved 115 ordinære frittståande grunnskolar. Dette er ein vekst på 7,1 pst. frå året før, og desse elevane utgjer no 1,9 pst. av talet på elevar i kommunale grunnskolar. Vidare gjekk det 8 428 elevar ved 63 frittståande vidaregåande skolar. Dette er ein vekst på 2,9 pst. frå året før, og desse elevane utgjer no 4,7 pst. av talet på elevar i offentlege vidaregåande skolar. Etter at friskolelova vart sett i verk 1. oktober 2003 er det godkjent 32 nye grunnskolar. 10 av desse ville ikkje ha vorte godkjent etter den gamle privatskolelova. Frå regjeringsskiftet fram til friskolelova var iverksett vart det godkjent 29 grunnskolar. Sjå kap. 228 post 70 for meir informasjon om dei frittståande skolane.

Det er venta at talet på elevar i grunnopplæringa vil stige i dei nærmaste åra. Den sterkaste veksten vil komme i dei ungdomskulla som rekrutterer til vidaregåande opplæring. Frå 2002 til 2003 auka talet på unge mellom 16 og 18 år med 3 000. Det er venta at talet på unge vil stige med i overkant av 15 pst. frå 2004 fram til 2009. Samtidig som talet på unge aukar, er også stadig fleire av dei unge i vidaregåande opplæring. Denne delen har auka frå 88,8 pst. i 2002 til 89,3 pst. i 2003. I tillegg har den delen av elevane som er 20 år og eldre, auka frå 12,1 pst. i 2001 til 14,8 pst. i 2003 (TBU). Alt i alt inneber dette auka etterspørsel etter undervisningstenester innanfor vidaregåande opplæring. Dette stiller fylkeskommunane overfor store utfordringar. Utviklinga i talet på elevar i vidaregåande skole var ein viktig årsak til at fylkeskommunane fikk ein sterkare prosentvis vekst i dei frie inntektene enn kommunane i 2004. Regjeringa legg også i 2005 opp til ein sterkare prosentvis vekst i dei frie inntektene for fylkeskommunane enn for kommunane i samband med det auka elevtalet i vidaregåande opplæring.

Ressursar

Gruppestorleik, utgifter per elev (nominelle prisar)¹ lærarårsverk, lærartimar

Frå og med 1. august 2003 vart regelen om maksimalt elevtal i klassane erstatta av ein regel om pedagogisk forsvarlege undervisningsgrupper. Denne endringa har ført til at indikatorar som tidlegare har vore brukt som mål på ressursinnsatsen knytt til klasse, fell bort. Den nye indikatoren for gjennomsnittleg gruppestorleik er basert på forholdet mellom elevtimar og lærartimar. Elevtimar er det samla timetalet elevane har krav på etter den forskriftsfesta fag- og timefordelinga og eventuelle kommunale tillegg. Lærartimar er det samla timetalet lærarane underviser desse elevane. Indikatoren gir eit mål på lærartettleiken i skolen.

Tabellen over viser at berekna gjennomsnittleg gruppestorleik for ordinær opplæring i grunnskolen har auka frå 16,6 elevar i 2000 til 17,6 elevar i 2003. Frå 2002 til 2003 auka gruppestorleiken med 2,3 pst. Dersom gruppestorleiken blir rekna ut frå alle lærartimane som blir gitte (inkludert spesialundervisning etc.), har det vore ein auke. frå 2002 til 2003, frå 14,2 til 14,5 elevar per gruppe.

Gjennomsnittleg auka utgiftene per elev i grunnskolen med 7,5 pst. frå 2002 til 2003. For 2003 ligg talet på heilårsekvivalentar for 2003 til grunn for indikatoren korrigerte brutto driftsutgifter per elev, mens for 2002 er det talet på elevar per 1. oktober 2002 som er brukt. Lønnskostnadene steig noko meir enn andre driftskostnader. Dette er med på å forklare at driftsutgiftene per elev har auka samstundes som lærartimar har gått marginalt ned, jf. figur 6.1. Det er store variasjonar i endring i utgifter per elev mellom kommunane, frå ein reduksjon i utgiftene frå 2002 til 2003 med om lag 6 pst. til ein auke på om lag 36 pst. Det er likevel berre eit fåtal kommunar som har store variasjonar i utgiftene. Dei aller fleste kommunane ligg innanfor +/- 5 pst. variasjon i forhold til gjennomsnittet.

Når det gjeld utgiftene per elev i vidaregåande opplæring, viser indikatoren korrigerte brutto driftsutgifter per elev ein relativt stor vekst i kostnadene per heilårsekvivalent frå 2002 til 2003, både på allmennfag og på yrkesfag. Dette stemmer dårleg med andre oppgåver over forbruket til vidaregåande opplæring. Noko kan skuldast at statistikken over både elevtal og talet på heilårsekvivalentar har hatt dårleg kvalitet i 2002 og 2001. I KOSTRA er indikatoren netto driftskostnader per ungdom i alderen 16–18 år ein indikator på prioritering. Denne indikatoren syner at det jamt over har vore ei rasjonalisering når det gjeld vidaregåande opplæring.

Lønn til lærarar utgjer den største delen av driftsutgiftene i skolen. For 2003 utgjorde lønnsutgiftene 77 pst. av korrigerte brutto driftsutgifter per elev i grunnskolen og 74 pst. av korrigerte brutto driftsutgifter per elev i vidaregåande opplæring. Talet på lærarårsverk er derfor eit godt uttrykk for den samla ressursbruken.

Talet på lærarårsverk i grunnskolen auka med om lag 5 pst. i perioden 1997–2001. Etter 2001 har talet på elevar halde fram med å stige, mens talet på årsverk er redusert. Reduksjonen skuldast i stor grad tiltaka i Skolepakke 2, som auka leseplikta for lærarar med til saman 4 pst. Reduksjonen i lærarårsverk har derfor ikkje ført til ein tilsvarande reduksjon i talet på lærartimar fordi kvart årsverk har større leseplikt. Talet på lærartimar er derfor noko høgare i 2003 enn det var i 2001, men det har vore ein liten reduksjon frå 2002 til 2003. Dei siste åra har det vore ein reduksjon av lærartimar per elev som blir gitt ut over det lovbestemte timetalet til ordinær opplæring. Reduksjonen har vore på 6 pst. sidan 1997. Frå 2002 til 2003 har reduksjonen vore på 1,6 pst. Talet på timar til spesialundervisning totalt og per elev har vore relativt stabilt sidan 1997. Det same gjeld for lærartimar til særskilt norskopplæring.

Av OECD sin publikasjon Education at a Glance 2004 går det fram at samanlikna med andre OECD-land bruker Noreg mykje ressursar på utdanning. Noreg brukte 4,6 prosent av BNP til grunnopplæring i 2001. Dette er nest høgast blant alle OECD-landa. Når ein samanliknar utgifter per elev, ligg Noreg på fjerde plass på barnetrinnet, andre plass på ungdomstrinnet og 2. plass for vidaregåande opplæring blant dei 30 landa som er med i undersøkinga. Ut frå resultata frå PISA-undersøkinga peikar OECD på at lågare utgifter per elev ikkje nødvendigvis betyr lågare kvalitet i utdanninga. Australia, Finland, Irland, Korea og Storbritannia har moderate utgifter til utdanning per elev, men er blant dei OECD-landa der 15-åringar gjer det best i internasjonale testar. Dei norske elevane har middels resultat på desse internasjonale testane. Når det gjeld talet på elevar per lærar, ligg Noreg heilt i teten i OECD på alle nivå i opplæringa. I ungdomsskolen og vidaregåande opplæring kjem Noreg spesielt godt ut samanlikna med dei andre landa i OECD. Elevar i grunnskolen i Noreg har mindre undervisning enn gjennomsnittet i OECD. Samla får elevane mellom 7 og 14 år om lag 15 pst. mindre undervisning i Noreg enn gjennomsnittet i OECD. Forskjellen er størst for dei yngste elevgruppene.

Oppfølging av reforma i grunnopplæringa

Stortinget handsama våren 2004 St.meld. nr. 30 (2003–04) Kultur for læring og i Innst. S. nr. 268 (2003–04) har dei i stor grad gitt sin tilslutning til dei endringane og tiltaka som vart presenterte der.

Nye læreplanar for grunnskolen, læreplanar som er gjennomgåande for heile grunnopplæringa, og læreplanar for vidaregåande trinn 1 i studieførebuande utdanningsprogram og yrkesførebuande utdanningsprogram skal liggje føre sommaren 2005. Hausten 2005 vil utviklinga av dei resterande læreplanane starte.

For å realisere målsettinga med reforma i grunnopplæringa er det viktig at heile skolen blir samla omkring arbeidet med dei nye læreplanane og kompetanseutvikling knytt til dette. Reforma i grunnopplæringa blir derfor sett i verk for 1.–9. trinn i grunnskolen frå hausten 2006. Dersom det i einskilde kommunar er særleg tungtvegande årsaker til å utsette innføringa av nye læreplanar til hausten 2007, vil departementet vurdere dette etter søknad frå kommunen. Vidare vil det etter søknad frå grunnskoleeigarar vere mulig å ta i bruk nye læreplanar frå hausten 2005. For vidaregåande trinn 1 blir reforma sett i verk frå hausten 2006. Frå hausten 2007 vil reforma bli sett i verk for 10. trinn i grunnskolen og for vidaregåande trinn 2 i vidaregåande opplæring. Hausten 2008 vil ho bli sett i verk for vidaregåande trinn 3.

Regjeringa vil i 2005 løyve om lag 700 mill. kroner til reforma i grunnopplæringa. Om lag 500 mill. kroner av løyvinga vert prioriterte til kompetanseutvikling. Dette er fyrste ledd i det store kompetanseløftet som er nødvendig for å realisere reforma. Ei slik satsing på kompetanseutvikling gir rom for både Strategi for kompetanseutvikling for perioden 2005–2008 og vidareføring av høgt prioriterte tiltak som til dømes demonstrasjonsskolar og dei nasjonale strategiplanane. Vidare vil det bli løyvd om lag 40 mill. kroner til læreplanutvikling. Sjå under målet om styrkt kompetanse for lærarar og skoleleiarar og kap. 226 for nærmare omtale av kompetanseutvikling og læreplanutvikling. Vidare er det foreslått løyvd om lag 145 mill. kroner til å utvide timetalet i grunnskolen med ytterlegare fire veketimar frå hausten 2005. Hovuddelen av denne løyvinga til timetalet vil bli lagd inn i rammeoverføringane til kommunane, jf. kap. 571 i Kommunal- og regionaldepartementet sin budsjettproposisjon.

Mål: Nasjonalt system for kvalitetsvurdering skal vere eit godt grunnlag for kvalitetsutvikling

Tilstandsvurdering

St.meld. nr. 30 (2003–2004) Kultur for læring slår fast at tilpassa opplæring, eit godt læringsmiljø og læringsutbytte krev at skolane har kunnskap om sterke og svake sider ved si eiga verksemd, og at dei utviklar ein kultur for læring og utvikling. Kvalitetsvurderingssystemet er det sentrale verktøyet for å få til dette.

Det nasjonale kvalitetsvurderingssystemet er vidareutvikla i 2004. Systemet omfattar systematisk innhenting av informasjon om læringsutbytte, læringsmiljø, læringsressursar og gjennomføring. Systemet skal leggje til rette for at ein på alle nivå i utdanningssystemet skal kunne ta avgjersler basert på kunnskap om situasjonen. Ein viktig del av systemet er nasjonale prøver som skal kartleggje elevane sin grunnleggjande kompetanse i basisfag.

Karakterstatistikken er eit anna mål på læringsutbytte. Denne omfattar eksamen og fag- og sveine-­prøve i vidaregåande opplæring og avgangsprøva i grunnskolen. Det har vore arbeidd kontinuerleg med betring og vidareutvikling av karakterstatistikken, samt tilhøyrande analyser, informasjon og formidling.

Nettportalen skoleporten.no vart opna 23. august 2004. Den er ein viktig del av kvalitetsvurderingssystemet. Portalen er eit informasjonssystem som samlar all sentral informasjon om grunnopplæringa på ein stad. Portalen støttar arbeidet med kvalitetsutvikling ved å knyte ulike data og kartleggingsresultat 1 til rettleiings- og utviklingsinformasjon. Målgrupper for portalen er utdanningsmyndigheiter, skoleeigarar, skoleleiarar, lærarar, elevar, lærlingar, føresette, forskarar og allmenta. Nettportalen skal syte for openheit og informasjon om kvaliteten i opplæringa. Vidare skal portalen danne grunnlag for dialog mellom tilsynsmyndigheiter og skoleeigaren med bakgrunn i skoleeigar sitt ansvar for kvalitetsvurdering og kvalitetsutvikling. Informasjon frå portalen kan også nyttast i dialogen mellom skole og heim.

Elevinspektørane er eit verktøy for systematisk datainnsamling om elevane si vurdering av læringsmiljøet. Frå og med 2004 er det obligatorisk for skolane å tilby elevar på 7. og 10. trinn i grunnskolen og på grunnkurs i vidaregåande opplæring å delta i visse delar av Elevinspektørane. Kartleggingsresultata frå Elevinspektørane inngår i skoleporten.no.

Våren 2004 vart dei første nasjonale prøvene gjennomførte. Det er gjennomført prøver på 4. og 10. trinn jf. kap. 226. Resultata frå prøvene vil gradvis bli offentleggjorte i skoleporten.no i løpet av 2004–05. Resultata frå prøvene vil bli kvalitetssikra, bl.a. gjennom ekstern ekspertvurdering. Deretter vil resultata, så langt det er fagleg forsvarleg, bli presenterte på skole-, kommune-, fylkeskommune- og nasjonalt nivå. Publiseringa er underlagd strenge reglar med omsyn til personvern. Publiseringsreglane og omfattande kvalitetssikring sørgjer for at alle opplysningar er anonymiserte slik at det ikkje er mogleg å identifisere enkeltindivid. Mellom anna inneber desse reglane at opplysningane blir gitt som gjennomsnittsverdiar på gruppenivå, skolenivå, kommunenivå, fylkesnivå og nasjonalt nivå, og at ingen data kan publiserast dersom talet er basert på færre enn ti elevar. Nettstaden er regulert av personopplysningslova og Datatilsynets kontroll med omsyn til forsvarleg handsaming av personopplysningar.

Det blir lagt stor vekt på å informere om gjennomføringa av dei nasjonale prøvane gjennom skoleporten.no. Her finn ein òg informasjon og eksempeloppgåver frå fagmiljøa som har utarbeidd prøvene. Vidare har fagmiljøa i matematikk og engelsk informert om dei nasjonale prøvene. Frå hausten 2004 er alle fagmiljøa blitt bedne om å opprette eigne nettsider for faginformasjon.

TNS Gallup har på oppdrag frå Utdannings- og forskingsdepartementet, Utdanningsforbundet og dåverande Læringssenteret gjennomført ei kartlegging av erfaringane med dei nasjonale prøvene i 2004. Lærarar og skoleleiarar har vorte spurde om sine erfaringar. Undersøkinga viser at dei fleste rektorar og lærarar er godt nøgde med informasjonen før prøvene. Over 90 pst. av lærarane opplyser at dei har teke del i skolering om vurdering av prøvene, og over 80 pst. av desse seier at dei har hatt stor nytte av skoleringa. Det er òg svært positivt at så godt som alle lærarar oppgjer at prøvene er gjennomførte i samsvar med retningslinjene.

Sjølv om dei nasjonale prøvene vart møtte med ein del skepsis, har tilbakemeldingane på mange områder vore atskillig meir positive enn det medieskapte biletet. Nærmare 70 pst. av lærarane meiner at resultata i nokon grad eller stor grad gir informasjon om kva som bør styrkast i undervisninga av den enkelte elev eller klassen/gruppa. Det kjem òg til syne i at mange lærarar ønskjer å flytte prøvene til hausthalvåret, slik at dei kan bruke resultata av prøvene i det pedagogiske arbeidet resten av skoleåret.

Det er enno for tidleg å gi ei fullstendig framstilling av korleis det samla nasjonale kvalitetsvurderingssystemet verkar inn på kvaliteten i grunnopplæringa. Utdanningsdirektoratet (tidlegare Læringssenteret) gir årleg ut ein tilstandsrapport for utdanningssektoren som byggjer på blant anna fylkesmennenes vurderingar, elektronisk rapportering frå kommunesektoren, forsking og statistikk. Tilstandsrapporten for utdanningssektoren 2003 stadfestar at det i større grad enn tidlegare blir gjennomført kvalitetsvurdering på alle nivå i utdanningssystemet. Samstundes seier rapporten at det enno manglar systematikk og samarbeid mellom skolenivå og skoleeigarar når det gjeld skolebasert vurdering.

