Bakgrunn
Kommuneplanen for Hå kommune ble sendt til departementet fra Statsforvalteren i Rogaland 10. september 2024, grunnet uløste innsigelser fra statsforvalteren og fylkeskommunen. Innsigelsene gjelder et område for vindkraftanlegg på Elgane og et område for masseuttak på Aniksdal. Kommunal- og distriktsdepartementet avgjør etter plan- og bygningsloven § 11-16 andre ledd om innsigelsen skal tas til følge.

Vindkraftanlegget på Elgane er lagt inn i kommuneplanen som «Andre typer bebyggelse og anlegg (vindkraft)». Området er på 350 dekar. Det ligger i et område med beitemark, like ved et motorsportsenter. Den reelle nedbyggingen er rundt 55 dekar. Av dette er 17,5 dekar eksisterende landbruksveier, 21 dekar permanent nedbygd og 16 dekar midlertidig brukt under anleggsperioden. Arealinnspillet viser inntil åtte vindturbiner av middels størrelse, som vil gi 30-50 GWh. Kommuneplanen setter av arealet uten å legge føringer for hvor mange og hvor store turbiner det er snakk om.

Masseuttaket på Aniksdal gjelder en utvidelse av et eksisterende uttak. Det er snakk om 131 dekar som endrer formål fra LNF til råstoffutvinning. Området skal bli satt i stand igjen til landbruksformål etter driftsperioden. Utvidelsen skjer på areal som i dag blir brukt til beite.

Rogaland fylkeskommune fremmet 14. februar 2023 innsigelse til vindkraftanlegget på Elgane. Fylkeskommunen viser til at planområdet dels ligger innenfor Riksantikvarens KULA-landskap Høg-Jæren. KULA står for kulturhistoriske landskap av nasjonal interesse. Landskapet er formet av menneskelig bruk, og er rikt på kulturminner. Det er sårbart for nye elementer som bryter eller dominerer for utsikten og sammenhengen med Låg-Jæren. Det er allerede mange vindmøller som er synlige herfra. Et vindkraftanlegg på Elgane vil gi dominerende fjernvirkninger fra viktige steder i landskapet.

Fylkeskommunen mener vindmøllene vil omringe et automatisk fredet gårdsanlegg ved Vandavatnet. Dette er et kulturminne av internasjonal verdi. Fylkeskommunen mener at vindkraft på Elgane vil bli utilbørlig skjemmende for gårdsanlegget og være i strid med kulturminneloven § 3.

Fylkeskommunen viser også til at det er fire viktige naturtyper innenfor arealet som er satt av til vindkraft, og er redd for at en utbygging i området vil drenere ut disse naturtypene, som i stor grad er myr. Fylkeskommunen peker også på at området ikke er vist som aktuelt for vindkraftutbygging i Fylkesdelplan for vindkraft i Rogaland.

Statsforvalteren i Rogaland fremmet 16. februar 2023 innsigelse til vindkraftanlegget på Elgane og masseuttaket på Aniksdal.

Området på Elgane ligger tett opptil Synesvarden landskapsvernområde, og grenser til området på ett punkt. Fra utsiktspunktet Synesvarden er det store vindkraftanlegg som er synlige i alle himmelretninger, bortsett fra mot vest. Utbygging på Elgane vil føre til at verneområdet blir omsluttet av vindkraftanlegg. 

Området som er foreslått til vindkraft berører fire viktige naturtyper:

  • Ei slåttemyr av høy kvalitet, rødlista som kritisk trua.
  • Ei naturbeitemark av svært høy kvalitet, rødlista som sårbar.
  • Ei rik, åpen, jordvannsmyr av moderat kvalitet, rødlista som trua.
  • Ei seminaturlig våteng av høy kvalitet. Det mangler data til å fastslå rødlistestatusen.

