Bakgrunn

Detaljregulering «Endring av reguleringsplan for Norske Skog Skogn» på Fiborgtangen er sendt til departementet fra Statsforvalteren i Trøndelag i brev 27. oktober 2023, grunnet uløste innsigelser fra Norges vassdrag- og energidirektorat (NVE) og Statsforvalteren i Trøndelag. Departementet avgjør etter plan- og bygningsloven § 12-13 andre ledd om innsigelsene skal tas til følge, og kan gjøre nødvendige endringer i planen.

Fiborgtangen Næringspark ligger ved Hotterbukta i Trondheimsfjorden. Planområdet omfatter hele industriområdet til Norske Skog på Fiborgtangen med nærliggende sjøområde, og er avgrenset i øst mot E6 og i sør mot Hotranelva. Eksisterende industriområde dekker ca. 570 daa med fabrikk- og lagerbygg, utvendig flis- og tømmerlager og større tank- og kaianlegg. De sørlige delene av området, som tidligere ble brukt til tømmerhavn, består av ca. 300 daa utfylte areal, og ca. 40 daa er grunne sjøareal og naturområde på øya Låtra. Ca. 45 daa av det ubygde industriarealet er kjøpt av Fiskå Mølle, som ønsker å etablere kraftfôr-fabrikk, kornmottak, lagerbygg for gjødselprodukt og kaianlegg. Fiskå Mølle sine planer har vært førende for utformingen av den sørlige delen av planforslaget. På grunn av krav til grunnforholdene må siloene plasseres på fast fjell på øya Låtra. Det skal også etableres et kaianlegg ut mot sjøen. Det må mudres i sjøområdene for å øke seilingsdybden inn mot kaia.

I reguleringsplanen for Norske Skog Skogn vedtatt 3. mai 2000, og utbyggingsplanen vedtatt 30. januar 2002, er planområdet avsatt til industriformål, med unntak av elveløpet. I areal­delen til kommuneplanen fra 2022 er arealet i nord avsatt til industriområde med en hensyns­sone der gjeldende reguleringsplan fortsatt skal gjelde uendret. Arealet i sør er avsatt til grønnstruktur fremtidig naturområde. Norske Skog solgte i 2020 ca. 185 daa av den sørlige delen av Hotrandeltaet til Miljødirektoratet. Området var tidligere regulert til industri, og formålet med kjøpet er å opprette et naturreservat. Salget av arealet er også ment å være et kompenserende tiltak for å ta i bruk områdene nord for Hotranelva innenfor det regulerte industriområdet, som i dag er naturareal og sjø, til industri.

Plan- og bygningsloven § 1-8 tredje ledd forutsetter at det også i gjeldende reguleringsplaner skal være fastsatt byggegrenser mot sjø hvis det skal bygges nærmere enn 100 meter fra sjøen. Siden det ikke var byggegrense mot sjø i planen fra 2000, kan ikke industriområdet videreutvikles uten å revidere planen. Kommunen har vurdert at endringene av den gjeldende reguleringsplanen ikke krever konsekvensutredning etter forskriften om konsekvens­utredninger. Det er likevel utarbeidet konsekvensutredning med en rekke fagrapporter om blant annet marin natur, fugl, landskap, utforming av elvekant, plan for utfylling i sjø og elvedelta, miljøundersøkelser av sedimenter, og risiko og sårbarhet.

Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) fremmet innsigelse til planen fordi den vil ha svært negative virkninger på naturverdiene knyttet til vassdraget. NVE mener at man ikke kan benytte samordningsreglene mellom plan- og bygningsloven og vannressursloven fordi de negative konsekvensene er for store, og uten at det var foreslått gode nok avbøtende tiltak. NVE vurderer at det er nødvendig med konsesjon etter vannressursloven, slik at hensynet til vannmiljø blir ivaretatt. NVE mener at innsigelsen kunne vært løst ved at konsesjons­behandling ble gjennomført og planen endret, eller at det ble stilt rekkefølgekrav om behandling om konsesjon etter vannressursloven før utfylling av deltaområdet og mudring kan gjøres.

Statsforvalteren i Trøndelag fremmet innsigelse fordi de mener at den planlagte utfyllingen vil medføre tap av viktige områder med bløtbunn i strandsonen, at det reduserer et antatt svært viktig økologisk funksjonsområde for sjøørret, og at det vil ødelegge et hekkeområde og svært viktig beiteområde for truede fuglearter og andre arter av nasjonal forvaltnings­interesse.

Levanger kommune utarbeidet et notat den 16. mai 2023 med vurderinger etter vann­forskriften. I den sammenheng utarbeidet kommunen også et alternativt plankart, datert 26. april 2023, som viser en redusert utfylling øst for øya Låtra. I brev av 30. mai 2023 uttalte statsforvalteren at deres innsigelse kunne trekkes dersom dette alternativet ble valgt.

