Meld. St. 19 (2019–2020)

Miljøkriminalitet

Til innholdsfortegnelse

9 Tiltak for å bekjempe internasjonal miljø- og kulturarvkriminalitet

Figur 9.1 

Figur 9.1

9.1 Innledning og oversikt

Dette kapittelet beskriver hvilke tiltak regjeringen vil fremme for å styrke innsatsen mot miljø- og kulturarvkriminalitet internasjonalt.

Som ved miljøkriminalitet nasjonalt, skjer bekjempelse av kriminaliteten ved to hovedstrategier: forebyggende tiltak for å hindre kriminalitet og strafferettslig forfølging av regelbrudd. Internasjonal miljøkriminalitet skiller seg imidlertid fra nasjonal miljøkriminalitet ved at lovbrudd i hovedsak finner sted utenfor norsk jurisdiksjon. Norge kan dermed ikke selv utforme regelverk for å forhindre slike overtredelser, og vi kan heller ikke selv straffeforfølge overtredelser. Bekjempelse av kriminalitet må skje ved internasjonalt samarbeid og i samråd med nasjonale myndigheter.

Regjeringens hovedgrep for å styrke innsatsen mot miljøkriminalitet internasjonalt, er utvikling av internasjonal politikk, internasjonal rettsutvikling, kapasitetsutvikling, arbeid i internasjonale og regionale organisasjoner og tiltak knyttet til sivilt samfunn.

Tiltak knyttet til utvikling av internasjonal og regional politikk, beskrives i kapittel 9.2. Dette omfatter bruk av internasjonale organisasjoner og andre fora til å sette miljø- og kulturarvkriminalitet på dagsorden.

Kapittel 9.3 handler om styrking av innsatsen mot miljø- og kulturarvkriminalitet ved internasjonal og regional rettsutvikling. Dette omfatter støtte til utvikling av nye folkerettslige bindende og politisk forpliktende instrumenter og standarder mot grenseoverskridende miljø- og kulturarvkriminalitet.

I kapittel 9.4 omtales utviklingspolitiske virkemidler ved forebygging og bekjempelse av miljøkriminalitet. Dette omfatter først og fremst støtte til organisasjoner, prosjekter mv. gjennom relevante bistandsprogrammer og utviklingssamarbeid generelt.

Kapittel 9.5 beskriver tiltak gjennom arbeid i internasjonale og regionale organisasjoner. I motsetning til tiltakene i 9.2, gjelder dette mer konkret arbeid, utvikling av metoder, støtte til gjennomføring av prosjekter mv. Internasjonalt og regionalt politi- og toll-, og skattesamarbeid er av særlig betydning for forebygging og bekjempelse av miljøkriminalitet.

I kapittel 9.6 omtales tiltak knyttet til sivilt samfunn, både for å styrke sivilt samfunns rolle ved bekjempelse av miljøkriminalitet og for fremheve privat sektors medansvar for bekjempelse av miljøkriminalitet.

Som det fremgår av beskrivelsen i kapittel 8, er det ulikt hvor mye som gjøres for å bekjempe de ulike formene for miljøkriminalitet internasjonalt. Dette henger blant annet sammen med hvilke områder som aksepteres av verdenssamfunnet som miljøkriminalitet og dermed også den rettslige reguleringen de ulike områdene er gitt internasjonalt. Mens flora- og faunakriminalitet eksempelvis aksepteres i internasjonale fora som miljøkriminalitet, for en stor del reguleres av en egen konvensjon og er et innarbeidet arbeidsområde i de store internasjonale organisasjonene, gjøres det liten innsats i forhold til ulovlig gruvevirksomhet, som verken er anerkjent som miljøkriminalitet internasjonalt eller er regulert rettslig. Regjeringen fremmer tiltak for styrking av innsatsen innenfor alle kriminalitetsområdene som er omfattet av meldingen, men det vurderes ekstra innsats på de kriminalitetsområdene der det gjøres liten innsats i dag.

