Bakgrunn
Saken ble sendt 3. januar 2024 fra Statsforvalteren i Østfold, Buskerud, Oslo og Akershus for behandling etter plan- og bygningsloven § 11-16 andre ledd. Den ble sendt til departementet for avgjørelse på grunn av uløste innsigelser fra statsforvalteren og Akershus fylkes­komm­une. Innsigelsene gjelder forslag til et boligområde på Bråten og forslag om endring av plan­bestemmelser om størrelse og endret bruk av sekundærbygninger i områder for fritidsbebyggelse.

Boligområdet på Bråten (gnr. 22 bnr. 4)
Området er på ca. 42 dekar, og kommunen har vedtatt å endre arealet fra landbruks-, natur- og friluftsformål til boligbebyggelse, der det skal legges til rette for utbygging av 110 boen­heter.

Statsforvalteren begrunner sin innsigelse med at arealbruken strider mot nasjonale føringer for samordnet bolig-, areal- og transportplanlegging og vil medføre unødig nedbygging av et natur- og friluftsområde med regional verdi. Statsforvalteren viser også til at Bråten-området ligger utenfor kommunens prioriterte vekstområde (grønn grense). Etablering av et nytt boligområde vil forsterke trafikale utfordringer i eksisterende boligområder og føre til økt støy. En ny adkomstvei vil være krevende å etablere, blant annet på grunn av hensynet til dyrket mark. Planområdet grenser til lettbrukt, fulldyrket jord som inngår i et større, sammen­hengende jordbruksareal. En omdisponering til utbyggingsformål kan dermed også føre til økt press på verdifulle jordbruksarealer.

Akershus fylkeskommune begrunner sin innsigelse med at boligområdet Bråten ligger utenfor den langsiktige grensen for prioritert vekstområde og at kommunen allerede har tilstrekkelige boligreserver for planperioden. De viser til at området er i strid med kommunale, regionale og nasjonale føringer. Området grenser til et større område med natur-, friluftsliv- og landbruksverdier. Det er også utfordringer med tilkomst til området, som kan bli forverret ved en utvidelse. En eventuell realisering av området vil kreve etablering av en omfattende hensynssone på den østlige delen av eiendommen for å skjerme kjente kulturminner og kulturlandskapet øst for planområdet.

Frogn kommune viser til at boligområdet Bråten ligger i gangavstand til skoler, barnehager, kollektivtilbud og dagligvarehandel. Kommunen understreker at den grønne grensen ikke er en absolutt barriere, og vurderer derfor at området ikke bryter med den langsiktige areal­strategien med unntak av føringene om arealnøytralitet og bevaring av dyrkbar jord. Det påpekes imidlertid at det er mulig å unngå utbygging på dyrkbar mark, og at en eventuell ny tilkomstvei kan legges utenom dyrket jord. Kommuneplanen åpner for etablering av et begrenset antall små­hus, og kommunen framhever at boligreserven er betydelig lavere enn i nabokommunene. På bakgrunn av dette vurderes det som et reelt behov for nye boliger i området. Kommunen peker også på en økende demografisk ubalanse, og at den har som mål å tiltrekke seg barne­familier. I tillegg framheves det at boligbygging på Bråten vil kunne gjennomføres til lavere kostnad enn i mer sentrumsnære områder, som krever større investeringer i ny infrastruktur.

Bestemmelser om sekundærbygninger i fritidsboligområdene
Kommunen har vedtatt planbestemmelser som åpner opp for utvidelse av frittliggende sekundærbygninger fra 30 til 35 m2 i alle områder med fritidsbebyggelse, og at sekundær­bygningene kan benyttes til varig opphold i områder utenfor byggeforbudssonen langs sjø.