Mekling ble gjennomført 21. august 2023 uten at partene kom til enighet. NVE viste til at også den alternative løsningen har for store negative konsekvenser til at samordning med vannressursloven er mulig. Siden NVE i meklingen opprettholdt kravet om at det var nødvendig med konsesjon etter vannressursloven, gikk ikke Levanger kommune videre med den alternative løsningen med redusert utfylling øst for Låtra.

Levanger kommune vedtok detaljreguleringen for Norske Skog Fiborgtangen 11. oktober 2023. Kommunen mener at samfunnsnytten av å legge til rette for mer grønn industri på Fiborgtangen er større enn tapet av miljøverdiene. Etablering av Fiskå Mølle i nærheten av cellulosefabrikken til Norske Skog kan nytte energi fra spillvarmen fra fabrikken. Området har svært stor verdi som fremtidig næringsareal på grunn av sin gode plassering og mulighetene for synergier med eksisterende industrivirksomhet. Selv om tapet av naturverdier er betydelig, utgjør det en liten del av de totale naturverdiene i området som helhet. For å redusere den negative påvirkningen, er det stilt krav til utforming av kantsonen mot vass­draget. Videre er planområdet redusert med 185 daa i sør. Dette området er i arealdelen til kommuneplanen avsatt som fremtidig naturområde.

Statsforvalteren i Trøndelag tilrår i oversendingsbrevet 27. oktober 2023 å ta innsigelsene til følge, begrunnet i hensynet til naturverdier. En utfylling i tråd med kommunens vedtak vil medføre ytterligere negativ påvirkning på naturtypen elvedelta og ødelegge områder med bløtbunn i strandsonen. Samtidig er samfunnsnytten for nærings- og industriområdet generelt høy, særlig i dette tilfellet hvor man kan utnytte allerede etablert infrastruktur. Stats­forvalteren tilrår derfor at departementet godkjenner det alternative plankartet av 26. april 2023, med redusert utfylling øst for øya Låtra.

Statsforvalteren tilrår departementet å avvise prosessuelle krav fra NVE om konsesjons-behandling knyttet til innsigelsen, fordi de mener saken er tilstrekkelig utredet etter plan- og bygningsloven.

Møte og befaring ble gjennomført 24. januar 2024 med representanter fra Levanger kommune, Trøndelag fylkeskommune, Statsforvalteren i Trøndelag, Miljødirektoratet, NVE, Energidepartementet, Klima- og miljødepartementet og Kommunal- og distriktsdeparte­mentet. Representanter fra Norske Skog og flere organisasjoner var også til stede og fikk legge fram sitt syn på saken.

Energidepartementet (ED) anbefaler i brev 4. mars 2024 å ta innsigelsen fra NVE til følge. ED mener at nytten av tiltaket er vesentlig mindre enn ulempene for vassdragsinteresser av nasjonal og vesentlig regional verdi. Tiltaket er et vassdragstiltak som trenger tillatelse etter vannressursloven § 8. Konsesjonspliktige tiltak etter vannressursloven kan samordnes med reguleringsplan hvis planen ivaretar hensynene etter vannressursloven på en god nok måte. ED kan ikke se at det i tilstrekkelig grad er vurdert alternativ lokalisering eller avbøtende tiltak som tilsier at man i denne saken kan bruke samordningsreglene etter vannressursloven § 20 bokstav d. En forutsetning for samordning er at det kunne blitt gitt konsesjon til tiltaket etter vannressursloven. Slik planen foreligger, mener ED at det ikke kan gis konsesjon til den planlagte utfyllingen, verken for det opprinnelige forslaget eller forslaget med redusert utfylling.

Klima- og miljødepartementet (KLD) anbefaler i brev 20. februar 2024 å ta innsigelsen fra statsforvalteren til følge. Departementet mener planforslaget vil få store negative konse­kvenser for naturverdier av nasjonal og vesentlig regional interesse. Hotranelva, deltaet og øya Låtra har store naturverdier som den truede naturtypen elvedelta, ålegrasenger og bløtbunnsområder som er viktige hekke- og beiteområder for truede fuglearter, viktig funk­sjonsområde for sjøørret og mulige gyteområder for pigghå. Deltaområdene i Trondheims­fjorden er under stort press, og det er viktig å unngå videre bit-for-bit-nedbygging.

KLD peker på at vannforskriften § 4 har et forbud mot forverring av miljøtilstanden i vannfore­komstene og en plikt til å forbedre tilstanden til minst god. KLD vurderer at planforslaget kan medføre at miljømålene i berørte vannforekomster ikke nås og derfor er i strid med kravene i vannforskriften § 4. Vannforskriften § 12 oppstiller et unntak fra dette, men KLD mener planforslaget ikke oppfyller vilkårene om unntak. KLD viser til at vannforskriften § 12 krever at alle praktisk mulige avbøtende tiltak må settes inn. KLD mener at dette ikke er gjort, ettersom dokumentene i saken viser at det er flere mulige avbøtende tiltak som ikke er vurdert. I tillegg må samfunnsnytten av inngrepene være større enn tapet av miljøkvalitet, og denne samfunnsnytten må ikke kunne oppnås på annen måte. KLD mener det ikke er gjort en tilstrekkelig avveining mellom nytten av tiltaket planforslaget tilrettelegger for og de negative konsekvenser for de berørte de berørte vannforekomstene. Videre mener KLD at det må vurderes om hensikten med de nye inngrepene kan nås med andre midler som ikke krever videre utfylling av Hotrandeltaet. Etter KLDs vurdering vil heller ikke forslaget med redusert utfylling i deltaet i seg selv oppfylle vilkårene for unntak i vannforskriften § 12.