Flere av disse naturtypene inngår i viktige, større lokaliteter i området. I tillegg til de kartlagte naturtypene er det flere myrer i området som ikke er avgrenset og kartlagt som egne naturtyper, men som likevel har stor verdi for mange arter av fugler, amfibium og insekter. Myrene er dessuten viktige karbonlager, og gir klimagassutslipp dersom de blir ødelagt.

Planområdet ligger helt ned til utløpet av Vandavatnet. Det er registrert elvemusling i utløpsbekken fra Vandavatnet. Denne er sårbar for sedimentavrenning fra anleggsarbeid.

Området er et viktig trekkområde for rovfugl. Når det allerede er mange vindmøller i området, er det ekstra viktig å ta vare på de delene som fortsatt er mindre rammet av utbygging.

På bakgrunn av de tunge naturverdiene i området, fremmet statsforvalteren innsigelse til området for vindkraft på Elgane.

Aniksdal masseuttak ligger ved Kvassheimsåna, der det går laks og sjøørret. Det er også elvemusling i vassdraget. Elvemusling er en trua art, og en ansvarsart for Norge. Den nasjonale handlingsplanen for elvemusling har som mål å sikre livskraftige bestander, slik at arten kan fjernes fra den norske rødlista. I dette arbeidet er det et mål at alle vassdrag med elvemusling skal kategoriseres med god økologisk tilstand, eller bedre. Når det gjelder laks, er målet at laksebestandene skal oppnå minst god kvalitet etter kvalitetsnormen for villaks.

Miljøtilstanden i vassdraget er moderat. Det er utsatt for flere typer avrenning. Kartlegginger viser at det er mye sand og finstoff i vassdraget. Området direkte nedstrøms fra masse­uttaket var verst. Kommunen har søkt om midler fra statsforvalteren til å utføre tiltak for å forbedre leveområdene nedstrøms fra masseuttaket.

Vannforskriften stiller i § 12 strenge krav til hvilke tiltak og inngrep som kan gjennomføres i vassdrag med forringa miljøkvalitet. Statsforvalteren peker på at uttaket ligger på en høyde, der avrenning til Kvassheimsåna kan skje fra flere sider. Planene viser bratte skråninger mot vassdraget og tilførselsbekken. Det vil bli svært utfordrende å sikre seg mot diffus avrenning fra tiltaket. Statsforvalteren mener at en utvidelse av uttaket vil være i strid med vann­forskriften. Derfor fremmes det innsigelse.


Hå kommune v/kommunestyret vedtok kommuneplanen 23. juni 2023. Kommunen ser at det er gode argumenter både for og imot vindkraftverket på Elgane, og at de nasjonale føringene for fornybar energi og for naturmangfold peker i ulike retninger. Hå kommune har vært veldig restriktive med å åpne for vindkraft på Låg-Jæren, nær sjøen. På Høg-Jæren har de derimot åpnet for flere anlegg, og et nytt anlegg på Elgane vil følge opp denne linjen. Hå kommune mener at ved å bruke eksisterende veier vil konflikten med naturtyper bli mindre. Kommunen legger vekt på at man i områdereguleringen og konsesjons­prosessen for vindkraftanlegget kan sette vilkår som reduserer konfliktnivået med natur, kulturminner og friluftsliv.

Når det gjelder masseuttaket legger kommunen vekt på at masser til utbygging alltid trengs, og at det er bedre å utvide det eksisterende uttaket på Aniksdal enn å etablere nye. Kommunen er ikke sikre på om det er det eksisterende uttaket som er grunnen til at det er sediment i vassdraget like ved, og mener at eventuelle utfordringer med avrenning kan bli løst gjennom avbøtende tiltak.

Mekling ble gjennomført 18. august 2023 og 22. september 2023, uten at partene kom til en løsning.

