Forskrift om pensjonsforetak

Fastsatt av Finansdepartementet med hjemmel i lov 10. juni 2005 nr. 44 om forsikringsvirksomhet § 2-5, 2-6 og § 3-9, jf. kgl.res. 13. november 2015 nr. 1309, og lov 10 april 2015 nr. 17 om finansforetak og finanskonsern § 8-16, § 13-5 annet ledd, § 13-6 fjerde og syvende ledd, § 13-10 og § 14-16 første og tredje ledd.

Kapittel 1 Alminnelige bestemmelser

§ 1.      Virkeområde

            Forskriften gjelder for pensjonsforetak som har tillatelse til å drive virksomhet her i riket etter finansforetaksloven §§ 2-16 og 2-17.

            I denne forskrift benyttes betegnelsen pensjonskasse om pensjonskasser som driver livsforsikringsvirksomhet.

 

Kapittel 2 Forsikringsmessige avsetninger mv

§ 2.      Beregningsrente for pristariffer

            Finanstilsynet fastsetter høyeste tillatte beregningsrente for pristariffer. Finanstilsynet kan fastsette særskilte beregningsrenter for kontrakter som inngås i fremmed valuta.

§ 3.      Minstekrav til forsikringsmessige avsetninger   

            Et pensjonsforetak skal til enhver tid ha forsikringsmessige avsetninger til dekning av samtlige foreliggende forsikringsforpliktelser. Avsetningene skal omfatte:

a) Pensjonsforetakets forpliktelser knyttet til kontrakter med kontraktsfastsatte forpliktelser, beregnet etter regler gitt i eller i medhold av forsikringsvirksomhetsloven §§ 3-9 og 3-19.

b) Pensjonsforetakets forpliktelser knyttet til verdien av særskilt investeringsportefølje, beregnet etter regler gitt i forsikringsvirksomhetsloven § 3-10 og denne forskrift § 4.

c) Pensjonsforetakets forpliktelser knyttet til premiefond, innskuddsfond, bufferavsetning, pensjonistenes overskuddsfond, pensjonsreguleringsfond og reguleringsfond knyttet til en kontrakt, beregnet etter regler gitt i forsikringsvirksomhetsloven § 3-20.

d) Pensjonsforetakets øvrige forsikringsmessige forpliktelser, herunder kursreguleringsfond og risikoutjevningsfond.

       Ved beregning av minstekrav til forsikringsmessige avsetninger for de enkelte kontrakter kan pensjonskassen ikke benytte høyere diskonteringsrente enn beregningsrenten fastsatt etter reglene i § 2 på det tidspunkt de enkelte deler av forpliktelsene etter kontrakten er oppstått. 

 

§ 4.      Avsetninger til dekning av særskilt avkastningsgaranti

            En pensjonskasse som har knyttet avkastningsgaranti til en særskilt investeringsportefølje, skal foreta supplerende avsetning til dekning av garantiforpliktelsen. Avsetningen skal tilsvare kapitalverdien på beregningstidspunktet av den garanterte avkastning, med tillegg av den porteføljeverdi som garantien etter avtalen til enhver tid er knyttet til, og med fradrag av verdien av investeringsporteføljen.

            En pensjonskasse som avgir flerårig avkastningsgaranti knyttet til pensjonsordninger opprettet i henhold til foretakspensjonsloven § 11-1 eller forsikringsvirksomhetsloven § 4-15, skal foreta supplerende avsetninger til dekning av sitt garantiansvar i samsvar med første ledd.

 

Kapittel 3 Krav til ansvarlig kapital

§ 5.      Beregning av kapitalkrav for pensjonsforetak         

Pensjonskasser skal beregne solvensmarginkravet etter reglene i §§ 7 til 10.

            Pensjonskasser som ikke driver livsforsikringsvirksomhet samt innskuddspensjonsforetak, skal beregne ansvarlig kapital i samsvar med forskrift 1. juni 1990 nr. 435 om beregning av ansvarlig kapital for finansinstitusjoner, oppgjørssentraler og verdipapirforetak.

§ 6.      Definisjoner

            I dette kapittel betyr:

Forsikringsfond: Summen av pensjonskassens samlede premiereserve, tilleggsavsetninger, premiefond og pensjonsreguleringsfond.

Bruttoforsikringsfond: Forsikringsfond før fradrag for avgitt gjenforsikring.

Forsikringsfond for egen regning: Forsikringsfond fratrukket avgitt gjenforsikring.

Risikosummen: Differansen mellom beløp som forfaller ved dødsfall og kapitalverdien av forsikringsmessige avsetninger knyttet til forsikringen.

Udekket risiko brutto: Risikosummen for hver enkelt forsikret før fradrag for gjenforsikring. Det skal bare tas hensyn til forsikrede hvor risikosummen er positiv.

Udekket risiko for egen regning: Risikosummen for hver enkelt forsikret fratrukket gjenforsikring. Det skal bare tas hensyn til forsikrede hvor risikosummen er positiv.