9.2 Utvikling av internasjonal og regional politikk

Per i dag er det ikke en felles vilje internasjonalt til å jobbe for å forebygge og bekjempe miljø- og kulturarvkriminalitet. Norge deltar i en rekke råd, forsamlinger, kommisjoner, kongresser og andre møtearenaer internasjonalt, og det er viktig at Norge jobber aktivt for å få miljø- og kulturarvkriminalitet høyere på dagsorden der. De mest relevante foraene er FNs kontor for narkotika og kriminalitet (UNODC), FNs sikkerhetsråd, INTERPOL, partsmøter for FNs konvensjon om korrupsjon og FNs miljøforsamling, Konvensjonen for biologisk mangfold (CBD), Unesco, Verdens tollorganisasjon (WCO), Europarådet og EU/EØS-samarbeidet.

I disse foraene har nasjonalstatene mulighet til å samles globalt om en felles innsats for å forebygge og bekjempe miljø- og kulturarvkriminalitet. Ved å løfte miljø- og kulturarvkriminalitet høyere på agendaen, ønsker Norge at forebygging og bekjempelse av slik kriminalitet prioriteres i internasjonale organisasjoner og fora, samt i landene. Dette vil også gjøre det lettere å samarbeide helhetlig på tvers av landegrenser og institusjoner.

Det er betydelig potensial for å bidra til felles internasjonal politikkutvikling innenfor slike organisasjoner eller fora, blant annet gjennom å fremme eller støtte relevante resolusjoner. I slike resolusjoner vil det også være viktig å synliggjøre koblingen mellom miljøkriminalitet og økonomisk kriminalitet, som korrupsjon og hvitvasking. Det kan videre være relevant å arrangere eller co-sponse side-arrangementer.

Frem til nå har flora- og faunakriminalitet fått mest oppmerksomhet i de ulike internasjonale foraene. Tatt i betraktning de store negative konsekvensene annen internasjonal miljøkriminalitet har for natur og klima og trusselen slik kriminalitet utgjør mot de globale bærekraftsmålene, er det viktig å sette fokus også på slik miljøkriminalitet. Dette gjelder særlig skogkriminalitet og miljøkriminalitet knyttet til ulovlig gruvevirksomhet.

Kulturarvkriminalitet håndteres på den internasjonale arenaen som et eget sektorområde og ikke som en form for miljøkriminalitet. Det er derfor liten forståelse internasjonalt for å anse kulturarvkriminalitet som miljøkriminalitet. Norge vil følge opp kulturarvkriminalitet i de internasjonale fora hvor dette er tema, for eksempel gjennom Unesco.

Regjeringen vil

  • Arbeide for å holde miljø- og kulturarvkriminalitet høyt oppe på dagsorden i relevante internasjonale fora for økonomisk, juridisk og multilateralt samarbeid, herunder fremme og støtte resolusjoner som styrker forebygging og bekjempelse av slik kriminalitet.

  • Arbeide i relevante fora for at særlig skogkriminalitet og miljøkriminalitet knyttet til ulovlig gruvedrift i større grad anerkjennes som miljøkriminalitet.

Det utvikles et nytt globalt rammeverk for naturen, som skal vedtas høsten 2020, på neste partsmøte under FN-konvensjonen om biologisk mangfold (CBD). Den første globale hovedrapporten fra naturpanelet/IPBES (2019) slår fast at de fem viktigste årsakene til globale tap av biologisk mangfold, er direkte koblet til menneskelig aktivitet som arealendringer, ikke-bærekraftige uttak og forurensning. Regjeringen ønsker å løfte miljøkriminalitet som tema under forhandlingene og ellers i arbeidet under CBD. Det er viktig at rammeverket bidrar til bekjempelse av miljøkriminalitet som skader natur. I det videre arbeidet under CBD vil vi vurdere hvordan miljøkriminalitet kan følges opp best mulig, i det globale rammeverket, i arbeidsprogrammet eller på andre måter. Vi vil blant annet foreslå miljøkriminalitet som eget mål i det globale rammeverket, med tilhørende indikatorer.

