Bakgrunn for saken
Kommunal- og distriktsdepartementet viser til oversendelse av saken fra Statsforvalteren i Agder 22. mai 2024. Saken er sendt departementet for avgjørelse etter plan- og bygningsloven § 11-16, på grunn av uløste innsigelser fra Statsforvalteren i Agder.

Innsigelsene fra statsforvalteren er rettet mot to områder i kommuneplanens arealdel i Lillesand kommune, henholdsvis område for fritids- og turistformål ved Skagerak camping og foreslått næringsområde ved Sørlandsparken.

Området FT1 Skagerak camping utgjør ca. 68 dekar, og er foreslått avsatt til fritids- og turistformål. I gjeldende kommuneplan var området avsatt til landbruks-, natur-, og friluftsformål (LNF) med hensynssoner for bevaring av naturmiljø og kulturmiljø. Deler av området består av kystlynghei, noen mindre turstier og enkelte kulturminner. På området er det i dag en eldre campingplass med 7 bygninger, hvorav 5 er mindre utleiehytter, én større hytte for overnatting og ett servicebygg. I tillegg finnes noen spredte oppstillingsplasser for campingvogner og bobiler innenfor og utenfor planområdet. Hensikten med endret areal­formål er å åpne for modernisering og noe utvikling av campingplassen.

Området N1 Sørlandsparken/Hissingdalen utgjør ifølge statsforvalteren om lag 480 dekar, og er foreslått avsatt til næringsformål. Området er i gjeldende kommuneplan avsatt til LNF-formål, og består i dag for det meste av skog. Det grenser til allerede utbygde nærings-arealer i sør. Arealet foreslås i hovedsak benyttet til arealkrevende virksomhet med stort behov for tungtransport og biltransport, med få kunder og besøkende. Det aktuelle næringsområdet N1 Sørlandsparken/Hissingdalen i Lillesand grenser til foreslått nytt næringsområde A5 i kommuneplanens arealdel i Kristiansand kommune. Kommunal- og distriktsdepartementet behandler også innsigelser til A5 i kommuneplanens arealdel i Kristiansand. De to tilgrensende arealene utgjør i praksis ett større sammenhengende næringsområde på til sammen 660 dekar. Områdene vurderes derfor i sammenheng i departementets behandling av de to sakene.

Statsforvalteren i Agder fremmet innsigelser til de to områdene i brev datert 17. april 2023. Innsigelsen til Skagerak camping er i hovedsak begrunnet med at foreslått ny arealbruk vil komme i konflikt med naturmangfold av nasjonal og vesentlig regional verdi, herunder en dokumentert forekomst av naturtypen kystlynghei. Forekomsten som blir påvirket har lav lokalitetsverdi. Statsforvalteren mener det her er stor risiko for at det ikke vil være mulig å ivareta kystlyngheia innenfor området dersom det avsettes til fritids- og turistformål. Utbygging vil også komme i konflikt med viktige friluftslivsinteresser, da området er kartlagt som et svært viktig friluftslivsområde. Utvikling av dette området anses ikke av stats­forvalteren å ha samfunnsmessig nytte utover økonomiske interesser for grunneier.

Statsforvalterens innsigelse til N1 Sørlandsparken/Hissingdalen er blant annet begrunnet med at utbygging av dette området vil medføre store negative konsekvenser for naturmangfold, herunder et større sammenhengende naturområde og en funksjonell viltpassasje. Området N1 utgjør hele eller deler av viktige økologiske funksjonsområder for en rekke arter, særlig hjortevilt. Områdene her har de siste årene blitt utsatt for kraftig nedbygging. Å avsette mer areal til næring vil etter statsforvalterens vurdering forringe områdets verdi for hjorteviltet ytterligere, og stenge og forringe de anlagte og naturlige viltpassasjene over E18. Videre pekes det på at konsekvensutredningen for området er svært mangelfull med hensyn til utbyggingens konsekvenser for hjortevilt. På tross av manglene i konsekvensutredningen, mener statsforvalteren likevel at kunnskapen om hjortevilt er tilstrekkelig.