Sjølv om kvalitetsvurderingssystemet skal vere ein stimulans til endring på lokalt nivå, fører det ikkje automatisk til endring. For å sikre at det fører til betre kvalitet i grunnopplæringa, er det med verknad frå 1. september 2004 presisert i opplæringslova § 13-10 og friskolelova § 5-2 at skoleeigaren og styret for frittståande skolar m.a. skal ha eit forsvarleg system for å følgje opp resultata frå nasjonale kvalitetsvurderingar.

Det er presisert i den nye føresegna at skole­eigarane både skal ha eit forsvarleg system for å vurdere om krava i lovverket og forskriftene blir oppfylte, og eit forsvarleg system for å følgje opp resultata frå desse vurderingane og nasjonale kvalitetsvurderingar. Føresegna vil tre i kraft hausten 2004.

Strategiar og tiltak

TNS Gallup si undersøking har gitt viktig informasjon om korleis ein del av det nasjonale vurderingssystemet fungerer så langt. Når det gjeld dei nasjonale prøvene, er det ikkje uventa at resultata peikar mot eit potensial for forbetring, mellom anna når det gjeld skolering av lærarane. Prøvene i lesing og matematikk på 4. klassetrinn blir vurderte som for vanskelege i høve til undervisninga, og dette og andre tilbakemeldingar vil bli drøfta med dei fagmiljøa som har utvikla prøvene. På bakgrunn av dette og resultata frå den forskingsbaserte evalueringa av prøvene som blir lagde fram seinare i haust, vil det bli arbeidd systematisk med å betre innhald i og gjennomføring av dei nasjonale prøvene.

I tillegg til dei nasjonale prøvene omfattar vurderingssystemet som nemnt fleire andre element, som Elevinspektørane, eksamensstatistikk og andre kartleggingar og undersøkingar knytte til læringsutbytte, ressursar og gjennomføring. De- partementet vil ta initiativ til ei brei forskingsbasert evaluering av det samla nasjonale kvalitetsvurderingssystemet. Samstundes vil det kontinuerleg bli arbeidd med vidare utvikling av dei ulike elementa i vurderingssystemet og med å få delane til å fungere i ein heilskap. Mellom anna vil ein sjå nærmare på korleis rapporteringa frå vidaregåande opplæring kan betrast. Systemet skal fungere som grunnlag for eit målretta tilsyn.

Skoleporten.no vil bli vidareutvikla som verktøy i det nasjonale kvalitetsvurderingssystemet slik at portalen kan gi eit breitt, informativt og oppdatert bilete av norsk grunnopplæring. Mykje av innhaldet i portalen er allereie på plass, og det neste steget vil vere å gjere portalen mest mogleg brukarvennleg. Mellom anna vil det bli arbeidd med å betre informasjonen om gjennomføring og resultat frå dei nasjonale prøvene. Det er trong for meir informasjon ut i systemet til grunnskolane som har hatt prøver denne våren, og særleg til 7. trinn, som vil få prøver i 2005. Ikkje minst vil det bli satsa på fyldig informasjon til vidaregåande opplæring, som vil ta del i dei nasjonale prøvene frå våren 2005. Skoleporten.no blir den viktigaste informasjonskanalen. For å komme informasjonsbehovet i møte vil dessutan Utdanningsdirektoratet, saman med fylkesmennene, lage eit informasjonsopplegg for vidaregåande skolar i løpet av hausten 2004. Vidare vil direktoratet sitt nære samarbeid med «Nettverk for lærarutdanning» bli utvida.

Mål: Grunnopplæringa skal gi elevar og lærlingar ei meir likeverdig opplæring og eit betre læringsutbytte.

Tilstandsvurdering

Noreg har ein god skole og ressursar til å vidareutvikle skolen til å bli enda betre. Vi har skolar som er tilgjengelige for alle i heile landet, og vi har høgre deltaking i vidaregåande opplæring enn dei aller fleste land. Det er svært få land som bruker så store økonomiske ressursar på skolen som Noreg. Frå undersøkingar veit vi òg at norske elevar i stor grad trivst i skolen.

Men omfattande internasjonale undersøkingar og norsk og internasjonal forsking viser òg at det er visse svake sider ved norsk skole (jf. Innst. S. nr. 268 (2003–2004) og St.meld. nr. 30 (2003–2004) Kultur for læring). Det er store og systematiske forskjellar i læringsutbytte mellom elevgrupper, og ein urimeleg stor del elevar har for dårlig dugleik i grunnleggjande fag. Vidare er det for svak gjennomføring i vidaregåande opplæring. Forskjellar mellom elevar skuldast mellom anna sosiale forskjellar. Norsk skole har med andre ord ikkje i tilstrekkeleg grad lykkast med å realisere idealet om tilpassa opplæring. Dette kan òg vere forklaringa på at elevane i norsk skole har middels motivasjon for læring, slik ein analyse av data frå Elevinspektørane skoleåret 2002–03 viser (Tilstandsrapport for utdanningssektoren 2003). Frå PISA-undersøkinga i 2000 (Program for International Student Assessment) kjenner vi til at norske elevar stiller svakt nå det gjeld læringsstrategiar. Det er grunn til å tru at det er nær samanheng mellom tilpassa opplæring på den eine sida og læringsmotivasjon, læringsstrategiar og læringsutbytte på den andre. Etter analysen av data frå Elevinspektørane er motivasjon for læring nær forbunden med til dømes bruk av arbeidsmåtar, vurderingsformer, medbestemming, støtte, rettleiing og tilbakemelding frå lærarar.

Norske elevar sin lesedugleik er ikkje på det nivået han bør vere. Tiltaksplanen for lesing «Gi rom for lesing» skal bøte på dette og legge til rette for tilpassa opplæring for meistring av grunnleggjande lesedugleik. Det blir retta særleg merksemd mot opplæringa for fagleg svake elevar, elevar frå språklege minoritetar og elevar med samisk som førstespråk. Tilstandsrapport for utdanningssektoren 2003 viser at kommunane generelt er godt i gang med tiltak innanfor strategien «Gi rom for lesing». Fleire rapporterer at tiltaksplanen kjem i møte allereie planlagde tiltak, og at tilskott av midlar gav ein ekstra stimulans til oppfølging og vidareformidling. Det er fordelt midlar til om lag 200 tiltak. Dei fleste tiltaka går ut på lesestimulering, samarbeid med folkebibliotek og bruk av skolebibliotek.

I ei europeisk undersøking av 15-åringar sin dugleik i engelsk skil dei norske elevane, saman med dei svenske elevane, seg ut med svært god dugleik. Noreg er likevel eit av dei landa som har størst skilnader mellom elevane, særleg når det gjeld leseforståing.

Ein analyse av karakterane frå grunnskolen 2003 viser at jenter får betre karakterar enn gutar i alle fag, med unntak av kroppsøving. Skilnaden er minst i matematikk og størst i norsk skriftleg. Det er òg ein klar samanheng mellom foreldra si utdanning og elevkarakterar. Samanhengen mellom foreldra si utdanning og avgangselevane sine karakterar er sterkast i matematikk. Også i norsk og engelsk finn forskarane ein ganske sterk samanheng mellom elevane sine karakterar og foreldra si utdanning. Jenter med norsk bakgrunn og som har foreldre på det høgaste utdanningsnivået, oppnår dei høgaste karakterane i matematikk 1 MA-A. Samanhengen mellom karakterar (norsk og matematikk) og foreldra sitt utdanningsnivå er ikkje like tydeleg blant første generasjon innvandrarar som blant elevar med norsk bakgrunn.

Elevar med norsk bakgrunn får i gjennomsnitt noko betre karakterar enn elevar med bakgrunn frå andre land når det er teke omsyn til faktorar som kjønn, foreldra si utdanning og bustad. Andregenerasjon innvandrarar får litt lågare karakterar, og lågast karakterar har førstegenerasjons innvandrarar frå ikkje-vestlege land. Skilnadene er størst i engelsk og minst i matematikk. I engelsk får likevel førstegenerasjons vestlege innvandrarar noko høgare karakter enn elevar med norsk bakgrunn. Det finst relativt små karakterskilnader etter fylke.

Tal frå Nasjonal vitnemålsdatabase viser at tendensane i karakterstatistikken for grunnskolen og vidaregåande opplæring blir haldne oppe. Det gjeld både skilnader i høve til kjønn, foreldra sitt utdanningsnivå og landbakgrunn. Skilnadene mellom elevar med innvandringsbakgrunn og norsk bakgrunn ser likevel ut til i stor grad å bli utviska blant elevar på allmennfaglege studieretningar.

Den årlege Tilstandsrapport for utdanningssektoren 2003 viser at 24 pst. av kommunane har utarbeidd ein plan for opplæring av elevar frå språklege minoritetar. Fire av ti kommunar har utvikla rutinar for kartlegging av elevane sin norskkompetanse. Knappe 17 pst. av kommunane har konkrete tiltak knytte til rekruttering av tospråklege lærarar/morsmålslærarar. Om lag fire av ti kommunar seier at dei har hatt kompetanseutviklingstiltak for lærarar knytte til opplæring av elevar frå språklege minoritetar.

Kommunane sine utfordringar på dette området er ulike, men det er verd å merkje seg at eit fåtal av kommunane har eit aktivt forhold til problematikken rundt opplæring av elevar frå språklege minoritetar.

Strategiplanen «Likeverdig opplæring i praksis», som vart lagd fram av departementet hausten 2003, vil vere ei viktig plattform for utvikling av lokale handlingsplanar og tiltak når det gjeld likeverdig opplæring for språklege minoritetar. Planen peiker særleg på nødvendigheita av tiltak for å betre språklege minoritetar si gjennomføring av vidaregåande opplæring.

Den femårige strategien «Realfag naturligvis» 2002–2007 har som mål å heve kvaliteten på realfagsutdanninga i alle ledd, både i grunnopplæringa, høgre utdanning og forsking. Dei nasjonale sentra for matematikk og naturfag i opplæringa er etablerte og i godt gjenge når det gjeld å utvikle og spreie erfaringar i realfaga i grunnopplæringa. Ei styrking av matematikkfaget i grunnopplæringa, både i grunnskolen og i vidaregåande opplæring, er òg vedtatt ved behandlinga av St.meld. nr. 30 (2003–2004) Kultur for læring, jf. Innst. S. nr. 268.

Inntaksstatistikken til vidaregåande opplæring for i år syner at ungdommane sine val av utdanning og yrke framleis er svært kjønnsspesifikke. Om lag 90 prosent av elevane på studieretningane helse- og sosialfag og formgivingsfag er jenter, medan det på mekaniske fag, byggfag og elektrofag er i overkant av 90 prosent gutar. Noreg er eitt av dei landa i Europa som har størst kjønnsskilnader mellom studieretningane.

Elevane har rett til å bruke fem år på å fullføre vidaregåande opplæring. I 2002 hadde 74 pst. av elevane som starta på grunnkurs i 1997, brukt opp den femårige retten sin. I Statistisk sentralbyrå sin statistikk blir desse rekna som elevar som har fullført vidaregåande opplæring. Separate analysar vart gjennomførte for å slå fast kor stor del av elevane som både gjennomførte og bestod vidaregåande opplæring. Når ein legg desse analysane til grunn, har om lag 64 pst. av årskullet som starta på grunnkurs i 1997 oppnådd full yrkes- eller studiekompetanse, det vil seie fullført vidaregåande opplæring.

Med utgangspunkt i Statistisk sentralbyrå sin berekningsmåte er fullføringsdelen på allmennfaglege studieretningar 87 pst., medan berre 58 pst. fullførte i yrkesfaga. Medan 78 pst. av jentene fullførte, gjaldt dette berre 69 pst. av gutane.

Det er òg forskjell på fullføring avhengig av studieretning. Ei undersøking i austlandsfylka blant ungdom som avslutta grunnskolen i 2002, viser at 80 pst. fullførte – og bestod grunnkurs i 2003. I media og kommunikasjon, allmenne, økonomiske og administrative fag og musikk, dans og drama har om lag 90 pst. av dei som starta på studieretningane fullført og bestått grunnkurset. I studieretningane idrettsfag og formgiving har rundt 80 pst. fullført og bestått. I studieretningane byggfag, elektrofag, naturbruk, sal og service og helse- og sosialfag har om lag 75 pst. fullført og bestått. Studieretningane med lavast fullføring er tekniske byggfag, hotell- og næringsmiddelfag og mekaniske fag. Her fullførte og bestod rundt 67 pst. av elevane grunnkurs i 2003.

Som i grunnskolen er det også i vidaregåande opplæring ein sterk samanheng mellom elevane si fullføring av opplæringa og foreldra si utdanning. Blant elevar som starta på grunnkurset i 1997 og som hadde foreldre med lang, høgare utdanning, var det 91 pst. som fullførte innan våren 2002. Fullføringsdelen var gradvis mindre med mindre fullført utdanning hos foreldra. Av dei elevane som hadde foreldre med kort høgare utdanning, var det 86 pst. som fullførte. Av dei elevane som hadde foreldre med vidaregåande opplæring, var det 70 pst. som fullførte, medan det var berre 49 pst. av elevane som fullførte dersom foreldra hadde grunnskoleutdanning. Det er om lag ti prosentpoeng fleire kvinner enn menn som fullfører.

Medan tidlegare studiar har vist at elevar frå språklege minoritetar har svakare progresjon og gjennomføring enn norske elevar, er bildet i ei undersøking frå NIFU (Støren 2003) vesentleg endra for kull som starta i vidaregåande opplæring i 2002. Samanlikna med tidlegare år har langt fleire av elevane frå språklege minoritetar optimal progresjon. Dette gjeld likevel bare elevane på allmennfaglege studieretningar. Det er i NIFU-undersøkinga små skilnader mellom gutar og jenter.

Ei oversikt over gjennomførte fag- og sveineprøver 2002–03 viser at heile 93 pst. av dei som tek fag- eller sveineprøve, består prøva. Enkelte fag skil seg ut med ein spesielt høg del som ikkje består. Dette ser særleg ut til å gjelde små fag eller fag der mange av elevane kjem inn med eit relativt svakt karaktergrunnlag frå grunnskolen.

Som tidlegare viser Tilstandsrapporten for utdanningssektoren 2003 at mange fylkeskommunar har vore opptekne av korleis erfaringane frå Differensieringsprosjektet kan vidareførast og utviklast gjennom ordinær drift. Rapporteringa viser at det er store variasjonar mellom fylkeskommunane og mellom skolar i den enkelte fylkeskommune, både når det gjeld organisering og i kva grad ein har lykkast med å gi differensiert og tilpassa opplæring. Det har vist seg å vere viktig at prosjekta har hatt forankring hos leiinga på skolane.

Internasjonalt arbeid i regi av skolar og skole- eigarar er ein viktig del av arbeidet for å sikre kvalitetsutvikling og utveksling i norsk skole. I grunnskolen kan 10. klassar delta i internasjonale program som Comenius, ein av hovudpilarane innanfor EUs Sokratesprogram, og Nordplus innanfor nordisk samarbeid. Comenius gir støtte til internasjonalt samarbeid og nettverkssamarbeid for lærarar og skolar og til skoleutviklingsprosjekt der både lærarar og elevar kan delta. Søkninga til Comenius-programmet er stor i Noreg, særleg frå grunnskolen.

Nordplus junior er eit mobilitets- og støtteprogram for grunnskole og ungdomsutdanningar i Norden. Målgruppa er elevar og lærarar i grunnskolen og vidaregåande opplæring. Elevar/lærlingar i vidaregåande opplæring har i dag også høve til å delta i internasjonal utveksling via EUs utdanningsprogram (for omtale av Leonardo da Vinci, jf. kap. 223 post 72, og for omtale av Sokrates (Comenius), jf. kap. 281 post 73).

Leonardo da Vinci er EUs program for yrkes- og profesjonsretta opplæring på alle nivå og for alle sektorar. Overordna mål for programmet er eit meir effektivt og konkurransekraftig næringsliv, høg kvalitet i produksjon av varer og tenester og økt sysselsetting. I Leonardo-programmet har det vore aukande søking til mobilitetsprosjekt frå yrkesfaglege studieretningar i vidaregåande opplæring. Dette er svært positivt, blant anna fordi elevar i yrkesutdanning i vidaregåande skole tidlegare i liten grad har vore involvert i internasjonalt samarbeid.