Statsforvalteren i Rogaland tilrår i oversendelsen å ta begge innsigelsene til følge. I oversendelsen blir det lagt vekt på at vindkraftanlegget vil få negative virkninger for både naturverdier, landskap, kulturminner og friluftsområder av nasjonal og regional verdi. Statsforvalteren skriver at det må finnes andre arealer hvor fornybar energiproduksjon kan skje med lavere konfliktnivå. Når det gjelder masseuttaket legger statsforvalteren vekt på at utvidelsen vil føre til økt risiko for avrenning til et allerede negativt påvirket vassdrag. Statsforvalteren mener at Rogaland allerede er det fylket i landet som utvinner mest byggeråstoff, og viser til at det er ni uttak med konsesjon i Hå kommune.

Møte og befaring ble holdt 11. november 2024. På møtet var det representanter fra Hå kommune, statsforvalteren, fylkeskommunen, Riksantikvaren, Energidepartementet, Norges Vassdrags- og Energidirektorat, Landbruks- og matdepartementet, Landbruks­direktoratet, Klima- og miljødepartementet, Miljødirektoratet og Kommunal- og distriktsdepartementet.

Landbruks- og matdepartementet tilrår i brev av 6. januar 2025 å ikke ta innsigelsene til følge. Begge tiltakene påvirker jordvernet, men de mulige skadevirkningene er ikke så store at departementet tilrår å ta innsigelsene til følge. Departementet mener det er viktig med en restriktiv politikk for eventuelle arealendringer i tilgrensende områder til vindkraftverket. Når det gjelder masseuttaket kan dette virke negativt inn på fulldyrket jord like ved uttaket. Det gjelder særlig at man for å nå miljømål og hindre avrenning fra uttaket må gjøre tiltak som påvirker den fulldyrkede jorda.

Klima- og miljødepartementet tilrår i brev av 28. mars 2025 å ta begge innsigelsene til følge.

Etter Klima- og miljødepartementets vurdering vil et vindkraftverk på Elgane være i konflikt med nasjonale og vesentlige regionale miljøinteresser knyttet til landskapsvernområder, friluftsliv, kulturmiljø og trua arter/naturtyper. Departementet mener at en utbygging vil gi vesentlige negative konsekvenser i form av landskapsvirkning i Synesvarden landskaps­vernområde. Vindturbiner her vil påvirke områdets verdi for naturopplevelse og helheten i landskapet. Utbyggingen vil også forringe Vandavatnet friluftslivsområde.

Store deler av det foreslåtte arealet til vindkraft ligger inne i et kulturhistorisk landskap av nasjonal interesse; Høg-Jæren KULA-område. Vindkraftverket vil være synlig fra over halvparten av området. De visuelle virkningene av vindkraftverket vil, sammen med eksisterende vindkraftverk i området, etter departementets oppfatning redusere forståelsen og opplevelsen av området. Departementet legger også vekt på at vindkraftverket vil påvirke opplevelsesverdien av det automatisk freda gårdsanlegget rett sør for Vandavatnet. Kulturmiljømyndighetene har vurdert at tiltaket vil være utilbørlig skjemmende og i strid med kulturminneloven § 3.

Planområdet og tilgrensende områder har viktige funksjonsområder for en rekke trua fuglearter. Det er også registrert trua flaggermusarter her. Klima- og miljødepartementet mener at tilpasninger i senere planlegging ikke vil kunne redusere negative virkninger for fugl og flaggermus vesentlig.

De tre trua naturtypene slåttemyr, naturbeitemark og rik åpen jordvannsmyr vil bli direkte eller indirekte berørt av en utbygging. Lokaliteten av slåttemyr er en utvalgt naturtype, som har et særskilt vern. Klima- og miljødepartementet viser til at ifølge utbyggers illustrasjoner skal det ikke gjøres direkte inngrep i forekomsten av slåttemyr. Dersom planen godkjennes, mener departementet at det må gis bestemmelser for å unngå forringelse av naturtypens utbredelse og forekomstens økologiske tilstand.