Innsigelsen til N1 er videre begrunnet i at en utbygging vil kunne medføre stor risiko for omfattende, langvarige og alvorlige miljøskader for vannforekomster nedstrøms, på grunn av fare for forurensning fra syredannende bergarter. Det vises også til konflikt med kravene i vannforskriften. Kunnskap knyttet til syredannende bergarter er fortsatt ikke tilstrekkelig, og konsekvensen for naturmiljøet av en utbygging i det aktuelle området er svært usikkert. Erfaring fra andre tilsvarende utbyggingsområder i kommunen tilsier at utbygging innenfor dette området vil kunne medføre stor risiko for alvorlige miljøskader. Erfaring har også vist at avbøtende tiltak i liten grad fungerer. Statsforvalteren mener at den samfunnsmessige nytten av tiltaket anses å være begrenset, da Lillesand kommune har tilstrekkelig med arealer til næring i planperioden.

Meklingsmøte ble gjennomført mellom partene den 27. september 2023. Det ble oppnådd enighet om flere av de andre områdene hvor det tidligere forelå innsigelser. I etterkant har det blitt holdt flere dialogmøter om de to gjenværende innsigelsene, samt gjennomført befaring, uten at partene har kommet til enighet.

Lillesand kommunestyre vedtok kommuneplanens arealdel 6. mars 2024, og besluttet samtidig at saken skulle oversendes departementet for avgjørelse av innsigelse til områdene FT1 og N1. Når det gjelder forslag om å omdisponere området FT1 til fritids- og turistformål, viser kommunen til at grunneier ikke ønsker å utvide fotavtrykket og at det ikke skal åpnes for nye veier eller oppføring av nye bygninger. Campingområdet skal kun rustes opp. Formålet med planforslaget er å styrke driftsgrunnlaget for gårdsbruket som eier grunnen. Ifølge kommunen kan de ulike interessene i området sikres gjennom en detaljregulering med sterke føringer til innhold i planen. Det er derfor foreslått en bestemmelse med krav om detaljregulering og utredningskrav. Kommunen mener at en sambruk bør være mulig, og at området sannsynligvis vil bli bedre skjøttet og tilrettelagt for allmennheten enn om driften fortsetter som i dag.

Om N1 Sørlandsparken/Hissingdalen, har kommunen anført at de har behov for flere næringsområder, at det aktuelle området er en naturlig utvidelse av eksisterende nærings-område, og at det er lite gjenstående ledige arealer i tilgrensende næringsområde. Det er konkurranse med andre fylker om næringsarealer av denne typen. Kommunen erkjenner at utfordringen knyttet til syredannende bergarter ikke er løst nå, men mener at dette kan avklares i reguleringsplanen. Videre mener kommunen at viltkorridoren kan ivaretas gjennom en endret eller redusert avgrensning av området.

Møte og befaring ble gjennomført 24. oktober 2024. På møtet deltok representanter fra kommunen, statsforvalteren, fylkeskommunen, Klima- og miljødepartementet, Miljø­direktoratet og Kommunal- og distriktsdepartementet. Grunneiere og tiltakshavere var også til stede.

Klima- og miljødepartementet tilrår i sin uttalelse 20. februar 2025 at innsigelsen til N1 Sørlandsparken/Hissingdalen blir tatt til følge, og at planforslaget på FT1 Skagerak camping godkjennes dersom ny bestemmelse i planen som ivaretar kystlynghei innarbeides. Departementet viser til at selv om forekomsten av kystlynghei i planområdet har lav lokalitetsverdi og er i dårlig tilstand, er denne fortsatt omfattet av forskrift om utvalgte naturtyper. Klima- og miljødepartementet mener at gjenværende forekomst av kystlynghei og friluftslivsinteressene i området i stor grad kan ivaretas gjennom en detaljregulering, og foreslår en bestemmelse om at denne reguleringsplanen skal ivareta forekomstene av kystlynghei, herunder så langt som mulig lede ferdsel utenom forekomstene av kystlynghei. En viss grad av tilrettelegging på området kan konsentrere og lede ferdselen utenom forekomstene av kystlynghei, og dermed bidra til å redusere slitasjen.

