Meld. St. 10 (2020–2021)

Grønnere og smartere – morgendagens maritime næring

Til innholdsfortegnelse

Del 4
En politikk for morgendagens maritime næring

10 En politikk for morgendagens maritime næring

Norsk maritim næring har en sentral posisjon blant de norske havnæringene og i norsk næringsliv. Som et av verdens mest komplette maritime miljøer har norsk maritim næring sterke posisjoner i mange markeder internasjonalt. Næringen opererer innenfor spesialiserte segmenter innenfor alle deler av verdikjeden og favner alt fra tradisjonell skipsfart og maritime offshoretjenester til nye fremvoksende havnæringer.

Regjeringen har siden den tiltrådte i 2013 ført en aktiv maritim politikk og blant annet sikret en mer effektiv sjøfartsadministrasjon, arbeidet for gode rammebetingelser for næringen, økt fokuset på maritim forskning, utvikling og innovasjon og styrket satsingen på klima- og miljøvennlig skipsfart. Gjennom covid-19-utbruddet har regjeringen lagt frem en rekke tiltak som både skal bidra til økt aktivitet i maritim næring og legge til rette for omstilling i næringen.

Hovedmålet for regjeringens maritime politikk og denne meldingen er å legge til rette for at norsk maritim næring opprettholder sin internasjonale konkurransekraft og evne til verdiskaping og sysselsetting. For å bidra til å nå dette målet vil regjeringen videreføre de sentrale delene av den maritime politikken, herunder arbeide for å opprettholde en rederiskatteordning og tilskuddsordning for sysselsetting av sjøfolk som gir norske maritime bedrifter likeverdige konkurransevilkår som i andre europeiske land. Videre vil regjeringen føre en maritim politikk som prioriterer tre særlige områder: utviklingen av en norsk grønn skipsfartsnæring, digitalisering av norsk maritim sektor og videreutvikling av norsk maritim kompetanse.

Regjeringen har de siste årene arbeidet for å styrke Norges posisjon innenfor klima- og miljøvennlig skipsfart. Gjennom støtte til forskning, utvikling og innovasjon, offentlig-privat samarbeid, regelverksutvikling nasjonalt og internasjonalt og kravstilling i anbudsprosesser, er Norge i dag verdensledende innenfor utvikling og implementering av lav- og nullutslippsløsninger i skipsfarten. Regjeringen vil legge til rette for fortsatt grønn omstilling i skipsfarten gjennom støtte til grønn flåtefornyelse og innføring av lav- og nullutslippskrav i nye fartøykategorier. For å nå ambisjonen om å halvere klimagassutslipp fra innenriks sjøfart og fiske fra 2005 til 2030, vil regjeringen videreutvikle og ved behov utrede nye virkemidler for grønn skipsfart.

Regjeringen har styrket satsingen på norsk maritim kompetanse gjennom Markom2020 og sikret samarbeid mellom de maritime utdanningsinstitusjonene om økt standard i maritim utdanning og felles master- og doktorgradsprogrammer. Regjeringen har lagt til rette for den maritime rekrutteringen gjennom krav om opplæringsstillinger i tilskuddsordningen for sjøfolk og har etablert en arktisk maritim kompetansenode. Regjeringen vil legge til rette for å videreutvikle norsk maritim kompetanse gjennom en videreføring av satsingen.

Regjeringen har lagt til rette for digitalisering i maritim utdanning, sikret testområder og testarenaer og utviklet regelverk for autonom skipsfart. Regjeringen vil fortsette å legge til rette for økt digitalisering i maritim næring gjennom å kartlegge næringens behov, styrke maritime cybersikkerhetskapabiliteter og øke fokuset på digitalisering i maritim utdanning og forskning, utvikling og innovasjon.

Gjennom disse prioriterte områdene vil regjeringen fortsette å føre en aktiv maritim politikk som skal legge til rette for konkurransekraft og omstilling og gi grunnlag for fortsatt verdiskaping og sysselsetting i norsk maritim næring. Regjeringen vil:

  • Videreutvikle og ved behov utrede nye virkemidler for å nå ambisjonen om halvering av utslippene fra innenriks sjøfart og fiske fra 2005 til 2030.

  • Innføre lav- og nullutslippskriterier i nye anbud for fergesamband der det ligger til rette for det i løpet av 2023.

  • Innføre lav- og nullutslippskriterier i nye anbud for hurtigbåter der det ligger til rette for det i løpet av 2025.

  • Ta sikte på å innføre krav om lav- og nullutslippsløsninger for servicefartøyer i havbruksnæringen med en trinnvis innfasing fra 2024, der forholdene ligger til rette for det.

  • Komme tilbake til Stortinget i 2021 med en plan for hvordan Stortingets vedtak som ber regjeringen legge frem forslag som sikrer null- og lavutslippsløsninger for offshorefartøyer i petroleumsproduksjon følges opp, herunder å vurdere nye krav og innfasing av disse fra 2022.

  • Utrede klimakrav i offentlige innkjøp med sikte på innføring i 2023.

  • Ta sikte på å innføre omsetningskrav for biodrivstoff i skipsfart fra 2022.

