Forskrift om endring av diverse forskrifter om finansforetak mv.

Hjemmel: Fastsatt av Finansdepartementet 9. desember 2016 med hjemmel i lov 7. desember 1956 nr. 1 om tilsynet med finansforetak mv. (finanstilsynsloven) §2, jf. §1 og §4 nr. 2, lov 17. juli 1998 nr. 56 om årsregnskap m.v. (regnskapsloven) §10-1, lov 24. mars 2000 nr. 16 om foretakspensjon (foretakspensjonsloven) §1-3, lov 24. november 2000 nr. 81 om innskuddspensjon i arbeidsforhold (innskuddspensjonsloven) §1-3, lov 27. juni 2008 nr. 62 om individuell pensjonsordning §1-1 annet ledd og §1-3, lov 13. desember 2013 nr. 106 om tjenestepensjon (tjenestepensjonsloven) §1-3 og lov 10. april 2015 nr. 17 om finansforetak og finanskonsern (finansforetaksloven) §1-7, §13-6 (7), §13-7 (5), §14-1 (2), §14-2 (6), §14-3 (6), §14-5 (2), §14-16 og §23-2 (3).

I

       I forskrift 21. november 1989 nr. 1170 om forvaltning og bruk av midler i premiefond, pensjonsreguleringsfond og innskuddsfond gjøres følgende endringer:

Forskriftens tittel skal lyde:

Forskrift om forvaltning og bruk av midler i premiefond og innskuddsfond

§1 skal lyde:

§1. Anvendelsesområde

       Forskriften gjelder for:

1. premiefond for foretakspensjonsordning  
2. premiefond for individuell pensjonsavtale  
3. innskuddsfond for innskuddspensjonsordning.  
4. premiefond for tjenestepensjonsordning.

§2 og §3 oppheves.

Nåværende §4 blir §2 og skal lyde:

§2. Premiefond og innskuddsfond

       Premiefond og innskuddsfond kan opprettes i og forvaltes av slik pensjonsinnretning som pensjonsordning eller pensjonsavtale som nevnt i §1 kan opprettes i.  Dessuten kan premiefond og innskuddsfond opprettes i og forvaltes av bank eller forvaltningsselskap for verdipapirfond.

       Når en forsikringstaker har opprettet pensjonsordning i flere pensjonsinnretninger, kan det opprettes premiefond eller innskuddsfond for den enkelte pensjonsordning i hver pensjonsinnretning.

       Det kan totalt for den enkelte pensjonsordning ikke opprettes mer enn ett premiefond eller innskuddsfond i tillegg til fond som måtte være opprettet i den pensjonsinnretning der pensjonsordning er opprettet.

Nåværende §5 blir §3 og skal lyde:

§3. Tilskudd til premiefond og innskuddsfond

       Forsikringstaker kan for det enkelte år ikke yte fradragsberettiget tilskudd til premiefond og innskuddsfond, som overstiger de beløp som er fastsatt i skatteloven av 26. mars 1999 nr. 14.

       Har forsikringstaker pensjonsordning i flere pensjonsinnretninger, skal skattelovens bestemmelser om avsetning til premiefond og innskuddsfond gjelde tilsvarende for hver enkelt pensjonsordning.

§6 oppheves.

Nåværende §7 blir §4 og skal lyde:

§4. Overføring av midlene

       Midler i premiefond og innskuddsfond kan overføres til annen bank eller forvaltningsselskap for verdipapirfond for så vidt dette er i samsvar med §2 og §3.

Nåværende §8 blir §5 og skal lyde:

§5. Plikter for bank og forvaltningsselskap for verdipapirfond

       Bank eller forvaltningsselskap for verdipapirfond plikter å påse at midler i premiefond og innskuddsfond ved uttak blir overført til den pensjonsinnretning der pensjonsordningen er etablert.  Er det flere banker eller forvaltningsselskap for verdipapirfond, skal disse hver for seg påse at bestemmelsene overholdes.  Hver bank eller forvaltningsselskap for verdipapirfond plikter å innhente opplysninger fra arbeidsgiver om hvorvidt det er flere banker eller forvaltningsselskaper for verdipapirfond.

Nåværende §9 blir ny §6 og skal lyde:

§6. Pensjonsinnretningens plikter

       Pensjonsinnretningen plikter:

1. å påse at forsikring med fradragsberettiget premie er i overensstemmelse med foretakspensjonsloven, innskuddspensjonsloven, lov om individuell pensjonsordning, tjenestepensjonsloven og forskrift til skatteloven.  
2. å påse at midler i premiefond og innskuddsfond for pensjonsordninger som nevnt i nr. 1 ikke benyttes i strid med reglene.  
3. å påse at midler i premiefond og innskuddsfond blir anvendt etter formålet.  

       Bestemmelsene i §5 gjelder tilsvarende når det er flere pensjonsinnretninger.

Nåværende §10 blir §7 og skal lyde:

§7. Arbeidsgiverens opplysningsplikt

       Arbeidsgiver skal den 1. januar hvert år gi opplysninger om:

1. hvilke pensjonsordninger arbeidsgiveren har  
2. hvor pensjonsordningen er opprettet  
3. hvilken bank eller forvaltningsselskap for verdipapirfond som forvalter premiefond og innskuddsfond.  

       Opplysningene nevnt i første ledd skal gis til samtlige pensjonsinnretninger hvor pensjonsordning er opprettet, samt til banken eller forvaltningsselskapet for verdipapirfond.

Nåværende §11 blir §8.

§12 oppheves.

II

       I forskrift 1. juni 1990 nr. 435 om beregning av ansvarlig kapital for finansinstitusjoner, oppgjørssentraler og verdipapirforetak gjøres følgende endringer:

Forskriftens tittel endres til:

Forskrift om beregning av ansvarlig kapital for banker, kredittforetak, finansieringsforetak, pensjonsforetak, oppgjørssentraler og verdipapirforetak

§1 skal lyde:

       Del A i denne forskrift gjelder for forvaltningsselskaper for verdipapirfond og forvaltere av alternative investeringsfond som ikke har tillatelse til å drive aktiv forvaltning, oppgjørssentraler og pensjonsforetak, og angir hvordan den ansvarlige kapital i disse foretakene defineres og beregnes i samsvar med de lovmessige minstekrav og krav om forsvarlig kapitaldekning.

       Del B i denne forskrift gjelder for banker, kredittforetak, finansieringsforetak, holdingforetak i finanskonsern som ikke er forsikringskonsern, verdipapirforetak og forvaltningsselskaper for verdipapirfond og forvaltere av alternative investeringsfond som har tillatelse til å drive aktiv forvaltning, og angir hvordan den ansvarlige kapital i disse foretakene defineres og beregnes i samsvar med de lovmessige minstekrav og krav om forsvarlig kapitaldekning.

I §3 første ledd gjøres følgende endringer:

Nr. 5 og 6 oppheves.

Nr. 7 til 11 blir nr. 5 til 9.

§4 nr. 3 skal lyde:

3. 45 prosent av netto urealisert gevinst på aksjer, andeler og grunnfondsbevis klassifisert som tilgjengelig for salg, jf. International Accounting Standards (IAS) 39.  Bestemmelsen gjelder ikke for pensjonsforetak.

§4 nr. 4 skal lyde:

4. 45 prosent av urealiserte gevinster på investeringseiendommer og varige driftsmidler som omfattes av §7 første ledd bokstav i, jf. International Accounting Standards (IAS) 40 og IAS 16.  Bestemmelsen gjelder ikke for pensjonsforetak.