Etter Klima- og miljødepartementets vurdering vil utbygging av N1 Sørlandsparken/Hissing­dalen ha store konsekvenser for intakte sammenhenger mellom, eller i tilknytning til, større naturområder som har en viktig funksjon som forflytnings- og spredningskorridor for arter. Departementet viser videre til faren for forurensning fra syredannende bergarter. Etter departementets vurdering er det sannsynlig at de planlagte tiltakene vil gjøre det vanskeligere å oppnå vannforskriftens mål om god miljøtilstand. Berørte vannforekomster har i dag moderat økologisk tilstand. Departementet mener det må gjøres en grundigere kartlegging av hvilken påvirkning tiltaket vil ha på vannmiljøet, og hvorvidt tiltaket har innvirkning på muligheten til å oppnå god tilstand før kommuneplanen kan vedtas. Kunnskaps- og beslutningsgrunnlaget i konsekvensutredningen er ikke tilstrekkelig. Klima- og miljødepartementet kan heller ikke se at samfunnsnytten veier tyngre enn hensynet til miljøverdier i denne saken, og mener at innsigelsen til området N1 bør tas til følge.

Kommunal- og distriktsdepartementets vurdering
Etter plan- og bygningsloven § 5-4 andre ledd kan statlig og regionalt organ fremme innsigelse i spørsmål som er av nasjonal eller vesentlig regional betydning, eller som av andre grunner er av vesentlig betydning for vedkommende organs saksområde. Etter § 11-16 andre ledd avgjør Kommunal- og distriktsdepartementet om innsigelsene til kommune-planen skal tas til følge, eller om kommunens vedtak skal godkjennes. Departementet kan gjøre nødvendige endringer i planen.

FT1 Skagerak camping
Skagerak camping har vært brukt som campingområde siden 1960-tallet. Ifølge kommunen er driften av camping­plassen i dag en del av næringsgrunnlaget til gårdseiendommen den tilhører. Det er registrert syv bygninger innenfor planområdet som alle har et klart behov for opprusting. Av disse er det fem mindre utleiehytter, ett større servicebygg og én større hytte for overnatting. I tillegg drives det utleie av om lag ti oppstillingsplasser for campingvogner. Oppstillingsplassene for campingvogner er i dag spredt utover et stort område, og flere ligger uheldig til med tanke på nærhet til viktige natur-, friluftslivs- og kulturmiljøverdier i og utenfor planområdet, inkludert i strandsonen tett opp til Justøya kystfort.

Ifølge kommunen er intensjonen med forslaget om å avsette arealet til fritids- og turistformål å åpne for noe utvikling av campingplassen og samtidig innsnevre området. Det går ikke frem av saken om planene legger opp til større bygge- eller anleggstiltak, men ifølge kommunen er det kun et ønske om å fortsette drift av småskala camping. Planene for området går hovedsakelig ut på å ruste opp eksisterende bygningsmasse, trekke camping­vogner bort fra krigsminner, samt småskala camping og gårdsturisme. Tiltaket skal også fortsette å bruke eksisterende veinett. Statsforvalteren mener kommunens forslag om fritids- og turistformål åpner for en utbygging som potensielt kan komme i konflikt med nasjonale eller vesentlige regionale natur- eller friluftsverdier i området, og har derfor innsigelse til omdisponering av arealet fra LNF-formål til fritids- og turistformål. Kommunen mener at de nevnte verdiene vil ivaretas gjennom en påfølgende detaljregulering med utredningskrav, og viser til at kommuneplanen stiller krav til dette i bestemmelsene.

