Høringsnotat - forslag til ny lov om tros- og livssynssamfunn (trossamfunnsloven)

Til innholdsfortegnelse

5 Ordninger i andre nordiske land

5.1 Sverige

Ved årtusenskiftet ble det gjennomført endringer i grunnlov, kirkelov og trossamfunnslov i Sverige som medførte endrede relasjoner mellom kirke og stat. Bakgrunnen for endringene var at Svenska kyrkan, dens menigheter og bispedømmer, hadde hatt beskatningsrett som kirkelige «kommuner», og at Kyrkomötet hadde vært tillagt formell lovgivningsmyndighet på det kirkelige området. Utgangspunktet for forslagene var prinsippbeslutningen om endrede relasjoner mellom staten og Svenska kyrkan som riksdagen fattet i 1995.

Med Lag (1998:1593) om trossamfund ble det innført en ny rettslig form eller status («associationsform») som benevnes «registrerat trossamfund». Med trossamfunn i lovens forstand menes «en gemenskap för religiös verksamhet, i vilken det ingår att anordna gudstjänst» (§ 2). Sekulære livssynsorganisasjoner, slik som Human-Etisk Forbunds søsterorganisasjon, Humanisterna, kan ikke få status som registrert trossamfunn.

Med registreringen følger blant annet status som rettssubjekt: I loven § 9 heter det at «[e]tt trossamfund som har registrerats enligt 7 § får förvärva rättigheter och ta på sig skyldigheter samt föra talan vid domstol och andra myndigheter» (ikke-registrerte trossamfunn som oppfyller de formelle kravene til organisasjonsdannelse, kan også få status som rettssubjekt, men ikke etter lag om trossamfund).

Etter loven § 5 er Svenska kyrkan og trossamfunn som registreres i samsvar med loven, «registrerte trossamfunn». Selvstendige organisatoriske deler av registrerte trossamfunn kan også etter loven § 13 registreres og med det gis samme rettslige status. Svenska kyrkans menigheter, kyrkliga samfälligheter (sammenslutninger av menigheter) og bispedømmer er etter loven § 13 organisatoriske deler av Svenska kyrkan.

For å bli registrert må trossamfunnet ha statutter med bestemmelser om dets formål og om hvordan det tas avgjørelser i samfunnet, samt et styre eller tilsvarende organ. Videre må trossamfunnets navn være egnet til å skille virksomheten fra andres. Loven fastslår også at aksjeselskap, økonomiske foreninger og stiftelser ikke kan registreres etter loven. Kammarkollegiet, som er et forvaltningsorgan under Finansdepartementet, avgjør saker om registrering av trossamfunn og fører registeret over trossamfunn.

Det er videre gitt en egen kortfattet rammelov om Svenska kyrkan. Hovedinnholdet i Lag (1998:1591) om Svenska kyrkan er at kirken og dens bispedømmer, menigheter og sammenslutninger av menigheter har selvstendig rettslig handleevne. Det er fastsatt at Svenska kyrkan er en «öppen folkkyrka, som i samverkan mellan en demokratisk organisation och kyrkans ämbete bedriver en rikstäckande verksamhet» (2 §). Videre inneholder loven blant annet bestemmelser om grunnleggende organisatoriske forhold – om bispedømmene og kirkemøtet, og om kirkelig eiendom. Loven fastslår også at den som tilhører kirken, skal betale lokal og regional kyrkoavgift (medlemsavgift). Beslutningsmyndigheten om lokal og regional avgift ligger etter loven hos henholdsvis menighetene og bispedømmene.

Lag om trossamfund § 16 gir Svenska kyrkan rett til statlig hjelp med blant annet å fastsette og inndrive kyrkoavgiften fra dem som tilhører kirken. Regjeringen kan beslutte at også andre registrerte trossamfunn skal få slik bistand.

Lag (1999:932) om stöd till trossamfund har som formål å skape forutsetninger for at registrerte trossamfunn utenom Svenska kyrkan kan drive en aktiv og langsiktig religiøs virksomhet i form av gudstjenester, sjelesorg, undervisning og omsorg.