I §7 første ledd gjøres følgende endringer:

Bokstav g annet punktum skal lyde:

       Bestemmelsen gjelder ikke pensjonsforetak.

Bokstav h annet punktum skal lyde:

       Bestemmelsen gjelder ikke pensjonsforetak.

Bokstav i annet punktum skal lyde:

       Bestemmelsen gjelder ikke pensjonsforetak.

Bokstav n skal lyde:

       Femti prosent av bokførte verdier av ansvarlig kapital som ikke trekkes fra i henhold til første ledd bokstav m første punktum og annet ledd bokstav b første punktum, for den delen av summen av slik ansvarlig kapital som overstiger ti prosent av finansforetakets egen ansvarlige kapital.  Bestemmelsene i første punktum gjelder ikke for livsforsikring med investeringsvalg uten avkastningsgaranti.

Bokstav o, p og q oppheves.

Bokstav r andre punktum skal lyde:

       Bestemmelsen gjelder pensjonsforetak.

§7 annet ledd skal lyde:

       Følgende poster skal trekkes fra i tilleggskapitalen:

a. Beholdning av egne instrumenter nevnt i §4 nr. 2 og 3.  
b. Femti prosent av bokført verdi av ansvarlig kapital i andre finansforetak og verdipapirforetak for den del av den ansvarlige kapital i det mottakende finansforetaket eller verdipapirforetaket som overstiger to prosent.  Det skal ikke gjøres fradrag for ansvarlig kapital i andre finansforetak og verdipapirforetak som ved anvendelsen av kapitaldekningsreglene på konsolidert basis skal konsolideres med det rapporterende foretaket.  Bestemmelsene i første og annet punktum gjelder ikke for livsforsikring med investeringsvalg uten avkastningsgaranti.  
c. Femti prosent av bokførte verdier av ansvarlig kapital som ikke trekkes fra i henhold til første ledd bokstav m første punktum og annet ledd bokstav b første punktum, for den delen av summen av slik ansvarlig kapital som overstiger ti prosent av finansforetakets egen ansvarlige kapital.  Bestemmelsene i første punktum gjelder ikke for livsforsikring med investeringsvalg uten avkastningsgaranti.

§8 første ledd skal lyde:

       Følgende poster skal legges til kjernekapitalen:

a. Netto urealisert tap på utlån, sertifikater og obligasjoner klassifisert som tilgjengelig for salg, jf. IAS 39, med unntak for nedskrivning som følge av svekket kredittverdighet.  Bestemmelsen gjelder ikke for pensjonsforetak.  
b. Netto urealisert tap på sikringsinstrumenter ved kontantstrømssikring, jf. International Accounting Standards (IAS) 39.  
c. Urealisert tap fratrukket kjernekapitalen som følge av økt verdi av gjeld og som skyldes en bedring av foretakets egen kredittverdighet, jf. International Accounting Standards (IAS) 39.

§9 skal lyde:

       Følgende begrensninger skal gjelde:

a. Summen av de poster som inngår i tilleggskapitalen kan ikke utgjøre mer enn 100 prosent av kjernekapitalen etter fradrag og tillegg som spesifisert i bokstav e.  
b. Ansvarlig lånekapital med fastsatt løpetid kan ikke tilsvare et høyere beløp enn tilsvarende 50 prosent av kjernekapitalen etter fradrag og tillegg som spesifisert i bokstav e.  
c. -  
d. Summen av annen godkjent kjernekapital i henhold til §3a første ledd bokstav a, b og c kan ikke utgjøre mer enn 50 prosent av kjernekapitalen etter fradrag og tillegg som spesifisert i bokstav e.  Summen av annen godkjent kjernekapital i henhold til §3a første ledd bokstav a og b kan ikke utgjøre mer enn 35 prosent av kjernekapitalen etter fradrag og tillegg som spesifisert i bokstav e.  Annen godkjent kjernekapital i henhold til §3a første ledd bokstav a kan ikke utgjøre mer enn 15 prosent av kjernekapitalen etter fradrag og tillegg som spesifisert i bokstav e.  
e. Fradrag av postene nevnt i §7 første ledd bokstav a til l og r og tillegg av postene nevnt i §8 bokstav a til c.  

       Finanstilsynet kan i særlige tilfeller og for en tidsbegrenset periode samtykke i at et finansforetak kan ha en sammensetning av den ansvarlige kapitalen som overskrider grensene som følger av første ledd.

       §10 andre ledd skal lyde:

       Finanstilsynet kan i særlige tilfeller og for en tidsbegrenset periode samtykke i at et finansforetak kan ha en sammensetning av den ansvarlige kapitalen som overskrider grensene som følger av første ledd.

§12 første ledd skal lyde:

       Med selskap i finansiell sektor menes:

       Banker, kredittforetak, finansieringsforetak, verdipapirforetak, forvaltningsselskap for verdipapirfond, forsikringsforetak, holdingforetak i finanskonsern, betalingsforetak, e-pengeforetak og låneformidlingsforetak samt foretak som yter tilknyttede tjenester jf. kapitalkravsforskriften §1-2 bokstav n).

§15 nr. 4 bokstav e skal lyde:

       Nedskrivning av annen kjernekapital skal skje med endelig virkning dersom dette er avtalt eller nedskrivningen er foretatt etter reglene i finansforetaksloven §21-6.

§17 første ledd bokstav j romertall i skal lyde:

i. Verdipapiriseringsposisjoner som alternativt vil ha en risikovekt på 1250 prosent, jf. kapitalkravsforskriften del VI;

§18 annet ledd bokstav c skal lyde:

c. Det skal ikke gjøres fradrag for investeringer i selskap i finansiell sektor som omfattes av tilsyn på konsolidert basis.  

III

       I forskrift 22. oktober 1990 nr. 875 om minstekrav til kapitaldekning i finansinstitusjoner og verdipapirforetak gjøres følgende endringer:

Forskriftens tittel skal lyde:

Forskrift om minstekrav til kapitaldekning i banker, kredittforetak, finansieringsforetak, holdingforetak i finanskonsern og verdipapirforetak som benytter IRB- eller AMA-metode

§1 skal lyde:

§1. Virkeområde

       Denne forskriften gjelder som grunnlag for å beregne minstekravet som er fastsatt i CRR/ CRDIV-forskriften §4 for finansforetak som benytter IRB- eller AMA-metode.

§2 skal lyde:

       Foretakene skal til enhver tid ha en kapitaldekning tilsvarende 8 pst. av beregningsgrunnlaget slik dette er fastsatt i §4.

§4 tredje ledd skal lyde:

       Den ansvarlige kapital skal ha en sammensetning som fastsatt i forskrift 1. juni 1990 nr. 435 om beregning av ansvarlig kapital for banker, kredittforetak, finansieringsforetak, pensjonsforetak, oppgjørssentraler og verdipapirforetak.