På møtet mellom Kommunal- og distriktsdepartementet og partene i Lillesand rådhus 24. oktober 2024, ble det diskutert et forslag fra statsforvalteren om en annen mulig løsning for området som innebærer å endre arealformålet til LNF spredt bebyggelse. LNF spredt bebyggelse er hjemlet i plan- og bygningsloven § 11-7 nr. 5 bokstav b, og er i utgangs­punktet ment å benyttes der en næringsvirksomhet er basert på mer enn gårdens eget ressursgrunnlag. Veilederen H-2401/2017 «Garden som ressurs» definerer imidlertid at aktivitetsanlegg for fritids- og turistformål er i tråd med arealformålet LNF bokstav a, så lenge det omfatter mindre anlegg for tilrettelagte aktiviteter og opplevelser knyttet til gards- og seterdrifta. Drift av småskala camping med et begrenset antall mindre utleiehytter, som på Skagerak camping, har lang tradisjon som tilleggsnæring i landbruket.

Kommunal- og distriktsdepartementet har i avveiningen mellom fortsatt bruk av LNF bokstav a og bruk av bokstav b for LNF spredt bebyggelse kommet til at LNF-formålet etter bokstav a er riktig med tanke på de tiltakene som er planlagt gjort i området. Dette er i tråd med den generelle veiledningen om hva som kan ansees å være i tråd med gårdstilknyttet nærings­virksomhet basert på gårdens ressursgrunnlag. «Garden som ressurs» framhever samtidig viktigheten av at virksomhetens virkninger for natur- og kulturlandskap, naturmangfold, friluftsliv, kulturminner, vannforvaltning, trafikk, naboer, estetikk og gardstun blir ivaretatt. Plan- og bygningsloven åpner i § 11-11 for at kommunen i nødvendig utstrekning kan gi bestemmelser om omfang, lokalisering og utforming av bygninger og anlegg innenfor LNF-områder nevnt i § 11-7 andre ledd nr. 5 i tillegg til generelle bestemmelser etter § 11-9.

Bakgrunnen for at kommunen ønsker å avsette området FT1 Skagerak camping til fritids- og turistformål er todelt. Det er behov for å styre hvor det kan oppføres tiltak, slik at dette gjøres på premissene til miljøverdiene i området, og det er et ønske om å styrke driftsgrunnlaget for gårdsbruket som eier grunnen. Etter departementets vurdering er fortsatt bruk av LNF-formålet et bedre alternativ for å ivareta natur-, friluftslivs- og kulturmiljøhensynene enn fritids- og turistformål, etter plan- og bygningsloven § 11-7 nr. 1 Bebyggelse og anlegg. Bruk av ordinært LNF-formål tydeliggjør at områdets overveiende karakter skal være åpen og ikke bebygget, og at primærhensynene skal være landbruk, natur og friluftsliv. I tillegg vil det medføre at jordlova fortsatt gjelder, og dermed sikre at virksomheten fortsatt er nært knyttet til gårdsdriften som en tilleggsnæring.

Kommunal- og distriktsdepartementet finner at de tiltakene som er presentert som ønsket for området, er av en slik karakter at det ikke er å anse som større bygge- eller anleggstiltak, der det skal brukes arealformål etter § 11-7 nr. 1, og at det derfor bør være noe utviklingsmulig­heter innenfor området uten krav til reguleringsplan. Fortsatt bruk av LNF-formålet er også mer i tråd med hensynet til natur og kulturmiljø. Departementet understreker imidlertid at større bygge- og anleggstiltak som ikke er i tråd med nye bestemmelser, må styres gjennom en reguleringsplan. Kommunal- og distriktsdepartementet fastsetter derfor at området betegnet FT1 Skagerak camping, avsatt til fritids- og turistformål i forslag til ny kommune­plan, endres til et bestemmelsesområde på plankartet, med ny betegnelse #1 Skagerak camping. Bestemmelser tilknyttet området FT1 forutsettes strøket i planbestemmelsenes punkt 3.2.