I Förordning om statsbidrag till trossamfund er trossamfunn definert som «en sammanslutning för religiös verksamhet i vilken det ingår att anordna gudstjänst, eller en grupp av samverkande församlingar eller trossamfund (samverkansorgan)».

Etter loven er det bare trossamfunn som bidrar til å opprettholde og styrke de grunnleggende verdiene som samfunnet hviler på, og som er stabilt og har en egen livskraft, som kan få statsstøtte. I Tillämpningsföreskrifter för statsbidrag till trossamfund er det fastsatt nærmere regler om vilkår for støtte, blant annet må trossamfunnet ha hatt virksomhet i Sverige i minst fem år, det må betjene minst 3000 personer (samfunn som er en del av et stort internasjonalt trossamfunn, kan få unntak fra kravet), virksomheten skal i hovedsak være finansiert av medlemmer som er bosatt i Sverige, og trossamfunnet må disponere lokaler for sin virksomhet. For at en person skal anses betjent av trossamfunnet og dermed som en «bidragsgrundande person» (tilskuddsutløsende person), stiller forskriftene krav om at vedkommende er et medlem som er innført i trossamfunnets register eller er en registrert, jevnlig deltaker i trossamfunnets aktiviteter.

Regjeringen avgjør hvilke trossamfunn og sammenslutninger som kan få statsstøtte. I dag er det 22 støtteberettigede trossamfunn og sammenslutninger av trossamfunn, som alle er listet opp i ovennevnte forordning.

Statsstøtte kan etter loven gis i to former: som direkte tilskudd og som bistand til innkreving av medlemsavgift. Ved fordeling av direkte tilskudd skal det tas i betraktning om trossamfunnet får bistand til innkreving av medlemsavgift.

Forordningen om statstilskudd skiller mellom tre typer tilskudd: organisasjons-, virksomhets- og prosjekttilskudd.

Organisasjonstilskudd gis til trossamfunn og forsamlinger for at de skal kunne drive en aktiv og langsiktig innrettet religiøs virksomhet sentralt og lokalt. Formålet med tilskudd til lokal virksomhet er å sette forsamlinger i stand til å holde gudstjenester, gi sjelesorg samt drive undervisning og omsorg. Tilskudd til sentral virksomhet skal ikke overstige 10 pst. av trossamfunnets samlede organisasjonstilskudd i løpet av ett år. Mottar trossamfunnet statlig bistand til innkreving av medlemsavgift, skal statens kostnader ved innkrevingen trekkes fra organisasjonstilskuddet.

Virksomhetstilskudd gis til bestemte teologiske utdanninger og til åndelig omsorg i sykehus.

Prosjekttilskudd gis til forsamlinger som behøver midlene for å kunne holde lokaler til religiøs virksomhet. Tilskudd til lokaler kan gis til anskaffelser gjennom nybygg eller kjøp av lokaler, til ombygging eller istandsetting av lokaler, til tilpassing for personer med nedsatt funksjonsevne, og til sikkerhetstiltak.

Trossamfunn og forsamlinger som i hovedsak betjener innvandrere, kan få prosjekttilskudd i maksimum tre år for å bygge opp en sentral eller lokal virksomhet i Sverige. Videre kan det gis prosjekttilskudd til utdanning og videreutdanning av personell i trossamfunn som mangler utdanningsinstitusjoner i Sverige.

Tilskuddsordningene for trossamfunnene utenom Svenska kyrkan ble inntil nylig forvaltet av en nemnd, Nämnden för statligt stöd till trossamfund (SST). Organisasjonsformen ble 1. juli 2017 endret fra nemnd til enrådighetsmyndighet (ledes av en direktør). Organet fikk samtidig et nytt navn: Myndigheten för stöd till trossamfund. I tillegg til å forvalte forannevnte tilskuddsordninger skal organet være et ekspertorgan og fremme dialog mellom staten og trossamfunnene.

Ifølge SST ble det i 2015 utbetalt totalt ca. 92,6 millioner svenske kroner i statstilskudd til trossamfunnene og sammenslutningene. Samlet var det 795 482 «bidragsgrundande personer». Den samlede statstilskuddet i 2015 tilsvarte dermed i snitt om lag 116 svenske kroner per tilskuddsutløsende person.