§5 skal lyde:

§5. Risikovekter for eiendelspostene

       De ulike eiendelspostene skal ha følgende risikovekter:

A. Eiendelsposter med risikovekt 0 pst.  
- Kassebeholdning og tilsvarende eiendelsposter  
- Fordringer på og fordringer garantert av De europeiske fellesskap samt stater og sentralbanker innen EØS eller OECD-området med unntak av stater som har reforhandlet sin utenlandske statsgjeld de siste 5 år  
- Fordringer sikret ved pant i verdipapirer utstedt eller garantert av De europeiske fellesskap samt stater og sentralbanker innen EØS eller OECD-området med unntak av stater som har reforhandlet sin utenlandske statsgjeld de siste 5 år  
- Fordringer på stater og sentralbanker utenom EØS og OECD-området som lyder på debitors valuta og som er finansiert ved innlån i samme valuta  
- Fordringer garantert av stater og sentralbanker utenom EØS og OECD-området som lyder på og som er finansiert ved innlån i garantistens og debitors felles valuta  
- Fordringer med sikkerhet i finansforetakets egne innlån  
- Gjenforsikringsandel av forsikringstekniske bruttoavsetninger i skadeforsikring.  
B. Eiendelsposter med risikovekt 10 pst.  
- Fordringer på og fordringer garantert av norsk statsforetak tatt opp før 1. januar 2003.  
- Obligasjoner med fortrinnsrett etter bestemmelsene i finansforetaksloven §11-5 til §11-15.  
C. Eiendelsposter med risikovekting 20 pst.  
- Fordringer på og fordringer garantert av de multilaterale utviklingsbankene  
- Fordringer sikret ved pant i verdipapirer utstedt eller garantert av de multilaterale utviklingsbankene  
- Fordringer på og fordringer garantert av innenlandske finansforetak og utenlandske kredittinstitusjoner innen EØS eller OECD-området med unntak av stater som har reforhandlet sin utenlandske statsgjeld de siste 5 år, som ikke er en del av disse foretakenes ansvarlige kapital  
- Fordringer på og fordringer garantert av banker utenom EØS og OECD-området med avtalt løpetid på ett år eller mindre, som ikke er en del av disse foretakenes ansvarlige kapital  
- Fordringer på og fordringer garantert av norske kommuner  
- Fordringer på og fordringer garantert av utenlandsk offentlig sektor innen EØS eller OECD-området med unntak av stater som har reforhandlet sin utenlandske statsgjeld de siste 5 år utenom stater og sentralbanker  
- Fordringer på og fordringer garantert av verdipapirforetak innen EØS eller OECD-området, anerkjente verdipapirforetak fra tredjestater eller anerkjente oppgjørssentraler eller børser, og som ikke er en del av disse foretakenes ansvarlige kapital.  
D. Eiendelsposter med risikovekt 50 prosent:  
- Lån med pantesikkerhet i bolig som er eller vil bli bebodd av låntaker eller i bolig som er utleid innenfor 80 prosent av forsvarlig verdigrunnlag.  
- Tidsavgrensede eiendelsposter (opptjente, ikke forfalte inntekter og forskuddsbetalte kostnader).  Poster som fordeles på debitorsektor gis risikovekt avhengig av den gruppe postens debitor går inn under.  
E. Eiendelsposter med risikovekt 100 pst.:  
- Øvrige eiendelsposter i balansen, med unntak av eiendelsposter som er trukket fra ved beregningen av finansforetakets ansvarlige kapital, jf. forskrift 1. juni 1990 nr. 435 om beregning av ansvarlig kapital for banker, kredittforetak, finansieringsforetak, pensjonsforetak, oppgjørssentraler og verdipapirforetak.  

       Eiendeler som er tilknyttet avtale om livsforsikring med investeringsvalg og hvor foretaket ikke har gitt noen avkastningsgaranti, skal ha en risikovekt på 20 pst. av risikovekten som fastsatt i denne paragrafs første ledd.

I §5a skal første ledd lyde:

       Ved anvendelsen av reglene i §4 tredje ledd, jf. forskrift 1. juni 1990 nr. 435 om beregning av ansvarlig kapital for banker, kredittforetak, finansieringsforetak, pensjonsforetak, oppgjørssentraler og verdipapirforetak, og av reglene i §5, skal eierandel i verdipapirfond eller tilsvarende investeringsfond regnes som en tilsvarende direkte eierandel i de eiendeler som forvaltes av fondet

a) når fondets midler bare er plassert i eiendelsposter som etter §5 har risikovekt 0,  
b) når fondets midler bare er plassert i eiendelsposter som etter §5 har risikovekt på 10 prosent,  
c) når fondets midler bare er plassert i eiendelsposter som etter §5 har risikovekt 20 prosent,  
d) når fondets midler bare er plassert i eiendelsposter som etter §5 har risikovekt 50 prosent,  
e) i den utstrekning fondets midler er plassert i ansvarlig kapital i finansforetak eller verdipapirforetak.

I §6 gjøres følgende endringer.

Annet ledd nr. 2 skal lyde:

2. Overdragelser av eiendeler med gjenkjøpsavtale og transaksjoner med regress hvor finansforetaket selv beholder kredittrisikoen, samt endosserte lånedokumenter (f.eks. rediskonterte veksler og avbetalingskontrakter) som ikke er forpliktende undertegnet av annet finansforetak, skal ha konverteringsfaktor 100 pst.  Den beregnede kredittrisikoen innveies etter de risikovekter som er angitt i §5 avhengig av den gruppe debitor ifølge det underliggende låneinstrumentet/ eiendelen tilhører.

Tredje ledd første punktum skal lyde:

       Foretak som handler i begrenset omfang med slike instrumenter, kan etter Finanstilsynets tillatelse foreta omregning til kredittrisiko ved å multiplisere de nominelle beløp med en konverteringsfaktor avhengig av avtalt løpetid (opprinnelig engasjement metoden).

§6a første ledd skal lyde:

       Ved konvertering av derivater til kredittrisiko som nevnt i §6 annet ledd nr. 8 (konvertering etter markedsverdimetoden), godkjennes bilaterale motregningsavtaler som nevnt i lov av 19. juni 1997 nr. 79 om verdipapirhandel §10-1, samt motregningsavtaler som reguleres i en annen jurisdiksjon og som i denne jurisdiksjonen kan gjøres gjeldende i en konkurs, som risikoreduserende på følgende vilkår:

1. Foretaket må ha inngått en motregningsavtale med sin motpart som skaper én enkelt juridisk forpliktelse som omfatter samtlige transaksjoner i derivater, slik at foretaket ved motpartens manglende evne til å oppfylle sine forpliktelser, vil ha en fordring på eller forpliktelse til å betale nettosummen av transaksjonenes positive og negative markedsverdi.  
2. Foretaket må ha meddelt Finanstilsynet at den besitter skriftlig og begrunnet juridisk uttalelse om at den aktuelle type motregningsavtale medfører at foretakets fordringer og forpliktelser i slike tilfeller er begrenset til nettosummen, etter:  
a) gjeldende lovgivning i den stat motparten har sitt forretningskontor, og gjeldende lovgivning i den stat en filial har forretningskontor,  
b) lovgivningen som regulerer de aktuelle transaksjoner, og  
c) lovgivningen som regulerer enhver kontrakt eller avtale som er nødvendig for å gjennomføre motregningsavtalen.  
3. Foretaket må ha fastsatt rutiner som sikrer at motregningsavtalens juridiske gyldighet vurderes løpende i lys av eventuelle endringer i aktuell lovgivning.