§ 7.      Beregningsmetode

            Kravet til solvensmargin er summen av beløpene i første til og med tredje resultat i denne paragraf.

            Første resultat utgjør 4 prosent av brutto forsikringsfond med fradrag for 50 prosent av pensjonskassens tilleggsavsetninger i forsikringsfondet, multiplisert med det høyeste tall av 0,85 og forholdet mellom forsikringsfond for egen regning og brutto forsikringsfond.

            Annet resultat utgjør, for de kontrakter hvor udekket risiko ikke er negativ, 0,3 prosent av udekket risiko brutto, multiplisert med det høyeste tall av 0,5 og forholdet mellom udekket risiko for egen regning og udekket risiko brutto. For opphørende dødsrisikoforsikringer av høyst 3 års varighet settes prosentsatsen i første punktum til 0,1. For opphørende dødsrisikoforsikringer på over 3 år, men av høyst 5 års varighet, settes prosentsatsen i første punktum til 0,15.

            Tredje resultat utgjør det høyeste av de beløp som fremkommer ved beregning etter §§ 8 og 9.  

            Resultatene beregnes av pensjonskassens virksomhet innenfor følgende klasser:

Første og annet resultat: Klasse I a og I b

Tredje resultat: Klasse I c og I d, samt forsikringer under klasse III.

§ 8.      Beregningsmetode nr. 1 (med basis i premieinntektene)

            Beregningsgrunnlaget består av det største av følgende beløp:

a) Samlet opptjent bruttopremie i siste regnskapsår.

b) Samlet forfalt bruttopremie i siste regnskapsår.

Premier annullert i løpet av regnskapsåret og skatte- og avgiftsbeløp fratrekkes beregningsgrunnlaget.

            Beregningsgrunnlaget etter første ledd inndeles i

a) 50 mill. euro av beregningsgrunnlaget eller hele beregningsgrunnlaget dersom dette er mindre enn 50 mill. euro, og

b) den delen av beregningsgrunnlaget som overstiger 50 mill. euro.

            Solvensmarginkravet beregnes ved at 18 prosent av beløpet etter foregående ledd bokstav a og 16 prosent av beløpet etter foregående ledd bokstav b summeres og multipliseres med forholdet mellom summen av påløpne erstatninger for egen regning og summen av påløpne bruttoerstatninger for de tre siste regnskapsår. Forholdstallet kan ikke settes lavere enn 1/2.

§ 9.      Beregningsmetode nr. 2 (med basis i erstatningsutbetalingene)

            Beregningsgrunnlaget består av gjennomsnittlige påløpne bruttoerstatninger i de tre siste regnskapsår, fratrukket innbetalte regressbeløp.

            Beregningsgrunnlaget etter første ledd inndeles i:

a) 35 mill. euro av beregningsgrunnlaget eller hele beregningsgrunnlaget dersom dette er mindre enn 35 mill. euro, og

b) den delen av beregningsgrunnlaget som overstiger 35 mill. euro.

            Solvensmarginkravet beregnes ved at 26 prosent av beløpet etter foregående ledd bokstav a og 23 prosent av beløpet etter foregående ledd bokstav b summeres og multipliseres med forholdet mellom summen av påløpne erstatninger for egen regning og summen av påløpne bruttoerstatninger for de tre siste regnskapsår. Forholdstallet kan ikke settes lavere enn 1/2.

§ 10.    Solvensmarginkapitalens sammensetning

            Pensjonskassens samlede solvensmarginkapital er lik summen av pensjonskassens ansvarlige kapital og annen solvensmarginkapital. Den ansvarlige kapitalen beregnes i samsvar med forskrift av 1. juni 1990 nr. 435 om beregning av ansvarlig kapital i banker, kredittforetak, finansieringsforetak, pensjonsforetak, oppgjørssentraler og verdipapirforetak. Kun tilleggskapital som tilfredsstiller vilkårene i nevnte forskrift § 4 nr. 2 og 3, kan medregnes i solvensmarginkapitalen.

            Annen solvensmarginkapital består av følgende poster:

1. Halvparten av pensjonskassens avsetninger i risikoutjevningsfondet.

2. Halvparten av pensjonskassens tilleggsavsetninger i forsikringsfondet.

§ 11.    Begrensninger

            Bestemmelsene gitt ved forskrift 1. juni 1990 nr. 435 om beregning av ansvarlig kapital i banker, kredittforetak, finansieringsforetak, pensjonsforetak oppgjørssentraler og verdipapirforetak § 9 bokstav a og b skal være oppfylt for all tilleggskapital som medregnes i solvensmarginkapitalen.

            Ansvarlig lånekapital med fastsatt løpetid kan inngå i solvensmarginkapitalen med et beløp som svarer til inntil 25 prosent av det laveste beløp av samlet solvensmarginkapital og solvensmarginkravet.

            Summen av ansvarlig lånekapital uten fastsatt løpetid og ansvarlig lånekapital med fastsatt løpetid kan inngå i solvensmarginkapitalen med et beløp som svarer til inntil 50 prosent av det laveste beløp av samlet solvensmarginkapital og solvensmarginkravet.