Strategiar og tiltak

St.meld. nr. 30 (2003–2004) Kultur for læring og Innst. S. nr. 268 tek utgangspunkt i at den norske skolen har eit godt utgangspunkt for å lykkast. Den kunnskapen vi nå har om skolen, skal vi bruke til å gjere han enda betre, og Stortinget støttar i all hovudsak opp om departementet sine forslag for auka læringsutbytte og betre kvalitet. Ein føresetnad for god læring er at alle som er involverte i opplæringa, har ei klar forståing av forholdet mellom dugleik, danning, verdiar, kunnskapar og individvurdering. Det er òg stor semje om at timetalet er lågt, særleg for dei yngste elevane. Timetalet blir foreslått auka med 152 årstimar på barnesteget frå august 2005. Dette utgjer i gjennomsnitt 4 timar i veka og kjem i tillegg til auken på 190 årstimar for skoleåret 2004–05. I 2002 vart det gjennomført auke i timetalet på barnetrinnet med 114 årstimar. I perioden frå 2002 til 2005 blir barnetrinnet styrkt med til saman 456 årstimar, som utgjer 12 timar i veka. Auken i 2002 og 2004 er lagt til småskoletrinnet og fordelt på faga norsk og matematikk. Fordelinga av dei 152 nye årstimane i 2005 vil bli fastlagt i god tid før skoleåret startar, og vil bli sett i samanheng med reforma og grunnleggjande dugleikar. Bortsett frå skolestarten for seksåringar i 1997 har det ikkje vore nokon tilsvarande auke i timetalet dei siste tiåra.

Oppfølginga av St.meld. nr. 30 (2003–2004) med læreplanarbeid, strukturendringar og kompetanseutvikling vil prege arbeidet i 2005 og 2006. Endringane blir her omtalte som ei reform av grunnopplæringa.

Det vil bli innført nye læreplanar for alle fag i grunnopplæringa. Læreplanane for grunnskolen og dei felles gjennomgåande faga i vidaregåande opplæring vil bli gjorde gjeldande frå og med hausten 2006. Planane skal ha klare og kompetansebeskrivande mål som seier kva elevane skal kunne nå på ulike trinn i opplæringa. Grunnleggjande dugleik skal integrerast i læreplanar for alle fag. Teknologi og design vil bli styrkte som tema i fleire fag. Det vil bli opna for forsøk med filosofi som eige fag i grunnskolen. Generell del av læreplanen for grunnskolen, vidaregåande opplæring og vaksenopplæringa skal førast vidare. Den såkalla «brua» i L-97, Prinsipp og retningsliner for opplæringa i grunnskolen, blir erstatta med «Læringsplakaten» og gjord gjeldande for heile grunnopplæringa.

Auka internasjonalt samarbeid og samhandling stiller store krav til kunnskap i fleire språk, ikkje minst til kommunikativ kompetanse og orientering i informasjonssamfunnet. 2. framandspråk blir obligatorisk på ungdomssteget når reforma trer i kraft, og det vil telje med ved inntak til vidaregåande opplæring. Opplæringa skal ha eit fleksibelt og praktisk innhald. Skolar som ønskjer det og har nødvendig kompetanse, kan starte opplæringa i 2. framandspråk på barnetrinnet. Mappevurdering, gjennom ein norsk versjon av den europeiske språkpermen, bør vere ein del av vurderingsgrunnlaget i framandspråk. Det vil bli utarbeidd ein strategiplan for framandspråk i grunnopplæringa 2005–09. Det vil vidare bli oppretta eit nasjonalt senter for framandspråk for å styrkje opplæringa.

Regjeringa vil arbeide for å styrkje samarbeidet og samkvemmet som elevar, lærarar og skoleleiarar i Noreg har med tilsvarande grupper i andre land. Kontakt med europeiske og andre område har både eigenverdi og verdi som middel til å fremme språkopplæring og mobilitet. Kontakt med andre land og kulturar er òg eit viktig middel for å nå det overordna målet om å fremme internasjonal forståing og medansvar.

Internasjonalt samarbeid i grunnopplæringa er viktig for å sikre kvalitetsutvikling og utveksling. Noreg vil derfor framleis vere ein aktiv deltakar i internasjonalt samarbeid om kvalitetsutvikling og erfaringsutveksling som finn stad i OECD, EU, UNESCO, Europarådet og Nordisk Ministerråd. Noreg vil mellom anna delta i internasjonalt samarbeid om undersøkingar og indikatorutvikling innanfor grunnopplæringa.

Ei arbeidsgruppe skal vurdere norskfaget mellom anna i lys av det fleirkulturelle samfunnet. Innst. S. nr. 268 og St.meld. nr. 30 (2003–2004) Kultur for læring legg opp til at det skal opprettast eit nasjonalt senter for nynorsk i opplæringa for å styrkje opplæringa. Senteret er planlagt lagt til Ivar Aasen-instituttet ved Høgskolen i Volda. Eit tiltak for å fornye ungdomssteget er å utvikle tilbod om å velje ulike programfag. Programfag blir ein del av reforma, og skal gi elevane innsikt i utdanningsprogram i vidaregåande opplæring og opne for tid til praktiske aktivitetar og fordjuping. Slik presentasjon av utdanningsprogram kan vonaleg gi ungdom betre grunnlag for å velje vidare utdanning uavhengig av tradisjonelle kjønnsrolleforventningar. Når elevar på ungdomssteget har dokumentert kompetanse i samsvar med kompetansekrav på ungdomssteget i eit fag, skal dei også kunne ta fag frå vidaregåande opplæring medan dei framleis er på ungdomssteget. Lokale føresetnader og etterspurnadar vil liggje til grunn for dei tilboda elevane får. Dette vil krevje godt samarbeid mellom skolar og skoleeigarar på kommunalt og fylkeskommunalt nivå.

Strukturen i vidaregåande opplæring vil bli gjord enklare frå 2006. Ei omlegging frå sterkt spesialiserte og til dels fagleg overlappande yrkesfaglege studieretningar til breiare yrkesførebuande utdanningsprogram vil gi større fleksibilitet for organisering og tilrettelegging av opplæringa for fylkeskommunane. Dette vil også gjere tilrettelegginga for elevar og lærlingar smidigare. Departementet vil i samarbeid med partane i arbeidslivet førebu den endelege utforminga av tilbodsstrukturen i vidaregåande opplæring.

Departementet meiner det er viktig at elevar og lærlingar vert kjende med og tar i bruk mapper som arbeids- og vurderingsform. Departementet vil derfor opne for forsøk med mappevurdering med ekstern sensur som alternativ til sentralt gitt eksamen. Mappevurdering betyr at eleven/lærlingen dokumenterer arbeidsprosessar og produkt i ei mappe som kan gi grunnlag for vurdering.

Den nye satsinga «Lærande nettverk» skal medverke til å vidareutvikle nyttige læringsarenaer for IKT og læring i skolen. Røynslene frå tidlegare IKT-prosjekt er eit godt grunnlag for vidare satsing på IKT, knytt opp mot oppfølginga av St.meld. nr. 30 (2003–2004) Kultur for læring og Innst. S. nr. 268, jf. omtale under kategori 07.40.

Tiltaka i strategien «Realfag, naturligvis» 2002–07 blir førte vidare som grunnlag for betre læringsutbytte i realfag. Matematikk vil ved innføring av reforma bli obligatorisk i Vg2, det som i dag heiter VKI, på studieførebuande retningar. Det vil bli utarbeidd erfaringsspreiing av fleire gode tiltak som kan vere med å auke interessa for matematikk og naturfag, særleg blant jenter. Samarbeid med dei nasjonale sentra for matematikk og naturfag vil halde fram, det same vil stimulering til vitensentra.

Dei gode resultata av arbeidet med tiltaksplanen «Gi rom for lesing» 2003–07 viser at arbeidet med å stimulere leselyst og leseopplæring må halde fram. Arbeidet er viktig for alle elevar, men har eit særleg fokus på gutar og på elevar med ulike vanskar.

Hausten 2003 vart strategien «Likeverdig utdanning i praksis» 2004–09 lagt fram. Strategien inneheld ulike tiltak for auka deltaking av barn, unge og vaksne med minoritetsspråkleg bakgrunn. Strategien har òg søkjelys på å jamne ut forskjellar i læringsutbytte mellom majoritets- og minoritetsspråklege elevar.

«Se mulighetene og gjør noe med dem!» om entreprenørskap i utdanninga 2004–08 vart lagt fram våren 2004. Strategien skal styrkje haldningar og dugleik innanfor entreprenørskap, og inneheld tiltak for alle nivå i utdanninga. På bakgrunn av kartlegging av aktivitet m.o.t. entreprenørskap i grunnskolar og i vidaregåande opplæring vil det bli sett i verk tiltak for å spreie entreprenørskap til skolar som ikkje har arbeidd med dette temaet. Gjennom arbeidet med entreprenørskap lærer elevane m.a. å samarbeide, ta omsyn til sine medelevar og å arbeide sjølvstendig.

Retten til spesialundervisning blir ført vidare, og det vil bli ei sterkare satsing på forsking og utvikling av arbeidsmåtar knytte til tilpassa opplæring. Det blir lagt til rette for ei styrking av lærarane sin kompetanse på dette området, jf. målet om kompetente lærarar.

Mål: Grunnopplæringa skal fremme elevane og lærlingane sit verdimedvit i eit positivt læringsmiljø

Tilstandsvurdering

Så vel norsk som internasjonal forsking stadfestar at elevane og lærlingane i den norske skolen trivst godt, og at det er gode relasjonar mellom elevane og dei vaksne som arbeider i skolen.

Ein analyse av resultata frå Elevinspektørane som vart gjennomførd av Læringslaben og MMI (2002–03), viser at langt dei fleste elevane i ungdomsskolen og vidaregåande skole seier at dei trivst på skolen, men at dei berre har middels motivasjon for læring. Det er størst skilnader mellom skolane når det gjeld trivsel og rettleiing/tilbakemelding frå lærar, mens skilnadene er minst når det gjeld arbeidsmåtar, mobbing og motivasjon.

I samband med etableringa av skoleporten.no og nasjonalt kvalitetsvurderingssystem vart gjennomføring av Elevinspektørane forskriftsfesta for elevar på 7. klassetrinn og 10. klassetrinn og på grunnkurs i vidaregåande opplæring.

Den obligatoriske gjennomføringa av Elevinspektørane i 2004 har gått bra. Så mange som ca. 86 pst. av skolane har gjennomført undersøkinga. Det var i hovudsak tekniske problem som gjorde at nokre skolar ikkje klarte å gjennomføre. 1. mars 2004 hadde 2 939 skolar gjennomført Elevinspektørane. Dette utgjorde 78 pst. av alle skolar som har elevar på dei aktuelle trinna. Fram til systemet stengde 1. juli 2004, hadde ytterlegare om lag 300 skolar gjennomført. Det vil seie at totalt har 86 pst. av skolane svart på undersøkinga. Ein analyse av resultata frå undersøkinga vil bli lagt fram i Tilstandsrapport for utdanningssektoren 2004.

Skolar med gode resultat i PISA-undersøkinga er kjenneteikna av eit godt læringsmiljø prega av gode relasjonar mellom lærar og elev, eit godt samarbeid mellom elevar i læringsarbeidet, arbeidsro og god utnytting av tida (Turmo og Lie 2004). Elevar i desse skolane klarer i større grad å konsentrere seg om skolearbeidet både i skoletida og utanom skoletida enn elevar ved skolar med dårlege resultat. Leiarane på skolar med gode faglege resultat evnar å halde elevane i fokus og tek seg tid til samtale med lærarar, elevar og samfunnet utanfor skolen.

Tilstandsrapport for utdanningssektoren 2003 (Læringssenteret) viser at 68 pst. av kommunane og 74 pst. av fylkeskommunane har innført eit rapporteringssystem for å dokumentere tilhøve ved det fysiske og psykiske læringsmiljøet. Det blir samstundes peika på at etablerte rapporteringssystem og rutinar kan forbetrast.

Etter tilstandsrapporten er det enno for tidleg å seie noko om effekten av den nasjonale strategien om nulltoleranse mot mobbing. Gjennom ei forskingsbasert evaluering av innsatsen mot mobbing skal resultata vurderast. Enkelte av dei lokale prosjekta viser allereie no klare positive effektar frå tiltaksarbeidet mot mobbing.

I tilstandsrapporten blir det vidare peika på at arbeidet for eit godt oppvekst- og læringsmiljø får stor merksemd frå alle hald – frå politisk hald, frå organisasjonar, kompetansemiljø, støttesystem, alle nivå av utdanningsadministrasjonen og skolane. Dette har resultert i mange prosjekt og tiltak innanfor området lærings- og oppvekstmiljø. Det vil bli ei utfordring å koordinere og dokumentere effekten av desse prosjekta og tiltaka.

Eigedomsforvaltningsutvalet vart oppnemnt i november 2003 og er bedt om å foreta ein gjennomgang av den kommunale og fylkeskommunale eigedomsforvaltninga. Bakgrunnen for oppnemninga av utvalet var ei rekkje eksempel frå media og uavhengige rapportar som peika på manglande vedlikehald av kommunale og fylkeskommunale bygningar. Utvalet skal òg foreslå nødvendige tiltak for å oppnå ei meir berekraftig eigedomsforvaltning i kommunar og fylkeskommunar. I mars 2004 leverte utvalet ein statusrapport. Der framgjekk det m.a. at om lag 70 pst. av kommunane og om lag 80 pst. av fylkeskommunane meiner at tilstanden for deira skolebygningar er tilfredsstillande eller svært god. Saka vart også omtalt i St.prp. nr. 64 (2003–2004) Om lokaldemokrati, velferd og økonomi i kommunesektoren 2005 (Kommuneproposisjonen). Utvalet skal avlevere si endelege innstilling 15. oktober 2004.

For å stimulere kommunar og fylkeskommunar til å setje i verk ei særskild satsing på skoleanlegg vart det i 2002 innført ei tilskottsordning der staten gir rentekompensasjon på lån til nybygg og rehabilitering. Første halvår 2004 er det registrert heile 1 043 prosjekt innanfor denne ordninga. I 2004 dekkjer staten renter på lån innanfor ei investeringsramme på 3 mrd. kroner, og det er budsjettert med 182 mill. kroner i rentekompensasjon. De to føregåande åra vart det samla utbetalt om lag 310 mill. kroner. Regjeringa vil føre denne ordninga vidare. Rentekompensasjon blir løyvd over budsjettet til Kommunal- og regionaldepartementet.

Ei undersøking gjennomført av NILU (Norsk institutt for luftforsking) viser at inneklimaet er godt i dei aller fleste klasseromma. På grunnlag av innsende bidrag frå skolar hausten 2003 fann dei likevel at 35 prosent av klasseromma har problematisk luftkvalitet, og sju prosent har uakseptabel luftkvalitet.

Strategiar og tiltak

I St.meld. nr. 30 (2003–2004) Kultur for læring legg departementet vekt på at skolen må endrast i takt med endringane i samfunnet elles. Eit større mangfald av elevar og føresette krev at skolen utnyttar og tilpassar seg dette mangfaldet på ein positiv måte. Skolane sitt arbeid for eit ope, inkluderande og positivt læringsmiljø blir svært viktig i ein mangfaldig skole.

Arbeidet mot mobbing, vald, rasisme og anna problemåtferd krev samordna og langsiktig satsing frå foreldre, skolen og omverda. Den nasjonale satsinga knytt til manifest mot mobbing vil bli ført vidare i samarbeid med manifestpartnarane. Det same gjeld prosjektet «Verdier i skolehverdagen» og «Skal – skal ikkje» i samarbeid med Kristent pedagogisk forbund.

Eit godt eller dårleg læringsmiljø er ikkje ein statisk tilstand. Det kan endre seg raskt. Kontinuerleg kunnskap om og overvaking av elevane sitt læringsmiljø er derfor viktig for å kunne sette inn eigna tiltak. Opplysningar frå «Elevinspektørane» og andre undersøkingar vil mellom anna bli brukte av Fylkesmannen som grunnlag for tilsyn.

Departementet vil intensivere arbeidet for å redusere problemåtferd i skolen, og har derfor gjennom St.meld. nr. 30 (2003–2004) Kultur for læring varsla ei særskild satsing på dette feltet. Dette har Stortinget slutta seg til. I tillegg til å føre vidare satsinga på å førebyggje mobbing vil verksemda bli sterkare retta mot skolen som lærande organisasjon. Kompetanseutviklinga for lærarar og andre tilsette i skoleverket, jf. mål om styrkt kompetanse, vil omfatte læringsmiljø og problemåtferd som tema, sett i samanheng med tilpassa opplæring. Rogalandsforsking vil i 2005 leggje fram ei evaluering av dei ulike tiltaka og programma knytt til Manifest mot mobbing. Ressursinnsats og vidare satsing vil bli vurdert i lys av evalueringa.