§6b skal lyde:

§6b. Fradragsposter

a) Ved bruk av egenkapitalmetoden i selskapsregnskapet skal en eventuell positiv differanse mellom investeringens balanseførte verdi og investeringens anskaffelseskost komme til fradrag i beregningsgrunnlaget.  
b) Det skal gjøres fradrag for avsetninger til tap på utlån og garantier (både spesifiserte og uspesifiserte).  
d) Ved bruk av internasjonale regnskapsstandarder (IFRS) eller regnskapsstandarder tilpasset IFRS, skal urealiserte gevinster som ikke inngår i resultatet eller beregningen av den ansvarlige kapitalen komme til fradrag i beregningsgrunnlaget.  Urealiserte tap som ikke er gjort fradrag for i resultatet eller ved beregningen av den ansvarlige kapitalen, skal legges til beregningsgrunnlaget.  Fradraget og tillegget i beregningsgrunnlaget beregnes som differansen mellom balanseført verdi og anskaffelseskostnad for hver enkelt eiendelspost multiplisert med tilhørende risikovekt under hensyn til andelen som ikke er innregnet, jf. forskrift 1. juni 1990 nr. 435 om beregning av ansvarlig kapital for banker, kredittforetak, finansieringsforetak, pensjonsforetak, oppgjørssentraler og verdipapirforetak.

§7 første ledd skal lyde:

       Dersom et foretak som er regulert av denne forskrift har eierandeler i andre finansforetak som representerer 20 pst. eller mer av aksjekapitalen eller stemmene, skal kapitaldekningsreglene etter denne forskrift også anvendes på konsolidert basis, jf. finansforetaksloven §18-2 med tilhørende forskrift.  Finanstilsynet kan gi pålegg om slik konsolidering også for eierandeler i selskaper som ikke er finansforetak og for eierandeler ned til 10 pst.

IV

       I forskrift 28. desember 1993 nr. 1257 om tilsyn med finansinstitusjoner og forvaltningsselskap som har hovedsete i annen EØS-stat og som driver virksomhet i Norge m.v. gjøres følgende endringer:

Forskriftens tittel skal lyde:

Forskrift om tilsyn med finansforetak og forvaltningsselskap som har hovedsete i annen EØS-stat og som driver virksomhet i Norge mv.

§1 første ledd første punktum skal lyde:

       Finanstilsynet fører tilsyn med livsforsikringsforetak, skadeforsikringsforetak, gjenforsikringsforetak, pensjonsforetak, kredittinstitusjoner, forvaltningsselskap og e-pengeforetak som har hovedsete i annen EØS-stat og driver virksomhet i Norge.

Ny §5 skal lyde:

§ 5. Pålegg om opphør av virksomhet

       Finanstilsynet kan pålegge et finansforetak å opphøre med virksomhet her i riket, dersom foretaket har gjort seg skyldig i grov eller vedvarende overtredelse av sine plikter etter andre lover og forskrifter som gjelder her i riket.

Ny §6 skal lyde:

§6. Forbud mot å råde over eiendeler i riket

       Finanstilsynet kan etter anmodning fra tilsynsmyndigheten i foretakets hjemland forby foretak som driver virksomhet her i riket i henhold til denne forskrift, å råde over dets eiendeler her i riket, eller begrense dets rådighet over disse.

Nåværende §5 blir ny §7.

I følgende bestemmelser skal uttrykkene «forsikringsselskap » og «forsikringsselskaper » endres til «forsikringsforetak »:

1. §2 første og tredje ledd  
2. §4.  

V

       I forskrift 22. juni 2000 nr. 632 om minstekrav til kapitaldekning for markedsrisiko mv. for kredittinstitusjoner og verdipapirforetak gjøres følgende endringer:

Forskriftens tittel skal lyde:

Forskrift om minstekrav til kapitaldekning for markedsrisiko mv. for kredittinstitusjoner og verdipapirforetak som benytter IRB- eller AMA-metode

§1-1 skal lyde:

§1-1. Virkeområde

       Denne forskriften gjelder for verdipapirforetak med tillatelse etter lov 29. juni 2007 nr. 75 om verdipapirhandel (verdipapirhandelloven) §9-1 og kredittinstitusjoner som benytter IRB- eller AMA-metode.  Forskriften gjelder som grunnlag for å beregne minstekravet som er fastsatt i CRR/ CRDIV-forskriften §4.

       Kredittinstitusjon og verdipapirforetak benevnes institusjon i denne forskrift.

I §1-2 gjøres følgende endringer:

Nr. 12 skal lyde:

12. Ansvarlig kapital: som definert i forskrift 1. juni 1990 nr. 435 om beregning av ansvarlig kapital for banker, kredittforetak, finansieringsforetak, pensjonsforetak, oppgjørssentraler og verdipapirforetak.

Nr. 13 skal lyde:

13. Kapitaldekningsforskriften: forskrift 22. oktober 1990 nr. 875 om minstekrav til kapitaldekning i banker, kredittforetak, finansieringsforetak, holdingforetak i finanskonsern og verdipapirforetak som benytter IRB- eller AMA-metode.  

VI

       I forskrift 21. desember 2004 nr. 1740 om regnskapsmessig behandling av utlån og garantier i finansinstitusjoner gjøres følgende endringer:

Forskriftens tittel skal lyde:

Forskrift om regnskapsmessig behandling av utlån og garantier i finansforetak

§1-1 første ledd skal lyde:

       Forskriften gjelder banker, kredittforetak, finansieringsforetak, forsikringsforetak, private og kommunale pensjonskasser, samt morselskap som nevnt i finansforetaksloven §1-3 første ledd bokstav f.

§1-1 annet ledd skal lyde:

       Forskriften gjelder også for filialer av utenlandske kredittinstitusjoner, finansieringsforetak, forsikringsforetak og pensjonskasser.

§2-4 annet ledd skal lyde:

       Objektive bevis på at et utlån har verdifall inkluderer observerbare data foretaket har kjennskap til om følgende tapshendelser:

a) vesentlige finansielle problemer hos debitor,  
a) betalingsmislighold eller andre vesentlige kontraktsbrudd,  
b) innvilget utsettelse av betaling eller ny kreditt til betaling av termin, avtalte endringer i rentesatsen eller i andre avtalevilkår som følge av finansielle problemer hos debitor,  
c) det anses som sannsynlig at debitor vil inngå gjeldsforhandling, annen finansiell restrukturering eller at debitors bo blir tatt under konkursbehandling.

§4-1 annet ledd oppheves.

VII

       I forskrift 14. desember 2006 nr. 1506 om kapitalkrav for forretningsbanker, sparebanker, finansieringsforetak, holdingselskaper i finanskonsern, verdipapirforetak og forvaltningsselskaper for verdipapirfond mv. (kapitalkravsforskriften) gjøres følgende endringer:

Forskriftens tittel skal lyde:

Forskrift om kapitalkrav for banker, kredittforetak, finansieringsforetak, holdingforetak i finanskonsern, verdipapirforetak og forvaltningsselskaper for verdipapirfond mv. (kapitalkravsforskriften)

§1-1 første ledd skal lyde:

(1) Denne forskriften gjelder for banker, kredittforetak, finansieringsforetak, holdingselskaper i finanskonsern, verdipapirforetak og forvaltningsselskaper for verdipapirfond som har tillatelse til å drive aktiv forvaltning og forvalter av alternative investeringsfond med tillatelse til å yte aktiv forvaltning.