På grunn av tilskuddsordningenes innretning får ikke samtlige trossamfunn det samme beløpet per tilskuddsutløsende person. Beløpene varierer også innen den enkelte tilskuddstypen. For eksempel mottok Evangeliska Frikyrkan et organisasjonstilskudd på 3 518 544 svenske kroner i 2015, hvilket utgjorde 176 kroner per tilskuddsutløsende person. Pingströrelsens organisasjonstilskudd var til sammenligning på 77 kroner per tilskuddsutløsende person.

Statlig bistand til innkreving av medlemsavgift i Svenska kyrkan og andre registrerte trossamfunn er særskilt regulert i Lag (1999:291) om avgift till registrerat trossamfund .

Flere av de tilskuddsberettigede trossamfunnene er omfattet av ordningen med statlig innkreving av medlemsavgiften. Medlemsavgiften fastsettes av de enkelte trossamfunnene og betales fullt ut av de enkelte medlemmene. Vanligvis velger trossamfunnene samme prosentsats som Svenska kyrkan, det vil si 1 pst. av inntekten. De statlige skattemyndighetene sørger for at medlemsavgiften blir innkrevd, og dekker utgiftene i den forbindelse. Andre registrerte trossamfunn enn Svenska kyrkan må fremlegge skriftlig samtykke fra personene medlemsavgiften skal innkreves fra. Samtykket skal både gjelde plikten til å betale avgiften og at staten skal innkreve den. Inneholder trossamfunnets statutter regler om plikt til å betale avgift til trossamfunnet under ordningen som gjelder for skatter og avgifter etter skatteförfarandelagen , anses medlemmet å ha samtykket. Svenska kyrkan og de øvrige trossamfunnene må hvert år innlevere til Skatteverket opplysningene som er nødvendige for innkrevingen, dvs. hvem som er forpliktet til å betale kyrkoavgift etter loven om Svenska kyrkan, eller som har eller anses å ha samtykket til å betale medlemsavgift til trossamfunnet, på et medium for automatisk databehandling.

Rettstvist om statens avslag på Jehovas Vitners søknad om støtte har vært ført fram til Sveriges høyeste forvaltningsdomstol. Blant annet på bakgrunn av dette ble det 30. juni 2016 iverksatt et arbeid for utrede et nytt regelverk om statstøtte til trossamfunn med «förtydligade krav på demokratiske värderingar». Utredningen skal legges fram i januar 2018.

5.2 Finland

Grunnloven fastslår i § 11 at enhver har religionsfrihet, og at friheten innbefatter «rätten att bekänna sig till och utöva en religion, rätten att ge uttryck för sin övertygelse och rätten att höra till eller inte höra till ett religiöst samfund». Videre heter det at «[i]ngen är skyldig att mot sin övertygelse ta del i religionsutövning».

To kirker har tradisjonelt hatt en særlig stilling og kan betegnes som Finlands folkekirker: Den evangelisk-lutherska kyrkan og Ortodoxa kyrkosamfundet. Nær 75 pst. av befolkningen tilhører førstnevnte, mens ca. 1 pst. tilhører sistnevnte (2015). Grunnloven og annen lovgivning gir de to kirkene en særskilt tilknytning til staten ved at de har offentligrettslig status (øvrige trossamfunn kan kun oppnå privatrettslig status).

Etter den finske grunnloven § 76 fastsettes «bestämmelser om den evangelisk-lutherska kyrkans organisation och förvaltning» i kyrkolagen. Kirkeloven er omfattende, men gir kirken stor grad av selvstyre. Kirkemøtet har initiativrett når det gjelder endring i kirkeloven. Det innebærer at riksdagen bare kan slutte seg til eller avvise de endringsforslag som kirkemøtet vedtar. Finsk kirkerett har samme inndeling som den svenske med en kirkelov og en mer indrekirkelig kirkeordning. Vesentlig på grunn av den omtalte initiativretten, er imidlertid den finske kirkeloven betydelig større og mer detaljert enn den svenske. Den evangelisk-lutherske kirken har beskatningsrett hjemlet i kirkeloven. Lignende lovgivning finnes også for den ortodokse kirken, men ikke med tilsvarende initiativrett.