§ 12.    Særregler for nye pensjonskasser

            For pensjonskasse under stiftelse og nystartet pensjonskasse skal solvensmarginkravet beregnes på grunnlag av pensjonskassens driftsplan.

            Dersom pensjonskassens økonomiske stilling forverres i forhold til driftsplanen eller driftsplanen endres, skal pensjonskassen foreta nye beregninger av solvensmarginkravet.

Kapittel 4 Kapitalforvaltning

§ 13.    Definisjoner

            I dette kapittel betyr:

1. Bufferkapital: Kapital som formelt og reelt kan brukes til å dekke de tap som kan oppstå ved kapitalforvaltningen.

2. Regulert marked: Marked som definert i direktiv 2014/65/EU artikkel 4 nr. 21 (MiFID II) og lov 29. juni 2007 nr. 74 om regulerte markeder (børsloven) § 3 første ledd, samt børs i øvrige stater i sone A.

3. Stat i sone A: Stater innen OECD-området og Det europeisk økonomiske fellesskap, unntatt stater som i løpet av de siste fem årene har avsluttet reforhandling av sin statlige utenlandsgjeld.

4. Derivat: Finansielt instrument som nevnt i lov 29. juni 2007 nr. 75 om verdipapirhandel § 2-2.

5. Verdipapirfond: Fond forvaltet av forvaltningsselskap i samsvar med lov 25. november 2011 nr. 44 om verdipapirfond, samt tilsvarende fond eller foretak for kollektiv investering i finansielle instrumenter hvor eier av andelene ikke hefter for mer enn investert beløp.

6. Netto finansielle tilgodehavende i en valuta: Summen av eiendeler i samme valuta, med fradrag for kortsiktig og langsiktig gjeld samt ansvarlige lån i samme valuta, og korrigert for posisjoner i valutaderivater.

7. Infrastrukturinvesteringer: Direkte investeringer i fysiske installasjoner og anlegg som ivaretar viktige samfunnsmessige behov. Investeringen må gi langsiktig, stabil og forutsigbar avkastning.

§ 14.    Kapitalforvaltningsstrategi

            Pensjonsforetaket skal ha oversikt over, helhetlig styring av, og god kontroll med de risikoer som oppstår ved pensjonsforetakets kapitalforvaltning.

            Pensjonsforetaket skal ha en dokumentert kapitalforvaltningsstrategi. Strategien skal være vedtatt av styret, og styret skal minst en gang i året foreta en vurdering av strategien. Styrets vurdering skal være skriftlig og nedfelt i styrereferatet. Dissens i styret skal referatføres.

            Kapitalforvaltningsstrategien skal på en klar og tydelig måte sikre at kapitalforvaltningen utøves slik at:

1. selskapsporteføljen forvaltes forsvarlig,

2. de risikoer pensjonsforetaket er eksponert for gjennom forvaltning av kapital i kollektiv- og i investeringsvalgporteføljen er forsvarlige i forhold til pensjonsforetakets bufferkapital, og at

3. kundenes interesser blir ivaretatt på en betryggende måte, jf. forsikringsvirksomhetsloven § 3-11syvende og åttende ledd.

            Kapitalforvaltningsstrategien skal omfatte pensjonsforetakets overordnede retningslinjer for forvaltningen av midler i selskapsporteføljen, kollektivporteføljen og investeringsvalgporteføljen, herunder overordnede forhold knyttet til organisering og ansvarsforhold, styre- og ledelsesrapportering, samt uavhengig kontroll. Det kan fastsettes ulike retningslinjer for forvaltning av ulike porteføljer og underporteføljer, jf. forsikringsvirksomhetsloven § 3-11 første ledd.

            Kapitalforvaltningsstrategien skal sikre at det er klar uavhengighet og arbeidsdeling mellom enheter og personell med utøvende funksjoner, og enheter og personell med ansvar for overvåkning.

§ 15.    Nærmere om overvåkning av kapitalforvaltningen

Den enhet som overvåker kapitalforvaltningen, skal løpende vurdere om, og påse at, kapitalforvaltningen utøves i tråd med kapitalforvaltningsstrategien og øvrige retningslinjer for forvaltningen.

Det skal være etablert rutiner for å overvåke at kapitalforvaltningen utøves i henhold til myndighetsfastsatte krav og pensjonsforetakets kapitalforvaltningsstrategi. Overvåkningen skal være betryggende i forhold til kapitalforvaltningens omfang, kompleksitet og risiko. I enkelte tilfeller vil særlig aktsom overvåkning av kapitalforvaltningen kreves. Dette gjelder blant annet i forhold til:

1. eiendeler som alene, eller når de vurderes i sammenheng, kan utgjøre en betydelig konsentrasjon av risiko,

2. derivater og andre eiendeler som må antas å kunne være særskilt utsatt for vesentlige og brå verdiendringer,

3. eiendeler som består av andeler i verdipapirfond eller lignende eiendeler hvor det kan forekomme opplåning, eller hvor det kan antas å være særskilt krevende å få en betryggende oversikt over de underliggende eiendeler og risikoen ved disse,

4.eiendeler som verdsettes med utgangspunkt i skjønnsutøvelse, og hvor skjønnsutøvelsen må antas å ha ikke uvesentlig betydning for forsikringskunders tilgodehavende eller pensjonsforetakets resultater,

5. eiendeler som overføres mellom pensjonsforetakets ulike porteføljer, samt

6. investeringer i infrastruktur, herunder eiendeler som nevnt i § 18 første ledd nr. 14.