Tiltaket innebærer nedbygging av karbonrike arealer. Klima- og miljødepartementet viser til at statsforvalteren har beregnet utslippet til 19 000 tonn CO2-ekvivalenter, noe som er langt høyere enn utbyggers beregninger.

Klima- og miljødepartementet viser også til at det ligger flere boligeiendommer nærmere enn den anbefalte minsteavstanden på 800 meter som NVE legger til grunn i konsesjonssaker. Derfor mener departementet at det burde ha vært utført en støyutredning av anlegget.

Klima- og miljødepartementet mener at en utvidelse av masseuttaket på Aniksdal vil være i konflikt med vannforskriftens § 12. Det vil kunne gi diffus avrenning som kan være med på å hindre at miljømålene om god tilstand på vassdraget blir nådd. Selv ikke grundig rensing vil hindre at finstoff går ut i vassdraget. Leveområdene til den sårbare ansvarsarten elvemusling vil kunne bli skadelidende. Departementet har også lagt vekt på at Rogaland allerede utvinner store mengder byggeråstoff, at området ikke er vurdert i fylkesdelplanen for byggeråstoff på Jæren og at det ikke er dokumentert at utvidelse av masseuttaket er nødvendig. 

Energidepartementet tilrår i brev av 5. mai 2025 å ikke ta innsigelsen mot området for vindkraft på Elgane til følge. Departementet viser til at framtidig utvikling av vindkraftprosjektet forutsetter kommunalt samtykke gjennom planlegging etter plan- og bygningsloven. De ser positivt på at Hå kommune ønsker å legge til rette for vindkraft. Departementet poengterer at avsetting av områder til vindkraft i kommunen blir gjort med et begrenset kunnskapsgrunnlag. I den påfølgende konsesjonsbehandlingen vil flere utredninger bli gjennomført. Gjennom denne tar staten endelig stilling til om et vindkraftprosjekt skal gjennomføres.

Energidepartementet mener at innsigelsen ikke bør tas til følge, og at det bør presiseres at statlige myndigheter tar endelig stilling til etablering av vindkraft gjennom konsesjons­behandlingen.

Energidepartementet viser til at innsigelsen mot masseuttaket på Aniksdal handler om forurensning, som er Klima- og miljødepartementet sitt ansvar. Departementet har derfor ikke merknader til denne saken.

 

Kommunal- og distriktsdepartementets vurdering
Kommunal- og distriktsdepartementet skal etter plan- og bygningsloven § 11-16 andre ledd ta stilling til om innsigelsen skal tas til følge, eller om kommunens vedtak skal godkjennes. Departementet kan gjøre nødvendige endringer i planen.

Vindkraftverk på Elgane
De nasjonale forventningene til kommunal og regional planlegging slår fast at det skal legges til rette for mer fornybar energiproduksjon, særlig i områder med kraftkrevende nærings­utvikling. En del av dette er utbygging av ny vindkraft på land. Ny energi er en forutsetning for det grønne skiftet, og for å greie å kutte klimagassutslipp i Norge. I Naturmeldingen er fornybar kraftproduksjon løftet fram som en interesse som skal prioriteres høyt.

Gjennom endringer i plan- og bygningsloven i 2023 ble det innført krav om at konsesjonspliktige vindkraftanlegg på land skal ha områderegulering. Områdereguleringen skal fastsette de overordnede arealmessige forutsetningene som er relevante for beslutningen om arealbruk for vind­kraftanlegget. Kravet om områderegulering vil også gjelde for et eventuelt vindkraftverk på Elgane. Det er en forutsetning for at NVE skal kunne gi konsesjon etter energiloven at området er planavklart etter plan- og bygningsloven.

Gjennom kommuneplanens arealdel tas det et overordnet plangrep om å holde kysten og Låg-Jæren fri for vindkraft, og bare vurdere ny vindkraft i de høyereliggende delene av kommunen, der det allerede er bygget vindkraft. Kommunal- og distriktsdepartementet mener det er positivt at kommunen gjennom kommuneplanprosessen har vurdert spørsmålet om ny vindkraft. Det gir et viktig signal til utbyggere som ønsker å etablere vindkraftverk i kommunen.