Utdannings- og forskingsdepartementet deltek i fleire interdepartementale handlingsplanar, mellom anna strategiplan for barn og unges psykiske helse og tiltaksplan mot fattigdom. Departementet vil halde fram med interdepartementalt samarbeid til beste for barn og unge.

I «Læringsplakaten» blir skolar oppmoda om å leggje til rette for fysisk aktivitet for alle elevar. Fysisk aktivitet og ernæring er viktig for å skape eit godt læringsmiljø og for at elevane skal få godt utbytte av opplæringa. Gjennom timetalsauken vil skoledagen for mange elevar bli lengre, noko som medfører auka trong til fysisk aktivitet i skoletida og næringsrik mat. Prosjektet «Fysisk aktivitet og måltider i skolen» er eit samarbeidsprosjekt mellom Helse- og omsorgsdepartementet og Utdannings- og forskingsdepartementet. Prosjektet blir ført vidare i 2005. Erfaringar frå prosjektet blir spreidde og skal danne grunnlag for utvikling av gode modellar for dette arbeidet vidare.

Elevar og lærlingar sin medverknad i skolen er lovfesta i opplæringslova § 11-2. Graden av opplevd medverknad får konsekvensar for motivasjon og læringsmiljøet og kan medverke til å gjere elevane meir involverte i sin eigen læringsprosess. Medverknad for elevane blir også integrert i «Læringsplakaten». Departementet vil arbeide for å styrkje den deltakande, elevaktive demokratiopplæringa og stimulere til reell medverknad på utforminga av og innhaldet i opplæringa. Departementet utarbeider no ein strategiplan for aktivt medborgarskap. Strategiplanen har som mål å auke elevane sin medverknad, både i skolekvardagen og i samfunnet utanfor skolen. Som oppfølging av Innst. S. nr. 268 (2003–2004), jf. St.meld. nr. 30 (2003–2004) Kultur for læring vil departementet greie ut samansetjing og organisering av skolemiljøutval.

Fordi barn og unge er på skolen stadig meir tid av dagen, blir skolens rolle som sosial læringsarena viktigare. Skolen og lærebedriftene skal m.a. stimulere elevane og lærlingane i deira personlege utvikling, i å utvikle sosial kompetanse og evne til demokratiforståing og demokratisk deltaking. Det er viktig å legge til rette for at barn og unge kan delta i ulike aktivitetar saman med både jamaldringar og vaksne på skolen.

Innst. S. nr. 268 (2003–2004), jf. St.meld. nr. 30 (2003–2004) Kultur for læring, peikar på kor viktig heimen er for elevane sine prestasjonar og trivnad på skolen. Kravet om eit foreldreråd ved kvar skole blir ført vidare i opplæringslova. Foreldreutval for grunnskolen (FUG) på nasjonalt nivå blir også ført vidare. Departementet skal også greie ut og fremme forslag om organiseringa av FUG i tråd med Innst. S. nr. 268 (2003–2004), der det står at det er eit ønske at eit nasjonalt foreldreutval i framtida får ein sterkare demokratisk og representativ forankring i måten FUG oppnemnast på.

«Den kulturelle skolesekken» blir driven for midlar frå Kyrkje- og kulturdepartementet. Dette tiltaket når svært mange skolar og har stor verdi som ein positiv miljøfaktor for elevane. Tiltaket fører også til godt og variert samarbeid mellom skolar og mellom skolar, musikk- og kulturskolar og lokalt kulturliv.

Mål: Kompetansen til skoleleiarane og lærarane skal styrkast.

Tilstandsvurdering

Det har dei siste åra blitt satsa mykje på å heve kompetansen blant tilsette i skolen. Ei kartlegging gjennomført av Fafo viser at delen lærarar som har delteke i vidareutdanning, har auka kraftig samanlikna med ei undersøking i 1998. Omfanget av etterutdanning er omtrent uendra, men det blir peika på at lærarar i grunnskolen deltek meir i etterutdanning enn andre yrkesgrupper med høg utdanning. Lærarar har høg motivasjon for læring knytt til arbeidet, og det finst fleire område med stort behov for kompetanseheving.

Tilstandsrapport for utdanningssektoren for 2003 (Læringssenteret) viser at initiativet til å bestille etter- og vidareutdanning i stor grad er overlate til den enkelte skole. I nokre tilfelle bestiller kommunar enkeltvis eller i regionar tilrettelagde tilbod frå fagmiljø, men dette ser ut til å skje i liten grad. Fafo-rapporten viser at nær halvparten av rektorane som er spurd, seier at skoleeigar i liten grad eller ikkje i det heile har ein strategi for kompetanseutvikling av undervisningspersonellet sitt.

Evaluering av dei tiltaka som er sette i verk, skjer i svært varierande grad. Fleire fylkesmenn peikar i tilstandsrapporteringa på at kommunane bør bli flinkare på dette området.

Den treårige nasjonale satsinga på kvalitetsutvikling i skolen vart avslutta i 2003. SINTEF og Danmarks pædagogiske universitet har saman evaluert satsinga. Evalueringa konkluderer med at satsinga har hatt stor positiv innverknad i skolen.

Evalueringa viser at skolar med god samarbeidskultur har langt betre resultat av satsinga enn skolar der lærarane arbeider meir individuelt. På skolar med god samarbeidskultur er undervisninga langt betre tilpassa elevane sine føresetnader, elevane er medvitne om læringsmåla, lærarane sitt arbeidsmiljø er betre, det er semje om kva retning skolen skal utviklast i, og både foreldre, lærarar og leiinga er samde om at kvaliteten på disse skolane har vorte betre dei siste åra. Evalueringa slår fast at det trengst vidare satsing på fleire område innanfor skolen. Dei framhevar IKT, kompetanseutvikling for skoleleiarar, kompetanse til å evaluere den undervisninga ein gir, tilpassa opplæring samt utvikling innanfor ungdomsskolesteget som viktige område for vidare satsing.

Kompetanseberetningen for Norge (UFD 2003) viser til forsking om læring i arbeidslivet. Norske arbeidstakarar ønskjer i stor grad å lære gjennom det daglege arbeidet. To av tre meiner at dei har størst utbytte av slik kompetanseutvikling. Organisasjonar og verksemder kan vere meir eller mindre læringsintensive. Læringsintensiteten har mellom anna samanheng med kor stort ytre eller indre trykk det er på læring i organisasjonen. I samsvar med Kompetanseberetningen skil utdanningssektoren seg ut som ein sektor med relativt sett lav læringsintensitet når ein tek omsyn til arbeidstakarane sitt høge utdanningsnivå. Dette kan ha noko å gjere med måten arbeidet og kompetanseutviklinga er organisert på, og den relative vektlegginga av på den eine sida organisert læring og på den andre sida meir uformell læring for dei tilsette. Evalueringa av den nasjonale satsinga på kvalitetsutvikling i skolen har gitt kunnskap om at skolar med ein god samarbeidskultur blant dei tilsette har betre tilpassa opplæring og elevengasjement som kjenneteikn.

Tiltak og strategiar

Ved behandlinga av Innst. S. nr. 268 (2003–2004) jf. St.meld. nr. 30 (2003–2004) Kultur for læring slutta Stortinget seg til Regjeringa sitt forslag om «å investere i et betydelig kompetanseløft for å realisere de sentrale målsettingene som er varslet i meldingen».

Stortinget bad Regjeringa «i forbindelse med statsbudsjettet for 2005 legge fram en framdrifts­plan for oppfølginga av kompetanseutviklingstiltakene og tidsperiode for bruk av de anslåtte kostnadene i St.meld. nr. 30 (2003–2004)».

Gjennomføringa av reforma i grunnopplæringa krev ei målretta satsing på alle nivå i utdanningssystemet over fleire år. Det er avgjerande at menneskelege og økonomiske ressursar, både i skolane, i kommunar og fylkeskommunar, på universitet og høgskolar og særskilde ressursar til kompetanseutvikling inngår i det felles kompetanseløftet for grunnopplæringa. Riktig og tilstrekkeleg kompetanse er ein føresetnad for at reforma skal lykkast, og det krev ein samordna innsats frå dei aktørane som har eit medansvar.

Departementet har derfor utarbeidd ein strategi for perioden 2005–08, som dei viktigaste aktørane i arbeidet – Kommunenes sentralforbund, lærarane og skoleleiarane sine organisasjonar og universitets- og høgskolesektoren – har slutta seg til. Strategien følgjar opp Stortinget sine prioriteringar når det gjeld kompetanseutvikling, og den vil vere eit grunnlag for utarbeiding av lokale planar.

Skoleeigarane har ansvaret for at reforma blir gjennomført i skolar og lærebedrifter. Kompetanseutvikling for skoleeigarar og skoleleiarar er avgjerande for gjennomføringa av reforma og vil bli prioritert høgt i 2005.

Mange lærarar, særleg i grunnskolen, manglar eller har mangelfull utdanning i fag dei underviser i. Det gjeld også lærarar som underviser i fag som er sentrale og gjennomgåande i heile grunnopplæringa. Skoleeigarane sine planer for kompetanseutvikling må derfor omfatte lærarane sitt behov for vidareutdanning i 2. framandspråk, matematikk, naturfag (fysikk, kjemi), engelsk og norsk. For å dekkje behovet vil det i mange kommunar vere nødvendig å prioritere dette alt frå 2005.

Realisering av innhaldet i reforma krev kompetanseutvikling for det pedagogiske personalet i grunnopplæringa på ei rekke område. Behova for kompetanseutvikling på den enkelte skolen vil variere, og prioriteringane må ta utgangspunkt i lokale behov. Derfor må skoleeigarane vurdere kompetansebehovet på den enkelte skole særskilt som ein del av grunnlaget for dei politiske prioriteringane i kommunale/fylkeskommunale planar for kompetanseutvikling.

Strategien er i første rekke eit dokument for dei som har ansvar for å planleggje, koordinere og gjennomføre kompetanseutvikling. Dette vil i hovudsak vere kommunar og fylkeskommunar, eigarar av frittståande skolar, universitet, høgskolar og andre aktuelle fagmiljø, kvar for seg og i samarbeid. I tillegg er strategien eit overordna plandokument for den statlege utdanningsadministrasjonen.

Strategien klargjer dei ulike aktørane sine roller og ansvar, og legg premissane for samarbeid som nyttar aktørane sine ressursar og kompetanse best mogleg.

Satsinga på å auke kompetansen til lærarane innanfor pedagogisk bruk av IKT syner så langt gode resultat. Lærarane sin kompetanse er styrkt, og haldninga til IKT er vorten meir positiv. Skolar og skoleeigarar må ta ansvar for vidare arbeid med dette, men det nye nasjonale prosjektet «Lærande nettverk» vil støtte utviklinga, mellom anna gjennom erfaringsspreiing, jf. kat. 07.40 og kap. 248.

Eksisterande tiltak innanfor kompetanseutvikling vil bli sett i samanheng med reforma og utvikla i samsvar med systemskiftet i grunnopplæringa. Dette gjeld mellom anna ordninga med demonstrasjonsskolar og demonstrasjonsbedrifter, som vil bli vidareført også i 2005.

Lærarane har ansvaret for grunnopplæringa for alle barn og unge, og det er avgjerande at dei er kompetente og motiverte. Eit forslag til forskrift om karakterkrav ved opptak til allmennlærarutdanninga er sendt på høyring. Regjeringa ønskjer med dette å vise kor viktig det er at lærarutdanninga rekrutterer dei beste studentane for å utvikle dei beste lærarane. Ordninga med rettleiing av nyutdanna lærarar vil bli ført vidare. I lærarutdanninga vil opplæringa i praktisk arbeid i skolen bli styrkt gjennom støtte til lærarutdanningsinstitusjonar som i samarbeid med skoleeigarar kan vise til nyskapande utprøving av praksisopplæringa, jf. kategoriomtale under 07.60 kap. 281. Departementet vil skjerpe krava til førskolelærarar som skal undervise på 1.–4. klassetrinn, slik at dei blir i stand til å undervise etter nye læreplanar.

Mål: Auka lokalt ansvar, større handlefridom og meir mangfald skal prege grunnopplæringa.

Tilstandsvurdering

Det er eit mål for Regjeringa å oppnå meir mangfald lokalt gjennom auka lokalt ansvar og handlefridom. Søknader om og løyve til avvik frå lov, forskrift eller avtale frå kommunar, fylkeskommunar og skolar dei siste åra har vist eit stort behov for større lokal fridom med det siktemålet å få meir tid til elevkontakt, større fleksibilitet og betre utnytting av ressursane. Ei rekkje tiltak er dei siste åra sette i verk for å auke den lokale handlefridomen. Ot.prp. nr. 67 (2002–2003) Om større lokal handlefridom i grunnopplæringa har gitt fleire føresegner for auka lokal handlefridom. Mellom anna er føresegnene om klassedeling erstatta av ei føresegn om pedagogisk og tryggleiksmessig forsvarleg storleik på elevgruppene, og tidlegare klassedelingsreglar i opplæringslova erstatta av ein ny § 8-2 om organiseringa av elevane i grupper. I samband med denne endringa er det utvikla ei nettbasert rettleiing til støtte for den lokale organiseringa av opplæringa og til støtte for tilsynsarbeidet. Rettleiinga gir òg informasjon om aktuelle publikasjonar som omhandlar fleksibel og tilpassa organisering av opplæringa.

Det nasjonale kvalitetsvurderingssystemet er òg ein viktig del av eit større systemskifte for meir lokal handlefridom. Førestellinga om at staten kan skape eit likeverdig skoletilbod gjennom detaljregulering og -styring, er erstatta av tillit til at den enkelte lærar, skoleleiar og skoleeigar sjølv har dei beste føresetnadane for å vite korleis god læring kan skje innanfor ramma av nasjonale mål.

Den lokale handlefridommen er altså vesentleg auka. Men forsking tyder på at det er variasjon mellom kommunane med omsyn til korleis dei bruker handlefridommen, og i kva grad dei tek ansvar for skoleutvikling. Forsking og tilstandsrapportar frå Læringssenteret viser at det skjer ei utstrakt delegering frå skoleeigarnivå til skolenivå, men at utvikling på skolane er avhengig av utviklingsorienterte og støttande skoleeigarar.

På oppdrag frå Kommunenes Sentralforbund (KS) har Norut Samfunnsforskning AS i 2004 utarbeidd ein rapport om i kva grad norske kommunar og fylkeskommunar set skole og utdanning på den politiske dagsordenen. I hovudsak er det saker som gjeld økonomi og skolebygningar som dominerer, men engasjementet kring innhald og kvalitet ser ut til å ha auka dei siste åra.

Ein rapport frå SINTEF 2004 om skoleeigars satsing på leiing og rektor si rolle viser at ein tydeleg skolepolitikk og arbeidsgivarpolitikk er viktig for handlingsrommet til skoleleiarar og lærarar.

For å synleggjere kor viktig skoleeigar er for utviklinga på skolane, har departementet i samarbeid med KS oppretta ein skoleeigarpris til skoleeigarar som har arbeidd systematisk og målretta med å utvikle skolen over tid.

I 2003 vart dei tidlegare klassedelingsreglane tekne ut av opplæringslova og erstatta av ein ny § 8-2 om organiseringa av elevane i grupper. Her blir det m.a. fastsett at storleiken på dei gruppene som elevane ved skolane blir organiserte i, skal vere pedagogisk forsvarlege. I tillegg til sjølve lovteksten, som vart vedteken gjennom ordinær lovbehandling, gjorde Stortinget dette vedtaket:

«Stortinget ber Regjeringen gjennom tilsynsordningen påse at oppheving av delingstallet ikke blir brukt som sparetiltak. Klassedelingstallet skal ligge til grunn som minstenivå for ressurstildeling også etter at bestemmelsen om klassedelingstallet er opphevet.»

Ordlyden i dette plenumsvedtaket låg også som premiss da lovteksten vart vedteken under den ordinære lovbehandlinga, jf. Innst. O. nr. 126 (2002–2003) og Ot.prp. nr. 67 (2002–2003). Utdannings- og forskingsdepartementet legg såleis til grunn at føresetnaden i stortingsvedtaket får verknad for sjølve lovforståinga av opplæringslova § 8-2, og lova må da tolkast slik at den berekna gjennomsnittlege gruppestorleiken i ordinær opplæring ikkje skal overstige den gruppestorleiken ein ville ha fått med dei tidlegare klassedelingsreglane.