§1-2 første ledd bokstav w skal lyde:

w) Institusjon:  
1. innenlandske banker, kredittforetak, finansieringsforetak og holdingforetak i finanskonsern,  
2. utenlandske kredittinstitusjoner,  
3. utenlandske holdingforetak i finanskonsern og andre utenlandske finansieringsforetak enn kredittinstitusjoner som er underlagt konsesjon og tilsyn som er omfattet av soliditets- og sikkerhetskrav tilsvarende kravene som gjelder for kredittinstitusjoner, og  
4. verdipapirforetak, forvaltningsselskap for verdipapirfond som driver aktiv forvaltning, forvalter av alternative investeringsfond og kvalifiserte sentrale motparter og børser,

§1-2 første ledd bokstav tt skal lyde:

       Tradisjonell verdipapirisering: verdipapirisering der engasjementer overdras til et juridisk uavhengig spesialforetak for verdipapirisering.  Spesialforetaket finansierer ervervet av engasjementene ved å utstede verdipapirer.  Engasjementene utgår normalt fra overdragende institusjons balanse,

§2-1 skal lyde:

(1) Institusjonen skal til enhver tid ha en ansvarlig kapitaldekning som utgjør minst åtte prosent av beregningsgrunnlaget for kredittrisiko, markedsrisiko og operasjonell risiko.  Det samme beregningsgrunnlaget gjelder for beregningen av bevaringsbuffer, systemrisikobuffer, buffer for systemviktige finansforetak og motsyklisk kapitalbuffer som angitt i finansforetaksloven §14-3 (kombinert kapitalbufferkrav).

(2) Det skal ikke beregnes kapitalkrav for engasjementer som er trukket fra i den ansvarlige kapitalen etter forskrift 1. juni 1990 nr. 435 om beregning av ansvarlig kapital for banker, kredittforetak, finansieringsforetak, pensjonsforetak, oppgjørssentraler og verdipapirforetak §17.  Overfinansiering av pensjonsforpliktelser og investeringer i selskap i finansiell sektor som inngår i kapitalberegningen på konsolidert basis som ikke er trukket fra ansvarlig kapital etter beregningsforskriften §17 første ledd bokstav f og §18 annet ledd bokstav c skal inngå i beregningsgrunnlaget for kredittrisiko etter del II eller del III. Beløp som ikke er trukket fra ren kjernekapital etter beregningsforskriften §18 tredje ledd skal inngå i beregningsgrunnlaget med 250 prosent risikovekt.

(3) For institusjoner som benytter IRB- eller AMA-metode kan beregningsgrunnlaget ikke være lavere enn 80 prosent av beregningsgrunnlaget etter forskrift 22. oktober 1990 nr. 875 om minstekrav til kapitaldekning i banker, kredittforetak, finansieringsforetak, holdingforetak i finanskonsern og verdipapirforetak som benytter IRB- eller AMA-metode og forskrift 22. juni 2000 nr. 632 om minstekrav til kapitaldekning for markedsrisiko mv. for kredittinstitusjoner og verdipapirforetak som benytter IRB- eller AMA-metode.  For institusjoner som fikk tillatelse til å benytte IRB- eller AMA-metode 1. januar 2010 eller senere kan Finanstilsynet tillate at beregningsgrunnlaget minst tilsvarer 80 prosent av beregningsgrunnlaget fastsatt etter del II, del VII og del VIII kapittel 42 eller 43.  Justert forventet tapt beløp trukket fra kjernekapitalen i henhold til forskrift 1. juni 1990 nr. 435 om beregning av ansvarlig kapital for banker, kredittforetak, finansieringsforetak, pensjonsforetak, oppgjørssentraler og verdipapirforetak §16 første ledd bokstav e skal multipliseres med 12,5 og trekkes fra beregningsgrunnlaget etter nevnte forskrift eller del II, del VII og del VIII kapittel 42 eller 43 i denne forskrift.  Tilsvarende skal justert forventet tapt beløp som inngår i tilleggskapitalen i henhold til beregningsforskriften §16 første ledd bokstav b multipliseres med 12,5 og legges til dette beregningsgrunnlaget.

§5-14 syvende ledd skal lyde:

(7) Andeler i verdipapirfond skal i den utstrekning fondets midler er plassert i ansvarlig kapital i finansforetak eller verdipapirforetak, risikovektes etter bestemmelsene i §5-15 fjerde ledd ved at andelene i verdipapirfondet regnes som direkte eierandeler i de eiendelene som forvaltes av fondet.

§17-9 tredje ledd skal lyde:

       Det kan tas hensyn til garantier som er dekket av en statlig godkjent garantiordning eller er garanti eller kontragaranti gitt av garantistene nevnt i §17-10 første ledd, dersom garantien ikke inneholder klausuler som nevnt i annet ledd bokstav c nr. 1 til 4, institusjonen har rett til innen rimelig tid å motta en foreløpig utbetaling fra garantisten på grunnlag av et pålitelig tapsestimat som inkluderer tap som er knyttet til manglende rentebetalinger og øvrige forpliktelser for låntaker, og institusjonen kan påvise at garantien er tilfredsstillende og inkluderer tap knyttet til manglende rentebetalinger og andre typer betalinger som låntaker er forpliktet til.

Kapittel 47 oppheves.

VIII

       I forskrift 22. desember 2006 nr. 1615 om kredittinstitusjoners og verdipapirforetaks store engasjementer gjøres følgende endringer:

§1 skal lyde:

       Forskriften gjelder banker, kredittforetak, finansieringsforetak, holdingforetak i finanskonsern, verdipapirforetak med tillatelse til å drive virksomhet etter verdipapirhandelloven §9-1, jf. verdipapirhandelloven §2-1 første ledd nr. 2, 3, 6 og 7, og morselskap som nevnt i verdipapirhandelloven §9-21 første ledd nr. 3.

§5 tredje ledd skal lyde:

       Når institusjonens ansvarlige kapital er mellom 150 millioner euro og 600 millioner euro og motparten er et annet foretak omfattet av denne forskriften, kan samlet engasjement ikke overstige 150 millioner euro.  Når institusjonens ansvarlige kapital er lavere enn 150 millioner euro, skal institusjonens samlede engasjement med foretaket ikke overstige 100 prosent av institusjonens ansvarlige kapital.  Dersom samlet engasjement omfatter obligasjoner med fortrinnsrett, skal engasjementet før anvendelse av risikovekt i §6 første ledd nr. 2 bokstav a likevel ikke overstige 250 prosent av ansvarlig kapital.  Dette ledd gjelder ikke for engasjementer som er risikovektet i samsvar med §6 første ledd nr. 3 bokstav a.

§5 fjerde ledd skal lyde:

       Institusjonen skal til enhver tid overholde de fastsatte øvre grenser.  Dersom engasjementene overstiger de øvre grensene, skal melding om dette straks sendes Finanstilsynet.  Finanstilsynet kan fastsette en frist for institusjonen til å tilpasse seg de øvre grensene, og kan pålegge fradrag i den ansvarlige kapitalen.

§6 første ledd nr. 2 bokstav a skal lyde:

a) Engasjementer i form av obligasjoner med fortrinnsrett.  Tilsvarende gjelder for obligasjoner med fortrinnsrett som er utstedt av utenlandsk kredittinstitusjon og som oppfyller kravene i forordning (EU) nr. 575/2013 artikkel 129, og kravene som er fastsatt av myndighetene i vedkommende stat

§6 første ledd nr. 3 bokstav a skal lyde:

a) Engasjementer med eller garantert av finansforetak i samme konsern, dersom foretakene er undergitt tilsyn på konsolidert grunnlag.  Dette gjelder likevel ikke engasjementer som nevnt under første ledd nr. 1 bokstav e.  

IX

       I forskrift 29. juni 2007 nr. 747 om forsvarlig likviditetsstyring gjøres følgende endringer:

§1 første ledd skal lyde:

       Holdingforetak i finanskonsern, banker, kredittforetak, finansieringsforetak, verdipapirforetak og forvaltningsselskaper for verdipapirfond skal sørge for forsvarlig likviditetsstyring slik at foretaket til en hver tid har tilstrekkelig likvider til at det kan dekke sine forpliktelser ved forfall.