Dersom klima- og miljøverdier av nasjonal og vesentlig regional interesse ikke blir ivaretatt i videre arbeid, vil det kunne gi grunnlag for innsigelser.  En planavklaring i kommuneplanens arealdel gir økt forutsigbarhet i form av begrensninger i muligheten for nye innsigelser på neste plannivå, jf. plan- og bygningsloven § 5-5.

Utbygging av vindkraftverk vil kunne ha negative konsekvenser for nærmiljø, landskap og natur. Også et eventuelt vindkraftverk på Elgane vil ha slike konsekvenser. Det gjelder både for arter, naturtyper, kulturminneinteresser og friluftsliv. På kommuneplannivå foreligger likevel ikke alle de detaljerte utredningene som er nødvendige for å kunne ta endelig stilling til om det kan etableres et vindkraftanlegg i området. Slike utredninger vil være en del av den etterfølgende plan- og konsesjonsprosessen. Da kan kommunen og staten gi føringer for hvordan et eventuelt vindkraftverk skal utformes for å begrense negative virkninger, og det kan avklares hvilke avbøtende tiltak som må gjennomføres. Det er gjennom konsesjonsbehandlingen etter energiloven at det tas endelig stilling til om tiltaket kan gjennomføres.

En utfordring med mange vindkraftanlegg er at de etableres i relativt urørt natur, og utløser betydelige naturinngrep i form av veibygging. Dette er ikke tilfelle for det aktuelle området på Elgane. Her er det i all hovedsak snakk om å bruke og oppgradere eksisterende veier. Tiltaket fører heller ikke til store arealbeslag. Naturtypen med sterkest vernestatus er slåttemyr, som er kritisk truet og en utvalgt naturtype. Klima- og miljødepartementet peker på at det ifølge illustrasjonene til utbygger ikke er foreslått direkte inngrep i denne forekomsten. Kommunal- og distriktsdepartementet legger til grunn at det i en eventuell områderegulering og konsesjonsbehandling blir gjort tiltak for å begrense skadevirkningene for arter og naturtyper. Departementet tydeliggjør dette i vedtaket ved å legge til planbestemmelser og retningslinjer om naturtypene slåttemyr, naturbeitemark og rik, åpen jordvannsmyr.

Det aktuelle området for vindkraft ligger i et kulturlandskap som er preget av menneskelig aktivitet og bruk over år, og det er flere andre vindkraftverk i området. Nye vindmøller i området vil gi ytterligere påvirkning av landskap og friluftsinteresser, blant annet utsikten fra viktige turmål. Selv om sumvirkningen av inngrep øker, vurderer departementet at de negative virkningene av vindturbiner her sannsynligvis blir mindre enn om de hadde blitt ført opp i mer urørt natur. Det må likevel legges stor vekt på landskapstilpasning i videre plan- og konsesjonsprosess. Derfor har departementet lagt inn en bestemmelse som særlig trekker fram at verneverdiene knyttet til Synesvarden landskapsvernområde skal tillegges vekt i videre planlegging og konsesjonsbehandling.

Når det gjelder forholdet til det automatisk freda gårdsanlegget ved Vandavatnet mener Kommunal- og distriktsdepartementet at det ikke uten videre er gitt at hensynet til kultur­minneinteressene tilsier at det ikke kan etableres et vindkraftanlegg på Elgane. Dersom tiltak som kan virke inn på automatisk freda kulturminner ikke er avklart i områderegulering, vil de være avhengige av dispensasjon fra Rogaland fylkeskommune etter kulturminneloven § 8 første ledd. I den forbindelse kan fylkeskommunen sette vilkår om tilpasning og avbøtende tiltak. Selve gårdsanlegget vil ikke bli direkte berørt, siden inngrepet skjer på avstand. Det som påvirkes er opplevelses- og formidlingsverdien. For å understreke at hensynet til kulturminneinteressene skal veie tungt, er det lagt inn en hensynssone for kulturmiljø over gårdsanlegget, med tilhørende retningslinje.