Dersom overvåkningsenheten avdekker brudd på kapitalforvaltningsstrategien eller øvrige etablerte retningslinjer, skal enheten uten unødig opphold rapportere dette til den instans som har vedtatt retningslinjene. Alvorlige brudd skal rapporteres umiddelbart.

Den enhet som overvåker kapitalforvaltningen skal, jevnlig rapportere til styret og ledelsen i pensjonsforetaket om risiko, resultater og etterlevelse. Rapportene skal være skriftlige. Frekvensen og innholdet i rapportene skal tilpasses kompleksiteten og omfanget av virksomheten.

Pensjonsforetakets system for styring og kontroll med kapitalforvaltningen skal jevnlig evalueres av uavhengige kontrollfunksjoner.

§ 16.    Nærmere om risikoanalyser

Et pensjonsforetak skal jevnlig, og minst ved utgangen av hvert kvartal, analysere hvordan uvanlige markedsforhold, herunder rente- og valutakursendringer, samt utslag av forsikrings- og kredittrisiko, vil påvirke pensjonsforetakets bufferkapital. Analysene skal gjennomføres på foretaksnivå og for relevante porteføljer og underporteføljer. Analysene skal utføres med utgangspunkt i foretakets balanse på vurderingstidspunktet, og under den forutsetning at foretakets forvaltningskapital, herunder eventuelle derivater, og forpliktelser, måles til bokført verdi.

Viser analysene i første ledd at selskapet kan bli påført tap som innebærer at pensjonsforetaket ikke lenger vil oppfylle soliditets- og sikkerhetskrav fastsatt i lov eller forskrift, skal foretaket vurdere å iverksette tiltak som reduserer risikoen eller som øker bufferkapitalen.

Pensjonsforetaket skal jevnlig analysere hvordan uvanlige markedsforhold, herunder rente- og valutakursendringer, samt utslag av forsikrings- og kredittrisiko, ville påvirket foretakets bufferkapital under den forutsetning at foretakets eiendeler, herunder eventuelle derivater, og foretakets forpliktelser, måles til virkelig verdi. Dersom analysen gir grunn til å tro at pensjonsforetakets fremtidige finansielle stilling vil være utsatt, skal pensjonsforetaket vurdere å iverksette tiltak som nevnt i annet ledd.

Omfanget og frekvensen av analysene som nevnt i første og tredje ledd skal tilpasses kompleksiteten og risikoen i pensjonsforetakets kapitalforvaltning.

En enhet som er uavhengig av utøvende enhet skal ha ansvaret for analysene. Resultatene av analysene skal jevnlig rapporteres til styret. Styret skal nedfelle sin vurdering i styrereferatet. Dissens i styret skal referatføres.

 

§ 17.    Anvendelse av derivater

Derivater kan bare anvendes i den utstrekning de bidrar til å redusere pensjonsforetakets risiko eller på annen måte effektiviserer forvaltningen av foretakets eiendeler eller forpliktelser. Et pensjonsforetak kan bare anvende derivater som nevnt i § 18 første ledd nr. 19 når det foreligger en betydelig handel med betryggende kursfastsettelse på derivatets underliggende. Derivatet må kunne verdiberegnes på en pålitelig og kontrollerbar måte.

Det skal angis i kapitalforvaltningsstrategien om derivater kan anvendes eller ikke. Kan derivater anvendes, skal kapitalforvaltningsstrategien konkret angi hvilke derivater som kan anvendes. Det skal videre klart fremgå hva formålet med derivatbruken er, herunder om derivatet skal anvendes for å redusere risikoen på andre eiendeler, og i tilfelle hvilke eiendeler dette er, eller om derivatene på annen måte brukes for å effektivisere kapitalforvaltningen.

Kapitalforvaltningsstrategien skal klart anvise hvilke metoder som skal benyttes for å anslå risikoen ved bruk av derivatene, og hvilken risiko som aksepteres. De metoder som benyttes for å anslå risikoen ved derivatene, skal være objektive og kontrollerbare.

Den enhet som utøver kapitalforvaltningen, og den enhet som overvåker utøvelsen, skal til enhver tid ha god kunnskap om de derivater som benyttes og de metoder som anvendes for å vurdere risikoen ved derivatene.