Statsforvalteren har innsigelse til bestemmelsen om bruk av sekundærbygninger til varig opphold, samt å øke størrelsen på slike bygninger, og mener dette er uheldig for landskaps­bildet og allmennhetens tilgang til strandsonen. En rekke områder mellom Skiphelle og Gylteholmen er avsatt til fritidsbebyggelse, hvor byggegrensen er satt til 0 meter fra sjøen, og bestemmelsen vil dermed også gjelde innenfor 100-metersbeltet langs sjøen på denne strekningen. Det framgår av de statlige planretningslinjene for differensiert forvaltning av strandsonen langs sjøen at denne skal sikres for allmennheten, særlig i områder med utbyggingspress. Innenfor 100-metersbeltet langs sjøen skal det tas særlig hensyn til natur- og kulturmiljø, friluftsliv, landskap og andre allmenne interesser. Statsforvalteren mener derfor at det ikke bør legges til rette for oppføring og/eller utvidelse av sekundærbygning som kan benyttes til varig opphold i fritidsboligområder i 100-metersbeltet langs sjøen.

Frogn kommune viser til at i det i gjeldende reguleringsplaner for fritidsboligområdene er tillatt med én fritidsbolig på inntil 90 m2 og sekundærbygninger på inntil 30 m2. Kommunen mener at en økning fra 30 til 35 m2 for sekundærbygninger vil forenkle saksbehandlingen, redusere omfanget av dispensasjoner og gi bedre mulighet for landskapstilpasning. Kommunen mener at hensyn til strandsonen er ivaretatt ved at det kun blir tillatt å benytte sekundærbygninger til varig opphold utenfor byggeforbudssonen langs sjøen. Det er også krav om at slike bygninger skal oppføres nær fritidsboligen og på en slik måte at det ikke hindrer allmenn ferdsel, eller medfører økt eksponering mot sjøen eller kyststien.

Frogn kommunestyre behandlet kommuneplanens arealdel i møte den 19. juni 2023 og godkjente at området Bråten ble avsatt til boligbebyggelse. Kommunen vedtok også å revidere bestemmelsene for fritidsbebyggelse, slik at BYA for sekundærbygninger kan økes fra 30 til 35 m² og benyttes til varig opphold utenfor byggeforbudssonen. I vedtaket ble det også fastsatt at byggeforbudssonen langs sjøen ikke ble endret fra tidligere kommuneplan. Det innebærer at det er et byggeforbud langs sjø på 100 meter, unntatt på strekningen mellom Skiphelle og Gylteholmen, der den er 0 meter.

Mekling ble gjennomført 1. november 2023 uten at partene kom til enighet om boligområdet Bråten og bestemmelsene om sekundærbygninger i områder avsatt til fritidsbebyggelse.

Frogn kommune oversendte den 27. november 2023 saken til Kommunal- og distrikts­departementet for avgjørelse. Kommunen framhever at de trodde innsigelsen fra statsfor­valteren når det gjelder sekundærboliger, kun gjaldt nordre Frogn, og foreslo derfor bare endringer der. Da det senere ble klart at innsigelsen knyttet til sekundærboliger også gjaldt området mellom Gylteholmen og Skiphelle, var det for sent å gjøre endringer. Kommunen mener de har fulgt opp innsigelsen slik de forsto den, og at videre endringer må avgjøres av departementet.

Statsforvalteren tilrår i oversendingsbrevet datert 3. januar 2024 at innsigelsene fra Viken fylkeskommune og statsforvalteren ved klima- og miljøvernavdelingen tas til følge, og støtter begrunnelsene for innsigelsene i sin helhet.