Av GSI-data for skoleåret 2003–04 gjekk det fram at 158 grunnskolar hadde større gjennomsnittleg grupperstorleik i ordinær undervisning enn det dei tidlegare klassedelingsreglane gav høve til. Departementet har sendt brev til fylkesmennene med oversikt over dei skolane som i samsvar med GSI-data har for store gjennomsnittlege undervisningsgrupper, og har bedt om at det blir ført særleg tilsyn med desse skolane. Stortinget er tidlegare blitt informert om dette i St.meld. nr. 30 (2003–2004) Kultur for læring. Tilsynet har avdekt at det for dei fleste av desse skolane er feil rapportering som er årsak til at det har sett ut som om dei har gjennomsnittlege berekna undervisningsgrupper som overstig den omtalte føresetnaden. For dei få skolane som står att, og der det såleis må leggjast til grunn at dei bryt med denne føresetnaden, har departementet bedt fylkesmennene gi dei nødvendige pålegga om at tilstanden blir retta.

Tiltak og strategiar

Departementet legg opp til ei styring av skolen som er tufta på tydeleg plassering av ansvar og stor lokal handlefridom. Dette blir det lagt vekt på i kompetanseutviklinga som følgjer av St.meld. nr. 30 (2003–2004) Kultur for læring, Innst. S. nr. 268, jf. målet om kompetente skoleleiarar.

Reforma vil gi skoleeigar større fridom til å gjere organisatoriske endringar i skolen. Inntil 25 prosent av det samla timetalet kan ein disponere lokalt, tilpassa den einskilde skolen, klassen eller eleven. Dette vil gi skole og skoleeigar handlingsrom til organisering basert på lokale tilhøve. Grunnskolen blir delt inn i barnesteg og ungdomssteg, noverande inndeling av barnesteget i småskole og mellomsteg fell bort. Dermed blir fordeling av tid til undervisning mellom trinna også meir fleksibel.

Departementet vil ta initiativ til nødvendige regelendringar som opnar for at skoleeigarar kan velje å tilsette på åremål der det synest høveleg for å rekruttere gode skoleleiarar.

I skoleåret 2004–05 har mange skolar nytta seg av høvet til å organisere elevane i grupper. Departementet vil følgje denne utviklinga og vurdere effekten av lovendringa for å sikre at gruppene er pedagogisk forsvarlege. Departementet vil også for skoleåret 2004–2005 gjennom GSI-dataene kontrollere at skolane ikkje har større gjennomsnittleg gruppestorleik enn det dei tidlegare klassedelingsreglane gav høve til.

Revidert læreplanverk med «Læringsplakaten» vil gi skoleeigarane og skolane stor fridom til å organisere undervisninga og velje metodar og arbeidsmåtar. Den omfattar heile grunnopplæringa og stiller krav til opplæringa i skole og lærebedrift. Dei nye læreplanane vil setje klare mål for den kompetansen eleven og lærlingen skal oppnå, men ikkje gi detaljerte føringar for arbeidsmåtar og innhald. Dette systemskiftet blir sentralt i kompetanseutviklinga for alle tilsette i skolen, jf. målet om styrkt kompetanse for lærarar og skoleleiarar.

I tida fram mot innføring av reforma vil det bli lagt til rette for at skolar og skoleeigarar kan drive forsøk og pilotprosjekt med ordningar som vil bli innførte i 2006.

Departementet vil vurdere å sende på høring eit framlegg om større grad av fritt skoleval i vidaregåande opplæring. Strukturen blir enklare med færre utdanningsprogram og vil gi større fleksibilitet i tilrettelegging av tilbodet for elevane og lærlingane, og bli enklare å tilpasse for fylkeskommunane.

Departementet vil gi påbod om og føre tilsyn med at alle elevar får rettleiing om val av studieretning og yrke, men vil ikkje innføre reglar om organisering, krav til kompetanse eller styring av ressursbruk. Dette vil framleis vere eit lokalt ansvar. I tråd med forslaga i St.meld. nr. 30 (2003–2004) Kultur for læring vil departementet ta initiativ til ulike tiltak for å styrke samarbeidet om og kvaliteten på rådgivingstenesta.

Også i eit meir generelt perspektiv fører satsinga på utvida lokalt handlingsrom i grunnopplæringa, samtidig som nasjonale mål skal nåast, til at det blir viktig å ha eit tilpassa og velfungerande tilsynsapparat. Hovudmålet med Utdanningsdirektoratet er at det skal medverke til kvalitetsutvikling av grunnopplæringa. Direktoratet har m.a. det faglege ansvaret for det nye nasjonale systemet for kvalitetsvurdering. Dette må også sjåast i samanheng med at direktoratet har det utøvande ansvaret på nasjonalt nivå knytt til tilsyn og anna statleg oppfølging som gjeld kvaliteten i opplæringa. Som ledd i dette har direktoratet på utdanningsområdet også fått ansvaret for embetsstyringa av fylkesmennene. Direktoratet har fått ansvaret for at det m.a. blir utvikla ein tilsynsmetodikk og ein tilsynspraksis som får best mogleg effekt for kvaliteten av opplæringa, samtidig som rollefordelinga mellom stat og kommune/fylkeskommune blir respektert.

Mål: Å medverke til livslang læring

Norsk arbeids- og samfunnsliv er i kontinuerleg endring. Det blir stilt stadig høgare krav til omstillingsevne, utvikling, kvalitet og effektivitet, noko som gir auka behov for at befolkninga oppdaterer og oppgraderar sine kunnskapar og dugleiker livet igjennom. Noreg har derfor, som andre europeiske land, satt livslang læring høgt på dagsorden. Læring i arbeidslivet og på private arenaer er, i tillegg til læring i førskolealder og gjennom formell skolegang, sentralt for å realisere livslang læring. Kompetansereforma har vore Noreg si satsing på dette feltet. Sidan 1999 har Regjeringa og partane i arbeidslivet samarbeidd om å møte sentrale utfordringar knytte til vaksne si læring, nedfelte i Handlingsplanen for Kompetansereforma (1999–2003). Resultata av tiltaka og målsetjingane i denne planen er no samanstilte i rapporten «Sammenstilling av tiltak og resultater knyttet til Handlingsplanen for Kompetansereformen», og departementet har vurdert om måla er nådde. Vurderinga er gjord på bakgrunn av ei rekkje eksterne prosjektrapportar og evalueringar. Samanstillingsrapporten konkluderer med at reforma er vellukka i den forstand at ei rekkje rettar og systemendringar er på plass. Dette er føresetnader for å verkeleggjere livslang læring, men det er ikkje tilstrekkeleg for å utvikle eit læringsintensivt samfunn. I det vidare arbeidet med kompetansepolitikken vil Regjeringa leggje vekt på kompetanseutvikling som drivkraft for verdiskaping, innovasjon og personleg utvikling.

Læring gjennom dagleg arbeid blir stadig meir sentralt i kompetansepolitikken. Regjeringa har eit omfattande samarbeid med partane i arbeidslivet om utfordringar og behov på dette feltet. Gjennom utarbeidinga av dokumentet «Kompetanse 2010» våren 2004 vart det lagt eit godt grunnlag for vidare politikkutforming, jf. arbeidet omtala i hovudinnleiinga.

I mars 2004 arrangerte departementet eit møte i «Forum for kompetanse og arbeidsliv» der tema var grenseflatene mellom kompetansepolitikken og politikkområda arbeidsmarknad, sosial- og trygdesystemet, næringsutvikling og innovasjon. Dette møtet gav grunnlag for å gå vidare med arbeidet. Regjeringa har som målsetjing å få til betre samordning av desse områda, slik at vilkåra for læring og bruk av kompetanse kan utviklast vidare til nytte både for samfunnet og for det einskilde mennesket.

Under kategori 07.50 er det samla fleire tilskottsordningar som medverkar til eit breitt og omfattande opplæringstilbod – både innanfor og særleg utanfor det formelle opplæringssystemet. I eit mangfaldig samfunn der individuelle ønske og behov er sterkt varierande, er det også behov for ulike typar opplæringstilbod som kan gi fleksible og tilpassa opplegg. Regjeringa arbeider for at livslang læring skal bli ein realitet for alle, uavhengig av sosiale og økonomiske forhold, geografisk bustad, kjønn og alder. Tilskottsordningane til folkehøgskole, fjernundervisning og studieforbund medverkar til dette ved å vere supplement og alternativ til den læring som finn stad gjennom formell utdanning og arbeid. I tillegg medverkar fagskoleutdanninga til at det formelle utdanningssystemet kan tilby utdanningssøkjarar eit alternativ til lengre akademiske utdanningar.

Stortinget skal handsame forslag om endringar i friskolelova hausten 2004, jf. Ot.prp. nr. 64 (2003–2004). Forslaget inneber mellom anna at det vert innført ein rett til godkjenning av frittståande vidaregåande skolar for søkjarar som oppfyller krava i lova. Dette vil innebere at også til dømes studieforbund og fjernundervisningsinstitusjonar som oppfyller dei krava som friskolelova set, kan søkje om å starte friskole. Sjå omtale under kap. 228 post 71.

Det blir stadig viktigare å kunne dokumentere den kunnskapen og kompetansen ein har tileigna seg på ulike læringsarenaer. Samanlikna med andre land har Noreg komme langt i å gi vaksne høve til å få dokumentert realkompetansen sin, og eit nasjonalt system for dette er etablert. Vox, i samarbeid med frivillig sektor og partane i arbeidslivet, arbeider vidare for å betre systemet. Noreg medverkar også aktivt internasjonalt i utviklinga av felles europeiske prinsipp for verdsetjing og dokumentasjon av kvalifikasjonar. Det er viktig at det nasjonale arbeidet blir knytt nært til dei aktuelle europeiske prosessane for betre kvalitet og mobilitet i utdanningssystem og arbeidsliv.

Det har i nokre samanhengar vorte peika på at økonomi kan vere eit avgjerande hinder for at personar kan delta i opplæring. I Innst. S. nr. 197 (2003–2004) ber Stortinget Regjeringa ta eit initiativ overfor partane i arbeidslivet for å setje i verk konkrete forsøksprosjekt for finansiering av livsopphald under utdanning. Departementet har vore i dialog med partane, og dei er samde om å utvikle og gjennomføre slike prøveprosjekt innanfor rammene av Kompetanseutviklingsprogrammet, sjå nærmare omtale under kap. 259. I innstillinga ber òg Stortinget Regjeringa vurdere om inntektssystemet til fylkeskommunar i tilstrekkeleg grad fangar opp det ansvaret fylkeskommunane har for vaksne sin rett til vidaregåande opplæring. Denne vurderinga inngår som del av Borge-utvalet si vurdering av inntektssystemet for kommunal sektor, jf. St.prp. nr. 1 (2003–2004) for Kommunal- og regionaldepartementet.

Mål: Auka kunnskap om læring og kompetanseutvikling

I 2004 har vi fått auka kunnskap om kva som gir god læring og korleis rammevilkåra for læring, blir opplevde av befolkninga. Både evalueringa av Kompetanseutviklingsprogrammet, Lærevilkårsmonitoren og Vox-barometeret peikar i same retning når det gjeld desse spørsmåla. Eit stort fleirtal av deltakarane i desse undersøkingane seier at dei ønskjer å lære gjennom korte kurs eller praktisk erfaring knytt til arbeidet deira. Lengre formelle utdanningar er mindre etterspurde. Det er til dels store variasjonar mellom bransjar, både når det gjeld høve til å lære gjennom arbeidet, og kor godt dei tilsette opplever at deira kompetanse blir nytta av arbeidsgivaren. Lærevilkårsmonitoren viser mellom anna at tilsette i utdanningssektoren og helsesektoren opplever at dei lærer mindre gjennom sitt daglege arbeid enn tilsette med tilsvarande utdanningsnivå i andre bransjar. Ein kan derfor spørje om desse sektorane i tilstrekkeleg grad blir utnytta som læringsarena. Departementet vil medverke til å finansiere gjennomføring av ein ny lærevilkårsmonitor i 2005, jf. kap. 258.

Departementet vil halde fram med å utvikle kunnskapsgrunnlaget for politikkutforming når det gjeld livslang læring. Gjennom Kompetansereforma har vi fått auka kunnskap om tradisjonell kursopplæring og etter- og vidareutdanning, men det er framleis mange opne spørsmål knytte til læring i arbeidslivet og på private arenaer. Derfor vil departementet i 2005 satse særleg på å utvikle datagrunnlag som gjer det mogleg å analysere også denne delen av kunnskapssamfunnet.

Det er eit mål at både den einskilde og norske verksemder skal ha tilgang til relevant informasjon om læringshøve, opplæringstilbod, rettar og rammevilkår. I 2004 har Vox arbeidd med dette på fleire måtar, sjå kap. 256 og kap. 258, og arbeidet tyder på at det er stort behov for både informasjon og rettleiing. Vox skal halde fram som rettleiar og støttespelar for offentlege og private verksemder, og særleg for leiarane i verksemdene, slik at dei får auka sin kompetanse på dette feltet og dermed betre kan arbeide for å vidareutvikle arbeidsplassen sin som ein god læringsarena.

Det står framleis att fleire utfordringar knytte til livslang læring, og Regjeringa vil i 2005 styrkje arbeidet for ein kompetansepolitikk som omfattar både utdanning, arbeidsliv, forsking og næringsutvikling. Sentralt her er å auke kunnskapen om kva som gir god læring, og om dei samfunnsmessige effektane av investering i humankapitalen. Arbeidet tek sikte på å utforme ein ny dagsorden for kompetansepolitikken, sjå nærmare omtale i hovudinnleiinga.

Mål: Å tilby eit godt utdanningstilbod som legg til rette for at studentane gjennomfører studia på normert tid

Universitet og høgskolar skal tilby utdanning med høg fagleg kvalitet, samt lærings- og vurderingsformer som legg til rette for at studentane gjennomfører studia på normert tid.

Kvalitetsreforma inneber ei omfattande omlegging av høgre utdanning i Noreg. Måla er betre kvalitet på høgre utdanning, auka studieintensitet, raskare gjennomføring, tettare samarbeid med samfunns- og næringsliv og ei styrking av det internasjonale aspektet.

I samband med vedtak om innføringa av Kvalitetsreforma bad Stortinget også om ei uavhengig evaluering av omleggingane innanfor høgre utdanning. Forskingsrådet har fått ansvaret for denne evalueringa, og fagmiljø frå Norsk institutt for studier av forsking og utdanning – Senter for innovasjonsforsking (NIFU STEP) og Rokkan-senteret ved Universitetet i Bergen står for gjennomføringa. Evalueringa skal vere ferdig innan utgangen av 2006. Faggruppene samlar no inn data. Det er derfor for tidleg å komme med klare konklusjonar. Likevel rapporterer dei allereie no om nokre førebels, generelle inntrykk. Institusjonane har komme langt når det gjeld å utvikle nye studietilbod og gjennomføre ny gradsstruktur. Den auka faglege fridommen til institusjonane er nytta til å utvikle fastare studieprogram med institusjonsspesifikk profil. Mange nye studentar er tilfredse med dette, sjølv om det går noko ut over valfridommen og gjer det noko meir komplisert å samanlikne studium mellom institusjonar og bytte institusjon under studieløpet. På den andre sida kan institusjonane lettare møte nye kompetansebehov i samfunnet.

Det har så langt vore vanskeleg å måle resultata på det pedagogiske området. Dette har mellom anna samanheng med at utviklinga av læringsmiljøa har gått føre seg kontinuerleg også i tida før reforma, og at ein må bruke lengre tid enn eit år for å få ei gjennomgripande og koordinert endring i undervisnings-, rettleiings- og evalueringsformer.

Dei førebelse funna tyder likevel på at studentane mange stader no får meir systematisk tilbakemelding på innleverte oppgåver, og at institusjonane har utvikla nye evalueringsformer. Samstundes ser ein at enkelte institusjonar i ein overgangsfase har innført nye evalueringselement utan i rimeleg grad å ta bort gamle, slik at det kan ha blitt større eksamenspress for somme studentar.

På mange fagområde har ein enno ikkje komme fram til felles bruk av det nye karaktersystemet, særleg på masternivå.

Internasjonaliseringsarbeidet har fått større tyngd og endra karakter. Før var det mykje eit spørsmål om ønsket til enkeltstudentar om å dra ut. No blir internasjonaliseringa meir institusjonalisert, mellom anna gjennom samarbeidsavtalar, som i nokon mon også gjeld anna fagleg verksemd, som FoU. Til no er likevel auken i mobilitet ikkje blitt så stor som Kvalitetsreforma har lagt opp til.

