Meld. St. 10 (2020–2021)

Grønnere og smartere – morgendagens maritime næring

Til innholdsfortegnelse

1 Innledning og sammendrag

1.1 Innledning og formål med meldingen

Maritim næring har en sentral posisjon blant de norske havnæringene og i norsk næringsliv, og bidrar til verdiskaping og arbeidsplasser i hele landet. Norske maritime bedrifter og arbeidstakere forvalter teknologi og kompetanse som gir dem et internasjonalt konkurransefortrinn innenfor en rekke segmenter. Norsk maritimt næringsliv opererer i og leverer til ordinær skipsfart så vel som offshore petroleum, fiskeri, havbruk og nye og fremvoksende havnæringer. Den norske maritime næringens konkurransefortrinn er bygget på lange maritime tradisjoner, høy omstillingsevne og en aktiv maritim politikk. For å opprettholde næringens konkurranseevne er det viktig at den har rammevilkår som gir mulighet for omstilling og nyskaping i en tid som krever reduksjoner i utslipp og preges av økt digitalisering, fremvekst av nye markeder og økt handelspolitisk usikkerhet.

Formålet med denne meldingen er å legge til rette for at den maritime næringen opprettholder sin internasjonale konkurransekraft og evne til verdiskaping og sysselsetting i hele landet, i tråd med Granavolden-plattformen. Meldingen skal peke ut en tydelig retning for den maritime politikken som bidrar til gode og fremtidsrettede rammebetingelser for norsk maritimt nærings- og arbeidsliv.

Regjeringen vil legge til rette for at maritim næring kan videreutvikle sitt konkurransefortrinn gjennom å ta i bruk og utvikle ny teknologi som bygger opp under norsk klima- og miljøpolitikk, og legger til rette for grønn verdiskaping og grønne arbeidsplasser i en næring med stolte tradisjoner.

FNs 2030-agenda med bærekraftsmålene generelt og bærekraftsmål 14 spesielt, om bærekraftig bruk av hav og marine ressurser, danner de ytre rammene for en fornyet norsk satsing på maritim næring.

Det er over 16 år siden forrige gang det ble lagt frem en melding om maritim næring. I 2015 la regjeringen frem sin maritime strategi, Maritime muligheter – Blå vekst for grønn fremtid, som er grunnlaget for regjeringens maritime politikk. Strategien har som mål å legge til rette for videre vekst og verdiskaping i den maritime næringen.

Maritim næring har de siste årene vært påvirket av en rekke sentrale utviklingstrekk og endringer nasjonalt og internasjonalt, som gir grunnlag for å vurdere innretningen av den maritime politikken.

Økte klima- og miljøutfordringer har satt utslippsreduksjon høyt på den nasjonale og globale dagsorden. Strengere utslippskrav vil definere skipsfartens rolle i å nå de nasjonale og globale klimamålene. Evnen til å utvikle og ta i bruk grønn skipsteknologi vil påvirke muligheten til å hevde seg i det internasjonale markedet fremover, både for rederier, utstyrtsleverandører og maritim næring for øvrig. I 2019 la regjeringen frem en egen handlingsplan for grønn skipsfart. Handlingsplanen forankrer regjeringens ambisjon om å halvere utslippene fra innenriks sjøfart og fiske innen 2030.

Utvikling og bruk av digital teknologi i samfunnet har akselerert og gitt gevinster, muligheter og utfordringer. Digitalisering og automatisering preger i økende grad maritim næring gjennom mer automatiserte prosesser om bord på fartøyer og mer integrerte systemer. Dette gir muligheter for optimalisering av drift og bedre kommunikasjon og sikkerhet. Samtidig medfører det nye krav til kompetanse og nye sikkerhetsutfordringer knyttet til informasjon og digital sårbarhet.

Bærekraftig bruk av havet har fått økt oppmerksomhet, sammen med kunnskap om mulighetene havet gir for å løse flere av de fremste samfunnsutfordringene. Innovasjon og omstilling av norsk maritim næring mot nye markeder er nødvendig for å oppnå fortsatt verdiskaping og sysselsetting.

Norsk og internasjonal økonomi har vært gjennom flere kriser og lavkonjunkturer de siste 15 årene og gjennomgått omstillinger. Sammen med større svingninger i handelspolitikken internasjonalt og en endring i globale handelsstrømmer har dette gitt mindre forutsigbare markeder for skipsfarten.