Nærings- og fiskeridepartementet (NFD) tilrår i brev av 29. april 2024 at Fiskå Mølle får bygge ny fabrikk på Fiborgtangen, og at utviklingen støtter opp under regjeringens satsing på skog- og trenæringen og annen bioøkonomi i et grønt industriløft. Det er gjort store investeringer i infrastruktur på Fiborgtangen som gir gode muligheter for synergieffekter. NFD viser til at bedriften har gjort vurderinger av alternativ lokalisering, og kan ikke se at disse løsningene gir mindre belastning på natur og miljø. Fiskå Mølle og Norske Skog sine planer om et nytt biogassanlegg bør også være positivt for utviklingen av landbruket i området.

Kommunal- og distriktsdepartementets vurdering 
Kommunal- og distriktsdepartementet skal etter plan- og bygningsloven § 12-13 andre ledd ta stilling til om innsigelsene til reguleringsplan for Norske Skog på Fiborgtangen skal tas til følge, eller om kommunens vedtak skal godkjennes. Departementet kan gjøre nødvendige endringer i planen.

Det går fram av Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging at det bør legges til rette for tilstrekkelige næringsarealer med minst mulig negative konsekvenser for klima, miljø og samfunn. Næringsarealene bør planlegges med et regionalt perspektiv, der energibruk, krafttilgang, gjenbruk og mer effektiv utnytting av eksisterende næringsarealer og infrastruktur inngår i planvurderingene. Det forventes at bruks- og verneverdiene i vass­dragene blir sikret i planleggingen, og at man reduserer nedbygging av vassdragsnatur og utfylling i vassdrag. Planleggingen skal også bidra til å sikre naturverdier og god miljøtilstand i vann, blant annet ved å unngå å planlegge for byggetiltak i våtmark når det finnes gode alternativer.

Rundskriv T- 2/16 fra Klima- og miljødepartementet klargjør nasjonale og vesentlige regionale interesser på miljøområdet. Der står det at innsigelse blant annet skal vurderes når planforslaget er i strid med kravene til vannmiljøkvalitet, naturtyper med sentral økosystem­funksjon som har minst moderat kvalitet, nær truede naturtyper med minst høy kvalitet og når planforslaget er i konflikt med verneområde eller truede arter og deres leveområder.

Innsigelsen fra statsforvalteren som miljømyndighet er knyttet til områdene i den sørlige delen av planområdet og de negative konsekvensene som videre utfylling og etablering av industri vil ha for vannmiljø og naturverdier. Innsigelsen til NVE er sammenfallende og knyttet til at utfyllingen i Hotrandeltaet vil påvirke vassdragsnatur av nasjonal verdi.

Både NVE og statsforvalteren mener at samfunnsnytten av tiltaket ikke står i forhold til de store miljøkonsekvensene som en videre utfylling vil ha. De peker på at det ikke er gjort tilstrekkelige vurderinger av avbøtende tiltak, og at mulige tiltak ikke er innarbeidet i planen. Det er heller ikke gjort tilstrekkelige vurderinger av alternativ lokalisering. Ifølge NVE må det gjennomføres konsesjonsbehandling etter vannressursloven.

Lokalisering av ny fôrfabrikk med kaianlegg og siloer
Det er stilt spørsmål ved om Fiskå Mølle kan lokaliseres et annet sted som vil gi mindre negativ påvirkning på naturmangfold, og det er hevdet at det ikke er gjort tilstrekkelige vurderinger av alternativ lokalisering. Departementet viser til at Fiborgtangen ligger sentralt i et viktig landbruksområde med god tilknytning til havn og annen infrastruktur. Området ligger i en av Norges viktigste landbruksregioner, der Levanger utmerker seg som en av fylkets største landbrukskommuner målt i volum, med primærjordbruk og husdyrproduksjon som betydelige næringer. Husdyrproduksjon, særlig melke- og kjøttproduksjon fra storfe og sau, dominerer i regionen og er grovfôrbasert, noe som gjør Nord-Trøndelag avhengig av høyverdig kraftfôr og effektiv fôrlogistikk.

I notat av 17. april 2024 fra Norske Skog har bedriften vist til behov for tilgang til kai, krav til byggegrunn, mulighet for å bruke spillvarmen fra papirfabrikken, nærhet til markedet og at området er regulert til næringsvirksomhet, og at de ikke vil nå disse kravene med en annen lokalisering. Lokaliseringen av Fiskå Mølle på Fiborgtangen er basert på en vurdering av i alt fem områder, vurdert opp mot kriteriene nærhet til kai, vei, jernbane og annen nødvendig infrastruktur, samt rimelig avstand til markedet. Det var kun det valgte området ved Fiborgtangen som oppfylte disse kravene. Fiborgtangen ble også valgt fordi det allerede var et etablert industriområde, med de fordelene dette gir i form av samvirke med andre virksomheter, samt en godkjent reguleringsplan for hele industriområdet.

