Aktiver Javascript i din nettleser for en bedre opplevelse på regjeringen.no

Høringsnotat - forslag til ny lov om tros- og livssynssamfunn (trossamfunnsloven)

Til innholdsfortegnelse

16 Bruk av tilskudd og rapportering

16.1 Bruk av tilskudd

16.1.1 Innledning

Etter gjeldende lovgivning skal trossamfunnene bruke tilskuddene til religiøse formål, mens tilskuddene til livssynssamfunn skal benyttes til formål som går inn under virksomheten som livssynssamfunn.

Hva som menes med "religiøse formål", er ikke nærmere definert i trossamfunnsloven eller i dens tilhørende forskrift, og formålet er ment å være forholdsvis vidt. Lovens forarbeider gir grunnlag for å hevde at det med dette forutsettes at tilskuddene skal gå til finansiering av trossamfunnets virksomhet. Dissenterlovkomiteen uttalte følgende om trossamfunnenes bruk av tilskuddene (utredningen s. 89):

Hvilke formål trossamfunnene vil nytte beløpene til innenfor sin virksomhet, må de for øvrig selv være herre over. De vil utvilsomt i alle tilfelle bare dekke en meget liten del av trossamfunnenes samlede utgifter til lokale, lønn til prest, til administrasjon m.v.

I tråd med komiteens uttalelse har Justis- og politidepartementet uttrykt følgende i rundskriv nr. G-86/76 av 24. mai 1976:

Når lovens § 19 fjerde ledd første punktum bestemmer at tilskuddene skal brukes til religiøse formål, er det kun for å knytte tilskuddene til utgifter som samfunnet har nettopp som trossamfunn.

At livssynssamfunn skal bruke tilskuddene til formål som går inn under virksomheten som livssynssamfunn, samsvarer godt med dette.

16.1.2 Departementets vurderinger

Etter departementets oppfatning bør loven fortsatt inneholde en prinsippbestemmelse om hva statstilskuddet til tros- og livssynssamfunn kan anvendes til, men begrensningen bør ikke formuleres for strengt. Departementet foreslår at de gjeldende reglene om dette i trossamfunnsloven og livssynssamfunnsloven omformuleres til én felles regel som fastslår at tilskudd kan brukes til tros- eller livssynsformål, dvs. å dekke drifts- og investeringsutgifter knyttet til samfunnets egen religiøse eller livssynsmessige virksomhet. Dette er i tråd med Stålsett-utvalgets forslag, jf. utvalgets lovforslag § 3-3 andre punktum.

Regelen betyr, i likhet med det som følger av gjeldende lovgivning, at tros- og livssynssamfunnene vil kunne bruke tilskudd til å dekke et vidt spekter av utgifter. Samfunnene kan imidlertid ikke overføre tilskuddene direkte til sine medlemmer. Tros- og livssynssamfunn som ikke bruker midlene til å finansiere egen virksomhet, men i stedet gir dem videre til andre organisasjoner, enten i Norge eller i utlandet, vil også opptre i strid med regelen.

Den nye regelen vil ikke være til hinder for at tilskuddsmidler kan settes av til sparing, forutsatt at samfunnet senere skal bruke dem i tråd med lovens forutsetninger. Det vil imidlertid være i strid med regelen dersom tilskuddsmidler gjøres utilgjengelige for tros- eller livssynssamfunnets styrende organ, for eksempel ved utlån.

Brukes tilskudd i strid med lovens forutsetninger, vil det være grunn for staten til å kreve de feilbrukte midlene tilbakebetalt.

16.2 Rapporteringskrav

16.2.1 Innledning

Nåværende lovgivning fastslår at samtlige tros- og livssynssamfunn som får tilskudd, må sende inn årlige regnskap over bruk av tilskuddsmidler. Ifølge lovenes tilhørende forskrifter skal regnskapet være attestert av statsautorisert eller registrert revisor. Det er ikke krav om revisorattestasjon når det statlige tilskuddet er under 100 000 kroner. I slike tilfeller skal trossamfunnet (alle livssynssamfunn får i dag mer enn 100 000 kroner i statstilskudd på grunn av kravet om minst 500 medlemmer) sende inn en regnskapsoversikt som er bekreftet av trossamfunnets styre eller utvalg.

Registrerte trossamfunn skal i tillegg til regnskapet sende inn en kortfattet årsmelding "om verksemda og om brigde i ting som er registerførde". Livssynssamfunn og uregistrerte trossamfunn er ikke pålagt en tilsvarende plikt til å rapportere om virksomheten.

Stålsett-utvalget anbefalte at terskelen for revisorbekreftelse av regnskapet ble hevet til 400 000 kroner (utredningen s. 356), og begrunnelsen var følgende:

Kravet til revisorbekreftelse på alle tilskudd over 100 000 kroner kan synes strengt. Med utgifter til ekstern revisjon på i størrelsesorden minst 5000 kroner, vil en stor del av den offentlige støtten gå med til revisjon. Til sammenlikning er det som generell regel for tilskuddsordninger under Kulturdepartementet i 2012 et krav om revisjonsplikt for tilskudd til drift på over 400 000 kroner.

Videre tok utvalget til orde for at både tros- og livssynssamfunn ble pålagt å sende inn en "kortfattet årsrapport der en særlig får fram forhold som eventuelt har endret seg etter at første godkjenning ble gitt".

16.2.2 Departementets vurderinger

Etter departementets forslag skal bare samfunn med mer enn 500 medlemmer over 15 år kunne kreve tilskudd. Samtidig foreslår departementet at staten overtar kommunenes finansieringsansvar. Dette vil føre til at samtlige statstilskudd til tros- og livssynssamfunn vil overstige kr 400 000, om dagens tilskuddssats på rundt kr 1 000 legges til grunn.

På denne bakgrunnen foreslår departementet at samtlige samfunn som mottar tilskudd, skal pålegges å sende inn regnskap som er revidert av statsautorisert eller registrert revisor. Samfunnene bør i tillegg pålegges å sende inn en rapport om virksomheten hvert år. Et slikt rapporteringskrav er vanlig i offentlige tilskuddsordninger, og det vil ikke være uforholdsmessig i lys av tilskuddenes størrelse og statens behov for kontroll med virksomheten i samfunnene, blant annet i lys av vilkårene for tilskudd.

Som nevnt ovenfor i kapittel 15.3.3 vil departementet vurdere nærmere om det bør stilles særskilte krav til rapportering på enkelte områder, for eksempel når det gjelder kvinners eller barns situasjon i trossamfunn, blant annet i lys av statens plikter etter KDK og BK. Departementet mener likevel det er viktig at den generelle rapporteringsplikten i tilskuddsordningen ikke gjøres for omfattende. Tilskuddsforvalteren kan eventuelt også be om særskilt rapportering dersom en blir kjent med konkrete forhold som for eksempel kan føre til at tilskudd bør nektes.

Rapporteringskravene vil departementet kunne komme tilbake til i arbeidet med forskrifter til loven. Også nærmere bestemmelser om regnskap og revisjon, herunder opplysningsplikten om finansieringsbidrag fra utlandet, vil kunne fastsettes i forskrifter.

Brudd på kravene til rapportering og regnskap, eller brudd på andre krav i loven, vil kunne føre til stans i utbetaling av tilskudd og eventuelt et krav om tilbakebetaling av tilskudd, jf. lovutkastet § 6 fjerde ledd.

Til toppen
Til dokumentets forside