Det er viktig å hindre at nye vindkraftverk skaper stor støyplage for boliger. Samtidig har departementet forståelse for at kommunen ikke har utført en støyutredning allerede på kommuneplannivå. Kommunal- og distriktsdepartementet legger til grunn at dette blir gjort som en del av senere konsekvensutredninger når plasseringen av turbinene er nærmere konkretisert. 

En sentral del av begrunnelsen for utbygging av vindkraft i Norge er å kutte klimagassutslipp. Samtidig vil arealinngrep som fører nedbygging av karbonrike arealer skape nye utslipp. I denne saken er det sprik mellom utbyggers og statsforvalterens anslag over hvor store utslipp et vindkraftanlegg vil gi. Kommunal- og distriktsdepartementet legger til grunn at det i forbindelse med konsesjonsbehandling vil bli gjort nye og mer presise beregninger av dette, og at omfanget av klimagassutslipp som arealinngrepet utløser vil inngå i den endelige vurderingen av om tiltaket kan få konsesjon eller ikke.

Oppsummert mener Kommunal- og distriktsdepartementet at det ut fra kunnskapen som foreligger ikke er åpenbart at et vindkraftverk på Elgane samlet sett vil ha større ulemper enn fordeler. Departementet godkjenner derfor at området settes av i kommuneplanens arealdel til vindkraftformål. Dette innebærer likevel ikke en endelig avklaring av at det kan bygges et vindkraftverk innenfor planområdet.  Den videre prosessen vil bringe fram mer kunnskap om prosjektet og virkningene av det, og om virkningene er akseptable.

Når det gjelder masseuttaket på Aniksdal slutter Kommunal- og distriktsdepartementet seg til Klima- og miljødepartementet sine vurderinger. Det følger av Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging at planleggingen skal bidra til å sikre god miljøtilstand i vann. Når det ikke er dokumentert at uttaket er nødvendig, er det ikke grunnlag for å åpne opp for inngrep som kan forringe vannkvaliteten og skade leveområdene til elvemuslingen. Vannforskriftens § 12 må følges. Derfor tar departementet denne innsigelsen til følge.

Vurdering etter naturmangfoldloven §§ 8-12
Det går fram av naturmangfoldloven § 7 at de miljørettslige prinsippene i §§ 8-12 skal legges til grunn ved utøving av offentlig myndighet og gå fram av vedtaket.

Departementet viser til statsforvalterens gjennomgang av kunnskapsgrunnlaget for Elgane, hvor de peker på at kunnskapsgrunnlaget for naturtyper og hekkende fugl er godt, mens det ikke er godt for flaggermus og den konkrete bruken av arealet for trekkende rovfugl. Når kunnskapsgrunnlaget på disse punktene ikke er godt, skal føre-var-prinsippet vektlegges. Departementet legger imidlertid til grunn at kunnskapsgrunnlaget vil bli bedre gjennom den videre saksbehandlingen, og har derfor ikke lagt avgjørende vekt på dette. Departementet legger også til grunn at den videre saksbehandlingen vil føre til krav som sikrer at miljø­forsvarlige teknikker og driftsmetoder blir brukt, i tråd med § 12 i naturmangfoldloven. Kostnadene som følger av planens tiltak for å begrense skaden på naturmangfoldet skal etter § 11 dekkes av tiltakshaver.

Hensynet til den samlede belastningen på økosystemet taler for noen av naturmangfold­interessene isolert sett imot dette prosjektet. At det er vindturbiner i nærområdet, kan bety at det allerede er en belastning for trekkende rovfugl og flaggermus. For de delene av natur­mangfoldinteressene som gjelder naturtyper, er det ikke omtalt andre store belastninger som kan ses i sammenheng med vindkraftanlegget.