§4 annet ledd skal lyde:

       Minstekrav til beholdning av likvide eiendeler for banker, kredittforetak og holdingforetak i finanskonsern som ikke er forsikringskonsern, følger av forskrift 22. august 2014 nr. 1097 om kapitalkrav og nasjonal tilpasning av CRR/ CRD IV del IV.

§12 oppheves.

X

       I forskrift 22. september 2008 nr. 1080 om risikostyring og internkontroll gjøres følgende endringer:

I §1 gjøres følgende endringer:

Første ledd nr. 1 oppheves.

Nåværende nr. 2 til nr. 12 blir nr. 1 til nr. 11.

§6 tredje ledd oppheves.

§8 tredje ledd oppheves.

§9 første ledd første punktum skal lyde:

       Foretak som nevnt i §1 første ledd nr. 1, 5 og 6 skal ha internrevisjon.

XI

       I forskrift 22. august 2014 nr. 1097 om kapitalkrav og nasjonal tilpasning av CRR/ CRD IV (CRR/ CRD IV-forskriften) gjøres følgende endringer:

§3 første ledd skal lyde:

       Foretaket skal til enhver tid ha en ansvarlig kapital som utgjør minst åtte prosent av beregningsgrunnlaget for kredittrisiko, markedsrisiko og operasjonell risiko.  Det samme beregningsgrunnlaget gjelder for beregningen av bevaringsbuffer, systemrisikobuffer, buffer for systemviktige finansforetak og motsyklisk kapitalbuffer som angitt i finansforetaksloven §14-3.

§3 annet ledd skal lyde:

       For beregningen av det foretaksspesifikke kravet til motsyklisk kapitalbuffer skal satsen som fastsatt i forskrift 12. desember 2013 nr. 1440 om nivå på motsyklisk kapitalbuffer §1 anvendes for engasjementer i Norge.

§4 skal lyde:

§4. Basel-I gulvet

       For foretak som benytter IRB- eller AMA-metode kan beregningsgrunnlaget ikke være lavere enn 80 prosent av beregningsgrunnlaget etter forskrift 22. oktober 1990 nr. 875 om minstekrav til kapitaldekning i banker, kredittforetak, finansieringsforetak, holdingforetak i finanskonsern og verdipapirforetak som benytter IRB- eller AMA-metode og forskrift 22. juni 2000 nr. 632 om minstekrav til kapitaldekning for markedsrisiko mv. for kredittinstitusjoner og verdipapirforetak som benytter IRB- eller AMA-metode.

       For foretak som fikk tillatelse til å benytte IRB- eller AMA-metode 1. januar 2010 eller senere kan Finanstilsynet tillate at beregningsgrunnlaget minst tilsvarer 80 prosent av beregningsgrunnlaget fastsatt i forskrift 14. desember 2006 nr. 1506 om kapitalkrav for banker, kredittforetak finansieringsforetak, holdingforetak i finanskonsern, verdipapirforetak og forvaltningsselskaper for verdipapirfond mv. (kapitalkravsforskriften) del II, del VII og del VIII kapittel 42 eller 43.

       Justert forventet tapt beløp trukket fra kjernekapitalen i henhold til forskrift 1. juni 1990 nr. 435 om beregning av ansvarlig kapital for banker, kredittforetak, finansieringsforetak, pensjonsforetak, oppgjørssentraler og verdipapirforetak §17 første ledd bokstav e skal multipliseres med 12,5 og trekkes fra beregningsgrunnlaget etter nevnte forskrift eller del II, del VII og del VIII kapittel 42 eller 43 i kapitalkravsforskriften.  Tilsvarende skal justert forventet tapt beløp som inngår i tilleggskapitalen i henhold til beregningsforskriften §16 første ledd bokstav b multipliseres med 12,5 og legges til dette beregningsgrunnlaget.

§5 skal lyde:

§5. Minstekrav til ansvarlig kapital

       Dersom et foretak skulle komme i brudd med minstekravene til ansvarlig kapital, gjelder reglene i finansforetaksloven §21-1 til §21-6.

§6 skal lyde:

       Dersom et foretak ikke oppfyller kombinerte kapitalbufferkrav (summen av krav til bevaringsbuffer, systemrisikobuffer, buffer for systemviktige finansforetak og motsyklisk kapitalbuffer som angitt i finansforetaksloven §14-3) skal en kapitalplan oversendes Finanstilsynet senest fem virkedager etter at manglende oppfyllelse foreligger.  Kapitalplanen skal minst inneholde følgende:

1. estimat over inntekter og kostnader og en prognose for balansen, og  
2. en plan og tidsramme for å øke foretakets kapitaldekning for å oppfylle det kombinerte bufferkravet.  

       Dersom et foretak ikke oppfyller det kombinerte bufferkravet kan disponeringer som nevnt i leddet her bare foretas innen rammen av et maksimalt disponeringsbeløp beregnet etter tredje ledd.  Følgende disponeringer skal være begrenset til maksimalt disponeringsbeløp:

a. utbetaling av utbytte eller konsernbidrag,  
b. innløsning eller tilbakekjøp av egne aksjer eller egenkapitalbevis,  
c. tilbakebetaling av innbetalte beløp i forbindelse med aksjer eller egenkapitalbevis,  
d. utdeling av annen innbetalt eller opptjent ren kjernekapital,  
e. avtale å betale variabel godtgjørelse eller særskilte pensjonsytelser, eller  
f. betaling av rente på annen kjernekapital (fondsobligasjoner).  

       Maksimalt disponeringsbeløp er delårsresultat og årsresultat som ikke er inkludert i ren kjernekapital fratrukket påregnelig betalbar skatt multiplisert med forholdet mellom ren kjernekapital utover minstekravet i finansforetaksloven §14-1 og kombinert bufferkrav, beregnet som følger:

i. faktoren skal være null dersom forholdet er fra 0 inntil 25 prosent,  
ii. faktoren skal være 0,2 dersom forholdet er fra 25 inntil 50 prosent,  
iii. faktoren skal være 0,4 dersom forholdet er fra 50 inntil 75 prosent,  
iv. faktoren skal være 0,6 dersom forholdet er fra 75 inntil 100 prosent.  

       Disposisjoner som nevnt i annet ledd kan ikke foretas før foretaket har gitt Finanstilsynet følgende informasjon:

a. foretakets kapital inndelt i ren kjernekapital, annen kjernekapital og tilleggskapital,  
b. delårsresultat og årsresultat,  
c. maksimalt disponeringsbeløp beregnet etter fjerde ledd, og  
d. planlagt disponering av overskudd fordelt mellom disponeringene beskrevet i andre ledd.

Ny del VI skal lyde:

Del VI: Systemviktige foretak

§22. Innhold og formål

       Denne delen fastsetter fremgangsmåte og kriterier for å fastsette hvilke foretak som skal pålegges et høyere krav til ren kjernekapital, fordi de er systemviktige og har særlig stor betydning for det finansielle systemet og norsk økonomi.  Slike systemviktige foretak skal ha et høyere krav til ren kjernekapital for å ha en større tapsbærende evne, og dermed redusere sannsynligheten for at foretakene får økonomiske problemer som kan ha alvorlige negative konsekvenser for det finansielle systemet og realøkonomien.