Når det gjelder omdisponeringen fra LNF-formål til boligformål på Bråten, legger statsfor­valteren særlig vekt på konsekvensutredningen, som viser at tiltaket er i konflikt med kommunale, regionale og nasjonale føringer. For innsigelsen til bestemmelsene om fritids­bebyggelse viser statsforvalteren til at endringen ikke er konsekvensutredet. I konsekvens­utredningen fra 16. februar 2023 er det lagt til grunn at endringen gjelder fritidsbebyggelse som ikke ligger i 100-metersbeltet langs sjø. En endring som åpner for mer bebyggelse og varig opphold i 100-metersbeltet, vil ha vesentlig virkning på miljø og samfunn og utløser krav om konsekvensutredning etter plan- og byg­ningsloven. Slik planforslaget forelå ved høring, er kunnskapsgrunnlaget og vurderingene av konsekvenser for strandsonens verdier mangelfulle. Statsforvalteren mener videre at intensjonen bak endringen som åpner for varig opphold i sekundærbygninger, samt at økningen i tillatt størrelse fra 30 til 35 m² BYA i 100-metersbeltet, er uklar. Tydelige regler er avgjørende for forutsigbarhet for både innbyggere og myndigheter.

Møte og befaring i saken ble avholdt 22. mars 2024. På møtet deltok representanter fra kommunen, statsforvalteren, fylkeskommunen, Klima- og miljødepartementet, Miljø­direktoratet, Landbruks- og matdepartementet, Landbruksdirektoratet og Kommunal- og distriktsdepartementet.

Landbruks- og matdepartementet (LMD) tilrår i brev av 2. juli 2024 at innsigelsene til området for boliger på Bråten tas delvis til følge. LMD mener at hensynet til jordvernet må veie tungt. Stortinget behandlet ny og oppdatert jordvernstrategi i proposisjonen om jord­bruksoppgjøret for 2023. Strategien har et nytt og innskjerpet mål som sier at omdisponering­en av dyrket mark skal være maksimalt 2000 dekar per år, og at målet skal være nådd innen 2030. LMD legger vekt på at det er avsatt tilstrekkelig med areal til boligformål i kommune­planen, og at det derfor ikke er et stort behov for dette boligområdet. LMD fraråder derfor at den dyrkbare marka omdisponeres til utbyggingsformål. LMD anbefaler videre at det settes av en buffersone mot jordbruks­arealet, og at det må stilles krav om at en ny adkomstvei ikke fører til økt omdisponering av dyrket jord.

Klima- og miljødepartementet (KLD) tilrår i brev av 27. juni 2024 at innsigelsene til området for boliger på Bråten blir tatt til følge. KLD mener at planforslaget legger opp til en arealbruk som er i strid med føringene i statlige planretningslinjer for samordnet bolig-, areal- og trans­portplanlegging, og at forslaget vil redusere verdien av automatisk fredede kulturminner og kulturlandskapet. Det er to automatisk fredede gravrøyser 30 og 120 meter øst for grensen til utbyggingsområdet. Hvis området godkjennes, må det etableres en 15 meter bred og cirka 150 meter lang hensynssone innenfor planområdet for å unngå å skjemme kulturminnene. Siden det er høyt potensiale for flere arkeologiske funn må det gjennomføres arkeologiske registreringer før en eventuell reguleringsplan kan vedtas. Etter KLDs vurdering er ikke verdiene knyttet til natur og friluftsliv så store at de i seg selv gir grunnlag for å ta innsigelsen til følge.

KLD tilrår også at innsigelsene knyttet til sekundærboliger tas til følge, og at kommune­planens bestemmelser for fritidsbebyggelse i Nordre Frogn og området Skiphelle - Gylteholmen endres slik at det ikke tillates varig opphold i sekundær­bygning til fritidsbolig og økning til 35 m² bebygd areal innenfor 100-metersbeltet. Best­emmelsene som kommunen har vedtatt vil påvirke allmennhetens interesser knyttet til landskapsvirkning, opplevelses­kvaliteter og ferdsel i strandsonen. KLD viser til at bruks­endring av sjøboder og uthus til anneks med varig opphold reduserer allmennhetens ferdselsrett, da slike bygg krever en privat sone. Dette privatiserer mer areal og gjør ferdsel vanskeligere. Etter KLDs vurdering åpner kommuneplanen for betydelig større bygnings­masse i 100-metersbeltet, noe som bryter med statlige planretningslinjer for differensiert forvaltning av strandsonen.