Flere har pekt på at det er store ubrukte utfylte arealer på Fiborgtangen som kan brukes til næringsvirksomhet. Det framgår av planbeskrivelsen datert 23. desember 2022 at lokaliseringen av forfabrikken og kaianlegget internt på området er valgt på grunn av krav til byggegrunn for siloen som krever fast fjell. Kaianlegget er plassert slik at det er størst mulig avstand til to ålegrasenger, og for å redusere behov for utfylling planlegges det også at kaianlegget forankres i fjell under vann.

Samtidig er den valgte lokaliseringen og utformingen av planen med store utfyllinger i sjøen konfliktfylt. Dette gjelder ikke bare planen slik kommunen har vedtatt den, men også det alternative forslaget med redusert utfylling øst for Låtra.

Naturmangfoldloven 
Departementet vurderer at kunnskapsgrunnlaget i saken er godt, jf. naturmangfoldloven § 8. Kunnskapen er innhentet fra offentlige databaser som Artsdatabankens Artskart, naturbase og Vann-Nett, og rapportene Fugleregistreringer i Hotranoset og Kartlegging av marine naturtyper. Det er ingen tvil om at området er svært viktig for vade- og vannfugler. Det er registrert en rekke arter som er vurdert som truet og sårbare på den nasjonale rødlista, som dverglo, dverggås, fiskemåke, dvergdykker og storskarv. Det er ikke foretatt særskilt kartlegging av laksefisk, men tilsvarende områder i Trondheimsfjorden med bløtbunn er viktige beiteområder for sjøørret. Området er også egnet gyteområde for pigghå. Pigghå er vurdert som sårbar på rødlista for arter. I rødlista for naturtyper går det frem at elvedelta er en sårbar naturtype med høy verdi. Det aktuelle området er et brakkvannsdelta med bløt­bunn. Kartlegging av marint naturmangfold viser at det er betydelige forekomster av ålegras innenfor og på utsiden av moloen. Det er også kartlagt forekomster av tare. Hele delta­området med tilhørende landområde er et økologisk funksjonsområde som er et viktig beite- og hekkeområde for mange arter. Den samlede belastningen på våtmarksområdene i Trondheimsfjorden vurderes som stor på grunn av omfattende nedbygging og fragmentering. Det er også planlagt utfylling av viktige våtmarks- og bløtbunnsområder ved industriområdet Ørin i Verdal kommune og ved Hellstranda i Stjørdal kommune, noe som øker presset på natur­typen elvedelta.

Planen slik kommunen har vedtatt den, vil medføre tap av naturtypen elvedelta og områder med bløtbunn og ålegras, og vil dermed redusere beiteområder for fugl og sjøørret. Planen vil også innebære nedbygging av hekkeområdet ved øya Låtra. Planen kan dermed bidra til at det blir vanskeligere å nå nasjonale mål om at økosystem skal ha god tilstand og at utvikling­en for truede og nær truede arter og naturtyper skal forbedres.

Planforslaget omfatter store arealer som allerede er utfylt i samsvar med reguleringsplanen vedtatt i 2000. Industriområdet i sør er redusert, og det er en bestemmelse om at det skal opparbeides en vegetasjonsskjerm mellom industriområdet og naturområdene, blant annet for å hindre forstyrrelse av fugleliv. Departementet vurderer at dette er en forbedring i forhold til den gamle planen, men at det ikke er nok for å redusere de negative virkningene for naturmangfoldet. Planen er overordnet og overlater for mye av utformingen av området i sør til byggesaksbehandling og behandling etter forurensningsloven. Det går heller ikke tydelig frem hvor mye som skal fylles ut i sjøen. Departementet vurderer derfor at planen ikke kan godkjennes slik den er vedtatt av kommunen. Heller ikke kompromissforslaget med redusert utfylling i sjø er i seg selv tilstrekkelig, uten at det blir gjort mer for å kompensere for tapt naturareal og redusere de negative virkningene på naturmangfoldet.

Rapporten om plan for utfylling og effekter på naturverdier (Rambøll, 2022) viser en rekke mulige avbøtende tiltak som må utredes nærmere for å sikre at de samlet sett gir positiv effekt på naturverdiene. Dette gjelder blant annet utforming av kaianlegg, åpning av moloen, etablering av en eller flere kunstige øyer, utvikling av områder med bløtbunn og eventuelt dammer og forbedring av elveløpet. Ingen av disse forslagene er vurdert eller innarbeidet i planen. For å sikre at flere tiltak utredes og gjennomføres, endrer derfor departementet reguleringsbestemmelsene slik at krav om avbøtende tiltak innenfor planområdet går tydeligere frem. Departementet mener at det må legges til rette for trygge hekkeplasser for sårbare og truede fugler. Tiltakene må så langt som mulig kompensere for tap av naturmang­fold og vurderes i sammenheng med tiltak i det fremtidige naturområdet i sør. Det må også legges vekt på å redusere de negative virkningene for ålegras og bløtbunn. Det vil være tiltakshaver som må bære kostnadene for gjennomføring av avbøtende tiltak, jf. naturmang­foldloven § 11. Tiltakene må også gjennomføres med skånsomme metoder og teknikker for å minimere skadene på miljøet jf. naturmangfoldloven § 12. Tiltakshaver er ansvarlig for at dette blir gjennomført.