Boks 9.1 FNs kriminalitetskommisjon

FNs kriminalitetskommisjon (CCPCJ) er ett av to styrende organer for FNs kontor for narkotika og kriminalitet (UNODC) og er, ifølge FN selv, FNs viktigste politiske beslutningsorgan innen kriminalitetsforebygging og strafferettspleie. UNODC har som mandat å bistå medlemslandene i bekjempelse av kriminalitet, og får retningslinjene for sitt arbeid gjennom resolusjoner vedtatt av blant annet FNs kriminalitetskommisjon. I tillegg vil den politiske erklæringen som vedtas hvert femte år på Kriminalitetskongressen, legge rammene for det brede internasjonale arbeidet mot kriminalitet under UNODC.

Regjeringen vil

  • Løfte miljøkriminalitet som tema i arbeidet under FN-konvensjonen om biologisk mangfold, herunder jobbe for å synliggjøre det som tema og mål i det globale rammeverket og være en pådriver i arbeidet mot miljøkriminalitet.

Som del av arbeidet med å sette miljøkriminalitet på dagsorden internasjonalt, bør Norge også i større grad knytte bekjempelse av miljøkriminalitet opp mot FNs bærekraftsmål og konsekvensene miljøkriminalitet har for oppnåelsen av disse. Det er viktig å skape bevissthet om at miljøkriminalitet er en alvorlig trussel mot en rekke av bærekraftsmålene, herunder tilgang på naturressurser, fred og bærekraftig utvikling. Bekjempelse av miljøkriminalitet vil gi positive synergier i arbeidet med bærekraftsmålene.

Regjeringen vil

  • Arbeide for økt bevissthet internasjonalt om konsekvensene av miljøkriminalitet for oppnåelsen av FNs bærekraftsmål.

9.3 Internasjonal og regional rettsutvikling mv.

Støtte utvikling av konvensjoner mv. om miljø- og kulturarvkriminalitet

Det finnes ingen overordnet konvensjon om internasjonal miljøkriminalitet, men flere former for miljøkriminalitet omfattes av internasjonale konvensjoner eller regionalt regelverk. I tillegg til konvensjoner og andre juridisk bindende instrumenter, finnes det på miljøkriminalitetsfeltet en rekke deklarasjoner, resolusjoner og annet som ikke er juridisk bindende for partene («soft law»).

Norge er positiv til nye politiske og/eller juridisk forpliktende rammeverk som kan bidra til styrket innsats mot miljø- og kulturarvkriminalitet. Eksempelvis kan utvikling av en egen protokoll om miljøkriminalitet under FNs konvensjon mot transnasjonal organisert kriminalitet (UNTOC), være et positivt bidrag, som også kan utløse ressurser til styrket innsats mot slik kriminalitet.

Regjeringen vil

  • Støtte utvikling av nye folkerettslige bindende og politisk forpliktende instrumenter og standarder mot grenseoverskridende miljø- og kulturarvkriminalitet, særlig under FNs konvensjon mot transnasjonal organisert kriminalitet (UNTOC) og annet arbeid under UNODC.

Vedtak under CITES-konvensjonen

Under konvensjonen om internasjonal handel med truede arter av ville dyr og planter (CITES) treffes en rekke vedtak for å styrke bekjempelsen av ulovlig handel med slike arter. Norge er også et marked for ulovlig handel med truede arter, og det er derfor viktig at Norge deltar i det internasjonale samarbeidet på dette området. Norge bør støtte forslag under konvensjonen som medfører en styrking av innsatsen mot miljøkriminalitet. Norge bør også vurdere å fremme eller være medforslagsstiller for slike forslag, herunder listing av arter som Norge er opphavsland eller marked for. Listing av arter under CITES er et tiltak mot miljøkriminalitet fordi listing skal motvirke ulovlig uttak av artene.

Regjeringen vil

  • Støtte resolusjoner og vedtak som styrker arbeidet mot miljøkriminalitet under CITES, samt vurdere å fremme eller være medforslagsstiller for slike forslag.