 

§ 18.    Eiendeler som kan dekke forsikringsmessige avsetninger

Følgende eiendeler kan dekke forsikringsmessige avsetninger i pensjonskasser:

1. fordring i form av lån til eller garantert av stat i sone A eller sentralbank, fylkeskommune, kommune eller tilsvarende offentlig organ i stat i sone A,

2. fordring i form av lån til eller garantert av en internasjonal organisasjon der minst én av statene innenfor EØS-området er medlem,

3. fordring i form av innskudd i og lån til, eller lån garantert av, finansforetak under offentlig tilsyn i stat i sone A,

4. fordring i form av lån garantert av forsikringsforetak under offentlig tilsyn i stat i sone A,

5. fordringer (tilgodehavende) på gjenforsikrer og fordringer på andre forsikringsforetak når fordringen er oppstått som ledd i koassuranse,

6. fordringer med sikkerhet i livsforsikringsavtaler innenfor avtalens gjenkjøpsverdi,

7. fordringer med tinglyst pantesikkerhet i fast eiendom som nevnt i nr. 10 og nr. 11 samt fordringer sikret med pant i realregistrerte formuesgoder som inngår i infrastrukturinvesteringer nevnt i § 13 nr.7 og som er godkjent av Finanstilsynet,

8. rentebærende fordringer notert på regulert marked i stat i sone A,

9. gjenforsikringsandel av forsikringsforpliktelser i livsforsikring,

10. fast eiendom i form av omsettelig bolig- og forretningseiendom,

11. fast eiendom som ikke omfattes av nr. 10,

12. eierandeler med begrenset ansvar i eiendomsselskap, uten gjeld utover normal driftskreditt hvis virksomheten er begrenset til plasseringer som nevnt i nr. 10. Bestemmelsen er ikke til hinder for lån mellom morselskap og heleide datterforetak, eller at eiendomsselskapet nevnt i første punktum kjøper eierandeler i et annet foretak uten gjeld utover normal driftskreditt hvis virksomhet er begrenset til plasseringer som nevnt i nr. 10, i inntil fire ledd. Finanstilsynet kan i forskrift eller enkeltvedtak stille krav til selskapsformen på slikt eiendomsselskap og til utformingen av, og nivået for, ansvarsbegrensningen.

13. - - -

14. aksjer i foretak uten gjeld utover normal driftskreditt, hvis virksomhet er begrenset til infrastrukturinvesteringer nevnt i § 13 nr. 7. Erverv av aksjer nevnt i første punktum skal godkjennes av Finanstilsynet,

15. andeler i verdipapirfond som omfattes av direktiv 2009/65/EF (UCITS-direktivet),

16. andeler i nasjonale fond som ikke er spesialfond, jf. verdipapirfondloven § 7-1, og andeler i tilsvarende utenlandske verdipapirfond tillatt markedsført i Norge, jf. verdipapirfondloven § 9-4,

17. aksjer notert på regulert marked i stat i sone A,

18. fordringer som er en del av den ansvarlige kapital til aksjeselskap som nevnt i nr. 17, og fordringer med konverteringsplikt eller konverteringsrett når fordringene er notert på regulert marked i stat i sone A,

19. derivater, og

20. aksjer, eierandeler, fordringer, andeler i verdipapirfond og lignende eiendeler, som ikke omfattes av nr. 1 til og med nr. 19. Det er et vilkår at eiendeler som nevnt i første punktum kan realiseres på kort sikt. Dette vilkåret gjelder likevel ikke andeler i verdipapirfond eller lignende eiendeler, eller omsettelige verdipapirer utstedt av finansforetak etablert i Norge, kredittinstitusjon eller forsikringsforetak etablert i stat innenfor EØS-området.

Pensjonskassen skal ikke direkte medregne aksjer eller annen eierandel i datterforetak

til dekning av forsikringsmessige avsetninger i kollektivporteføljen. Eiendeler eiet av datterforetak kan inngå til dekning av forsikringsmessige avsetninger i kollektivporteføljen, dvs. konsolideres inn i pensjonskassens oversikt over de ulike eiendeler etter første ledd. Dersom datterforetaket ikke er heleiet, dersom bare deler av datterforetakets eiendeler inngår til dekning av forsikringsmessige avsetninger i kollektivporteføljen, eller dersom datterforetaket har gjeld til andre enn pensjonskassen, skal pensjonskassen i tilfelle medregne en forholdsmessig andel av datterforetakets eiendeler. Andelen skal reflektere at deler av datterforetakets eiendeler må anses å tilhøre andre eiere og/eller kreditorer.

Eiendeler som det er gitt pant eller andre rettigheter i for å gi sikkerhet for fordringer på pensjonskassen, kan ikke brukes til å dekke forsikringsmessige avsetninger.

§ 19.    Generelle plasseringsbegrensninger

Eiendeler som omfattes av § 18 første ledd nr. 14 skal til sammen ikke utgjøre mer enn 5 prosent av forsikringsmessige avsetninger til dekning av forpliktelser i kollektivporteføljen. Eiendeler som omfattes av § 18 første ledd nr. 20 skal til sammen ikke utgjøre mer enn 10 prosent av forsikringsmessige avsetninger til dekning av forpliktelser i kollektivporteføljen. Finanstilsynet kan gi nærmere regler om sammensetningen av eiendeler som omfattes av § 24 første ledd nr. 20, herunder begrense andelen som kan investeres i verdipapirfond og lignende eiendeler.