 

Kommunal- og distriktsdepartementets vurderinger
Kommunal- og distriktsdepartementet skal i henhold til plan- og bygningsloven § 11-16 andre ledd avgjøre om innsigelsene til boligområde Bråten og bestemmelser om fritidsboliger skal tas til følge, eller om kommunens vedtak skal godkjennes. Departementet kan i den forbind­else gjøre de endringene i planen som finnes nødvendig.

Boligområdet på Bråten
De statlige planretningslinjene for areal og mobilitet, fastsatt 24. januar 2025, legger til grunn at planleggingen skal bidra til at utbyggingsmønster og transportsystem samordnes for å oppnå løsninger som er arealeffektive, begrenser transportbehovet og legger til rette for kollektivtransport, sykkel og gange og fortetting rundt knutepunkter. Som en kommune med stort utbyggingspress må Frogn kommune vektlegge et arealeffektivt utbyggingsmønster som også reduserer transportbehovet. Samtidig skal naturmangfold, dyrket mark og klima- og miljøhensyn ivaretas. Det går videre fram av de nasjonale forventningene til regional og kommunal planlegging vedtatt i 2023 at regjeringen forventer at fylkeskommunene og kommunene bidrar til å styrke jordvernet, og at arealforvaltningen bidrar til å nå målet om redusert omdisponering av matjord i tråd med ny jordvernstrategi.

Boligområdet Bråten ligger utenfor kommunes prioriterte vekstområder, og er heller ikke i tråd med Regional plan for areal og transport i Oslo og Akershus fra 2015 og føringene om at veksten bør konsentreres til utvalgte steder med god tilgang til kollektivtransport og infrastruktur. Departementet vurderer på bakgrunn av dette at en boligbygging ved Bråten ikke støtter opp under regionale og nasjonale føringer for samordnet bolig-, areal- og transportplanlegging.

Ifølge kommuneplanens samfunnsdel med arealstrategi skal 80 % av framtidig vekst skje innenfor det prioriterte vekstområdet som er arealene innenfor områdeplan for Dyrløkke, Ullerud og Seiersten, samt fem eiendommer ved Holter. Ifølge planbeskrivelsen har kommunen avsatt tilstrekkelige boligreserver fram til 2050 innenfor de prioriterte vekst­områdene. Departementet vurderer ut fra dette at boligområdet ved Bråten ikke er nødvendig for å sikre en tilstrekkelig boligbygging.

Det framgår av konsekvensutredningen at utbyggingen på Bråten vil påvirke et helhetlig kulturlandskap. Det er to automatisk fredede gravrøyser nær planområdet. Det er også potensiale for flere kulturminner. Det er behov for nærmere utredning av grunnforholdene. Mer utbygging i området vil øke utfordringene med trafikken, og et nytt boligområde tilsier behov for en ny adkomstveg og utbygging av gang- og sykkelveger.

I 2021 ble området kartlagt for naturtyper. Boligområdet ligger nær en viktig naturtype, frisk lågurtedelløvskog (Goslibråten 2), som er klassifisert som nær truet (NT) i Norsk Rødliste for naturtyper (2018). Naturtypen har en viktig økosystemfunksjon, men er vurdert til å ha lav lokalitetskvalitet. Området ligger også nær en ask, som er sterkt truet (EN) i Norsk rødliste for arter 2021. I nærheten ligger Heerdammen, som ble vurdert som viktig (B-verdi) i 2008. Goslibråten er en viktig del av salamanderens funksjonsområde i Heerdammen, men det er ikke vurdert hvordan landskapet påvirker salamanderen. Ifølge håndbok M-1941 har de kartlagte naturtypene middels verdi. Departementet mener at det finnes nok kunnskap om naturmangfoldet, jf. naturmangfoldloven § 8 og vurderer at det foreslåtte boligområdet ikke er i direkte konflikt med arter og naturtyper av nasjonal eller vesentlig regional interesse.