Vannforskriften
Etter vannforskriften § 4 skal alle vannforekomster beskyttes mot forringelse, og forbedres og gjenopprettes med sikte på at vannforekomstene skal ha minst god økologisk tilstand. For at myndighetene skal kunne tillate nye tiltak i strid med dette, må vilkårene forskriftens § 12 være oppfylt.

Det er to vannforekomster som har tilknytning til planområdet: Haugsandgrunnen-Hestøy­grunnen og Hotranvassdraget. Begge forekomstene er registrert med moderat økologisk tilstand i Vann-Nett. Miljømålene i gjeldende regional vannforvaltningsplan er god økologisk tilstand og god kjemisk tilstand. Planforslaget vil føre til tap av bløtbunnsområdet, negativ påvirkning på ålegrasforekomster og redusert funksjonsområde for sjøørret som gjør at det er stor risiko for at miljømål om god økologisk tilstand ikke kan bli nådd.

Departementet vurderer at planen, med de endringer og krav som nå er innarbeidet, kan godkjennes i henhold til vannforskriften § 12. Risikoen for at målet om god økologisk tilstand ikke nås skyldes fysiske endringer i vannforekomstene, og tiltaket dermed faller inn under § 12 første ledd bokstav a. Videre vurderer departementet at vilkårene i § 12 annet ledd bokstav a til c er oppfylt. Departementet viser til nærmere redegjørelse i det følgende.

Det følger av vannforskriften § 12 annet ledd bokstav a at alle praktisk gjennomførbare tiltak skal settes inn for å begrense den negative utviklingen i vannforekomstens tilstand.

Departementet endrer planen slik at krav om avbøtende tiltak framgår av plan-bestemmelsene. I bestemmelsene stilles det krav om en situasjonsplan som viser plassering og utforming av kaianlegget i forhold til ålegras og bløtbunn. Ytterligere utfylling i sjø innenfor arealet avsatt til et nytt kaianlegg i plankartet er ikke tillatt uten endring av reguleringsplanen. I tillegg skal det brukes teknikker ved utfylling og mudring som bevarer mest mulig av ålegrasforekomstene. Det skal også lages en landskapsplan der plassering av turstier, bygninger og andre tiltak nær vassdraget inngår. Landskapsplanen skal foreligge før det søkes om rammetillatelse. Bredde på vegetasjonsskjerm mot vassdrag skal være minst 20 meter.

Departementet vurderer at disse kravene samlet sett innebærer at alle praktisk mulige tiltak for å redusere de negative virkningene er ivaretatt, og at vilkårene i vannforskriften § 12 annet ledd bokstav a dermed er oppfylt. For å vurdere om de avbøtende tiltakene har effekt og sikre overvåking av området, stilles det krav om miljøoppfølging. Departementets vedtak er ikke til hinder for at ytterligere tiltak blir iverksatt i samråd med statsforvalteren.

Ifølge vannforskriften § 12 annet ledd bokstav b må også samfunnsnytten av inngrepene være større enn tapet av miljøkvalitet. Det fordrer en avveining mellom påvirkningen på den økologiske tilstanden i vannforekomstene Haugsandgrunnen - Hestøygrunnen og Hotran­vassdraget og den forventede nytten av utfylling i sjø og elvedelta.

Planforslaget kan medføre at miljømålet om god økologisk tilstand ikke kan nås i vannforekomstene Haugsandgrunnen - Hestøygrunnen og Hotranvassdraget. Arealet som berøres av tiltaket, består av bløtbunn med ålegras som er vurdert som et viktig oppvekstområde for sjøørret. Tiltaket kan også i noen grad påvirke områdene rundt både i anleggsfasen og ved endelig utforming. Departementet vurderer at de avbøtende tiltakene skissert over vil bidra til å redusere de negative virkningene, og at disse tiltakene samlet sett vil redusere risikoen for at god økologisk tilstand ikke nås.