Departementet er tilfreds med at utdanningsinstitusjonane no har fått på plass dei faglege, økonomiske og organisatoriske hovudelementa i Kvalitetsreforma. Vidare er studia utvikla, justerte og tilpassa ny gradsstruktur. Departementet ser at institusjonane jamt over har lagt ned svært mykje arbeid i reforma og har sett nye mogelegheiter for å utvikle institusjonane. Individuelle utdanningsplanar er under innføring for alle studentane. System for kvalitetssikring skal no vere på plass. Institusjonane har gått gjennom dei ulike ledda i organisasjonen med sikte på å styrkje den faglege og administrative leiinga, og såleis betre den strategiske evna.

Universitet og høgskolar har fått auka fridom til sjølve å organisere verksemda. Samstundes har dei fått større ansvar for å nå gode resultat. Dei blir mellom anna premierte for progresjon og kvalitet i studieløpa, og for å utvikle attraktive studieprogram. Konkurransen om studentane er såleis blitt hardare.

Kvalitetsreforma vart fullfinansiert i 2004, og institusjonane har no dei nødvendige ressursane til å følgje opp måla i Kvalitetsreforma. Ressursane er førte vidare i framlegg til budsjett for 2005. Det er no, både gjennom det arbeidet institusjonane har gjort og gjennom tilførsel av ressursar, lagt til rette for å prioritere utvikling og innføring av nye studentaktive lærings- og vurderingsformer.

Kvalitet i utdanninga

Nasjonalt organ for kvalitet i utdanninga (NOKUT) vart oppretta i 2003. NOKUT skal medverke til å sikre og utvikle kvaliteten på norsk høgre utdanning både ved statlege og private institusjonar. Evaluering av kvalitetssikringssystema ved institusjonane er ei hovudoppgåve for NOKUT. Vidare skal NOKUT akkreditere institusjonar og studietilbod. NOKUT skal kontrollere og informere om kvaliteten på utanlandsk utdanning, og gi generell godkjenning av høgre utdanning teken i utlandet. Frå 1. januar 2004 fekk NOKUT ansvar for å godkjenne fagskoleutdanning, og kriteria for godkjenning vart fastsette i mai 2004.

NOKUT har i 2003 og 2004 gjennomført evalueringar av kvalitetssikringssystem ved fleire institusjonar. Vidare er mastergradsstudium og doktorgradsstudium akkrediterte. NOKUT har vedteke å setje i gang ei omfattande evaluering av grunnutdanninga (bachelor) i sjukepleie samt masterstudia i sjukepleievitskap for å kontrollere at utdanningane tilfredsstiller gjeldande krav, og medverke til å utvikle kvaliteten i studietilboda. Departementet har også bedt NOKUT om å evaluere allmennlærarutdanninga i tråd med forslag i St.meld. nr. 30 (2003–2004) Kultur for læring.

Styret i NOKUT har behandla innstillinga frå den sakkyndige komiteen om universitetsstatus for Høgskolen i Stavanger og har tilrådd at høgskolen får status som universitet. Ein tilsvarande søknad frå Noregs landbrukshøgskole er til behandling. NOKUT har også tilrådd at Det teologiske Menighetsfakultetet får status som vitskapleg høgskole. Departementet vurderer tilrådingane frå NOKUT. Endeleg avgjerd blir teken av Kongen i statsråd, jf. universitets- og høgskolelova § 1 nr. 2, der det står at Kongen fastset institusjonsstruktur.

Departementet foreslår å prioritere ei generell styrking av NOKUT med 3 mill. kroner i 2005, sjå omtale under kap. 281 post 01.

Frå 1. januar 2004 skal alle institusjonane ha etablert system for kvalitetssikring. Sjølv om det ved nokre av institusjonane har teke lengre tid å utvikle og setje slike system ut i livet, blir det arbeidd systematisk og målretta med den store kulturendringa dette inneber. Arbeidet med kvalitetssikringssystema ved institusjonane er ikkje avslutta med innføringa, men er noko institusjonane må arbeide kontinuerleg med. Departementet vil følgje nøye med på dette arbeidet i åra som kjem.

Gjennomføring i studia

Betre gjennomføring i studia er viktig både for den enkelte student og for å betre tilgangen på arbeidskraft.

Ved mange utdanningar har låg gjennomføring vore eit problem. Tidlegare undersøkingar utarbeidd av mellom anna NIFU STEP viser at mange studentar bruker få timar i veka på studia. Undersøkingane viser at det er stor skilnad i tidsbruk mellom faga. Med Kvalitetsreforma skal institusjonane leggje til rette for at studentane gjennomfører studiet på normert tid. Høg fagleg kvalitet, nye lærings- og evalueringsformer og betre utnytting av studieterminane er viktige faktorar for å nå dette målet. Endringar i tidsbruk vil bli nærmare undersøkte i evalueringa av Kvalitetsreforma.

Studierapporteringa for 2003 viser auke i stu­die­poeng per student. Veksten er mellom anna resultat av redusert strykprosent og fråfall. Ein del av auken kjem av omlegging av studieporteføljen ved institusjonane. Det har gitt ein mellombels auke i talet på avlagde studiepoeng. Tabellane nedanfor viser studiepoeng per student ved den enkelte institusjon.

Studiepoeng per student ved universiteta og dei vitskaplege høgskolane¹

Studiepoeng per student ved dei statlege høgskolane¹

Sjå kap. 282 for oversikt over avlagde studiepoeng ved private høgskolar.

Utdanningskapasitet

Kapasiteten i høgre utdanning er dimensjonert slik at om lag halvparten av årskulla kan ta høgre utdanning. Den enkelte institusjonen har ansvar for å utnytte den studiekapasiteten det er gitt løyving til. Dersom enkelte institusjonar over tid har uutnytta kapasitet, vil departementet vurdere omfordeling av ressursar mellom institusjonar.

Budsjettforslaget inneber ein budsjettreduksjon på totalt 78 mill. kroner knytt til nedgang i talet på studieplassar. Denne reduksjonen er fordelt med 36,4 mill. kroner til universiteta, 5,5 mill. kroner til dei vitskaplege høgskolane, 30,6 mill. kroner til dei statlege høgskolane og 5,5 mill. kroner til dei private høgskolane. Dette tilsvarar ein nettoreduksjon i 2005 på 4 000 studieplassar (60-studiepoengseiningar) ved universitet og høgskolar dersom reduksjonane tas i dei minst kostnadskrevjande studia. Institusjonane må tilpasse opptaket i 2005 slik at kapasitetsreduksjonen gjennomførast. Det er vidare foreslått å omdisponere kapasitet mellom ulike utdanningar. Det er også oppretta nye studieplassar innanfor enkelte utdanningar.

Byggeprosjekt ved høgskolane i Bodø, Stavanger og Østfold blir ferdigstilte og tekne i bruk løpet av hausten 2004 og 2005. Delar av reduksjonen i talet på studieplassar finansierer auken i utgifter til husleige i 2005 for desse institusjonane. Kostnader til husleige knytt til byggeprosjekt som er sette i gang, vil auke ytterlegare i 2006 og 2007. Sjå omtale under kap. 274 og 281.

Høgskolen i Akershus er tildelt midlar til 20 studieplassar til yrkesfaglærarutdanning i elektrofag og mekaniske fag. Høgskolen i Gjøvik er tildelt midlar til 25 studieplassar i radiografutdanning, jf. kap. 274.

Departementet har følgt opp og vidareutvikla strategien for styrking av realfaga 2002–07. Sjå omtale under programkategori 07.20 og kap. 226. Innanfor høgre utdanning er strategien å auke rekrutteringa til dei matematisk-naturvitskaplege og teknologiske studia, mellom anna ved satsinga på Nasjonalt senter for rekruttering til naturvitskaplege og teknologiske fag (RENATE). Sjå kap. 274 for nærmare omtale. Som ledd i resultatoppfølginga blir ordninga med tilleggspoeng for fordjuping i realfag i vidaregåande opplæring og ordninga med forkurs til ingeniørutdanninga evaluerte. Målet er å vurdere om tiltaka har hatt effekt på val av realfag i vidaregåande opplæring, og på søkninga til realfag i høgre utdanning og ingeniørutdanning.

Mange høgskolar tilbyr ingeniørutdanning. Rekrutteringa har i fleire år vore svak og søkninga går ytterlegare ned i 2004. Nokre høgskolar har likevel tilfredsstillande søkning. På sikt kan det bli aktuelt å vurdere sterkare institusjonell konsentrasjon av desse studia for nasjonalt å kunne møte søkninga best mogleg og for å sikre god kvalitet på fagmiljøa. Departementet foreslår i 2005 å flytte 60 studieplassar i ingeniørutdanninga frå høgskolar med sviktande rekruttering til institusjonar med tilfredsstillande søkning. På denne bakgrunnen foreslår departementet at høgskolane i Bergen, Sør-Trøndelag og Stavanger kvar får tildelt 20 nye studieplassar i ingeniørutdanning. Sjå omtale under kap. 274. I samband med reduksjonar i talet på studieplassar er opptakskapasiteten satt noko ned ved enkelte høgskolar for dei prioriterte utdanningane, mellom anna ingeniørutdanninga. Sjå omtale av aktivitetskrav.

Førebels tal frå Samordna opptak (SO) viser at talet på søkjarar til høgre utdanning i 2004 har auka med over åtte pst. samanlikna med 2003. Etter nedgang tidlegare år har også talet på søkjarar som ønskte ei vurdering på bakgrunn av realkompetanse auka i 2004. Førebels tal frå SO viser ein auke på om lag 3,5 pst. frå 2003 til 2004. I alt 5 400 personar bad om å bli vurderte på grunnlag av realkompetanse.

Gjennom hovud- og suppleringsopptaket til Samordna opptak hausten 2004 vart det gitt tilbod til om lag 65 500 kvalifiserte søkjarar. I tillegg kjem det lokale opptaket ved institusjonane.

Tabellane nedanfor viser tal for søkning og opptak til universitet og høgskolar, samt registrerte studentar. Erfaringa er at mange søkjarar takkar nei, eller let vere å møte til studiestart. Det er derfor gitt tilbod til fleire enn det er studieplassar til.

Nøkkeltal for søkning og opptak ved universitet og høgskolar 1998–20031

Registrerte studentar 2002–03

Læringsmiljø

Ansvaret institusjonane har for læringsmiljøet er presisert som ledd i Kvalitetsreforma, jf. Ot.prp. nr. 40 (2001–2002) og Ot.prp. nr. 65 (2002–2003). Institusjonane har ansvaret for det fysiske og det psykiske læringsmiljøet. Læringsmiljøet skal vere utforma slik at funksjonshemma kan studere ved institusjonane. Institusjonane er i lova også pålagde å utvikle kvalitetssikringssystem som skal omfatte prosessar med verdi for studiekvaliteten. Institusjonane skal ha etablert læringsmiljøutval som skal ta hand om læringsmiljøet til studentane. Arbeidet med læringsmiljøet skal dokumenterast og inngå i det interne kvalitetssikringssystemet. Arbeidstilsynet er i universitets- og høgskolelova gitt ansvaret for å føre tilsyn med at krava til studentane sitt læringsmiljø blir følgde opp. Dette er vidareført i forslaget til ny lov, jf. Ot.prp. nr. 79 (2003–2004).

Regjeringa har i Ot.prp. nr. 79 (2003–2004) foreslått endringar som vil styrkje rettane til studentane. Dette gjeld mellom anna lovfesting av gratisprinsippet og lovfesting av retten til fødselspermisjon. Den lovfesta retten studentane har til representasjon i styrande organ, blir i forslaget ført vidare for dei statlege institusjonane og innført som ei obligatorisk ordning også ved dei private institusjonane.

Statistisk sentralbyrå har fått i oppdrag å gjennomføre ei undersøking av levekåra til studentar. Undersøkinga vil kartleggje levekåra og studiekvardagen til studentane. Data vil bli henta inn i løpet av 2005. Resultata av analysen kjem i 2006. Sjå også omtale under kap. 270 post 74.

Rekruttering av minoritetsspråklege studentar og styrking av fleirkulturell forståing

Rekrutteringa av studentar med innvandrarbakgrunn aukar. Institusjonane må framleis arbeide for å rekruttere fleire studentar med minoritetsspråkleg bakgrunn til høgre utdanning generelt, og til lærarutdanning spesielt. Departementet har mellom anna prioritert midlar til studieløp for vidare kvalifisering av minoritetsspråklege som arbeider i skole og barnehage. Det er dessutan gitt stipend for å gjere det lettare å ta utdanning. Det er stor søkning både til studia og til stipend. Sjå omtale under kap. 226.

Mål: Forsking og utviklingsarbeid av høg kvalitet

Institusjonane skal sikre forsking og utvikling av høg kvalitet ved å gjere langsiktige prioriteringar. Vidare må universiteta og dei vitskaplege høgskolane spesialisere og konsentrere forsking og utvikling på område der institusjonen har særlege føresetnader, og i tråd med langsiktige strategiar. Dei statlege høgskolane må i tillegg sjå forsking og utviklingsarbeid i samanheng med regionale behov.

Noregs forskingsråd har dei siste åra evaluert mange norske fagmiljø. NIFU STEP har gått gjennom alle fagevalueringane, og konkluderer med at kvaliteten på norsk forsking er ujamn. Fleirtalet av forskingsgruppene held tilfredsstillande nivå. Mange fagområde har likevel forskingsgrupper som ikkje er av tilstrekkeleg kvalitet. Evalueringane finn både framifrå, gode og dårlege forskingsgrupper. Dei er samde om at norsk akademisk forsking innanfor ei rekkje fagområde har for svak fagleg leiing og for lite langsiktig planlegging. Forskinga innanfor ei rekkje fagområde har samstundes organisatoriske problem med fragmentering og for lite samarbeid. Trass i at dei første fagevalueringane stadfesta desse problema allereie for seks–sju år sidan, tyder dei siste evalueringane (til dømes av medisin og psykologi) på at utfordringane framleis er store. Departementet legg til grunn at institusjonane følgjer opp fagevalueringane med konkrete tiltak.

Departementet vil understreke at institusjonane må styrkje den faglege leiinga av forskings- og utviklingsarbeidet. Institusjonane må formulere mål, krav og forventningar til alle forskingsleiarar ved institusjonen, samt identifisere verkemidla kvar enkelt leiar rår over. Det er eit fagleg leiaransvar å leggje til rette for at forskinga kan gå føre seg i gode forskingsmiljø med fleire samarbeidande forskarar og eventuelt forskarstudentar. Det er også eit fagleg leiaransvar å følgje opp at tilsette oppfyller både undervisningsplikt og forskingsplikt. Institusjonane har ansvar for å prioritere ressursar til betring av forskingsvilkåra for den enkelte forskaren, og kvaliteten i forskings- og utviklingsarbeidet.

Finansieringssystemet for universitet og høgskolar er utforma for å stimulere til kvalitetsheving. Departementet vil understreke at universitet og høgskolar har teke fatt på desse utfordringane på ein positiv måte. Mykje dreier seg om kulturendringar. For å styrkje omstillingsarbeidet og kulturendringane, har Regjeringa i Ot.prp. nr. 79 (2003–2004) foreslått endringar i styringsforma for universitet og høgskolar.

Forskingsfinansiering

Finansieringssystemet fordeler ein del av forskingsmidlane på grunnlag av forskingsresultata til institusjonane. I tillegg kjem den strategiske forskingsløyvinga med midlar til doktorgradsstillingar og vitskapleg utstyr, samt til strategisk forsking, jf. omtalen i St.prp. nr. 1 (2001–2002). Midlane til strategisk forsking gir institusjonane auka handlefridom ved at dei skal nyttast til konsentrerte strategiske satsingar i tråd med måla og strategiane som gjeld ved institusjonen.

Midlar til nye doktorgradsstillingar er som tidlegare år fordelte mellom institusjonane i hovudsak etter omfanget på FoU-verksemda. I tillegg er det teke omsyn til særskilde behov og det FoU-strategiske arbeidet ved institusjonen. Institusjonar som kan dokumentere god gjennomføringsgrad i doktorgradsdanninga, har fått ekstra utteljing. Statlege høgskolar har eit særskilt behov for kompetanseheving. Dei har derfor fått ein større del av doktorgradsstillingane enn det omfanget på FoU-verksemda ved desse institusjonane tilseier. I løpet av 2005 vil departementet starte gjennomgang av FoU-resultata ved dei statlege høgskolane. Formålet er å undersøkje om satsinga på doktorgradsutdanning ved høgskolane har vore vellykka.