Siden vinteren 2020 og utbruddet av covid-19 har maritim næring vært rammet av en av de største økonomiske krisene i moderne tid. Krisen har gitt dramatiske konsekvenser for aktivitet, arbeidsplasser og finansiell evne i en tid hvor næringen fra før av var økonomisk sårbar som følge av en pågående omstilling etter fallet i oljeprisen fra 2014.

Maritim nærings evne til å tilpasse seg nye krav til utslippsreduksjon, ny digital teknologi og nye markeder vil påvirke dens konkurransekraft i årene fremover. Næringen må samtidig ha fremtidsrettede og forutsigbare rammebetingelser som gir mulighet for å tilpasse seg utviklingen. I dette perspektivet legges det vekt på at ikke kun rederiene og den maritime industrien, men også sjøfolkene og andre arbeidstakere i maritim næring tar del i omstillingen gjennom utvikling av ny kunnskap, kompetanse og teknologi.

For å legge til rette for omstilling og innovasjon i norsk maritim næring vil regjeringen føre en maritim politikk som gir gode generelle rammevilkår for maritim virksomhet, med særlig vekt på å fremme utvikling av klima- og miljøvennlig skipsfart, digitalisering av maritim sektor og norsk maritim kompetanse.

1.2 Sammendrag

Denne meldingen består av fire hoveddeler. Del I (kapittel 2–3) beskriver norsk maritim næring, de internasjonale rammebetingelsene for næringen og hvordan regjeringen arbeider for å påvirke disse.

I kapittel 2 beskrives norsk maritim næring, markedssituasjonen i næringen og sentrale faktorer for fremtidig utvikling i næringen. Norsk maritim næring består av virksomheter i alle deler av verdikjeden med sterke posisjoner innenfor spesialiserte segmenter. Den forretningsmessige bredden og geografiske spredningen blant de maritime virksomhetene innebærer at de rekrutterer arbeidskraft fra en rekke ulike fagbakgrunner og fra hele landet. Siden oljeprisfallet i 2014 har deler av maritim næring måttet omstille seg fra en sterkt offshore-konsentrert posisjon til å i høyere grad betjene andre markeder, herunder nye havnæringer og det voksende markedet for klima- og miljøvennlig skipsteknologi. Omstillingen har innledningsvis medført lavere lønnsomhet og økonomiske utfordringer for flere virksomheter. Covid-19-utbruddet har forsterket den utfordrende markedssituasjonen. Redusert økonomisk aktivitet har gitt lavere etterspørsel etter sjøtransport, og smitteverntiltak i Norge og internasjonalt har medført operasjonelle utfordringer, blant annet knyttet til mannskapsbytte og tilgang til havner. Nedgangen i aktivitet har gitt negative ringvirkninger for hele den maritime verdikjeden. Det forventes at utsiktene for norsk maritim næring i årene fremover særlig vil påvirkes av utviklingen i internasjonal handel og oljemarkedene, fremveksten av nye havnæringer, strengere klima- og miljøkrav og økt digitalisering. Disse endringene forventes blant annet å påvirke driftsmønstre og produksjonsmetoder, med nye krav til kunnskap, kompetanse og teknologi.

I kapittel 3 beskrives de internasjonale juridiske og markedsmessige rammebetingelsene for norsk maritim næring og regjeringens arbeid for å påvirke disse. Maritim næring opererer under internasjonale rammebetingelser som regulerer både skipsfarten og handlingsrommet for den maritime politikken. Internasjonalt regelverk i FNs Havrettskonvensjon og Den internasjonale sjøfartsorganisasjon IMO og arbeidsorganisasjonen ILO, regulerer forhold knyttet til jurisdiksjon, sikkerhet, klima og miljø og arbeids- og levevilkår om bord på skip. Gjennom Norges tilslutning til EØS-avtalen legger EØS-regelverk rammer for skipsfarten på områder som sjøsikkerhet, klima- og miljøstandarder, og arbeidstakeres rettigheter, i tillegg til vilkår for offentlig støtte, konkurranse og markedsadgang til det indre marked. Skipsfartens markedsadgang utenfor EØS-området er regulert gjennom multilaterale handelsforpliktelser i WTO og bilaterale frihandelsavtaler og skipsfartsavtaler med tredjeland. Regjeringen arbeider for å fremme sikker og miljøvennlig skipsfart og like konkurransevilkår globalt gjennom aktiv deltakelse i internasjonale og flerstatlige organisasjoner og sammenslutninger, samt i multilaterale, plurilaterale og bilaterale forhandlinger. Regjeringen arbeider videre aktivt for å fremme norske maritime interesser gjennom blant annet bilateral myndighetskontakt med andre lands maritime myndigheter, et bredt sammensatt virkemiddelapparat for internasjonal næringsfremme, og deltakelse i internasjonalt havsamarbeid.