Medlemmene i de to folkekirkene betaler en kyrkoskatt på 1–2 pst. av inntekten (skattesatsens størrelse varierer menighetene imellom), som staten krever inn sammen med inntektsskatten. En liten del av kirkeskatten går til dekning av statens innkrevingskostnader. For å slippe skatten må en melde seg ut av kirken.

I forbindelse med grunnlovsreformen i år 2000 ble det gjort endringer i bestemmelsene om kirker og trossamfunn. Presidenten utnevner ikke lenger biskoper. Religionslovgivningen ble endret slik at det ble gjennomført større grad av likebehandling av alle trossamfunn.

Formålet med religionsfrihetslagen er å «trygga utövandet av den religionsfrihet som föreskrivs i grundlagen». Etter loven kan andre trossamfunn enn folkekirkene søke om å bli registrert og dermed få adgang til å søke om vigselsmyndighet og økonomisk støtte fra staten. Støtten beregnes på grunnlag av trossamfunnets medlemstall. Ikke-religiøse livssynssamfunn kan ikke bli registrert etter loven.

Loven stiller krav til registrerte trossamfunns formål, som skal være å «ordna och stöda den individuella, gruppbaserade samt offentliga verksamhet som hör till bekännandet och utövandet av religion och som baserar sig på trosbekännelse, skrifter som betraktas som heliga eller på andra sådana särskilt angivna inarbetade grunder för verksamheten som betraktas som heliga».Videre heter det i loven at trossamfunnet skal realisere formålet «med respekt för de grundläggande fri- och rättigheterna och de mänskliga rättigheterna». Trossamfunnet kan ikke ha økonomisk vinning som formål eller i hovedsak drive økonomisk virksomhet.

For å bli registrert må trossamfunnet ha minst 20 medlemmer over 18 år og en samfundsordning (vedtekter/statutter). Loven stiller spesifikke krav til hva statuttene skal inneholde eller omhandle, deriblant trossamfunnets formål og virksomhet, hvordan medlemmer opptas, utøvelse av beslutningsmyndighet i trossamfunnet, antall styremedlemmer, plikt til å betale medlemsavgift, statuttendringer og oppløsning.

Trossamfunnet må også ha en «styrelse med en eller flera medlemmar». Loven stiller flere formelle krav til styringsorganet: «Den som är omyndig eller försatt i konkurs kan inte vara styrelsemedlem. Styrelsen har en ordförande. Ordföranden och minst hälften av styrelsens övriga medlemmar skall ha hemort i Finland, om inte undervisningsministeriet beviljar tillstånd att avvika från detta.» Det er også et registreringsvilkår at trossamfunnets navn klart skiller seg fra navnene til trossamfunn som allerede er registrert, og at navnet ikke er misvisende.

Patent- och registerstyrelsen avgjør saker om registrering av trossamfunn og fører registeret over trossamfunn. Før Patent- och registerstyrelsen fatter vedtak om registrering, skal det innhentes en uttalelse fra en sakkyndig nemnd nedsatt av Undervisningsministeriet. Nemnden, som består av tre medlemmer, skal uttale seg om hvorvidt formålet og virksomheten er i tråd med lovens krav. Blant nemndsmedlemmene skal det være «sakkunskap i fråga om religioner samt en samhällelig och en juridisk sakkunskap». Nemnden har et sekretariat bestående av tjenestemenn utpekt av Undervisningsministeriet.

Med registreringen følger status som rettssubjekt: Ifølge lovens § 17 kan et registrert trossamfunn «förvärva rättigheter och ingå förbindelser samt uppträda som part vid domstol och hos andra myndigheter».

Registrerte trossamfunn kan søke om årlige statstilskudd til sin virksomhet. Tilskuddet beregnes på grunnlag av medlemstall. Undervisnings- og kulturministeriet opplyser blant annet følgende om tilskuddet:

Understöd beviljas registrerade religionssamfund på kalkylmässiga grunder som baserar sig på medlemsantalet. Bidrag beviljas dock inte till sådana samfund som de facto inte har någon verksamhet eller bedriver verksamhet i synnerligen liten skala.