Kulturarv

Kulturarvverdiene trenger et sterkere rettsvern internasjonalt. Europarådets konvensjon om bekjempelse av kulturkriminalitet (2017) er et viktig bidrag til den internasjonale rettsutviklingen på området og supplerer Unescos kulturkonvensjoner og UNIDROIT-konvensjonen om tilbakelevering av stjålne og ulovlig utførte kulturgjenstander. Når konvensjonen trer i kraft, vil den samtidig bli tilgjengelig for tilslutning fra land utenfor Europa, og kan da bli et redskap for alle land som har behov for et bedre rettsvern for kulturverdier. FNs bærekraftmål omfatter tilgang til effektive, ansvarlige og inkluderende institusjoner på alle nivåer. Ratifikasjon av konvensjonen kan være et enkelt, men viktig bidrag i Norges arbeid for å nå dette målet.

Det er videre viktig å se Norges nasjonale innsats i en større sammenheng. Norge har tatt en aktiv rolle som samarbeidspartner i europeiske samarbeidsfora, så vel som i Unesco, med støtte til normativt arbeid for bekjempelse av kulturarvkriminalitet. Norge bør videreføre denne innsatsen.

Regjeringen vil

  • Forberede ratifikasjon av Europarådets konvensjon om bekjempelse av kulturkriminalitet.

  • Støtte utvikling av internasjonal «soft law» i form av blant annet erklæringer, resolusjoner og retningslinjer, for å hindre kulturarvkriminalitet og bekjempe ulovlig handel med kulturgjenstander.

Internasjonalt regelverk eller retningslinjer om ulovlig netthandel

Utfordringene ved ulovlig netthandel er nærmere beskrevet i kapittel 7.3 sammen med de tiltak regjeringen foreslår for å styrke innsatsen mot ulovlig netthandel relatert til Norge.

Internasjonalt har ulovlig netthandel vært tema blant annet i UNODC og INTERPOL. Det finnes imidlertid i dag ikke noe internasjonalt regelverk eller retningslinjer som pålegger eller oppfordrer stater til å regulere ulovlig netthandel. Det er derfor behov for å styrke det internasjonale regelverket i forhold til netthandel. Utvikling av slike internasjonale føringer, kan føre til at flere stater følger opp med nasjonal regulering av slik handel, noe som igjen kan bidra til å redusere den ulovlig netthandelen internasjonalt.

For ulovlig netthandel med truede arter, er det nærliggende at slike internasjonale føringer knyttes til CITES-konvensjonen. Det vurderes som lite aktuelt å endre konvensjonen, men føringer kan gis i form av resolusjoner eller andre vedtak på konvensjonens partsmøter. Som ved nasjonale regler knyttet til netthandel, er slike reguleringer trolig mest aktuelt for de strengest regulerte artene under CITES-konvensjonen.

Tilsvarende kan internasjonale retningslinjer for markedsføring og salg av kunst- og kulturgjenstander på digitale omsetningsplattformer og i sosiale media, kunne bidra til at slik handel reguleres nasjonalt. Slike retningslinjer kan fastsettes av statspartsmøte til 1970-konvensjonen om ulovlig handel med kulturgjenstander.

Regjeringen vil

  • Bidra til å utvikle ny CITES-policy om staters forpliktelse til å regulere online markedsføring og salg av truede arter.

  • Bidra til å utvikle internasjonale retningslinjer for markedsføring og salg av kunst- og kulturgjenstander på digitale omsetningsplattformer og i sosiale medier.

9.4 Utviklingspolitiske virkemidler

Bistand

Utviklingspolitiske virkemidler er godt egnet til bekjempelse av miljøkriminalitet, ved blant annet utvikling av alternative og bærekraftige levegrunnlag, bygging og styrking av nasjonale institusjoner, opplæring av myndighetspersonell og bekjempelse av korrupsjon. Å aktivt bidra til kapasitetsbygging vil være en viktig del av innsatsen mot miljøkriminalitet, særlig i de landene som av ulike grunner utpeker seg som markeds-, transitt- eller opprinnelsesland for produkter knyttet til slik kriminalitet.