Del II av meldingen (kapittel 4–6) beskriver regjeringens virkemidler for den overordnede maritime politikken.

Kapittel 4 beskriver tiltak som er lagt frem for å møte de økonomiske konsekvensene av covid-19-utbruddet. Regjeringen har i 2020 iverksatt en rekke tiltak for å hindre unødvendige konkurser, øke aktiviteten i norsk næringsliv og holde sysselsettingen oppe, herunder også i norsk maritim næring. Ut over generelle kompensasjons- og låneordninger for næringslivet og endringer i permitteringsregelverket, har regjeringen blant annet lagt frem en verftspakke med forsering av statlige byggeprosjekter, etablert en låneordning og en kondemneringsordning med mål om grønn flåtefornyelse i nærskipsfarten, og lagt til rette for skipsfarten gjennom nødvendige dispensasjoner og forlengelser av sertifikater. Regjeringen vil fortsette å følge situasjonen, herunder også for internasjonale mannskapsbytter, og legge til rette for å opprettholde aktiviteten i norsk økonomi og norsk maritim næring.

Kapittel 5 gir en gjennomgang av målene for norsk skipsfartspolitikk og de sentrale virkemidlene for å oppnå skipsfartspolitiske mål. Kjernen i norsk skipsfartspolitikk har de siste tiårene vært å bidra til å opprettholde konkurranseevnen til norsk skipsfartsnæring i møte med økt internasjonal konkurranse, gjennom å stimulere innovasjon og kompetanse, samt å bidra til å redusere kostnadsulempen for norske rederier og sjøfolk. Viktige virkemidler for å oppnå dette er en effektiv og kompetent sjøfartsadministrasjon, et godt utdanningssystem som sikrer tilgang til god og oppdatert maritim kompetanse, og likeverdige rammevilkår som konkurrerende skipsfartsland. En rederiskatteordning på nivå med tilsvarende ordninger i andre europeiske land bidrar til å ivareta eierskap, lokalisering og utvikling av maritim virksomhet fra Norge. Tilskuddsordningen for sysselsetting av sjøfolk bidrar til å opprettholde en sterk norsk-kontrollert flåte under norsk flagg, norske rederiers konkurransekraft og et godt grunnlag for rekruttering av norske sjøfolk og norsk maritim kompetanse. Regjeringen har siden 2014 styrket rammevilkårene for norsk skipsfartsnæring gjennom endringer i fartsområdebestemmelser for skip i NIS-registeret, en styrking av tilskuddsordningen for sysselsetting av sjøfolk og en styrking av satsingen på norsk maritim kompetanse. Regjeringen vil arbeide for å opprettholde en effektiv og kompetent sjøfartsadministrasjon, en rederiskatteordning og tilskuddsordning for sysselsetting av sjøfolk som gir likeverdige konkurransevilkår for norske maritime bedrifter, og et godt og tilpasset utdanningssystem som bidrar til å opprettholde og videreutvikle norsk maritim kompetanse.

Kapittel 6 gir en gjennomgang av sentrale rammevilkår og virkemidler for å bidra til konkurransekraften i den bredere maritime næringen. Det næringsrettede virkemiddelapparat skal legge til rette for effektiv bruk av samfunnets ressurser, økt innovasjon og omstillingsevne og bedrifter som lykkes i internasjonale markeder. Rammevilkårene for norsk maritim næring omfatter effektive kapitalmarkeder, god markedsadgang og et effektivt skatte- og avgiftssystem, samt sektorvirkemidler for maritim industri gjennom GIEK og aktivitetsfremmende tiltak gjennom offentlige innkjøp. Regjeringen har siden 2014 styrket det statlige finansierings- og garantitilbudet for bygging av skip i Norge og bevilget midler til en rekke prosjekter for bygging av statlige skip. Regjeringen vil legge til rette for gode og forutsigbare rammevilkår som skal bidra til å opprettholde maritim nærings konkurransekraft og evne til innovasjon, verdiskaping og sysselsetting. I lys av den særlig utfordrende økonomiske situasjonen i norsk verftsindustri vil regjeringen kartlegge markedssituasjonen i verftsnæringen og effekten av dagens virkemidler.