Statsunderstödet får inte vara samfundets enda eller huvudsakliga finansieringskälla. Största delen av finansieringen bör komma från andra källor, till exempel från medlemsavgifter, donationer eller egen medelanskaffning.

23 trossamfunn fikk tilskudd i 2016. Tilskuddene utgjorde til sammen 532 000 euro eller ca. 5 millioner norske kroner. Beløpet tilsvarer ca. 6 kroner per medlem (i 2015).

Etter religionsfrihetslagen er det forbudt å være medlem i flere registrerte trossamfunn samtidig, og opplysninger om medlemskap i trossamfunn registreres i folkeregisteret. Medlemsregisterføring i folkekirkene og i de registrerte trossamfunnene er regulert i en egen lov, Lag om trossamfundens medlemsregister .

5.3 Danmark

Etter den danske grunnloven § 4 er «Den evangelisk-lutherske kirke […] den danske folkekirke og understøttes som sådan af staten». Etter § 66 ordnes «Folkekirkens forfatning […] ved lov». Denne bestemmelsen har ikke ledet til at det ved lovgivning er etablert egne organer for ledelse av kirken på nasjonalt nivå. De alminnelige øverste statsorganene er derfor også de øverste myndigheter i kirkelige anliggender. Danmark har ikke en kirkelov; folkekirkens forhold reguleres i alminnelig rett og ved 17 særlige lover.

Grunnloven § 67 slår fast at borgerne har rett til «at forene sig i samfund for at dyrke gud på den måde, der stemmer med deres overbevisning, dog at intet læres eller foretages som strider mod sædeligheden eller den offentlige orden». Etter grunnloven § 69 ordnes de «fra folkekirken afvigende trossamfunds forhold […] ved lov». Slik lovgivning foreligger ikke, men regler for andre trossamfunn er utformet gjennom retningslinjer fra Kirkeministeriet og gjennom religionspolitisk praksis.

Etter grunnlovens § 68 er ingen «pligtige at yde personlige bidrag til nogen anden gudsdyrkelse end den, som er hans egen».

Folkekirkens utgifter dekkes gjennom skattlegging av kirkens medlemmer og ved statstilskudd (til lønn, pensjon og bevaringsverdige kirker). Utgiftene til innkrevingen av kirkeskatt dekkes av staten. Den kirkelige beskatningen består dels av landsligning, dels av lokal ligning. Ved overføringer til og fra «fællesfondet» og ved fordelingen av statstilskuddet utjevnes de økonomiske forskjellene mellom lokalmenighetene.

Andre trossamfunn enn folkekirken får verken støtte til innkreving av medlemsavgift eller direkte statstilskudd. «[E]n gruppe af myndige borgere (dvs. over 18 år), som tilhører en bestemt religion», kan imidlertid søke om godkjenning som trossamfunn og dermed få tildelt visse oppgaver og rettigheter. Det gjelder vigselsmyndighet, fritak for selskaps- og eiendomsskatt, skattefradrag for medlemmer som betaler til trossamfunnet, og innreisetillatelse for utenlandske forkynnere. Søknadene avgjøres av Kirkeministeriet. Rundt 160 trossamfunn har statlig godkjenning.

Trossamfunn som ønsker godkjenning, må fylle en rekke vilkår. Vilkårene, som opprinnelig ble fastlagt i forabeidene til ekteskapsloven, er nedfelt i retningslinjer utarbeidet av Det Rågivende Udvalg vedr. Trossamfund. I retningslinjene heter det at «[b]egrebet ‘trossamfund’ består […] af to dele, nemlig ‘tro’, som er specificeret som ‘gudsdyrkelse ... efter en nærmere udformet lære’ og ‘samfund’, som er nærmere bestemt som en sammenslutning eller forsamling (og hverken en ‘bevægelse’ eller ‘filosofisk forening’), hvis primære formål er ‘gudsdyrkelse (kult) efter en nærmere udformet lære og ritus’».