Området er i konsekvensutredningen vurdert å ha stor verdi for friluftsliv, men området er ikke kartlagt og verdsatt som friluftslivsområde etter Miljødirektoratet instruks. Miljødirekt­oratet har vurdert at området har lokal bruk og fungerer som nærskog. De ferdselsårer som er vist i Naturbase går alle utenfor planområdet. Området inngår verken i et markaområde eller utgjør et utfartsområde/inngangsport for friluftsliv i Frognmarka. Departementet slutter seg til Klima- og miljødepartementets vurdering av at verdiene knyttet til natur- og friluftsliv i området ikke er så store at de i seg selv gir grunnlag for å ta innsigelsen til følge.

Departementet ser at utbygging av Bråten kan gi gode bomiljøkvaliteter for barn og unge, blant annet på grunn av nærhet til skoler, men har etter en samlet vurdering, der hensyn til utbyggingsmønster og kulturlandskap har veid tyngst, kommet fram til at et nytt boligområde på Bråten ikke godkjennes. Innsigelsene fra fylkeskommunen og statsforvalteren er etter dette tatt til følge.

Bestemmelse om sekundærbygninger i områder for fritidsbebyggelse
Den uløste innsigelsen fra statsforvalteren til bestemmelsene om fritidsboliger er knyttet til hvorvidt det skal tillates å øke størrelsen på såkalte sekundærbygninger, og om disse kan tillates tatt i bruk til beboelse. Innsigelsen er også knyttet til hvilken avstand fra sjøen disse endringene skal tillates. I tillegg mener statsforvalteren at tydeligere regler er avgjørende for forutsigbarhet for både innbyggere og myndigheter.

Det følger av plan- og bygningsloven § 1-8 første ledd at det i 100-metersbeltet langs sjøen skal tas særlig hensyn til natur- og kulturmiljø, friluftsliv, landskap og andre allmenne interesser. På bakgrunn av de sterke interessene i dette området, er det i andre ledd fastsatt et generelt byggeforbud i 100-metersbeltet. Forbudet gjelder imidlertid ikke dersom annen byggegrense er fastsatt i plan slik Frogn kommune har gjort i sin kommuneplan. I den nye kommuneplanen er byggegrensen langs sjø videreført fra forrige kommuneplan. Det innebærer at byggegrensen i fritidsboligområdene er 100 meter fra sjøen, bortsett fra strekningen mellom Skiphelle og Gylteholmen, hvor byggegrensen er satt til 0 meter.

De statlige planretningslinjene for differensiert forvaltning av strandsonen langs sjøen utdyper de statlige føringene for kommunenes planlegging. I retningslinjene ligger Frogn kommune i sone 1. Dette omfatter områder med særlig stort press på arealene. Det heter i planretningslinjene at byggeforbudet i 100-metersbeltet i denne sonen skal praktiseres strengt, og at ny bebyggelse skal trekkes så langt unna sjøen som mulig. Det skal være en svært restriktiv holdning til planlegging av nye fritidsboliger og vesentlig utvidelse av eksisterende fritidsboliger. Terrenginngrep skal ikke tillates på arealer som har betydning for natur- og kulturmiljø, friluftsliv, landskap og andre allmenne interesser. Videre skal det ved all utbygging innenfor 100-metersbeltet samlet sett legges vekt på løsninger som bedrer eksisterende landskapssituasjon og allmenn tilgang til sjøen.

Frogn er den kommunen i landet med nest størst hyttetetthet og kommunen tillater større hytter enn nabokommunene. Kommunen mener likevel at det er nødvendig å endre best­emmelsene om størrelsen på fritidsbebyggelsen for å redusere omfanget av dispensasjoner. Ved å åpne for muligheten til å bygge anneks i områder utenfor byggeforbudssonen langs sjø, øke tillatt bebygd areal med 5 m² for frittstående bygg og fastsette bestemmelser om landskapstilpasning mv., vurderer kommunen at dette vil gi bedre løsninger enn å øke størrelsen på hovedbygningen. De konkrete vurderingene skal foretas i bygge­saks­behandlingen.