Som varsla i St.prp. nr. 1 (2003–2004) arbeider departementet med å vidareutvikle forskingskomponenten i finansieringssystemet. Gjennom betre måling av forskingsresultat enn i systemet som blir nytta i dag, ønskjer departementet i større grad å stimulere universitet og høgskolar til å få fram forskingsresultat av høg kvalitet. Universitets- og høgskolerådet arbeider på oppdrag frå departementet med å utvikle eit system for rapportering av data for vitskapleg publisering som kan nyttast som resultatindikator i forskingskomponenten. Universitets- og høgskolerådet har organisert arbeidet slik at dei enkelte fagmiljøa leverer innspel. I arbeidet inngår å vurdere korleis vitskapleg publisering kan skiljast frå anna publisering. Vidare korleis det er mogleg å samanlikne ulike publikasjonsformar og klassifisere ulikt kvalitetsnivå, samt samanlikne på tvers av fagområde. Departementet understrekar at den indikatoren som blir utvikla, skal nyttast som grunnlag for fordeling mellom institusjonane. Systemet vil derfor truleg måtte bli relativt grovmaska. Dette vil ikkje vere ein presis premiering av den enkelte forskaren og tilhøyrande forskingsresultat. Institusjonane må ha interne fordelingsmodellar som fører insentiva vidare ned i institusjonen. Etter planen vil institusjonane våren 2005 rapportere data for 2004-publiseringar, som kan nyttast i 2006-budsjettet.

Alle statlege og private institusjonar vil i utgangspunktet konkurrere om tildeling frå ein felles pott for premiering av vitskapleg publisering. For enkelte institusjonar vil det ikkje vere tenleg å nytte vitskapleg publisering som resultatindikator. Årsaka er at det ikkje er eit godt mål på den aktiviteten som finn stad, og fordi ein slik premiering ikkje vil stimulere til ønskt fagleg utvikling ved desse institusjonane. Departementet vil derfor ikkje nytte publiseringsindikatoren for Noregs musikkhøgskole og Arkitekthøgskolen i Oslo, samt for enkelte private institusjonar med statstilskott. Publiseringsindikatoren vil heller ikkje bli nytta for dei statlege kunsthøgskolane.

Ordninga med omfordeling av forskingsmidlar innanfor institusjonskategoriar vil bli beholdt inntil vidare. Den vidare utviklinga må bli sett i samanheng med utviklinga av ein eventuell formidlingskomponent, jf. St.prp. nr. 1 (2003–2004). Det er viktig at finansieringssystemet gir fornuftig stimulans for institusjonane til å arbeide mot å oppfylle samfunnsoppdraget deira. Departementet har bedt Universitets- og høgskolerådet vurdere relevante indikatorar som mål på formidlingsaktiviteten ved universitet og høgskolar. Eventuell endring av institusjonskategori for enkelte institusjonar må handsamast på ein slik måte at det blir etablert rimelege vilkår for konkurranse i den resultatbaserte forskingskomponenten. I samband med ny forskingsmelding vil departementet også sjå på randsoneverksemd i forhold til indikatoren for eksternt finansiert verksemd.

Doktorgradsutdanning

Talet på doktorgradar har auka med 30 pst. dei siste ti åra. Tabellen nedanfor gir oversikt over talet på doktorgradar fordelte på institusjonane i Noreg i perioden 1995–2003. Det har dei siste åra vore ein monaleg auke i talet på doktorgradsstillingar. Det er derfor venta ytterlegare auke i talet på doktorgradskandidatar i åra som kjem.

Tal på avlagde doktorgradar per institusjon 1995–2003

Regjeringa har som mål å utdanne 1 100 doktorandar årleg. For å nå dette målet må fullføringsgraden i doktorgradsutdanninga bli betre, samtidig som det blir oppretta fleire doktorgradsstillingar. I 2002 vart det løyvd midlar til 158 nye doktorgradsstillingar ved universitet og høgskolar, og i både 2003 og 2004 ytterlegare 200 nye doktorgradsstillingar. I tillegg har auka midlar til Noregs forskingsråd ført til ein viss auke i talet på doktorgradsstillingar.

Regjeringa foreslår å opprette 100 nye doktorgradsstillingar i 2005. Dei nye stillingane er fordelte med 64 til universiteta, ni til dei vitskaplege høgskolane, 20 til dei statlege høgskolane, fire til dei private høgskolane, to til Universitetssenteret på Svalbard og ein til Stipendprogram for kunstnarleg utviklingsarbeid. Samstundes er det forslag om å løyve midlar til heilårseffekt av 200 doktorgradsstillingar som vart oppretta med verknad frå hausten 2004.

Universitet og høgskolar har sjølvstendig ansvar for å forvalte personalressursar og å sikre etterveksten av fagleg personale. NIFU STEP har publisert analysar av framtidige behov for personar med doktorgrad i dei enkelte faga, og institusjonane må planleggje slik at dei ikkje opplever rekrutteringssvikt når fagpersonellet går av ved aldersgrensa. Når institusjonane fordeler doktorgradsstillingar internt i organisasjonen, må dei også ta omsyn til at samfunnet utanfor akademia har behov for arbeidstakarar med doktorgrad. Målet til Regjeringa om 1 100 doktorandar årleg tek omsyn til behova i næringslivet og samfunnet elles.

Tilsetting i doktorgradsstilling i fire år, inkludert eitt årsverk pliktarbeid, skal vere hovudmodell for norsk doktorgradsutdanning. Institusjonane må finansiere det fjerde året for dei som vert tilsette ved universitet og høgskolar og har treårig ekstern finansiering. Stipendiatane skal kunne fordele arbeidet med den treårige doktorgradsavhandlinga over fire år.

Universitet og høgskolar med rett til å tildele graden ph.d., kan også nytte stillingskategorien postdoktor. Departementet er kjent med at mange institusjonar har stort behov for postdoktorstillingar, mellom anna for å byggje opp gode forskingsmiljø med fleire samarbeidande forskarar og forskarstudentar. Departementet vil likevel ikkje øyremerkje delar av forskingsløyvinga til postdoktorar. Aktiv rekrutterings- og personalpolitikk er av stor verdi for strategisk utvikling av forskingsmiljø. Institusjonar med rett til å tildele doktorgrad må sjølv avgjere om delar av forskingsløyvinga best kan nyttast ved å opprette nye postdoktorstillingar.

Forskingsomfang

Tal frå NIFU STEP viser at dei totale utgiftene til forsking og utviklingsarbeid ved universitet og høgskolar var på 6,3 mrd. kroner i 2001. Anslag for 2003 er 7,1 mrd. kroner. Tal frå NIFU STEP viser at det i 2003 vart produsert om lag 5 300 vitskaplege artiklar indeksert av Institute for Scientific Information (ISI) mot om lag 3 100 slike artiklar i 1991.

Tabellen nedanfor viser det samla talet på vitskapleg tilsette.

Tal på årsverk i undervisnings- og forskarstillingar 2003 (pst. kvinner i parentes)

Kvinner i forskinga

Regjeringa har som mål å auke talet på kvinner i høgre forskarstillingar. Sjølv om kvinner utgjer fleirtalet av studentane, er talet på kvinner i faglege stillingar framleis lågt. Dette gjeld særleg i høgre faglege stilingar, jf. tabellen ovanfor.

Departementet sette i januar 2004 ned ein komité for integrering av kvinner i forsking. Sjå omtale under kap. 285 post 52. Komiteen skal støtte opp om og gi tilrådingar om tiltak som kan redusere den skeive fordelinga mellom kjønna i akademia. For å betre kunnskapsgrunnlaget i likestillingsarbeidet har departementet bestilt to rapportar frå NIFU STEP om mobiliteten til kvinner inn i, innanfor og ut av akademia. Rapportane skal etter planen ferdigstillast hausten 2004.

Tabellen nedanfor gir oversikt over oppnådde doktorgradar etter fagområde og kjønn i 1995 og 2003. Kvinnedelen har auka på alle fagområde eksklusiv teknologi. Totalt sett har kvinnedelen auka frå 31 pst. i 1995 til 39 pst. i 2003.

Doktorgradar etter fagområde og kjønn 1995 og 2003

Museum

Universiteta i Noreg har store natur- og kulturmuseumseiningar. Dei vitskaplege samlingane dannar basis for forsking, undervisning og formidling innanfor mange fagområde. Dei skal mellom anna opplyse allmenta gjennom utstillingar, forelesingar og andre formidlingstiltak. Dei kulturhistoriske avdelingane er viktige aktørar i det arkeologiske forvaltningsarbeidet (utgravingar og ivaretaking av kulturminne), medan dei naturhistoriske einingane mellom anna har ei viktig rolle som artsbankar og miljøarkiv.

Fleire aktørar har peika på behovet for å utgreie verksemda ved universitetsmusea. På bakgrunn av dette har Utdannings- og forskingsdepartementet satt ned eit utval som skal greie ut rolla til universitetsmusea i den nasjonale museumspolitikken. Utvalet skal gi innstillinga si til departementet innan 1. november 2005.

Universitetsmusea må leggje til rette for utlån og utleige av kunst- og kulturgjenstandar til bruk for forsking og formidling. Utgangspunktet er at utlånet ikkje kjem i konflikt med dei oppgåvene musea har innanfor forsking og formidling, og at oppbevarings- og sikringstilhøva blir handsama på ein god måte.

Mål: Universitet og høgskolar som sjølvstendige lærestader og forskingsinstitusjonar med evne til å møte behov i samfunnet

Universitet og høgskolar skal vere sjølvstendige lærestader og forskingsinstitusjonar som tek ansvar for eiga utvikling. Samfunnsrolla til institusjonane har vorte stadig viktigare, og institusjonane må delta aktivt i arbeids- og samfunnsliv gjennom utdanningssamarbeid, forskingssamarbeid, teknologioverføring og anna formidling.

Universitet og høgskolar har dei siste åra fått auka fagleg, økonomisk og organisatorisk fridom, samt større ansvar for eiga utvikling. Dette gir institusjonane større handlefridom til å ta hand om den nasjonale og regionale samfunnsrolla, samt møte utfordringane i samfunns- og næringsliv. Institusjonane må etablere nye samarbeidskanalar og auke samarbeidet med samfunns- og næringsliv med omsyn til innovasjon, forsking og studietilbod, inkludert etter- og vidareutdanning.

Fokuset Kvalitetsreforma har på nye studentaktive lærings- og vurderingsformer, kan gjere at det blir naudsynt med betre tilrettelegging av eksamenar for kandidatar som ikkje er tekne opp som studentar til vedkommande studium (privatistar). Etter lov om universitet og høgskolar har styra ved institusjonane rett til å fastsetje vederlag som dekkjer meirutgiftene ved å halde eksamen for denne studentgruppa, men vederlaget skal ikkje gi overskott til institusjonen. Privatistar har lovfesta rett til å gå opp til eksamen. Institusjonane bør kunngjere storleiken på eksamensvederlaget i god tid før eksamen, slik at desse studentane får meir påreknelege rammer.

Resultatbasert undervisningsfinansiering

Budsjettutteljinga i den resultatbaserte undervisningsfinansieringa aukar med om lag 262 mill. kroner i høve til 2004-budsjettet for dei statlege institusjonane. Dei private institusjonane får tilsvarande auke i budsjettramma på om lag 12 mill. kroner. Dette er midlar som kjem i tillegg til auken på om lag 200 mill. kroner til saman for statlege og private institusjonar i den resultatbaserte utteljinga i 2004-budsjettet.

Talet på avlagde studiepoeng auka med 6,8 pst. i 2003 samanlikna med tal på studiepoeng avlagde i 2002. Departementet har i gjennomgangen av rapporteringa frå institusjonane arbeidd for å sikre kvaliteten på data som vert nytta i finansieringsmodellen. Departementet er framleis ikkje nøgd med rutinane og systema som mange av institusjonane har for kontroll av datarapportering. Institusjonane er pålagde å syte for at slike rutinar er forankra i kvalitetssikringssystema ved institusjonane. Riksrevisjonen har også gått gjennom rutinar, samt opplegg for rapportering og kontroll av data som departementet nyttar for å rekne ut løyvingane til institusjonane.

Departementet vil vurdere når det skal innførast utteljing for uteksaminerte kandidatar i finansieringssystemet, jf. omtale i St.prp. nr. 1 (2001–2002).

Kunsthøgskolane er framleis ikkje inkluderte i det resultatbaserte finansieringssystemet for universitet og høgskolar. Departementet vil vurdere å inkludere kunsthøgskolane først når innrapporterte data for avlagde studiepoeng er av god kvalitet og det er utvikla relevante indikatorar for FoU-verksemda ved institusjonane.

Frå og med budsjettåret 2003 er det innført resultatbasert finansieringssystem også for private høgskolar. I finansieringsmodellen får private høgskolar statsstøtte for eit utval studium der avlagde studiepoeng gir utteljing i den resultatbaserte undervisningskomponenten. Departementet foreslår å endre finansieringssystemet ved at alle studia vert inkluderte i undervisningskomponenten, mot at det blir gjeninnført ein prosentsats for tilskott i undervisningskomponenten. Dette vil gi dei private høgskolane større fridom til å utvikle studietilboda sine. Sjå kap. 282 for nærmare omtale av finansieringssystemet for private høgskolar.

Innovasjon

Regjeringa har som ambisjon at Noreg skal vere eit av dei mest nyskapande landa i verda. Det overordna målet er å leggje til rette for auka verdiskaping over heile landet. Utdannings- og forskingspolitikken er sentral i ein slik politikk fordi menneske, kompetanse og kreativitet er avgjerande for innovasjonsevna i næringslivet. Universitet og høgskolar må ha fokus på kvalitet i utdanningane, medverke til livslang læring og styrking av realfaga, samt samarbeide med arbeids- og næringsliv.

Regjeringa har som mål å auke kommersialisering av forskingsresultat og oppfinningar frå universitet og høgskolar. Universiteta og Noregs landbrukshøgskole fekk 5,5 mill. kroner i særskilde midlar i 2004 for å følgje opp dette ansvaret. Dei har oppretta einingar for å kommersialisere forskingsresultat. Løyvinga til FORNY vart i 2004 auka til totalt 17,5 mill. kroner, slik at universiteta og høgskolane skal kunne ta hand om det auka ansvaret dei har fått for kommersialisering av forskingsresultat. Sjå omtale under kap. 281 post 01 og kap. 285 post 52. Regjeringa foreslår vidare å sette av 500 mill. kroner i ansvarleg lån og 125 mill. kroner til tapsfond for å opprette tre nye landsdekkjande såkornfond, jf. kap. 2421 Innovasjon Noreg i St.prp. nr. 1 (2004–2005) for Nærings- og handelsdepartementet.

Departementet har frå 2003 gitt universitet og høgskolar fullmakt til å opprette nye selskap eller andre einingar i randsona, jf. vedtaket til Stortinget i handsaminga av Budsjett-innst. S. nr. 12 (2002–2003). Det inneber større fridom for institusjonane til sjølve å velje korleis dei ønskjer å etablere samarbeid med eksterne aktørar, og korleis dei ønskjer å formidle kunnskap og kompetanse til samfunns- og næringsliv. Det gir også institusjonane betre høve til å følgje opp formidling og kommersialisering av forskingsresultat. Det nye reglementet har ført til vesentleg nyorientering kring organisering av den eksternt finansierte verksemda ved institusjonane, og auka fokus på den eksternt retta verksemda. I medhald av retningslinjene frå departementet har dei statlege institusjonane oppretta, eller vore med på å opprette, 18 nye selskap eller andre einingar. Departementet vil følgje forvaltinga av desse selskapa og vurdere fullmaktene til institusjonane dersom eigarinteressene til staten ikkje blir handtert tilfredsstillande.

Det er ein føresetnad at institusjonane skil mellom den løyvingsfinansierte og den eksternt finansierte delen av verksemda i rekneskapa. Den oppdragsbaserte delen av verksemda skal dekkje alle relevante kostnader, slik at den årlege løyvinga fullt ut blir nytta til den ordinære verksemda ved institusjonane.

Regjeringa foreslår å føre vidare fullmaktene til institusjonane, sjå forslag til vedtak IV nr. 4.

Samarbeid med regionale helseføretak om utdanning og forsking

Helse- og omsorgsdepartementet og Utdannings- og forskingsdepartementet har i samband med oppfølging av NOU 2003: 1 Behovsbasert finansiering av spesialisthelsetenesten, jf. Innst. S. nr. 82 (2003–2004) og St.meld. nr. 5 (2003–2004) Inntektssystem for spesialisthelsetenesten, lagt til rette for betre samarbeid mellom regionale helseføretak (RHF) og universitet og høgskolar når det gjeld utdanning og forsking. I tråd med dette er instruksen til helseføretaka om forholdet til universitet og høgskolar revidert. Helse- og omsorgsdepartementet har i styringsdokumenta til RHF for 2004 gjort det klart at regionale helseføretak skal leggje til rette for praksisundervisning av eit bestemt tal helsefagstudentar i grunnutdanningane. Sjå omtale under kap. 732 post 78.