Ifølge retningslinjene innebærer definisjonen blant annet at det må foreligge en trosbekjennelse eller annen tekst som oppsummerer eller henviser til religionens læregrunnlag og/eller -tradisjon, og at det må være snakk om en felles tro som gir retningslinjer for menneskers handlinger, og som utrykkes gjennom ritualer. Videre må samfunnet ha en «en sådan organisatorisk struktur, at det kan danne et tilgængeligt grundlag for offentlig kontrol og godkendelse». Det skal foreligge vedtekter som «kan gøres til genstand for vurdering efter dansk retsopfattelse», og «vedtægtsmæssigt udpegede repræsentanter, som kan stå til ansvar over for myndighederne». Samfunnet må også ha «formelt medlemskab med retningslinjer for såvel optagelse af medlemmer som for såvel frivilligt som ufrivilligt ophør af medlemskab».

Videre betraktes det som en forutsetning at godkjente trossamfunn «respekterer menneskerettighederne , navnlig religions- og trosfrihed, herunder retten til at skifte religion eller til at fravælge religiøs tilknytning».

Trossamfunn må ha minst 150 myndige medlemmer (over 18 år) for å bli godkjent. Grupper innen verdensreligionene, dvs. kristendom, jødedom, hinduisme, buddhisme og islam, kan søke om godkjenning som menighet. En menighet må bestå av minst 50 myndige medlemmer, men det kan gjøres unntak for menigheter i tynt befolkete områder.

Kirkeministeriet videresender søknader om godkjenning av trossamfunn og menigheter til Det Rågivende Udvalg vedr. Trossamfund. Utvalget vurderer søknadene og gir en innstilling om utfallet til ministeriet, som deretter treffer en avgjørelse. Det rådgivende utvalget har fire medlemmer som er «uvildige og sagkyndige og repræsenterer ikke noget bestemt trossamfund, ej heller den danske folkekirke». Utvalgsmedlemmene er sakkyndige innenfor religionsvitenskap, teologi og rettsvitenskap.

I desember 2014 ble det nedsatt et offentlig utvalg, Trossamfundsudvalget , som fikk i mandat å utrede en «sammenhængende lovregulering af forholdene for andre trossamfund end folkekirken». Utredningen ble avgitt i mars 2017. Utvalget la fram forslag til en ny lov, Lov om trossamfund uden for folkekirken . Lovforslaget inneholder en definisjon av begrepet trossamfunn samt regler om blant annet trossamfunnenes grunnleggende friheter og rettigheter, statlig godkjenning av trossamfunn, tilsyn og tilbakalling av godkjenning, vigselsmyndighet, fradragsrett for gaver til trossamfunn og oppholdstillatelse for utenlandske forkynnere. Utvalget foreslo følgende vilkår for å få status som godkjent trossamfunn:

Et trossamfund registreres som anerkendt trossamfund, såfremt det:

  1. Har mindst 50 myndige medlemmer, der enten har fast bopæl i Danmark eller dansk indfødsret,
  2. ikke opfordrer til eller foretager noget, der strider mod bestemmelser i lov eller bestemmelser fastsat i medfør af lov, og
  3. er organiseret i overensstemmelse med principper om medlemsdemokrati og ligebehandling, herunder ligestilling mellem kønnene.

5.4 Island

Den islandske grunnloven fastslår i artikkel 62 at Den evangelisk-lutherske kirke skal være Islands folkekirke, og at den som sådan skal støttes og beskyttes av staten. I henhold til artikkelens andre ledd kan dette endres ved lov. Det er imidlertid fastsatt i artikkel 79 at en slik lovendring skal gjøres til gjenstand for folkeavstemning.

Retten til religionsfrihet er nedfelt i grunnlovens artikler 63 og 64. Artikkel 63 gir alle rett til å danne religiøse foreninger og til å utøve sin religion. I artikkel 64 er det blant annet fastslått at enhver er fri til å stå utenfor religiøse foreninger, og at ingen skal være forpliktet til å gi noen form for personlig støtte til en religiøs forening som vedkommende ikke er medlem av.