Når det gjelder avgjørelsen om masseuttaket på Aniksdal, har departementet særlig lagt vekt på føre-var-prinsippet som følger av § 9 i naturmangfoldloven. Kunnskapsgrunnlaget om vassdraget er ifølge statsforvalterens oversendelse god. Basert på kunnskapsgrunnlaget som foreligger kan man likevel ikke være helt sikker på at den reduserte vannkvaliteten i vassdraget skyldes dagens uttak. Det er likevel sannsynlig, og derfor bør man ikke ta sjansen på å utvide uttaket og øke belastningen. Etter føre-var-prinsippet tar departementet en beslutning for å unngå fare for vesentlig skade på naturmangfoldet.

Etter § 10 er også påvirkningen på økosystemet vurdert ut fra den samlede belastningen. Statsforvalteren beskriver i sin oversendelse en rekke belastninger på vannkvaliteten, blant annet fra jordbruksdrift. At vannkvaliteten i vassdraget allerede er forringet, trekker i retning av å si nei til økt belastning. Det samme gjør det forholdet at både hovedvassdraget og en sidebekk/et tilsig ville kunne bli påvirket av avrenning fra uttaket. I og med at vedtaket er et nei til utvidelse, er prinsippene i §§ 11-12 mindre relevante for denne saken. Departementet viser til statsforvalterens og Klima- og miljødepartementets vurderinger av at det er lite sannsynlig at ulike tiltak mot avrenning vil kunne hindre naturskade.

Vedtak

I medhold av plan- og bygningsloven § 11-16 andre ledd godkjenner Kommunal- og distriktsdepartementet kommuneplanens arealdel for Hå kommune 2024-2036, vedtatt av Hå kommunestyre 20. juni 2024, med følgende endringer: 

  • Det legges inn en sone med særlige hensyn til kulturmiljø over det automatisk freda gårdsanlegget ved Vandavatnet med følgende retningslinje: «Ved utarbeidelse av områderegulering skal det utarbeides planbestemmelser som ivaretar hensynet til det automatisk fredete kulturminnet, id 14419.»
  • Det legges inn soner med særlige hensyn til naturmiljø over forekomstene av naturtypene slåttemyr, naturbeitemark og rik, åpen jordvannsmyr.
  • Hensynssonen for naturbeitemark og jordvannsmyr får retningslinjer om at «Ved vedtakelse av reguleringsplan og relevante vedtak skal man søke å unngå at forekomstenes utbredelse og økologiske tilstand forringes».
  • Det legges inn en planbestemmelse for feltet for Andre typer bebyggelse og anlegg (vindkraft) på Elgane som sier at «Ved utarbeidelse av områderegulering skal hensynet til verneverdiene knyttet til Synesvarden landskapsvernområde tillegges vekt.»
  • Det legges for samme felt inn en bestemmelse om at ved etablering av vindkraftverk med tilhørende infrastruktur skal man unngå at naturtypen slåttemyr sin utbredelse blir innskrenket, og unngå forringelse av den aktuelle forekomstens økologiske tilstand.
  • Nytt område for masseuttak på Aniksdal RU1 blir tatt ut av planen og området blir satt av til LNFR-område.

Departementet ber om at kommunen gjør de nødvendige endringene i planen. For kunngjøring av planen gjelder plan- og bygningsloven § 11-15 andre ledd. Kommunen er orientert om vedtaket gjennom kopi av dette brevet.

Departementets vedtak er endelig og kan ikke påklages, jf. plan- og bygningsloven § 11-16, siste ledd.

Med hilsen
Bjørnar Selnes Skjæran

Kopi: 
Energidepartementet
Hå kommune
Klima- og miljødepartementet
Landbruks- og matdepartementet
Landbruksdirektoratet
Riksantikvaren - Direktoratet for kulturmiljøforvaltning
Rogaland fylkeskommune