Virkemiddelapparatet for forskning, utvikling og innovasjon bidrar til å opprettholde og videreutvikle internasjonalt ledende kunnskaps- og teknologimiljøer i Norge. Maritim næring benytter en rekke virkemidler fra ulike deler av virkemiddelapparatet, herunder både generelle og sektorspesifikke programmer i blant annet Norges forskningsråd, Innovasjon Norge og Enova. Støtten til maritime prosjekter gjennom virkemiddelapparatet er de senere årene økt betydelig. Norge deltar i internasjonalt forskningssamarbeid knyttet til maritim næring og hav, og norske maritime bedrifter henter store midler til finansiering av forskningsprosjekter gjennom EUs rammeprogram for forskning og innovasjon. Regjeringen vil fortsette å legge til rette for et fleksibelt og nyskapende virkemiddelapparat, og vil blant annet legge frem en ny, oppdatert Maritim21-strategi med særlig fokus på teknologi og forskningsmuligheter knyttet til grønn skipsfart og digitalisering.

Del III av meldingen (kapittel 7–9) presenterer regjeringens tre prioriterte områder for den maritime politikken fremover; klima- og miljøvennlig skipsfart, digitalisering av maritim næring og videreutvikling av maritim kompetanse.

I kapittel 7 presenteres mål og virkemidler for utviklingen av en ledende grønn skipsfartsnæring i Norge. Regjeringens ambisjon er å halvere utslippene fra sjøfart og fiske innen 2030. Grønn omstilling i skipsfarten vil bidra til at norske maritime bedrifter er godt rustet for fremtiden. Den internasjonale sjøfartsorganisasjonen IMO har en ambisjon om å minst halvere klimagassutslippene fra internasjonal skipsfart innen 2050. Målet må følges opp av tiltak som gir energieffektivisering og utvikling og innføring av lav- og nullutslippsteknologi for skipsfarten. Dette vil bidra til å skape et voksende internasjonalt marked for maritime lav- og nullutslippsløsninger. Den norske maritime næringen er allerede ledende innenfor grønn skipsfart. I norske farvann er det i dag flere fartøyer som anvender LNG og batterier, særlig i fergesektoren hvor det innen 2022 forventes at 70 ferger vil ha batterier om bord. I 2021 forventes også de første fartøyene som anvender hydrogen. Kombinasjonen av virkemidler til teknologiutvikling og krav om lav- og nullutslippsløsninger bidrar til å redusere utslippene samtidig som konkurransekraften til næringslivet styrkes. Regjeringens arbeid med grønn skipsfart har vært betydelig i 2020, og arbeidet med flåtefornyelse i nærskipsfarten videreføres. De nye hovedgrepene for regjeringens arbeid med grønn skipsfart er å innføre krav om lav- og nullutslippsløsninger for flere fartøysegmenter, herunder i nye anbud for fergesamband og hurtigbåter hvor det ligger til rette for det. Regjeringen har økt rammetilskuddet til fylkeskommunene og øremerket midler under Klimasatsordningen, slik at lav- og nullutslippsløsninger kan prioriteres. Regjeringen vil også innføre krav om lav- og nullutslippsløsninger for servicefartøy i havbruksnæringen med en trinnvis innfasing. I tillegg vil regjeringen utrede klimakrav i offentlige innkjøp, herunder av sjøtransporttjenester.