I 2018 opprettet regjeringen Kunnskapsbanken i Norad for å styrke og samordne faglig samarbeid på en rekke områder. Relevante samarbeidsprogrammer for de internasjonale miljøkriminalitetsområdene som er omfattet av denne meldingen, er Hav for utvikling, Skatt for utvikling, Olje for utvikling og Styresett og anti-korrupsjonsinnsatser. Målet med faglig samarbeid er å styrke offentlige institusjoners kompetanse og kapasitet i utvalgte land på områder der Norge har relevant og etterspurt kompetanse, samt stimulere til økt nord-sør-sør-samarbeid. Faglig samarbeid involverer offentlige norske institusjoner, men også multilaterale organisasjoner og sivilt samfunn, i tillegg til offentlige institusjoner i samarbeidsland. Faglig samarbeid skal fremme styresett preget av integritet, åpenhet og ansvarlighet og bidra til økt nasjonal ressursmobilisering for bærekraftig utvikling. Samarbeidet skal støtte opp under bærekraftsmål 16 om å fremme fredelige, rettferdige og inkluderende samfunn og bærekraftsmål 17 om å styrke globale partnerskap for bærekraftig utvikling. Bedre forvaltning og håndheving av regelverk er viktig for å bekjempe miljøkriminalitet og flere av programmene har i tillegg mer målrettet innsats for å forebygge og bekjempe korrupsjon.

Det faglige samarbeidsprogrammet Hav for utvikling ble lansert under Our Ocean-konferansen i Oslo i oktober 2019. Programmet skal bidra til å styrke den norske havsatsingen i utviklingssamarbeidet ved å supplere og samordne eksisterende innsats. Hav for utvikling skal bidra til en styrket, bærekraftig og inkluderende havøkonomi i samarbeidslandene. Gjennom faglig samarbeid med myndigheter i partnerland skal programmet bistå i arbeidet med en bærekraftig og helhetlig havforvaltning.

Miljøkriminalitet er en trussel mot rene og rike hav. Styrket håndhevelse av regelverk og rammer for ansvarlig næringsaktivitet inngår i Hav for utvikling, og programmet kan gi prosjektstøtte til tiltak mot miljøkriminalitet. Norge arbeider for en helhetlig tilnærming i samarbeidet med våre partnerland. Godt styresett og kompetanse innen justissektoren til å etterforske og straffeforfølge både økonomisk kriminalitet og miljøkriminalitet i havsektorene, er en forutsetning for å oppnå en bærekraftig utvikling.

Skatt for utvikling ble gjenetablert i 2018, og skal bidra til å forbedre skattesystemene i utviklingsland og øke skatteinntektene, for å fremme bærekraftig utvikling. Den bilaterale komponenten i programmet har begynt en oppstartsfase i Rwanda og Tanzania, som skal prøve ut forskjellige samarbeidsformer og munne ut i et programdokument for regulært samarbeid.

Skatt for utvikling støtter også flere multilaterale organisasjoner som bistår i gjennomføringen av reformer i samarbeidsland. Norge støtter for eksempel styrking av tolladministrasjoner i utvalgte land gjennom støtten til IMFs regionale kapasitetsutviklingssentra (East og West Afritac og CAPTAC-DR) og gjennom Global Tax Program i Verdensbanken.

Som andre former for kriminalitet, har også miljøkriminalitet som regel et pengespor. Skatteadministrasjoner kan ofte være de beste til å spore dette. Norge gjennom Skatt for Utvikling bidrar hovedsakelig her multilateralt gjennom IMFs RMTF (Revenue Management Thematic Fund), OECD (for eksempel utveksling av bankopplysninger mellom land og opplæring av skattegranskere) og Verdensbanken (nasjonale risikovurderinger med henhold til skatteunndragelse).

Olje for utvikling (Ofu)-programmet deler norske erfaringer med ansvarlig forvaltning av petroleumsressurser. Gjennom miljøkomponenten bistår programmet myndigheter i utviklingsland med å utvikle kapasitet til å samhandle på en profesjonell måte med olje- og gasselskaper og sikre at uønskede virkninger av petroleumsvirksomheten blir holdt på så lavt nivå som mulig. Innsatsen bidrar også til at myndighetene kan ta godt informerte beslutninger om åpning og utvikling av sjø- og landområder for leting etter og produksjon av olje og gass, og til at miljøhensyn blir godt nok ivaretatt i områder der petroleumsvirksomhet tillates.