Konsekvensutredningen viser at den foreslåtte endringen i bestemmelsen om fritids­bebyggelse § 23-2 pkt. 2 vil ha negative konsekvenser for allmennhetens interesser, bidra til økt privatisering og bitvis nedbygging av strandsonen. Selv om utredningen ikke vurderer 100-metersbeltet direkte, framgår det tydelig at endringen vil svekke naturmangfold og friluftsliv, og redusere allmennhetens ferdselsmuligheter. Departementet viser til at selv om mye av strandsonen i Frogn er bebygd, er mange av tomtene i fritidsboligområdene store og naturpregede med betydelige landskapskvaliteter der terreng og vegetasjon er bevart uten inngrep. De sjønære områdene er viktig for bading og annet friluftsliv. Dette kom også tydelig fram under befaring i saken.

Det er ikke foretatt noen særskilt kartlegging av arter og naturtyper i fritidsboligområdene. Rapporten om fritidsbebyggelse fra oktober 2022 ligger til grunn for kommunes forslag til endringer av planbestemmelser i fritidsboligområdene. Kommunen har vedtatt bestemmelser som forutsetter at sekundærbygninger kun kan oppføres dersom de ikke forringer natur­miljøet. Departementet viser til at slike bestemmelser kan være krevende å følge opp i byggesaker, særlig når naturmangfoldet i områdene ikke er kartlagt. Det er behov for flybilder, terrengmodeller og befaring for å gjøre gode vurderinger. Selv om mange tomter allerede er fullt utbygd, er det fortsatt usikkerhet knyttet til hvor mye natur som kan gå tapt ved videre utbygging.

Det heter i planbestemmelsene til ny kommuneplanen § 23-2 Fritidsbebyggelse (pbl § 11-7 nr. 1) nr. 2 første og andre ledd: «Det tillates oppført kun én frittliggende sekundærbygning med BYA på inntil 35 m². Med sekundærbygning menes anneks, uthus, bod, garasje, carport, drivhus, utestue eller lignende. Sekundærbygninger som ligger utenfor byggeforbudssonen langs sjøen kan benyttes til varig opphold. Alle sekundærbygninger skal være i én etasje. Loft, kjellere og andre rom uten målverdig areal tillates ikke. Unntak er krypkjeller og kaldloft med maksimal høyde på 1,5 meter.

Oppføring av frittliggende sekundærbygning tillates kun dersom tiltaket: underordnes fritidsboligen, tilpasses eksisterende bygningsmiljø og plasseres nært fritidsboligen på tomten, ikke er til hinder for allmenn ferdsel, ikke forringer naturmiljøet og ikke medfører økt eksponering mot sjø eller kyststi.»

Begrepet sekundærbygninger har ikke et på forhånd fastsatt innhold i plan- og bygnings­loven. Kommunen kan i kommuneplanen gi bestemmelser til arealformålet fritidsbebyggelse. Slike bestemmelser må imidlertid ha hjemmel i plan- og bygningsloven §§ 11-9 eller 11-10. Disse lovbestemmelsene hjemler ikke bestemmelser som gjør unntak fra krav i lov eller forskrift om søknadsplikt og behov for nødvendig tillatelse. Det følger av plan- og bygnings­loven § 20-2 første ledd første punktum, jf. § 20-1 første punktum bokstav d at bruksendring er søknads­pliktig. Bruk av sekundærbygninger til varig opphold vil dermed være en søknads­pliktig bruksendring som kommunen ikke kan godkjenne gjennom en kommuneplan­bestemmelse.

I områdene innenfor 100-metersbeltet langs sjøen ved Oslofjorden skal det være en svært restriktiv holdning til ny og vesentlig økning av eksisterende fritidsbebyggelse. Departe­mentet vurderer det derfor som nødvendig å skille bestemmelsene om mindre tiltak (sekundærbygninger) innenfor og utenfor 100-metersbeltet fra sjøen.