Samtidig vil den planlagte utfyllingen i sjø og elvedelta legge til rette for etablering av en fôrfabrikk med siloer og et kaianlegg i en region der grovfôrbasert husdyrproduksjon dominerer. Levanger kommune ligger midt i en av Norges mest husdyrtette jordbruksregioner, med høy etterspørsel etter kraftfôr. Fôrfabrikken og kornmottaket vil bidra til å sikre stabil tilgang til høyverdig norsk kraftfôr i regionen. Dette vil bidra til å støtte Levanger som en av Nord-Trøndelags viktigste landbrukskommuner, også med tanke på kompetansearbeidsplasser og synergier med andre bedrifter. På denne måten styrkes industriområdet på Fiborgtangen. Etableringen vil videre bidra til å redusere CO₂-utslipp gjennom effektiv utnyttelse av eksisterende infrastruktur som vei, bane og båt. Tiltaket vil derfor støtte opp under regjeringens mål om matsikkerhet og økt selvforsyning regionalt, samt regjeringens satsing på skog- og trenæringen og annen bioøkonomi i et grønt industriløft. I tillegg er det pekt på at en forbedring av kaianleggene vil være et viktig bidrag i beredskapssammenheng.

Selv om etablering av fôrfabrikken vil føre til utfylling i elvedeltaet, og det dermed er risiko for at god økologisk tilstand ikke oppnås i de to berørte vannforekomstene, mener departementet at behovet for å bedre forsyningen av høyverdig norsk kraftfôr i regionen og styrking av industriområdet i dette tilfellet veier tyngre enn målet om å nå god økologisk tilstand i de berørte vannforekomstene. Departementet mener derfor at vilkåret i vannforskriften § 12 annet ledd bokstav b er oppfylt.

I henhold til vannforskriften § 12 annet ledd bokstav c må hensikten med nye inngrep ikke kunne oppnås på annen måte som miljømessig er vesentlig bedre. Hensikten med reguleringsplanen er særlig å styrke forsyningen av høyverdig norsk kraftfôr. Lokaliseringen av fôrfabrikk og kornmottak på Fiborgtangen er basert på en vurdering av i alt fem områder opp mot kriteriene nærhet til kai, vei, jernbane og annen nødvendig infrastruktur, samt rimelig avstand til markedet. Det er ikke identifisert andre områder enn det aktuelle området ved Fiborgtangen som oppfyller disse kravene. Det er også vurdert alternative plasseringer innenfor industriområdet som ikke ville krevd utfylling i sjø og elvedelta, men på grunn av geotekniske forhold er den omsøkte lokaliseringen den eneste teknisk gjennomførbare innenfor næringsområdet. Departementet vurderer at en ny fôrfabrikk ikke kan etableres på annen lokalitet som miljømessig er vesentlig bedre, og at vannforskriften § 12 annet ledd bokstav c derfor er oppfylt.

På denne bakgrunn konkluderer departementet med at planforslaget oppfyller vilkårene i vannforskriften, med de endringer og krav som nå er innarbeidet.

Vannressursloven
NVE har fremmet innsigelse til planen under henvisning til at tiltaket vil ha negative virkninger på miljøet, og at det derfor krever konsesjon etter vannressursloven. Energidepartementet (ED) har sluttet seg til denne vurderingen. Samtidig åpnes det for bruk av samordnings­bestemmelsen i vannressursloven § 20 bokstav d, forutsatt at reguleringsplanen i tilstrekkelig grad ivaretar de hensyn loven skal sikre. Dette innebærer at alternative lokaliseringer må være vurdert, at alle praktisk gjennomførbare avbøtende tiltak er identifisert og innarbeidet, og at samfunnsnytten overstiger de miljømessige ulempene.

Departementet viser til at vurderingene av lokalisering og samfunnsnytte er nærmere redegjort for i vurderingene etter vannforskriften. Alternative lokaliseringer er vurdert, men funnet uegnet grunnet manglende oppfyllelse av krav til infrastruktur og grunnforhold. Det er videre vurdert at tiltakets samfunnsnytte, herunder hensynet til forsyningssikkerhet av kraftfôr, veier tyngre enn de miljøverdiene som går tapt. For å redusere negative virkninger, er det i tillegg til foreslåtte tiltak stilt krav om ytterligere avbøtende tiltak. På denne bakgrunn vurderer ED at samordning etter § 20 bokstav d kan benyttes. Departementet viser videre til at reguleringsbestemmelsene stiller krav om utarbeidelse av en landskapsplan for elvedeltaet, inkludert innhenting av hydrologiske og sedimentologiske data. Dette kan ivareta hensyn­et til vannmiljøet og sikre en kunnskapsbasert utforming. Landskapsplanen vil bidra til å redusere eventuelle negative konsekvenser og ivareta miljøhensynene som vannressurs­loven søker å beskytte. Turstier må ikke etableres i nærheten av deltaområdet, da dette vil kunne føre til økt trafikk og menneskelige forstyrrelser av fuglelivet. I tillegg skal fuglelivet skjermes med en fysisk skjerm. Videre kan det vurderes å fjerne moloen i sør med tilbake­føring av våtmarksområdet til den tilstanden det hadde før etableringen av industriområdet. Tilsvarende bør det også vurderes om en kunstig hekkeøy kan etableres i ytre deler av deltaområdet. Departementet vil understreke at dette forutsetter samarbeid med Miljødirektoratet som grunneier, og at det ligger utenfor rammene for denne planen.