Kapittel 8 omtaler muligheter for økt digitalisering av norsk maritim næring. Økt digitalisering bidrar til å oppnå forenkling og effektivisering i offentlig sektor og understøtter innovasjon og verdiskaping i næringslivet. For maritim næring gir økt digitalisering muligheter for blant annet økende automatisering av fartøyer og havner, og gevinster knyttet til design, operasjon og utvikling av skip, reduksjon av administrative byrder og økt effektivitet for maritim administrasjon og rederier. Norge er verdensledende innenfor en rekke digitale teknologier og områder. Det er i dag etablert en omfattende digital kommunikasjonsinfrastruktur for skipstrafikk i Norge, og det arbeides med å bygge opp et globalt digitalt rapporteringssystem. For offentlige tjenester arbeides det i Norge med å automatisere prosesser for godkjenning av sertifikater for sjøfolk. Norge arbeider også med å få aksept for elektroniske personlige sertifikater og fartøysertifikater internasjonalt. Økt fokus på cybersikkerhet skal legge til rette for en sikker digitalisering av maritim næring. Næringen har tatt initiativ til etableringen av et maritimt cybersikkerhetssenter. Regjeringen vil støtte etableringen for å sikre at senteret kan håndtere gradert informasjon i henhold til offentlige krav. Videre vil regjeringen utarbeide en overordnet strategi for maritim digital sikkerhet. Det utarbeides også en risiko- og sårbarhetsanalyse for norsk skipsfartsberedskap, som også vil omhandle cybersikkerhet. Innenfor autonome fartøyer og automasjon i havner og logistikkjeder ligger det store muligheter for mer effektiv, sikker og miljøvennlig drift. Norge ligger langt fremme i utviklingen av autonome løsninger for skipsfarten. Regjeringen vil tilrettelegge for å prøve ut autonom teknologi i fullskala, og har støttet eta-bleringen av testområder og testarenaer for autonome fartøyer. Regjeringen vil videre kartlegge hvordan det kan legges til rette for økt digitalisering i maritim næring.

Kapittel 9 omtaler behovet for oppdatert maritim kompetanse. Norsk maritim kompetanse holder et høy standard, og tilgang til oppdatert kompetanse vil være en forutsetning for konkurranseevnen til norsk maritim næring. I årene fremover vil omstilling av næringen til økt bruk av digitale teknologier og lav- og nullutslippsteknologi og tilpasning til nye markeder kreve oppdatert og spesialisert maritim kompetanse. Regjeringen har satt som mål at alle skal få mulighet til å fornye og supplere sin kompetanse slik at flere kan stå lenger i arbeid og å tette kompetansegapet mellom arbeidslivets behov og arbeidstakernes kompetanse. Regjeringen har siden 2014 styrket satsingen på maritim kompetanse gjennom prosjektet Markom2020. Regjeringen vil videreføre satsingen, med vekt på utvikling av kompetanse knyttet til grønn skipsfart og digitalisering, tilpasset utviklingen i næringen.

Del IV gir en oppsummering av regjeringens politikk for morgendagens maritime næring, herunder mål og tiltak for å styrke konkurranseevnen til norsk maritim næring fremover.

1.3 Innspill til arbeidet med meldingen

Regjeringen har i arbeidet med denne meldingen lagt vekt på å ha en god dialog med bedrifter, arbeidstakere, organisasjoner og andre interessenter i norsk maritim næring.

Fra september 2019 til januar 2020 gjennomførte den daværende næringsministeren og statssekretæren i Nærings- og fiskeridepartementet åtte innspillsmøter med sentrale aktører i den maritime næringen i Trondheim, Bergen, Haugesund, Tromsø, Oslo, Ålesund og Kristiansand. Det er også holdt innspillsmøter på politisk og embetsnivå med virkemiddelaktørene og organisasjonene.

Regjeringen inviterte interessenter til å levere skriftlige innspill til arbeidet med meldingen fra oktober 2019 til januar 2020. Regjeringen mottok til sammen 51 skriftlige innspill til arbeidet fra aktører i alle deler av den maritime næringen.

I innspillene er det gitt synspunkter på rammevilkårene for norsk maritim næring og fremmet konkrete forslag til endringer i og etablering av nye tiltak innenfor den maritime politikken. Innspillene har i hovedsak omfattet generelle rammevilkår og virkemidler for den maritime næringen, nye markedsmuligheter, utvikling av klima- og miljøvennlig skipsfart, digitalisering i maritim næring og maritim kompetanse.

1.4 Utvikling i den maritime politikken under covid-19-utbruddet

I forbindelse med covid-19-utbruddet og den påfølgende alvorlige situasjonen i norsk maritim næring er det siden mars 2020 vært holdt en rekke møter med organisasjonene i næringen på politisk og embetsnivå, om den økonomiske situasjonen og behovet for avbøtende tiltak. Den rådende økonomiske situasjonen har gitt behov for å fremskynde tiltak rettet mot den maritime næringen. Basert på innspill fra aktørene i næringen har regjeringen gjennom 2020 derfor lagt frem en rekke tiltak som skal bidra til å avhjelpe situasjonen og skape ny aktivitet.

Til dokumentets forside