  • Videreføre låneordningen for skip i nærskipsfart og fiskefartøy, kondemneringsordningen for skip i nærskipsfart og Grønt skipsfartsprogram.

  • Utvide kondemneringsordningen for skip i nærskipsfart til også å omfatte offshorefartøyer.

  • Vurdere om verdifallet på lav- og nullutslippsfartøyer tilsier at dagens avskrivningssats for slike fartøyer bør økes.

  • Legge til rette for at mer gods fraktes på kjøl og at skipsfarten fortsatt utvikler seg i en mer miljøvennlig retning.

  • Vurdere å etablere en miljøfordelsordning for lav- og nullutslippsfartøyer i NIS og NOR.

  • Fortsette det aktive arbeidet med å fremme norske interesser i IMO og være en pådriver i IMO for strengere internasjonale klima- og miljøkrav for skipsfarten.

  • Arbeide for at Norge skal være en aktiv og relevant partner for EU i Europas grønne giv («European Green Deal») og i klimapolitikken, og være en pådriver for enda mer ambisiøs politikk ved å få EU med på å øke nivået for utslippsreduksjon til 55 pst. frem mot 2030.

  • Gjennomføre en studie som skal kartlegge hvordan det kan legges til rette for økt digitalisering i maritim næring blant annet når det gjelder infrastruktur, datadeling, tilgang på kompetanse, begrensninger i gjeldende regelverk og potensial for standardisering.

  • Støtte oppbygningen av et maritimt cybersikkerhetssenter i Rederiforbundets beredskapssekretariat.

  • Gjennomføre en studie for å kartlegge omfanget og effekten av kompetanseoverføring blant sjøfolkene i tilskuddsordningen for sysselsetting av sjøfolk.

  • Videreføre Markom2020s arbeid i ytterligere ett år. Fra 2022 vil arbeidet overføres til Diku.

  • Videreføre dagens sekretariat og organisering for Maritim21, og legge frem en ny, oppdatert Maritim21-strategi i 2021.

  • Ta sikte på å videreutvikle regelverket for fornybar energi til havs i Norge.

  • Gjennomføre en konsekvensutredning i forbindelse med åpningsprosessen for mineralvirksomhet på norsk kontinentalsokkel.

  • Arbeide for at Norge skal være en aktiv og relevant partner i arbeidet med EUs transportstrategi.

  • Styrke satsingen på eksportfremme i tråd med regjeringens handlingsplan for eksport.

  • Arbeide for å opprettholde en rederiskatteordning og tilskuddsordning for sysselsetting av sjøfolk som gir likeverdige konkurransevilkår for norske maritime bedrifter, og et godt og tilpasset utdanningssystem som bidrar til å sikre norsk maritim kompetanse.

  • Oppheve makstaket i tilskuddsordningen for sysselsetting av sjøfolk for 1. til 3. termin 2021 for petroleumsskip i NOR, konstruksjonsskip i NIS og den generelle tilskuddsmodellen for skip i NIS, og beholde ordningen med dagens innretning og nivå for 4. termin 2021.

  • Følge opp anmodningsvedtak om utredning av endringer i rederiskatteordningen for delt virksomhet.

  • Gjennomføre en studie av verftsnæringens økonomiske og konkurransemessige situasjon.

  • Videreføre skipsfinansieringstilbudet i GIEK og Eksportkreditt Norge i 2021.

  • Utvide byggelånsgarantiordningen til å inkludere forskuddsgarantier.

  • Legge til grunn at norsk språk i utgangspunktet brukes ved planlagte statlige investeringer eller vedlikehold som skal ut i markedet i 2021 i maritim sektor, men vurdere om det er nødvendig å åpne for engelsk i visse tilfeller.

  • Fortsette å legge til rette for gode, forutsigbare, stabile og likeverdige konkurransevilkår for norske sjøforsikringsselskaper.

  • Starte planleggingen av ny fartøystruktur i Sjøforsvaret.

  • Forsere arbeidet med oppgradering av Sjøforsvarets Skjold-klasse.

11 Økonomiske og administrative konsekvenser

Hovedmålet for regjeringens næringspolitikk er å legge til rette for størst mulig samlet verdiskaping i norsk økonomi, innenfor bærekraftige rammer. Regjeringens maritime politikk skal bidra til å nå det næringspolitiske målet, og til å støtte opp under andre politiske mål som klima- og miljøpolitiske mål, distriktspolitiske mål og sikkerhets- og beredskapspolitiske mål.

Hovedmålet med denne meldingen er å legge til rette for at norsk skipsfartsnæring og den bredere maritime næringen opprettholder sin internasjonale konkurransekraft og evne til verdiskaping og sysselsetting i hele landet.

For å nå dette målet er det sentralt at norsk maritim næring har tilgang på gode og fremtidsrettede rammebetingelser som gir muligheter for utvikling av klima- og miljøvennlige og digitale løsninger og tilgang på kompetent maritim arbeidskraft.

Tiltakene i meldingen har samlet sett små administrative konsekvenser og vil kunne dekkes innenfor Nærings- og fiskeridepartementets gjeldende budsjettramme.

Til dokumentets forside