Gjennom Ofu-programmet deler Miljødirektoratet, Petroleumstilsynet og Kystverket norske erfaringer med forebygging og avdekking av ulovlig forurensning og ulovlig avfallshåndtering fra petroleumsvirksomhet. Dette innebærer blant annet å bistå samarbeidsland med å etablere lovverk og andre rammebetingelser for å hindre, stanse og begrense ulovlige forhold for dermed å hindre skader på mennesker og miljøet. Miljødirektoratet og Petroleumstilsynet støtter også samarbeidslandene med kapasitetsbygging og veiledning når det gjelder håndheving av regelverket, gjennom blant annet bistand til planlegging og gjennomføring av tilsynsvirksomhet.

Styresett og anti-korrupsjonsinnsatser gjennom Kunnskapsbanken omfatter internasjonalt samarbeid om normer og regler for å forebygge og bekjempe korrupsjon og fremme styresett preget av åpenhet, ansvarlighet og integritet. Støtte gis til blant annet FNs kontor mot narkotika og kriminalitets (UNODC) faglige samarbeid med utviklingsland for å gjennomføre FNs konvensjon mot korrupsjon, herunder forebygge, avdekke, etterforske, påtale og straffe korrupsjon. Støtte gis også til utvikling av kunnskapsprodukter basert på studier og analyser. Innsatsene gjøres gjennom spesifikke styresett- og anti-korrupsjonstiltak og sektor/tematiske programmer.

Innsatsene mot korrupsjon gjennom støtten til UNODCs globale anti-korrupsjonsprogram, International Center for Asset Recover (ICAR) og Korrupsjonsjegernettverket, er spesielt relevante for innsatsen mot miljøkriminalitet.

I tillegg til programmene i Kunnskapsbanken, er flere andre bistandsprogrammer relevante for forebygging og bekjempelse av miljøkriminalitet.

For å styrke innsatsen mot globale sikkerhetsutfordringer, ble det i 2016 opprettet et eget bistandsprogram for forebygging av radikalisering, voldelig ekstremisme og terrorisme i land og områder preget av sårbarhet, vold og konflikt og et tilsvarende bistandsprogram mot organisert kriminalitet og ulovlig handel. Regjeringen fremmet i Meld. St. 37 (2014–2015) Globale sikkerhetsutfordringer i utenrikspolitikken en styrket og mer helhetlig politikk mot terrorisme, organisert kriminalitet, piratvirksomhet og sikkerhetsutfordringer i det digitale rom. Miljøkriminalitet er en viktig kilde for trusselfinansiering og er utbredt i det digitale rom, med ulike former for handel med ulovlige produkter som kommer fra miljøkriminalitet. For å styrke vår evne til å forebygge og bekjempe disse utfordringene, benyttes et bredt spekter av utenriks-, justis-, og utviklingspolitiske virkemidler. Utviklingspolitikken omfatter i langt større grad enn tidligere innsats mot globale sikkerhetsutfordringer. De to bistandsprogrammene er siden 2016 samlet trappet opp til ca. 200 millioner kroner årlig. Tilskuddsordningene inkluderer også frivillig bidrag til FNs kontor for narkotika og kriminalitet (UNODC).

Det er behov for økt kunnskap og analyse, styrket nasjonal samordning og et bredt internasjonalt samarbeid. Med kapasitets- og institusjonsbygging i prioriterte land og regioner, bidrar disse bistandsprogrammene til å skape inkluderende samfunn, forebygge konflikt og stabilisere områder hvor terrororganisasjoner er drevet tilbake.

Med disse tilskuddordningene vil Norge styrke utviklingslands evne til å forebygge og bekjempe globale sikkerhetsutfordringer, med særlig fokus på sårbare stater og regioner i Nord-Afrika, Sahel, på Afrikas horn, i Midtøsten og Sentral- og Sørøst-Asia.

Miljøkriminalitet er en trussel mot den globale sikkerheten. Programmene kan brukes til å gjøre en mer målrettet innsats for å forebygge og bekjempe miljøkriminalitet, og kan også gi prosjektstøtte til tiltak mot miljøkriminalitet.