Innenfor områder avsatt til LNF bokstav a, er det i utgangspunktet tillatt å kunne oppføre gårdstilknyttede bygg og anlegg gjennom enkeltsaksbehandling, basert på de bestem­melsene som er gitt for omfang og lokalisering av nye tiltak i kommuneplanen. Hensikten med å avgrense området der campingvirksomheten kan drives, er å kunne ivareta nødvendige hensyn til kystlynghei, natur- og friluftslivsinteresser og kulturminnemiljøet på eiendommen. Departementet vedtar derfor enkelte nye bestemmelser og retningslinjer tilknyttet bestemmelsesområdet #1 Skagerak camping i planbestemmelsene «Kapittel 4: Bestemmelser til arealformål etter pbl. § 11-11 nr. 5 og 6». Bestemmelsene og retnings­linjene fremgår av vedtaket. Bestemmelsene legger opp til at eksisterende bebyggelse kan oppgraderes, tilbygges noe eller erstattes med nye bygg på samme sted og med størrelse omtrent tilsvarende dagens bebygde areal. For de mindre byggene skal det være mulig å bygge inntil 50 m² BRA.

 

Etter naturmangfoldloven § 7 skal prinsippene i §§ 8-12 legges til grunn som retningslinjer ved utøvelse av offentlige vedtak som gjelder naturmangfold. Departementet vurderer at kunnskapsgrunnlaget er tilstrekkelig opplyst i konsekvensutredningen og saksdokumentene jf. § 8. Om lag halvparten av planområdet overlapper med den aktuelle kystlynghei-forekomsten. Forekomsten ved Skagerak camping har lav lokalitetsverdi. Departementet vurderer videre at planen har begrenset påvirkning på naturmangfoldet og at føre-var-prinsippet ikke gjør seg gjeldende etter § 9.

Departementet legger til grunn at dersom det fremmes forslag om større bygge- og anleggs­tiltak som går utover rammene gitt i «garden som ressurs» eller bestemmelsene og retnings­linjene gitt til bestemmelsesområdet #1 Skagerak camping, eller som er i vesentlig uoverens­stemmelse med kravene satt til plassering og utforming, skal det lages en reguleringsplan. En eventuell reguleringsplan for området må også følge opp forutsetningene gitt for bestem­melsesområdet. På bakgrunn av vurderingene over, godkjenner Kommunal- og distrikts­departementet planen for Skagerak camping med endringer i kart og bestemmelser. Innsigelsen fra statsforvalteren er dermed delvis tatt til følge.

N1 Sørlandsparken/Hissingdalen
I området N1 Sørlandsparken/Hissingdalen ønsker Lillesand kommune å avsette et større areal på om lag 480 dekar til næringsformål. Planbestemmelsene legger opp til at området skal ha høy arealutnyttelse, og i hovedsak brukes til arealkrevende virksomheter med stort behov for tungtransport og biltransport. Statsforvalteren mener forslaget vil være i konflikt med naturmangfold av nasjonal og vesentlig regional interesse, og medføre fare for forurensning i strid med vannforskriften. Ifølge statsforvalteren er området et viktig funksjons­område for en rekke arter, og særlig for hjortevilt.

Områdene rundt det planlagte næringsarealet har de siste tiårene gjennomgått omfattende nedbygging og landskapsendringer, med flere tusen dekar opparbeidete og utbygde arealer til næring, handel og vei. E18 utgjør også en betydelig barriere mellom de store skog­områdene i nord, og skogene sør for E18. Den anlagte og naturlige viltpassasjen over E18 ved Studeheitunnelen er i praksis den eneste gjenstående passasjen i området som kan bidra til utveksling av vilt mellom nord og sør for E18. Klima- og miljødepartementet mener at utbygging av N1 vil ha store negative konsekvenser for intakte sammenhenger mellom - eller i tilknytning til - større naturområder som har en viktig funksjon som forflytnings- og sprednings­korridorer for arter.