Ikke-standardiserte usikrede lån som omfattes av § 18 første ledd nr. 20 kan ikke utgjøre mer enn 5 prosent av forsikringsmessige avsetninger.

Foretakets netto finansielle tilgodehavende i en valuta skal til enhver tid minst motsvare 70 prosent av de forsikringsmessige avsetningene knyttet til kontraktfastsatte forpliktelser i samme valuta. Denne begrensingen gjelder ikke der netto finansielle tilgodehavende i valutaen, ved full dekning av de forsikringsmessige avsetningene i samme valuta, utgjør 7 prosent eller mindre av de samlede aktiva i andre valutaer.

Ved beregning av netto tilgodehavende i en valuta etter tredje ledd, kan pensjonskassen velge å anse finansielt tilgodehavende i euro og norske kroner som valutaekvivalente. Dette gjelder bare eiendeler som angitt i § 18 nr. 12, 15, 16, 17 og nr. 19 og ikke rentebærende eiendeler som nevnt i nr. 18 og nr. 20. Dersom andeler i verdipapirfond eller lignende finansielle instrumenter skal anses som valutaekvivalente, skal pensjonskassen kunne dokumentere at disse utelukkende består av eiendeler som angitt i dette ledd, og at fondet ikke har tatt opp lån.

§ 20.    Plasseringsbegrensninger på enkeltrisikoer

Eiendeler som dekker forsikringsmessige avsetninger, skal være satt sammen slik at det er god variasjon og spredning av eiendelene. Pensjonskassen kan ikke eie finansielle instrumenter utstedt av én enkelt utsteder eller ha fordringer på én enkelt debitor som utsetter pensjonskassen for en betydelig risikokonsentrasjon.

En pensjonskasse kan ikke ha eiendeler utstedt av én utsteder eller ha fordringer på én debitor som til sammen utgjør mer enn 4 prosent av de forsikringsmessige avsetninger.

Følgende eiendeler kan holdes utenfor beregningen i annet ledd:

1. fordringer som oppstår i forbindelse med oppgjør av valutatransaksjoner og oppgjøret finner sted innen 48 timer etter avtalt oppgjørstidspunkt samt fordringer som oppstår i forbindelse med kjøp og salg av verdipapirer og oppgjøret finner sted innen fem virkedager etter avtalt oppgjørstidspunkt,

2. fordringer som omfattes av § 18 første ledd nr. 1, 2 og 6 med unntak for lån til eller lån garantert av kommuner,

3. aksjer og andre plasseringer i datterforetak som omfattes av § 18 annet ledd,

4. …

5. eierandeler i selskap hvis virksomhet etter vedtektene er begrenset til å foreta plasseringer som nevnt i § 18 første ledd nr. 1,

6. innskudd i bank når innskuddet er ledd i betalingsformidling mv. knyttet til pensjonskassens virksomhet,

7. krav på et forsikringsforetak i forbindelse med flytting av forsikringskontrakt eller pensjonsordning,

8. krav på forsikringsforetak i forbindelse med utbetaling av pensjon til kunder,

9. derivater, dersom anerkjent oppgjørssentral med daglige marginkrav er uavhengig part ved oppgjør av kontrakten, og

10. eiendeler hvis verdi er sikret av derivater.

Fra begrensningen i annet ledd gjelder følgende unntak:

1. Lån til eller lån garantert av en kommune kan ikke utgjøre mer enn 20 prosent av de forsikringsmessige avsetninger.

2. Obligasjoner med fortrinnsrett etter bestemmelsene i finansforetaksloven kapittel 11 del II utstedt av en enkelt utsteder, kan ikke utgjøre mer enn 20 prosent av de forsikringsmessige avsetninger.

3. Andeler i ett enkelt spesialfond eller lignende eiendeler omfattet av § 18 første ledd nr. 20, kan ikke utgjøre mer enn 1 prosent av de forsikringsmessige avsetninger.

4. Usikret lån til en enkelt låntaker omfattet av § 18 første ledd nr. 20, kan ikke utgjøre mer enn 1 prosent av de forsikringsmessige avsetninger.

5. Andeler i ett enkelt verdipapirfond som omfattes av § 18 første ledd nr. 15, kan til sammen ikke utgjøre mer enn 10 prosent av pensjonskassens forsikringsmessige avsetninger.

6. Andeler i ett enkelt verdipapirfond som nevnt i § 18 første ledd nr. 16, som etter vedtektene utelukkende skal plassere i fordringer som omfattes av § 24 første ledd nr. 1 og 2, kan til sammen ikke utgjøre mer enn 10 prosent av pensjonskassens forsikringsmessige avsetninger.