§23. Identifisering av systemviktige foretak

       Finansdepartementet skal hvert år treffe beslutning om hvilke foretak som skal anses som systemviktige i Norge. Beslutningen skal normalt tidligst tre i kraft 12 måneder etter at beslutningen er fattet.  I særlige tilfeller kan tidligere ikrafttredelse besluttes.

       Foretak som oppfyller minst ett av følgende kriterier, skal anses som systemviktige:

a) foretak som ved utgangen av det foregående år hadde forvaltningskapital som utgjorde mer enn 10 prosent av Fastlands-Norges BNP,  
b) foretak som ved utgangen av foregående år hadde utlån til publikum i Norge som utgjorde mer enn 5 prosent av samlede utlån til publikum i Norge.  

       Kriteriene skal bygge på foretakenes konsernregnskap og Fastlands-Norges BNP for det foregående år.  For foretak som har eierandeler i kredittforetak som utsteder obligasjoner med fortrinnsrett, skal deres forholdsmessige andel regnes med i grunnlaget for beregningen av foretakets forvaltningskapital og utlån til publikum.

       Finansdepartementet kan i særlige tilfelle bestemme at foretak som oppfyller kriteriene i annet ledd, ikke skal anses som systemviktige.  Finansdepartementet kan også fastsette at andre foretak enn de som oppfyller minst ett av kriteriene i annet ledd, likevel skal anses som systemviktige.  Ved denne vurderingen skal Finansdepartementet legge vekt på kriteriene som er angitt i §24 og råd fra Finanstilsynet.

§24. Råd fra Finanstilsynet

       Finanstilsynet skal hvert år innen utgangen av første kvartal gi et begrunnet råd til Finansdepartementet om hvilke foretak som bør anses som systemviktige i Norge.  Råd etter første punktum skal baseres på en vurdering av blant annet foretakets størrelse, foretakets omfang av virksomhet i Norge og i andre land, foretakets kompleksitet, foretakets rolle i den finansielle infrastrukturen og i hvilken grad foretaket er sammenvevet med resten av det finansielle systemet, jf. også §23 annet ledd.

Ny del VII skal lyde:

Del VII: Systemet for risikostyring og internkontroll

§25. Styrets rolle

       Foretakets styre skal godkjenne og regelmessig vurdere retningslinjer for å påta foretaket risikoer og for å identifisere, styre, overvåke og kontrollere risikoer som foretaket er eller kan bli eksponert for, herunder risikoer knyttet til makroøkonomiske forhold.

       Styret skal fastsette retningslinjer for å skille mellom foretakets forskjellige kontrollfunksjoner og for å unngå interessekonflikter.  For å sikre at kontrollfunksjoner kan ivareta sine arbeidsoppgaver på en effektiv og uavhengig måte skal foretaket påse at:

a) personer som er involvert i foretakets kontrollfunksjon ikke involveres i utøvelsen av de tjenester eller funksjoner de skal kontrollere, og  
b) personer som er involvert i foretakets kontrollfunksjon ikke får fastsatt sin godtgjørelse på en måte som påvirker, eller er egnet til å påvirke, deres objektivitet.  

       Styret skal evaluere sitt arbeid og sin kompetanse knyttet til foretakets risikostyring og internkontroll minimum årlig.

§26. Systemet for risikostyring og internkontroll

       Foretakets retningslinjer og rutiner for styring og kontroll av risiko skal minst omfatte følgende risikoer:

a) kreditt- og motpartsrisiko,  
b) restrisiko,  
c) konsentrasjonsrisiko,  
d) risikoer knyttet til verdipapiriseringsaktiviteter,  
e) markedsrisiko,  
f) renterisiko i portefølje for annen virksomhet enn handelsportefølje,  
g) operasjonell risiko,  
h) likviditetsrisiko og  
i) risiko knyttet til uforsvarlig gjeldsoppbygging.  

       Kredittporteføljene skal diversifiseres i samsvar med foretakets markedsmålsetting og overordnede kredittstrategi.

       Retningslinjene for kreditt- og motpartsrisiko skal minst omfatte prosedyrer for bevilgning, endring, fornyelse og refinansiering av kreditt, prosedyrer for identifisering og håndtering av problemengasjementer og prosedyrer for verdireguleringer og nedskrivinger.

       Ved verdipapirisering som omfatter trekkrettigheter med adgang til førtidig innfrielse, skal det tas hensyn til likviditetssituasjonen både ved avtalt og ved førtidig innfrielse.

       Retningslinjene for operasjonell risiko skal omfatte beredskapsplaner for å sikre at driften kan videreføres og tap begrenses ved alvorlige driftsforstyrrelser.

       Foretaket skal sørge for en forsvarlig likviditetsstyring, jf. kravene i forskrift 29. juni 2007 nr. 747 om forsvarlig likviditetsstyring.

§27. Gjennomføring av internkontrollen

       Ledere på alle vesentlige virksomhetsområder skal løpende vurdere gjennomføringen av internkontrollen.

       Det skal minst én gang årlig foretas en oppsummerende vurdering av om internkontrollen har vært gjennomført på en tilfredsstillende måte og om det er behov for nye tiltak.

       Vurderingene etter første og andre ledd skal dokumenteres.

       Daglig leder skal, minimum én gang årlig, utarbeide en samlet vurdering etter første og andre ledd som skal forelegges styret til behandling.

       Dokumentasjonen skal oppbevares i minst tre år, og være tilgjengelig for Finanstilsynet

§28. Risikokontroll

       Risikokontrollfunksjonen skal sikre at alle vesentlige risikoer i foretaket er identifisert, målt og rapportert av de relevante organisatoriske enhetene.

       Foretaket skal ha en uavhengig risikokontrollfunksjon med tilstrekkelig kompetanse og ressurser. Risikokontrollfunksjonen skal ha en leder som skal rapportere til daglig leder.  Leder av risikokontrollfunksjonen skal ikke kunne avsettes uten samtykke fra styret.  I mindre foretak med mindre kompleks struktur, kan en leder med andre ansvarsområder i tillegg ha ansvaret for risikokontrollfunksjonen dersom interessekonflikter unngås.

       Risikokontrollfunksjonen skal kunne rapportere direkte til styret i tilfeller der styret ikke får nødvendig informasjon om vesentlige risikoer via den alminnelige rapporteringen samt varsle styret i tilfeller der identifiserte risikoer påvirker eller kan påvirke foretaket.

§29. Kontroll av etterlevelse (compliance)

       Foretaket skal ha retningslinjer og prosedyrer for å avdekke risiko for at foretaket ikke oppfyller sine forpliktelser etter lov og forskrift.  Foretaket skal iverksette forebyggende tiltak og prosedyrer for å begrense slik risiko.

       Foretaket skal ha en uavhengig kontrollfunksjon med tilstrekkelig kompetanse og ressurser, som skal:

a) kontrollere at foretaket oppfyller sine forpliktelser etter første ledd,  
b) regelmessig vurdere om de nevnte retningslinjer, prosedyrer og tiltak er tilstrekkelig effektive,  
c) vurdere eventuelle tiltak som iverksettes for å avhjelpe manglende etterlevelse av regelverket.  

       Kontrollfunksjonen skal ha en leder som skal rapportere til daglig leder.  Leder av kontrollfunksjonen skal ikke kunne avsettes uten samtykke fra styret.  I mindre foretak med mindre kompleks struktur, kan en leder med andre ansvarsområder i tillegg ha ansvaret for kontrollfunksjonen dersom interessekonflikter unngås.

§30. Internrevisjon

       Styret skal godkjenne internrevisjonens ressurser og planer på årlig basis.