I kommuneplanen er det byggeforbud i 100-metersbeltet langs sjøen i fritidsboligområdene, med unntak av strekningen mellom Skiphelle og Gylteholmen. Kommunens forslag til nye bestemmelser åpner for bygging av anneks som kan innredes til varig opphold (beboelse) innenfor 100-metersbeltet mellom Skiphelle og Gylteholmen. Den tidligere kommuneplanen åpnet for en fritidsbolig pluss sekundærbygning, men dette kunne ikke være anneks.

Departementet vurderer at å åpne for å øke størrelsen på sekundærbygninger og oppføre anneks som innredes til varig opphold, vil gi grunnlag for en ytterligere nedbygging og ha en forsterket privatiserende effekt av de sjønære områdene.. Det er særlig viktig å unngå dette i 100-metersbeltet i sone 1 der de statlige planretningslinjene for strandsonen sier at kommunene skal unngå vesentlig økning av fritidsbebyggelsen. Departementet endrer derfor bestemmelsene om fritidsbebyggelse, slik at det ikke åpnes for å øke størrelsen på mindre tiltak fra 30 til 35 m² og innrede disse bygningene til varig opphold i 100-metersbeltet langs sjøen, også på strekningen mellom Skiphelle og Gylteholmen. Departementets vedtak innebærer restriktive bestemmelser for mindre tiltak innenfor 100-metersbeltet langs sjøen, også der kommunen har definert byggeforbudsgrensen langs sjø til 0.

Begrepet sekundærbygning er ikke videreført og bestemmelsene er noe forenklet for å tydeliggjøre reglene.

Innsigelsen fra statsforvalteren er etter dette tatt til følge.

 

Vedtak
I medhold av plan- og bygningsloven § 11-16 andre godkjenner Kommunal- og distriktsdepartementet Frogn kommunestyres vedtak av kommuneplanens arealdel 19. juni 2023, med følgende endringer:

  • Forslag til nytt boligområde på Bråten godkjennes ikke. Området endres til landbruks-, natur- og friluftsformål.
  • Bestemmelsen i § 23-2 nr. 2 skal lyde:
    • I tilknytning til fritidsbolig i områder nærmere sjøen enn 100 meter kan det tillates oppført én frittliggende garasje carport, uthus, bod, drivhus, utestue eller lignende pr. eiendom, med BYA inntil 30 m².
    • I områder som ligger mer enn 100 meter fra sjøen, kan det istedenfor tiltak opplistet i første ledd tillates oppført én mindre, frittliggende bygning som kan innredes for varig opphold per. eiendom. BYA for frittstående byggverk i denne sonen er inntil 35 m2.
    • Oppføring av tiltak etter første og andre ledd tillates kun dersom tiltaket underordnes fritidsboligen, tilpasses eksisterende bygningsmiljø og plasseres nært fritidsboligen på tomten, ikke er til hinder for allmenn ferdsel, ikke forringer naturmiljøet og ikke medfører økt eksponering mot sjø eller kyststi. Tiltakene skal være i én etasje. Loft, kjellere og andre rom uten målverdig areal skal ikke tillates, med mindre det gjelder krypkjeller og kaldloft med maksimal høyde på 1,5 meter.
    • Bestemmelsene i første til tredje ledd gjelder også strekningen mellom Skiphelle og Gylteholmen.

Departementet ber om at kommunen gjør nødvendige endringer i plankartet og bestem­melsene i tråd med vedtaket. Kommunen er orientert om vedtaket gjennom kopi av dette brevet. For kunngjøring av planen gjelder plan- og bygningsloven § 11-15 andre ledd.

Departementets vedtak er endelig og kan ikke påklages, jf. plan- og bygningsloven § 11-16 fjerde ledd.

Med hilsen
Kjersti Stenseng

Kopi

 

Frogn kommune

Klima- og miljødepartementet

Landbruks- og matdepartementet

Landbruksdirektoratet

Miljødirektoratet

Østfold fylkeskommune