Kommunal- og distriktsdepartementet slutter seg til Klima- og miljødepartementets vurdering. En utbygging av N1 vil føre til en uheldig nedbygging av store skogområder av stor verdi for en rekke arter, og vil legge ytterligere press på hjorteviltets leveområder. Dette vil forringe områdets verdi for hjortevilt samt stenge og forringe de anlagte og naturlige viltpassasjene over E18 ved Studeheitunnelen. Selv om konsekvensutredningen er mangelfull med tanke på beskrivelsen av områdets naturverdier og planforslagets påvirkning på dette, er konse­kvensene for naturverdiene likevel tilstrekkelig belyst i saksdokumentene. På bakgrunn av kjent kunnskap om påvirkning på naturmiljøet, vurderer departementet at nytt foreslått nærings­­areal på N1 Sørlandsparken/Hissingdalen sterkt vil forringe et viktig funksjons­område for vilt og andre arter av nasjonal interesse.

Når det gjelder innsigelsen relatert til forurensning er det knyttet stor usikkerhet til spørsmålet om hvilken potensiell skadevirkning en utbygging kan få som følge av forurensning fra syredannende masser. Statsforvalteren mener at en utbygging av planområdet vil kunne medføre stor risiko for omfattende, langvarige og alvorlige miljøskader for vannforekomster på grunn av fare for forurensning fra syredannende bergarter. De viser til erfaring fra tilsvarende utbyggingsområder i kommunen. Lillesand kommune erkjenner at utfordringer knyttet til syredannende bergarter i området ikke er løst nå, men mener at dette kan avklares i en reguleringsplan.

Etter departementets vurdering er kunnskapsgrunnlaget i saken ikke tilstrekkelig for å vurdere risikoen for alvorlig forurensning og påvirkning på vannmiljøet. Det er heller ikke en akseptabel løsning å utsette problemstillingen til reguleringsplannivå. Store deler av plan­området består av kupert terreng, og det er en risiko for at det finnes sulfidholdig berg i området. En utbygging i tråd med planbestemmelsene, henholdsvis utbygging av areal­krevende virksomheter og høy arealutnyttelse av tomta, vil kreve omfattende terrenginngrep og sprengning i berget for å kunne realiseres. Etter departementets vurdering er det ikke redegjort godt nok for hvilke konsekvenser dette vil kunne ha for naturmiljøet i form av forurensning på vannforekomster fra syredannende masser. Klima- og miljødepartementet vurderer at det er sannsynlig at de planlagte tiltakene og aktivitetene vil gjøre det vanskeligere å oppnå vannforskriftens mål om god miljøtilstand, og legger til at det ikke kan gjøres unntak fra vannforskriftens § 12 der påvirkning på vannmiljø kommer fra forurensning som påvirker den kjemiske tilstanden. Kommunal- og distriktsdepartementet slutter seg til denne vurderingen. Departementet vil også legge til at store deler av planområdet i dag er karbonrike arealer med skog på høy og middels bonitet. Nedbygging i tråd med planforslaget vil derfor føre til relativt store klimagassutslipp.

Videre er det ifølge planbeskrivelsen tilstrekkelige arealer til næring i planperioden i kommunen. Det er avsatt 1805 dekar til næring, hvor av 850 dekar er antatt arealreserve til næring i kommuneplanens arealdel 2018-2030. Tilsvarende viser planforslaget for ny kommuneplan for Kristiansand at det også er tilstrekkelig med næringsområder i Kristiansand øst i planperioden. Utover dette foreligger det ikke nærmere beskrivelser eller vurderinger i planforslaget som underbygger kommunens behov for flere næringsarealer. Kommunal- og distriktsdepartementet kan derfor ikke se at kommunen har et behov for nye næringsarealer som kan veie opp for de negative konsekvensene planforslaget vil ha.