       Internrevisjonen skal ha rett til å møte i styremøtene.

       Internrevisjonen skal gjennomføres i henhold til anerkjente standarder.

Del VI blir ny del VIII.

§22 blir ny §31.

XII

       Følgende forskrifter oppheves:

1. Forskrift 29. juni 1978 nr. 8554 om valgkomiteer i sparebanker  
2. Forskrift 8. november 1979 nr. 1 om kommunestyrets/ fylkestingets valg av varamedlemmer til sparebankenes forstanderskap  
3. Forskrift 8. september 1989 nr. 931 om minstekrav til egenkapitalen for norske forsikringsselskaper  
4. Forskrift 5. oktober 1989 nr. 1025 om finansieringsforetaks virksomhet med kontokort  
5. Forskrift 21. november 1989 nr. 1166 om hvilke forsikringer som skal regnes som kredittforsikring  
6. Forskrift 21. november 1989 nr. 1167 om fordeling av kostnader, tap, inntekter, fond mv mellom forsikringsselskaper i konsernforhold og mellom bransjer og kontrakter i et forsikringsselskap  
7. Forskrift 1. juni 1990 nr. 429 om produktpakker m.v.  
8. Forskrift 1. juni 1990 nr. 433 om gjensidig representasjon i styrende organer  
9. Forskrift 1. juni 1990 nr. 434 om aktuar  
10. Forskrift 14. september 1990 nr. 764 om sikkerhetsstillelse for låneformidlere  
11. Forskrift 20. desember 1991 nr. 850 om overgangsregler til lov av 6. desember 1991 nr. 79 om endringer i lov av 10. juni 1988 nr. 40 om finansieringsvirksomhet og finansinstitusjoner og visse andre lover  
12. Forskrift 24. august 1992 nr. 629 om administrasjon av morselskap i forsikringskonsern  
13. Forskrift 1. desember 1993 nr. 1074 om unntak for mindre gjensidige skadeforsikringsselskaper  
14. Forskrift 1. desember 1993 nr. 1075 om sammenslutningen av forsikringsgivere benevnt Lloyd's  
15. Forskrift 13. april 1994 nr. 252 om krav til den ansvarlige kapitalen for etablerte kredittinstitusjoner  
16. Forskrift 2. mai 1994 nr. 326 om filial av banker og andre kredittinstitusjoner med hovedsete i annen stat innen Det europeiske økonomiske samarbeidsområde, m.m.  
17. Forskrift 7. juli 1994 nr. 717 om grenseoverskridende tjenesteyting av utenlandske banker og andre kredittinstitusjoner med hovedsete i annen stat innenfor det europeiske økonomisk samarbeidsområdet, m.m.  
18. Forskrift 19. mai 1995 nr. 481 om beregning av solvensmarginkrav og solvensmarginkapital for norske livsforsikringsselskaper  
19. Forskrift 18. september 1995 nr. 797 om inndeling i forsikringsklasser som grunnlag for konsesjonstildeling  
20. Forskrift 22. september 1995 nr. 827 om forsikringstjenesteytelser og etablering av filial av forsikringsselskap og pensjonsforetak med hovedsete i annen stat i Det europeiske økonomiske samarbeidsområde m.m.  
21. Forskrift 11. oktober 1995 nr. 854 om norske forsikringsselskapers og pensjonsforetaks tjenesteytelser og etablering av filial i annen stat i Det europeiske økonomiske samarbeidsområde  
22. Forskrift 18. desember 1995 nr. 1106 om instruks for kontrollkomiteer i finansieringsforetak  
23. Forskrift 22. mai 1996 nr. 506 om overdragelse av forsikringsportefølje tegnet etter reglene om etableringsrett eller utveksling av tjenesteytelser  
24. Forskrift 28. juni 1996 nr. 678 om norske kredittinstitusjoners virksomhet i annen stat i Det europeiske økonomiske samarbeidsområde  
25. Forskrift 6. mai 1997 nr. 429 om innbetaling av avgift til Bankenes sikringsfond  
26. Forskrift 2. august 1999 nr. 878 om lokalisering av eiendeler som skal dekke forsikringsmessige avsetninger  
27. Forskrift 17. desember 1999 nr. 1358 om organisering av finanskonsern etter etablering av morselskap i henhold til finansieringsvirksomhetsloven §2a-16  
28. Forskrift 20. desember 2000 nr. 1328 om unntak fra minstekravet til egenkapital for GIEK Kredittforsikring AS  
29. Forskrift 17. oktober 2001 nr. 1190 om sikringsordninger for kredittinstitusjoner  
30. Forskrift 23. april 2003 nr. 549 om underretning og kunngjøring ved reorganisering og avvikling av finansinstitusjoner  
31. Forskrift 18. desember 2003 nr. 1639 om eierkontroll i finansinstitusjoner  
32. Forskrift 6. juli 2005 nr. 802 om EØS-filialers medlemskap i innskuddsgarantiordningen i Bankenes sikringsfond (tilleggsdekning)  
33. Forskrift 16. desember 2005 nr. 1514 om innskyteres valg på valgdager eller valgmøter til forstanderskapet  
34. Forskrift 30. juni 2006 nr. 868 om overgangsregler til lov 10. juni 2005 nr. 44 om forsikringsselskaper, pensjonsforetak og deres virksomhet (forsikringsloven).  
35. Forskrift 25. september 2006 nr. 1317 om opplysningsplikt ved tilbud om kjøp av sammensatte produkter  
36. Forskrift 22. desember 2006 nr. 1617 om garantiordning for skadeforsikring  
37. Forskrift 25. mai 2007 nr. 550 om kredittforetak som utsteder obligasjoner med fortrinnsrett i en sikkerhetsmasse bestående av offentlige lån, utlån med pant i bolig eller annen fast eiendom  
38. Forskrift 17. desember 2007 nr. 1457 om livsforsikringsselskapers og pensjonsforetaks kapitalforvaltning  
39. Forskrift 12. oktober 2008 nr. 1102 om offentlig administrasjon av filial av bank med hovedsete i fremmed stat  
40. Forskrift 21. november 2008 nr. 1240 om dispensasjon fra sparebankloven § 23  
41. Forskrift 29. juni 2009 nr. 913 om egenkapitalbevis i sparebanker, kredittforeninger og gjensidige forsikringsselskaper  
42. Forskrift 11. januar 2010 nr. 18 om hvilke finansinstitusjoner som kan vedtektsfeste at det samlede styret skal fungere som institusjonens revisjonsutvalg  
43. Forskrift 1. juli 2010 nr. 1049 om betalingsforetak  
44. Forskrift 1. desember 2010 nr. 1507 om godtgjørelsesordninger i finansinstitusjoner, verdipapirforetak og forvaltningsselskap for verdipapirfond  
45. Forskrift 21. desember 2011 nr. 1444 om e-pengeforetak  
46. Forskrift 26. september 2012 nr. 911 om opplysningsplikt til informasjonsordning for finansielle tjenester  
47. Forskrift 12. mai 2014 nr. 627 om identifisering av systemviktige finansinstitusjoner  
48. Forskrift 1. desember 2015 nr. 1376 om godkjennelse av vedtektsendringer i finansforetak og finansstiftelser.  
49. Forskrift 18. desember 2015 nr. 1765 om kapitalkrav for holdingforetak i finanskonsern som hovedsakelig består av forsikringsforetak.  
50. Forskrift 22. april 2016 nr. 403 om lenke til Finansportalen.  

XIII

Forskriften trer i kraft 1. januar 2017.