På denne bakgrunn vurderer departementet at tiltaket kan gjennomføres innenfor rammene av plan- og bygningsloven, og at forutsetningene for samordning er til stede slik at tiltaket ikke trenger egen konsesjon etter vannressursloven. Innsigelsen fra NVE er dermed delvis tatt til følge. ED slutter seg til vurderingen om at de avbøtende tiltakene i planen er tilstrekkelige for å ivareta hensynene etter vannressursloven.

Sjøtransport og navigasjon
Departementet vurderer at reguleringsplanen er mangelfullt detaljert, spesielt i forhold til påvirkning på eksisterende og framtidig havneområde både på land og i sjø. Det er etter departementets vurdering nødvendig med bedre vurdering av konsekvenser av ytterligere utfylling i sjø på eksisterende havneinfrastruktur og fremtidig utvikling av industriområdet. Hvordan sikre trygg innseiling til havneområdene, herunder navigasjonsforhold og operativ sikkerhet ved anløp burde også vært vurdert. For å sikre at dette blir grundigere vurdert, endrer derfor departementet planen slik at den viser områder som i dag er sjøareal og foreslått avsatt til havneområde i sjø og industriområde, også vises som et bestemmelses­område. For området gjelder planbestemmelsene punkt 3.1.8, der det står at ytterligere utfylling i sjøområdene og etablering av nye kaianlegg, utover kaianlegget til fôrfabrikken, ikke er tillatt. Dette innebærer blant annet at ytterligere utfylling i sjø forutsetter en formell endring av reguleringsplanen, jf. plan- og bygningsloven § 12-14.

Kaianlegg til Fiskå Mølle
Departementet vurderer at lokaliseringen av kaianlegget til Fiskå Mølle er tilstrekkelig utredet. Anlegget, inkludert tilhørende anløpsområder, er avsatt til kai og havneområde i sjø og anses som funksjonelt og arealmessig forsvarlig innenfor planens rammer.

Endring i plankartet
For å redusere de negative virkningene i form av direkte nedbygging på deltaområdet som økosystem endrer departementet planen slik at det ikke blir fylt ut øst for øya Låtra.

Departementet vedtar det alternative plankartet fra 26. april 2023.

Kaianlegget med tilhørende anløpsområde til ny fôrfabrikk, avsettes kai og havneområde i sjø. Utstrekning og plassering av kaianlegget med tilhørende anløpsområde reguleres i tråd med situasjonsplan vist i planbeskrivelsen datert 23.12.2022 figur 4.1.

Øvrige områder som i dag er sjøareal, som er foreslått avsatt til havneområde i sjø og industriområde, vises også som et bestemmelsesområde. For dette området gjelder planbestemmelsens punkt 3.1.8.

Tillegg og endringer i bestemmelser
Rapporten plan for utfylling og effekter på naturverdier, utarbeidet av Rambøll i 2022, danner utgangspunkt for videre utredning og detaljering av avbøtende tiltak. Departementets vedtak er ikke til hinder for at ytterligere avbøtende tiltak blir iverksatt. For eksempel kan det omfatte flytting av ålegras til egnet sted utenfor planområdet. Tiltak må i tilfelle gjøres i samråd med statsforvalteren.

For å sikre hensyn til Hotrandeltaet som økosystem, kantsoner og hensyn til plante- og dyreliv blir det stilt krav om en landskapsplan:

Nytt punkt 2.8 Landskapsplan for elvedeltaet

  • Det skal lages en landskapsplan i samråd med kommunen, Statsforvalteren i Trøndelag, Miljødirektoratet og Norges vassdrags- og energidirektorat, der data om naturmangfold, hydrogeologi og sedimentologi legges til grunn. Utforming av kantsonen mot elva, etablering av tette gjerder mellom naturreservatet og industriområdet som skjermer fuglelivet, plassering av turstier slik at disse ikke forstyrrer dyrelivet, bygninger og andre tiltak skal inngå i landskapsplanen (pbl. § 12-7 nr. 6).
  • Landskapsplanen skal foreligge før det søkes om rammetillatelse etter plan- og bygningsloven (pbl. 12-7 nr. 6).

For å sikre gjennomføring av avbøtende tiltak og overvåking av området, blir det gitt bestemmelse om miljøoppfølging. Planen skal ses i sammenheng med tillatelse etter forurensningsloven:

Nytt punkt 2.9 Plan for miljøoppfølging

  • Tiltakshaver skal sammen med kommunen, Statsforvalteren i Trøndelag og Norges vassdrags- og energidirektorat utarbeide en plan for miljøoppfølging av anleggsarbeid og senere bruk av området. Planen skal omfatte overvåking i minst 5 år etter avsluttet anleggsarbeid (pbl. § 12-7 nr. 12).

For å redusere omfanget av utfylling i sjø av hensyn til bløtbunn og ålegras blir det gitt følgende bestemmelse:

Nytt første avsnitt (tillegg) i punkt 3.1.8. Utfylling/mudring i sjø

  • Det skal brukes teknikker ved mudring som bevarer mest mulig av ålegrasforekomstene (pbl. 12-7 nr. 6).
  • Ytterligere utfylling i sjø utover et nytt kaianlegg er ikke tillatt (pbl. § 12-7 nr. 2).