Bestemmelsene i denne paragrafen gjelder også engasjementer med to eller flere utstedere eller låntakere når bestemmende innflytelse eller økonomiske forbindelser mellom disse kan ha vesentlig betydning ved risikovurderingen.

§ 21.    Plasseringsbegrensninger for fast eiendom mv.

En pensjonskasse kan ikke ha mer enn 7 prosent av pensjonskassens forsikringsmessige avsetninger i eiendeler som omfattes av § 18 første ledd nr. 7 samt nr. 10–14 og nr. 20, som innebærer en risiko knyttet til én enkelt eiendom eller flere eiendommer som ligger tilstrekkelig tett sammen til å anses som en enkelt plassering.

§ 22.    Nærmere regler om lokalisering av eiendeler som skal dekke forsikringsmessige avsetninger

Eiendeler som skal dekke forsikringsmessige avsetninger for forpliktelser som består i EØS-området, skal være lokalisert i stat innenfor EØS-området.

Ved avgjørelse av hvor forsikringsrisikoen består, gjelder reglene i lov av 27. november 1992 nr. 111 om lovvalg i forsikring.

§ 23.    Dispensasjon

Finanstilsynet kan i særlige tilfelle og for en tidsbegrenset periode gi dispensasjon fra bestemmelsene i §§ 18 til 21.

§ 24.    Plassering av midler i livsforsikring med investeringsvalg hvor pensjonskassen bærer hele eller deler av avkastningsrisikoen

En investeringsvalgportefølje som er tilordnet en kontrakt med investeringsvalg hvor pensjonskassen bærer hele eller deler av avkastningsrisikoen, kan bare bestå av:

1. andeler i norske verdipapirfond og andeler i verdipapirfond tillatt markedsført i Norge, jf. verdipapirfondloven kapittel 9, unntatt andeler i spesialfond som omfattes av verdipapirfondloven § 1-2 første ledd nr. 6 og tilsvarende utenlandske fond,

2. andeler i verdipapirfond som tillates markedsført i stat innenfor EØS-området i henhold til kravene i direktiv 2009/65/EF (UCITS-direktivet), men som ikke har oppfylt betingelsene for markedsføring i Norge, jf. verdipapirfondloven § 9-3,

3. andeler i en særskilt investeringsvalgportefølje, og

4. kontanter og tilsvarende likvider.

Fordringer på pensjonskassen sikret ved pant eller andre rettigheter i pensjonskassens eiendeler skal dekkes av eiendeler som nevnt i § 18 første ledd. Eiendeler som det er gitt pant eller andre rettigheter i for å gi sikkerhet for fordringer på pensjonskassen, kan ikke inngå i investeringsvalgporteføljen sammensatt i henhold til kravene i første ledd.

En særskilt investeringsvalgportefølje, jf. første ledd nr. 3, skal settes sammen enten i henhold til verdipapirfondloven § 6-5 til § 6-9 så langt de passer, eller i henhold til kravene i forskriften §§ 24 til 28.

Reglene i kapittel §§ 18 til 22 gjelder for forvaltning av eiendeler som skal inngå i kollektivporteføljen i henhold til forsikringsvirksomhetsloven § 3-11 fjerde ledd.

§ 25.    Investeringer i foretak som har pensjonsordning i pensjonsforetaket

Et pensjonsforetak kan ikke stille garanti for lån til tredjemann. Pensjonsforetak kan heller ikke oppta lån, med mindre lånet skal dekke kortsiktige likviditetsbehov, eller gjelder opptak av ansvarlig lånekapital etter samtykke av Finanstilsynet.

Et pensjonsforetak kan ikke ha investeringer på mer enn 4 prosent av forvaltningskapitalen i et foretak som har pensjonsordning i pensjonsforetaket, herunder finansielle instrumenter utstedt av foretaket. Inngår foretak med pensjonsordning i pensjonsforetaket i et konsern eller annen tilsvarende gruppe, skal de samlede investeringene i foretak i gruppen, ikke overstige 8 prosent av forvaltningskapitalen i pensjonsforetaket.

Dersom flere foretak har pensjonsordning i samme pensjonsforetak skal disse foretakene anses som en gruppe, jf. annet ledd.

§ 26.    Unntak fra regler i finansforetaksloven om risikostyring og internkontroll

Krav til uavhengige kontrollfunksjoner med ansvar for risikostyring og etterlevelse av krav fastsatt i eller i medhold av finansforetaksloven § 13-5 annet ledd, gjelder ikke for pensjonsforetak.

Krav til uavhengig kontrollfunksjon med ansvar for internrevisjon i finansforetaksloven § 8-16 og 13-5 annet ledd gjelder bare for pensjonsforetak som i mer enn 12 måneder har hatt en samlet forvaltningskapital på mer enn 10 milliarder kroner.

            Finansforetakslovens § 13-6 om vurdering av risiko og samlet kapitalbehov, gjelder ikke for pensjonsforetak.

            Kravet til opprettelse av risikoutvalg gjelder ikke for pensjonsforetak.