Felles lovverk for statlege og private høgre utdanningsinstitusjonar

Regjeringa har foreslått ny felles lov for statlege og private høgre utdanningsinstitusjonar, jf. Ot.prp. nr. 79 (2003–2004). Det er lagt vekt på å sikre felles rammeverk for høgre utdanning med omsyn til faglege fullmakter, kvalitetssikring av utdanningstilbod, samt rettar og plikter for studentane. Forslaget er ei oppfølging av Innst. S. nr. 337 (2000–2001), jf. St.meld. nr. 27 (2000–2001).

Eit felles rammeverk for offentleg godkjend høgre utdanning i Noreg legg til rette for større likebehandling av statlege og private institusjonar, og sikrar studentane like rettar og plikter utan omsyn til institusjonstype. Felles lov legg også til rette for betre koordinert nasjonal politikk for høgre utdanning, der endringar vil skje parallelt for statlege og private institusjonar. Kvalitetsreforma i høgre utdanning blir ført vidare i forslaget. Behovet for internasjonalt samarbeid og internasjonal orientering er framheva i ein ny, felles paragraf om formålet med lova. Den akademiske fridommen til institusjonane er foreslått styrkt og tydeleggjort.

Regjeringa foreslår vidareføring av gjeldande organisering av dei statlege institusjonane som forvaltningsorgan med særskilde fullmakter. Det blir foreslått enkelte justeringar i modellen for den øvste leiinga ved dei statlege institusjonane. Dette for å leggje til rette for betre leiing, og for at styra i større grad skal kunne fokusere på dei overordna strategiske oppgåvene. Regjeringa fremmer forslag om einskapleg leiing og ekstern styreleiar. Dette legg til rette for meir heilskapleg styring i faglege og administrative spørsmål ved at rektor får ansvar og fullmakter som dagleg leiar. Forslaget gir ein meir robust styringsmodell og skal setje institusjonane betre i stand til å møte dei framtidige utfordringane. Institusjonane skal sjølve avgjere om rektor skal vere vald eller tilsett på åremål.

Riksrevisjonen har hausten 2003 og våren 2004 gjennomført ein revisjon av den interne styringa ved universiteta. Rapporten peikar på fleire utfordringar når det gjeld forhold ved dei interne styringssystema ved universiteta. Fleire av problemstillingane er sette i samanheng med at dei formelle styringslinjene ved universiteta er for svake. Dette medfører at leiarane blir usikre på kva mynde dei har og kva verkemiddel dei rår over. Departementet viser til at forslaget til ny lov venteleg vil styrkje den overordna og strategiske rolla til styret. Vidare vil den leggje til rette for tydelegare ansvarsforhold og styringslinjer i den faglege og administrative leiinga ved institusjonane.

Revisjon av universitet og høgskolar

Riksrevisjonen har hausten 2003 og våren 2004 gjennomført revisjon av universitet og høgskolar. Riksrevisjonen har i denne samanhengen gått gjennom ulike område som lønn og innkjøp for rekneskapsåret 2003, og revidert årsrekneskapen for 2003. Riksrevisjonen har avdekt manglar i rekneskapane knytte til kostnadsfordelinga mellom den løyvingsfinansierte verksemda og den eksternt finansierte verksemda. Riksrevisjonen peikar også på utfordringar når det gjeld utforming av rutinar på dette feltet. Ein gjennomgang av innkjøpsområdet ved fleire universitet og høgskolar viser at det er utfordringar med omsyn til etterleving av regelverket for offentlege innkjøp. Riksrevisjonen har også avdekt manglande samsvar mellom aksjeporteføljane i årsrekneskapen til institusjonane og i statsrekneskapen. Departementet har teke desse forholda opp med den enkelte institusjon, mellom anna ved kontroll- og ettersynsbesøk og i etatsstyringsmøte.

Departementet føreset at institusjonane fastset rutinar slik at dei kan leggje fram ein fullstendig og korrekt rekneskap for 2004 til rett tid og i tråd med dei retningslinjene departementet har utarbeidd.

Sentral styring av kapasitet for enkelte utdanningar

Departementet stiller krav til studiekapasitet ved nokre utdanningar for å sikre ein minimumskapasitet innanfor enkelte fag. Aktivitetskrava er knytte til talet på 60-studiepoengseiningar som skal avleggjast første studieåret ved dei aktuelle utdanningane.

Dei fleste helsefagutdanningane har aktivitetskrav. Departementet legg til grunn at opptaksnivået for realfag- og ingeniørutdanningane blir halde på minst same nivå som tidlegare, justert for flytting av 60 studieplassar i ingeniørutdanninga mellom institusjonar og enkelte studieplassreduksjonar.

Det blir ikkje stilt aktivitetskrav for lærarutdanningane i 2005, men departementet vil følgje nøye med på rekrutteringa til desse utdanningane ved den enkelte institusjon. Fastsetting av spesielle opptakskrav til allmennlærarutdanninga, slik det er varsla i St.meld. nr. 30 (2003–2004) Kultur for læring, kan på kort sikt føre til svakare rekruttering til mange av institusjonane. I slike tilfelle kan ledig kapasitet nyttast til vidareutdanning av lærarar i sentrale skolefag i tråd med behov i grunnopplæringa i reformperioden. For institusjonar som på sikt ikkje klarer å rekruttere studentar til grunnutdanninga av lærarar på linje med tidlegare opptak, vil departementet vurdere å flytte studiekapasitet og budsjettmidlar til institusjonar med god rekruttering. Tabellane nedanfor viser fastsette aktivitetskrav for universitet og statlege høgskolar.

Med reduksjonane i studieplassar er minimumskrava til opptak på enkelte av dei prioriterte utdanningane satt noko ned, sjå tabell over aktivitetskrav. Departementet foreslår at kravet til minimum opptak til vernepleierutdanninga blir redusert med ti studieplassar ved Høgskolen i Harstad. For ingeniørutdanninga ved høgskolane i Narvik og Ålesund og lærarutdanningane ved høgskolane i Nesna, Stord/Haugesund, Tromsø og Vestfold må krava til opptak også reduserast.

Aktivitetskrav universiteta i 2005

Aktivitetskrav statlege høgskolar i 2005

Desentralisert utdanning

Desentraliserte studietilbod og fjernundervisning er eit viktig supplement til den ordinære drifta ved universitet og høgskolar. Ein av føresetnadene for fleksible studietilbod er at slike tilbod ikkje skal vere permanente, fordi det lokale behovet for studietilbod vil variere over tid. Organisering av fjern­undervisning og desentralisert utdanning bør vere gjenstand for forhandlingar og samarbeid med lokale eller regionale aktørar, som til dømes studieforbund.

Frå 1. januar 2004 er Sentralorganet for fleksibel læring i høgre utdanning (SOFF) slått saman med Noregsuniversitetet. Det nye Noregsuniversitetet skal stimulere til utvikling av fleksibel og livslang læring i høgre utdanning, samt styrkje kontakten mellom arbeidsliv og høgre utdanning.

Frå 2004 vart midlar til desentralisert utdanning lagt inn i budsjettramma for den enkelte institusjon. Midlane til høgskolane i Gjøvik, Hedmark og Lillehammer til fleksible studietilbod i Oppland fylke, vart i statsbudsjettet for 2004 overførte til Kommunal- og regionaldepartementets budsjett, jf. St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 3 (2003–2004) Forsøk med oppgavedifferensiering mv. Midlane vert disponerte av fylkeskommunen.

Kompetanseutvikling av lærarar

Ved behandling av Innst. S. nr. 268 (2003–2004), jf. St.meld. nr. 30 (2003–2004) Kultur for læring, har Stortinget gitt tilslutning til ei målretta satsing på kompetanseutvikling av lærarar, instruktørar og skoleleiarar, jf. kap. 226. Universitet og høgskolar skal medverke aktivt i denne prosessen, og må derfor samarbeide med skoleeigar, fylkesmannen og Utdanningsdirektoratet. Det må etablerast samarbeid og nettverk lokalt, regionalt og nasjonalt for å utvikle og gi relevante kompetansetilbod for reforma i grunnopplæringa og tilpassa behov i sektoren. Det må samarbeidast om både etter- og vidareutdanning, grunnutdanning, FoU og formidling. Institusjonane må arbeide for å koordinere studietilbod i grunn- og vidareutdanning der dette er føremålstenleg, for å kunne ha breidde i det samla regionale tilbodet. Institusjonane må i denne samanhengen sikre at fagpersonalet i lærarutdanninga har aktuell og relevant kompetanse til å følgje opp reformforslaga i grunnopplæringa og dei endringane som følgjer av mellom anna Nasjonalt system for kvalitetsvurdering. Utdanningsdirektoratet vil bli ein sentral partnar i det vidare arbeidet.

For å stimulere til kompetanseutvikling i skolen og i lærarutdanningsmiljøa, samt å betre kontakten mellom desse miljøa, prioriterar departementet ei ny satsing på 23 mill. kroner til eit yrkesretta FoU-program retta mot lærarutdannings-miljøa. Programmet vil bli utforma slik at prosjekt som får støtte skal vere eit samarbeid med skoleeigar. Sjå omtale under kap. 226.

Som oppfølging av Innst. S nr. 131, jf. St.meld. nr. 39 (2002–2004) Ei blot til lyst, vil departementet foreslå å tildele 6,5 mill. kroner for å sikre organiserte grupper av skoleelevar gratis inngang til Universitetsmusea.

Mål: Auka internasjonalt samarbeid

Kvalitetsreforma legg vekt på auka internasjonalt samarbeid for å styrkje kvaliteten i norsk forsking og utdanning. Vidare skal Kvalitetsreforma sikre at dei uteksaminerte kandidatane er kvalifiserte til å møte eit stadig meir internasjonalt samfunns- og arbeidsliv. Internasjonalt utdannings- og forskingssamarbeid er i tillegg eit sentralt satsingsområde for norsk bistandsarbeid.

Sentrale verkemiddel for å nå målet om auka internasjonalt samarbeid er aktiv deltaking i internasjonale utdannings- og forskingsprogram, samt samarbeid gjennom institusjonsavtaler med partnarinstitusjonar i andre land. Alle institusjonane skal derfor tilby dei studentane som ønskjer det eit studieopphald i utlandet som del av eit gradsstudium. Fleire lærestader har komme godt i gang med dette arbeidet. Det blir laga eigne planar for internasjonalisering, og det er oppretta einingar med ansvar for feltet. Statens lånekasse for utdanning har gode ordningar for studentar som studerer i utlandet. Sjå omtale under kategori 07.80. Førebels er det likevel for få norske studentar som reiser på studieopphald i utlandet som del av eit gradsstudium, og for få utanlandske studentar som kjem til Noreg. Aktiviteten må derfor aukast i tråd med krava i Kvalitetsreforma. Dei nye studietilboda med obligatoriske individuelle utdanningsplanar vart først oppretta frå hausten 2003. Effekten er enno ikkje fullt ut realisert. Institusjonane vart då pålagde å leggje eit frivillig utvekslingsopphald i utlandet inn i alle studietilboda. Dette vil gi auka mobilitet frå 2005.

Noreg tek saman med dei fleste europeiske land del i det internasjonale samarbeidet om Bologna-prosessen, som har som hovudmål å skape eit felles europeisk område for høgre utdanning. På ministermøtet i Berlin fekk Noreg hausten 2003 i oppgåve å arrangere den neste ministerkonferansen om Bologna-prosessen i Bergen i mai 2005. Fram til då er Noreg nestleiar i prosessen. Presidentskapen i EU er leiar. Departementet har oppretta eit sekretariat som planlegg Bergenskonferansen, og som også er sekretariat for leiinga av Bologna-prosessen i perioden 2003–05. Sjå også omtale under kategori 07.10.

Gjennom UNESCO har Noreg teke initiativ for å fremme kvalitetsutvikling innanfor høgre utdanning i dei fattigaste landa. Det kan skje ved styrking og utvikling av kvalitetssystem. Vidare kan det skje gjennom utvikling av standardar og retningslinjer for å verne mot transnasjonale tilbod av låg kvalitet eller tilbod utan godkjenning som høgre utdanning. Noreg tek del i dette arbeidet både gjennom støtte til UNESCO si oppfølging av resolusjonen Noreg fremma på generalkonferansen i 2003, og gjennom deltaking i ei arbeidsgruppe som OECD og UNESCO har skipa for å utvikle internasjonale retningslinjer på området.

Norske universitet og høgskolar er sterkt engasjerte i program for utviklingsbistand. Dette skjer gjennom deltaking i forskingssamarbeidet som NORAD har med institusjonar i utviklingsland, og gjennom stipendprogrammet til NORAD. Norske institusjonar er også engasjerte i anna direkte bistandsverksemd. I tillegg kjem kvoteprogrammet i Lånekassen som tillèt 700 studentar frå utviklingsland å ta studium i Noreg med sikte på å styrkje kompetansen i heimlandet. Sjå omtale under kategori 07.80.

Institusjonane har omfattande samarbeid gjennom internasjonale organisasjonar, større internasjonale fellessatsingar og program, samt gjennom bilaterale avtalar.

Det er eit mål at det kjem utanlandske studentar for å studere ved norske utdanningsinstitusjonar. Det gjer det norske studiemiljøet rikare. Norske studentar og lærarar kan knytte internasjonale band gjennom at institusjonane og fagmiljøa kjem i kontakt med kollegaer i andre land. I tillegg aukar det språklege mangfaldet, og norsk kultur og fagleg kompetanse blir spreidd. Alt dette tener kvalitetsmåla for norsk høgre utdanning, men berre dersom det skjer innanfor kapasitetsrammer og med eit godt mottaks- og integreringsapparat. Utdannings- og forskingsdepartementet vil følgje utviklinga i talet på utanlandske studentar utanom det planlagde utvekslingssamarbeidet til institusjonane.

Deltaking i EUs rammeprogram for forsking og utvikling er den største internasjonale satsinga på forsking som Noreg tek del i. Norsk deltaking i EUs femte rammeprogram for forsking og utvikling (1999–2002) har vorte evaluert. Evalueringa viser at rammeprogrammet er ein viktig samarbeidsarena især for universiteta og dei vitskaplege høgskolane. Det er eit mål at dei statlege høgskolane skal delta meir aktivt i dette samarbeidet. Norsk deltaking har vore rimeleg vellykka. Evalueringa viser at det kan vere naudsynt å koordinere nasjonale og europeiske forskingsstrategiar for å betre utbyttet av å delta i rammeprogramma. EUs sjette rammeprogram (2002–06) starta opp i 2003. Noreg deltek som medlem med fulle rettar. Førebels tal etter første omgang med søknadsvurdering viser at norske miljø vil delta aktivt i det nye rammeprogrammet. Sjette rammeprogram er eit viktig instrument i bygginga av eit integrert europeisk forskingsområde, European Research Area (ERA). For nærmare omtale av rammeprogramma, sjå kap. 288 post 73.

Noreg tek del i fleire internasjonale fellessatsingar innanfor grunnforsking. Til dømes det europeiske laboratoriet for molekylærbiologi (EMBL), som utfører avansert forsking innanfor molekylærbiologi og bioteknologi. Andre internasjonale fellessatsingar er det europeiske synkrotronstrålingsanlegget (ESRF), det europeiske senteret for kjernefysikk (CERN) og det internasjonale byrået for kreftforsking (IARC). Departementet meiner at institusjonane bør utnytte slike satsingar betre. Sjå omtale under kategori 07.70.

I finansieringssystemet er tildeling frå EU-rammeprogramma ein del av forskingskomponenten for universitet og vitskaplege høgskolar. Dette skal mellom anna stimulere til auka satsing på deltaking i EU-programma.

For å sikre best mogleg tilrettelegging av studentmobiliteten er det naudsynt å bruke innpassingssystemet ECTS (European Credit Transfer System) og det lovpålagde vitnemålstillegget Diploma Supplement (DS). I Erasmus-programmet blir det no tildelt både ein ECTS-merkelapp (ECTS label) og ein DS-merkelapp (DS label), som prov på integrert bruk av ECTS og DS ved den aktuelle høgskolen eller universitetet. Det er eit mål at flest mogleg av dei norske institusjonane får tildelt ECTS label og DS label. Bruk av ECTS og DS er i tillegg viktig for å følgje opp samarbeidet i Bologna-prosessen. Institusjonane må derfor prioritere dette.

Tal på innreisande og utreisande utvekslingsstudentar ved norske lærestader 2003¹