For å sikre hensyn til bløtbunn og områder for ålegras blir det gitt følgende bestemmelse:

Nytt punkt 3.1.9 Kaianlegg

  • Det skal brukes teknikker, eksempelvis bruk av spunt, som bevarer mest mulig av ålegrasforekomstene (pbl. 12-7 nr. 6).
  • Det skal lages en situasjonsplan som viser plassering og utforming av kaianlegget i forhold til ålegras (pbl. § 12-7 nr. 6).

For å sikre hensyn til elvedelta som økosystem, kantsoner og hensyn til plante- og dyreliv blir det gitt følgende bestemmelse:

Tillegg punkt 5.1 Vegetasjonsskjerm

  • Bredde på vegetasjonsskjerm mot vassdrag skal være minst 20 meter (pbl. § 12-7 nr. 3).

Departementet vurderer at med kravet om hydrologiske og sedimentologiske undersøkelser i forbindelse med landskapsplan for elvedeltaet er det heller ikke nødvendig med konsesjon etter vannressursloven.

Med endringene omtalt over, finner Kommunal- og distriktsdepartementet etter en helhetlig vurdering å kunne godkjenne detaljreguleringen for Norske Skog på Fiborgtangen.

Innsigelsene fra Statsforvalteren i Trøndelag og Norges vassdrags- og energidirektorat er med dette tatt delvis til følge.

Vedtak
I medhold av plan- og bygningsloven § 12-13 andre ledd godkjenner Kommunal- og distriktsdepartementet detaljregulering for Norske Skog på Fiborgtangen, vedtatt av kommunestyret i Levanger kommune 11. oktober 2023, med følgende endringer:

Utfyllingen i Hotrandeltaet avgrenses i tråd med alternativt plankart datert 26. april 2023.

Kaianlegget med tilhørende anløpsområde til ny fôrfabrikk, avsettes til kai og havneområde i sjø. Utstrekning og plassering av kaianlegget med tilhørende anløpsområde reguleres i tråd med situasjonsplan vist i planbeskrivelsen datert 23.12.2022 figur 4.1.

Øvrige områder som i dag er sjøareal, som er foreslått avsatt til havneområde i sjø og industriområde, vises også som et bestemmelsesområde. For dette området gjelder planbestemmelsens punkt 3.1.8.

Følgende endringer i bestemmelser innarbeides i planen:

Nytt punkt 2.8 Landskapsplan for elvedeltaet

  • Det skal lages en landskapsplan i samråd med kommunen, Statsforvalteren i Trøndelag, Miljødirektoratet og Norges vassdrags- og energidirektorat, der data om naturmangfold, hydrogeologi og sedimentologi legges til grunn. Utforming av kantsonen mot elva, etablering av tette gjerder mellom naturreservatet og industriområdet som skjermer fuglelivet, plassering av turstier slik at disse ikke forstyrrer dyrelivet, bygninger og andre tiltak nær vassdraget, skal inngå i landskapsplanen.
  • Landskapsplanen skal foreligge før det søkes om rammetillatelse etter plan- og bygningsloven.

Nytt punkt 2.9 Plan for miljøoppfølging

  • Tiltakshaver skal sammen med kommunen, Statsforvalteren i Trøndelag og Norges vassdrags- og energidirektorat utarbeide en plan for miljøoppfølging av anleggsarbeid og senere bruk av området. Planen skal omfatte overvåking i minst 5 år etter avsluttet anleggsarbeid.

Nytt første avsnitt (tillegg) i punkt 3.1.8. Utfylling/mudring i sjø

  • Det skal brukes teknikker ved mudring som bevarer mest mulig av ålegrasforekomstene.
  • Ytterligere utfylling i sjø utover et nytt kaianlegg er ikke tillatt.

Nytt punkt 3.1.9 Kaianlegg

  • Det skal brukes teknikker, eksempelvis bruk av spunt, som bevarer mest mulig av ålegrasforekomstene.
  • Det skal lages en situasjonsplan som viser plassering og utforming av kaianlegget i forhold til ålegras.

Tillegg punkt 5.1 Vegetasjonsskjerm

  • Bredde på vegetasjonsskjerm mot vassdrag skal være minst 20 meter.

Kommunen er orientert om vedtaket ved kopi av dette brevet. Departementets vedtak er endelig og kan ikke påklages, jf. plan- og bygningsloven § 12-13 siste ledd.

Departementet ber om at kommunen gjør de nødvendige endringene i planen. For kunngjøring av planen gjelder plan- og bygningsloven § 12-12 siste ledd.

Med hilsen
Kjersti Stenseng

Kopi: 
Energidepartementet
Klima- og miljødepartementet
Kystverket
Levanger kommune
Miljødirektoratet
Norges vassdrags- og energidirektorat
Nærings- og fiskteridepartementet
Trøndelag fylkeskommune