Etter en samlet vurdering av planforslagets konsekvenser for nasjonalt viktige natur- og miljøverdier, sett opp mot tiltakets begrensete samfunnsnytte, har Kommunal- og distrikts­departementet kommet til at planforslaget for N1 Sørlandsparken/Hissingdalen ikke godkjennes. Innsigelsen fra statsforvalteren er tatt til følge.

Vedtak

I medhold av plan- og bygningsloven § 11-16, gjør Kommunal- og distrikts­departementet følgende endringer i kommuneplanens arealdel for Lillesand kommune 2023-2035, vedtatt av kommunestyret 6. mars 2024:

Næringsområdet N1 Sørlandsparken/Hissingdalen godkjennes ikke. 

Området betegnet FT1 Skagerak camping avsettes i sin helhet til bestemmelses-område, betegnet #1 Skagerak camping, med følgende bestemmelser og retningslinjer:

Den gårdstilknyttede næringsvirksomheten Skagerak camping på eiendommen gnr.9, bnr. 37 (pbl § 11-7 nr. 5 bokstav a) tillates kun drevet innenfor bestemmelsesområdet #1 Skagerak camping, og med følgende bestemmelser (pbl. § 11-11 nr. 1):

  1. Tiltak uten krav til detaljregulering innenfor bestemmelsesområde #1 Skagerak camping
  1. Eksisterende mindre utleiehytter (5 stk.) kan erstattes av nye utleiehytter med samme plassering eller tilbygges inntil samlet 50 m2 BRA pr. enhet.
  2. Eksisterende større utleiehytte (1 stk.) kan erstattes av ny utleiehytte med samme plassering eller tilbygges inntil samlet 120 m2
  3. Eksisterende servicebygg kan erstattes av nybygg med samme plassering eller tilbygges inntil samlet 420 m2
  4. Det tillates tilrettelagt for inntil 15 oppstillingsplasser for camping/telt. Hver plass kan omfatte inntil 50 m2
  1. Bygninger skal legges lavt i terrenget, tilpasses kystlandskapet og ikke være eksponert mot sjøen. Maksimal gesimshøyde settes til 4,0 meter og mønehøyde til 6,0 meter.

Følgende retningslinjer skal innarbeides i planen for bestemmelsesområdet #1 Skagerak camping:

  1. Alle tilbygg, anlegg og installasjoner, herunder camping-/teltplasser, skal plasseres uten å komme i konflikt med intakte felt av kystlynghei, hule eiker, kulturmiljøer eller etablerte turveier. Minste avstand til førstnevnte bør være 1 meter, og for de øvrige skal minste avstand være 5 meter.
  2. Øvrige føringer til plassering og utforming av tiltak i bestemmelsesområde #1 Skagerak camping
  1. Alle nye konstruksjoner, fundamenter, plattinger mv. til oppstillingsplasser for camping og telt skal av hensyn til naturlig vegetasjon, utformes slik at eksisterende terreng og vegetasjon berøres minst mulig.
  2. Det skal legges til rette for allmennhetens tilgang til og gjennom området. Bygninger og konstruksjoner skal plasseres med et minst mulig privatiserende preg og trekkes bort minimum 5 meter fra adkomst til viktige krigsminner. 

Departementet ber om at kommunen endrer planen i tråd med vedtaket. For kunngjøring av planen gjelder plan- og bygningsloven § 11-15 andre ledd. Lillesand kommune er orientert om departementet sitt vedtak ved kopi av dette brevet.

Departementets vedtak er endelig og kan ikke påklages.

Med hilsen

Bjørnar Selnes Skjæran

Kopi til:
Klima- og miljødepartementet
Kristiansand kommune
Lillesand kommune
Miljødirektoratet