Kirkeloven er omfattende, men anses likevel som en rammelov. Lovgivningen definerer Den evangelisk-lutherske kirke som et selvstendig trossamfunn og som en egen juridisk enhet med eiendomsrett. Det årlige kirketinget er ifølge loven den øverste kirkelige myndighet, noe Alltinget var tidligere.

Den evangelisk-lutherske kirke og andre, registrerte tros- og livssynssamfunn får et årlig statstilskudd beregnet ut fra antall medlemmer over 16 år (den religiøse myndighetsalderen på Island). En andel av inntektsskatten til medlemmene over 16 år (samme sum for alle) fordeles videre som tilskudd. I 2016 var beløpet på 898 islandske kroner per måned, hvilket tilsvarer ca. 792 norske kroner i året.

Staten yter i tillegg en særskilt økonomisk støtte til folkekirken. Den evangelisk-lutherske kirke mottar blant annet statlige midler via to fond. Fondsmidlene utgjør ca. 30 pst. av tilskuddet til kirken under ovennevnte, generelle ordning. Fra fondet for kirkelige anliggender får kirken midler til kirketinget, kirkerådet, bispegården, kirkens familierådgivning, koraktiviteter, musikkutdanning m.m. Fra fondet for utjevning mellom soknene får kirken midler som skal jevne ut forholdet mellom ulike kirkesokn og tilrettelegge for etablering av nye sokn. Mange av folkekirkens prester er statsansatte med lønn betalt direkte fra staten.

For å komme inn under ovennevnte ordning med statstilskudd etter medlemstall, og for å kunne søke om vigselsmyndighet, må andre tros- og livssynssamfunn enn folkekirken være registrert etter Lög um skráð trúfélög og lífsskoðunarfélög (lov om registrerte trossamfunn og livssynssamfunn).

Lenge var det bare trossamfunn (religiøse) som kunne bli registrert, men ved en lovendring i 2013 ble den utvidet til også å omfatte livssynssamfunn (sekulære).

Loven oppstiller flere vilkår for registrering. Tros- eller livssynssamfunnet må være veletablert, aktivt og stabilt. Det kan ikke ha et formål som er lovstridig eller skadelig for god moral eller offentlig orden. Samfunnet må videre ha en kjerne av medlemmer som deltar i dets aktiviteter og støtter dets verdier. Loven forutsetter også at tros- eller livssynssamfunnet utfører visse handlinger, for eksempel begravelser, vigsler, dåp, konfirmasjon, navnefest eller lignende. Det er i tillegg forskriftsfestet et krav om minst 25 medlemmer i samfunnet.

Søknader om registrering av tros- og livssynssamfunn avgjøres av Innenriksdepartementet. Registreringssøknadene forelegges en rådgivende komite eller nemnd med fire medlemmer utnevnt av innenriksministeren etter nominasjoner fra det juridiske fakultetet, det samfunnsvitenskapelige og humanistiske fakultetet, det teologiske og religionsvitenskapelige fakultetet og fra det historiske og filosofiske fakultetet ved Universitetet på Island. Medlemmet fra det juridiske fakultetet leder komiteen og har dobbeltstemme ved stemmelikhet.

I 2015 utgjorde de samlede statlige overføringene til Den evangelisk-lutherske kirke 5,11 milliarder islandske kroner, tilsvarende ca. 420 millioner norske kroner. Statens tilskudd til andre tros- og livssynssamfunn beløp seg til totalt 324 millioner islandske kroner (ca. 27 millioner norske kroner).

Medlemskap i Den evangelisk-lutherske kirke og registrerte tros- og livssynssamfunn registreres i det islandske folkeregisteret. Opplysningene danner grunnlag for tildelingen av tilskudd til tros- og livssynssamfunnene. Det er kun mulig å være registrert som medlem i ett tros- eller livssynssamfunn (inklusive Den evangelisk-lutherske kirke) om gangen. Det er mulig å melde seg inn i og ut av tros- og livssynssamfunn via folkeregisteret. På folkeregisterets nettsider er det lagt til rette for elektronisk inn- og utmelding.

Til dokumentets forside