§ 27.    Utfyllende krav til risikostyring og internkontroll

            Forskrift 22. september 2008 nr. 1080 om risikostyring og internkontroll gjelder for pensjonsforetak.

§ 28.    Godtgjørelsesordninger

            Pensjonsforetak skal ha godtgjørelsesordninger i samsvar med forskrift om finansforetak og finanskonsern § 15-10.

Kapittel 5 Ansvarshavende aktuar

§ 29.    Ansvarshavende aktuar

Godkjenning som ansvarshavende aktuar faller bort når aktuaren fyller 72 år.

§ 30.    Godkjenning av aktuar

Finanstilsynet kan godkjenne en person som aktuar dersom

1. vedkommende har høyere eksamen fra universitet eller høyskole i forsikringsteknisk eller finansiell matematikk,

2. vedkommende etter eksamen har minst 3 års relevant praksis fra livsforsikring eller praksis som må kunne anses likeverdig med dette,

3. vedkommende bortsett fra lønn eller godtgjørelse for utført arbeid er økonomisk uavhengig av pensjonskassen,

4. det ikke i forbindelse med aktuarens tidligere virksomhet foreligger forhold som omhandlet i § 35, og som kan føre til tilbakekall av godkjenning.

Eksamen fra utenlandsk institusjon kan bare godtas dersom Finanstilsynet finner at eksamenen kan anses likeverdig med eksamen med aktuarkompetanse fra norsk universitet.

Finanstilsynet kan i særlige tilfelle fravike kravene i første ledd. 

Søker pensjonskassen om skifte av aktuar, skal søknaden angi årsaken til skiftet.

§ 31.    Tilbakekalling av godkjenning

Finanstilsynet kan tilbakekalle en godkjenning dersom

1. aktuaren har tilsidesatt eller forsømt sine plikter etter dette kapittel,

2. aktuaren unnlater å gi tilfredsstillende forklaring til Finanstilsynet om forhold som vedrører aktuarens ansvar og plikter etter forskriften her når Finanstilsynet ber om slik forklaring,

3. de forhold som lå til grunn for godkjenningen har endret seg på en slik måte at forutsetningen for den ikke lenger er til stede.

§ 32.    Aktuarens ansvarsområde

Aktuaren skal sørge for

1. at pensjonskassens virksomhet til enhver tid blir drevet på en forsikringsteknisk ansvarlig måte,

2. beregning av forsikringsmessige avsetninger samt endringer i avsetningsgrunnlaget,

3. tilordning av avkastning og overskudd ved forvaltning av midler samt overskudd på risikoresultat i henhold til forsikringsvirksomhetsloven,

4. at pensjonskassens premier ikke er fastsatt i strid med forsikringsvirksomhetsloven,

5. at meldinger fra pensjonskassen i henhold til forsikringsvirksomhetsloven § 3-7 første ledd blir sendt Finanstilsynet,

6.at det blir utarbeidet statistikk over forsikringsbestanden.

§ 33.    Aktuarens plikter

Aktuaren plikter uten opphold å gi melding til daglig leder og styre dersom:

1. Kravene til avsetninger i denne forskrift § 3 ikke er oppfylt.

2. Pristariffer og premier ikke er i samsvar med forsikringsvirksomhetsloven.

3. Pensjonskassens forretnings- eller regnskapsførsel ikke tilfredsstiller de forsikringstekniske kravene.

4. Fordelingen i henhold til forsikringsvirksomhetsloven §§ 3-13 til 3-18 ikke er rimelig.

Hvis forhold som nevnt i første ledd nr. 1 og 2 ikke bringes i orden i løpet av fire uker, skal aktuaren underrette Finanstilsynet. Ved forhold som nevnt i første ledd nr. 3 skal også revisor varsles. 

Aktuaren skal ved sin underskrift bekrefte alle meldinger til Finanstilsynet i henhold til forsikringsvirksomhetsloven § 3-7 første ledd. Melding som nevnt kan sendes elektronisk dersom det er benyttet en betryggende metode som kan autentisere avsender og sikre dokumentets innhold og mottager har godtatt det.

§ 34.    Aktuarens rettigheter

Aktuaren har rett til å få tilgang til alle opplysninger som er nødvendige for utøvelsen av arbeidet.

Aktuaren kan kreve å være til stede når styret behandler melding som nevnt i § 33 første ledd.

§ 35.    Kjøp av aktuartjenester

Et livsforsikringsforetak eller et annet foretak (et konsulentfirma) kan godkjennes som ansvarshavende aktuar.

Konsulentfirmaet skal godtgjøre at det har nødvendig aktuarkompetanse som kan utføre de pålagte funksjoner i pensjonskassen. Konsulentfirmaet plikter å gi melding til Finanstilsynet om de personer med aktuarkompetanse som til enhver tid er ansatt, med angivelse av de opplysninger som er relevante for godkjenning, jf.§ 30.

 

§ 36.    Ikrafttredelse

            Forskriften trer i kraft 1. januar 2017.

Til toppen