Veileder om kommunelovens internkontrollbestemmelser

Til innholdsfortegnelse

3 Internkontroll ved interkommunale samarbeid og for kommunale foretak

Sentrale forarbeider:

Prop. 46 L (2017–2018) punkt 23.4.2 side 275-276 og merknader til bestemmelsen side 411-413

NOU 2016:4 s. 305 punkt 24.5.2.2 og merknader til bestemmelsen side 437

3.1 Interkommunalt samarbeid

3.1.1 Generelt om lovregulering av interkontroll for interkommunalt samarbeid

Interkommunalt samarbeid om utføring av lovpålagte oppgaver gjøres i stor utstrekning. I situasjoner der flere kommuner samarbeider om å utføre lovpålagte oppgaver, er det fortsatt viktig med god internkontroll. Internkontrollkravet i kommuneloven § 25-1 gjelder i disse tilfellene også. Internkontrollbestemmelsen har imidlertid ingen egne regler om internkontroll ved interkommunale samarbeid. I forarbeidene er det en nærmere omtale av dette og hvordan bestemmelsen skal forstås i slike tilfeller. For enkelte av situasjonene finnes det også egne reguleringer i kommuneloven, eller i andre lover som lov om interkommunale selskap.

3.1.2 Internkontrollansvaret for de enkelte interkommunale samarbeid

For interkommunale samarbeid organisert som kommunale oppgavefellesskap eller interkommunale politiske råd etter kommuneloven kapittel 19 og 18 gjelder kravet til internkontroll i § 25-1 så langt "det passer". Dette følger av § 19-1 og § 18-1. Ifølge forarbeidene vil internkontrollreglene gjelde for slike samarbeid der slike samarbeid utfører lovpålagte oppgaver på vegne av kommunene. Dette har sammenheng med at kravet om internkontroll handler om å sikre at lover og forskrifter følges. I den grad kommuner eller interkommunale samarbeid utfører oppgaver som ikke er lovregulert, blir dermed bestemmelsen ikke aktuell. Det antas imidlertid at internkontrollkravet kan komme til anvendelse også der det finnes andre type lovkrav (aktørplikter) som må følges, for eksempel anbudsregler og krav knyttet til økonomi og regnskap. I praksis vil man derfor kunne si at internkontrollkravet gjelder for denne type samarbeid i den utstrekning det er lover og forskrifter som regulerer det samarbeidet gjør. For de tilfellene at internkontrollkravet gjelder, er det leder av virksomheten eller enheten som har internkontrollansvaret. Departementet legger til grunn at det ikke har noen betydning for internkontrollreglene om disse samarbeidene er organisert som egne rettssubjekt eller ikke.

Av forarbeidene følger det også at ved vertskommunesamarbeid etter kommuneloven, vil det være den kommunen som utfører oppgaven (vertskommunen), som har internkontrollansvaret for oppgaven som gjøres i samarbeidet. Dette blir på samme måte som andre oppgaver kommunen utfører. I tillegg vil også de kommunene som ikke utfører oppgavene i samarbeidet (samarbeidskommunene) ha et visst internkontrollansvar. De kan jo ikke gi fra seg hele ansvaret for oppgavene selv om de gir fra seg utførelsen av oppgavene. Følgelig vil også kommunedirektøren i samarbeidskommuene ha et internkontrollansvar. Dette vil bli på samme måte som for andre interkommunale samarbeid og i praksis innebære et ansvar for å følge med på at samarbeidsavtalen blir fulgt, slik at innbyggerne i samarbeidskommunen får det de har krav på selv om det er vertskommunen som utfører oppgaven, se punkt 3.1.3.

For interkommunale samarbeid organisert etter lov om interkommunale selskap er det en egen bestemmelse om internkontroll i lov om interkommunale selskap § 14 fjerde ledd. Der framgår det at daglig leder av slike interkommunale selskap er ansvarlig for internkontroll med lovpålagte oppgaver som selskapet utfører på vegne av kommuner. Videre sies det at kommuneloven § 25-1 gjelder på tilsvarende måte så langt det passer. Det betyr at det nærmere innholdet i internkontrollkravet i all hovedsak er likt for slike interkommunale selskap som for kommunens administrasjon ellers.

Interkommunale samarbeid organisert etter aksjeloven, er ikke omfattet av internkontrollkravet i kommuneloven. Her vil det være aksjeloven som regulerer internkontrollkravet.

3.1.3 Kommunedirektørens internkontrollansvar ved bruk av interkommunale samarbeid

Når en kommune inngår et interkommunalt samarbeid for å løse en lovpålagt oppgave, oppstår det et spørsmål om hvor langt kommunedirektørens interkontrollansvar strekker seg i slike tilfeller overfor samarbeidet. Ved interkommunale samarbeid vil kommunedirektøren i de enkelte kommunene ha et ansvar til å følge opp samarbeidet og arbeidet der, på samme måte som ved bruk av private aktører, se nedenfor kapittel 4. Kommunedirektøren må forsikre seg om at arbeidet i det interkommunale samarbeidet utføres på en slik måte at innbyggerne får det de har krav på etter lov og forskrift, uavhengig av hva slags organisasjonsform samarbeidet utføres i. Kommunedirektørens ansvar til å følge opp samarbeidet gjelder dermed uavhengig av om det er et interkommunalt oppgavefellesskap, interkommunalt politisk råd, vertskommune, interkommunalt selskap eller aksjeselskap som utfører oppgaven. Det vil inngå i kommunedirektørens internkontrollansvar å ha rutiner, prosedyrer osv. for å følge med på at samarbeidsavtalen blir fulgt slik at innbyggerne i egen kommune får det de har krav på uavhengig av om oppgaven utføres i et interkommunalt samarbeid.

3.2 Kommunale foretak

Kommunale og fylkeskommunale foretak er en del av kommunen som er regulert særskilt i kommunelovens kapittel 9. Her er det en egen bestemmelse i § 9-13 som oppstiller krav om internkontroll også for disse. Videre sies det at det er daglig leder i foretaket som er ansvarlig for internkontrollen. Bestemmelsens innhold er ellers lik internkontrollbestemmelsen i § 25-1. Det som er sagt foran om internkontroll med kommunens administrasjon gjelder også for kommunale foretak, bare at det er daglig leder som har ansvaret og ikke kommunedirektøren.

På samme måte som for de ulike interkommunale samarbeidene, vil kommunedirektøren ha et internkontrollansvar for å følge med på at innbyggerne får det de har krav på selv om det er et kommunalt foretak som utfører oppgaven.

Til forsiden