Norge gir også støtte til Marine Pollution Enforcement Project, som er INTERPOLs arbeid med marin forurensning og ulovlig dumping av avfall. Norge ga ca. 3,5 millioner kroner i støtte for 2017–2018, og deretter 11,1 millioner kroner for 2019–2021 (fase II). Det overordnede målet for programmet er forbedret sjøkvalitet ved å redusere marin forsøpling og marin forurensning. Siktemålet med programmet er styrket global, regional og nasjonal rettshåndhevelse som forhindrer eller reduserer havforurensningskriminalitet fra sjø- og landbaserte kilder. I dette inngår styrking av etterforskningen i ODA-land, kapasitetsbygging og opplæringsaktiviteter, koordineringsstøtte til operasjoner på lovhåndhevelse, samt styrking av internasjonal etterforskning av forurensningskriminalitet. Målgruppen er institusjoner for rettshåndhevelse på havet innenfor politiet, kystvakten og tolletaten i ODA-land med kystlinje, og med spesielt fokus på land som er viktige kilder til marin forsøpling eller der marin forsøpling er en økende utfordring.

Regjeringen ønsker å styrke innsatsen rettet mot bekjempelse av miljøkriminalitet innenfor relevante bistandsprogrammer og utviklingssamarbeidet generelt. Dette kan gjøres ved å bruke større del av de økonomiske rammene for relevante bistandsprogrammer til å støtte tiltak som forebygger og bekjemper ulike typer miljøkriminalitet.

Styrket innsats i organisasjoner som INTERPOL, UNODC og WCO og prosjekter i regi av disse organisasjonene er særlig relevant, jf. også kapittel 9.5. Dette kan for eksempel omfatte opplærling og annen kapasitetsbygging overfor tollere og politi, antikorrupsjonsarbeid knyttet til miljøkriminalitet og støtte til tiltak for å oppnå mer inndragning av økonomisk utbytte og innkreving av skatt/toll.

Teknologi er av stor betydning for å forebygge, avdekke og dokumentere fremtidige lovbrudd (se nærmere beskrivelse av teknologi i kapittel 3). Internasjonalt kan satellittdata for eksempel avdekke arealendringer som er resultat av ulovlig hogst eller ulovlig gruvevirksomhet. Droner vil være nyttig for å få tilnærmet sanntid informasjon om ulovligheter på steder som er lite tilgjengelige for alminnelig tilsyn. Satellittdata og droner er allerede tatt i bruk i tilsyn og kontroll internasjonalt, og regjeringen mener at det er viktig med økt støtte til utvikling og bruk av slik innovativ teknologi. Utvikling og økt bruk av teknologi for å forebygge, avdekke og dokumentere miljøkriminalitet, kan støttes gjennom relevante bistandsprogrammer.

Teknologi kan også brukes for å spore hvor en naturressurs er hentet ut fra og dermed om den er utvunnet på lovlig måte (verdikjedesporing, se nærmere omtale i kapittel 7.4). Det er relevant å støtte også utvikling av slik teknologi og slike systemer gjennom bistandsprosjekter.

Boks 9.2 FishGuard

FishGuard initiativet bestående av GRID-Arendal, Trygg Mat Tracking og ATLAN Space, leverer en løsning for å oppdage og dokumentere kriminelle aktiviteter på havet ved bruk av satellittdata fra radar og optiske sensorer, i kombinasjon med langdistanse ubemannede luftfartøy (UAVer, også kjent som droner) utstyrt med kunstig intelligens. Løsningen gjør det mulig å kontrollere store hav- og landområder, enten i automatisert patruljeringsmodus eller ved manuell styring.

Teknologien kan også brukes for å oppdage andre former for miljøkriminalitet, som skogkriminalitet og flora- og faunakriminalitet. Teknologien har blitt testet i Marokko og på Seychellene, og skal tas i bruk i andre land, inkludert Indonesia, for å overvåke ulovlig hogst av skog. Andre effekter ved bruk av teknologien er allmenn- og individualprevensjon, samt potensiell reduksjon av korrupsjon ved å plassere en teknologisk løsning mellom de kriminelle og kontrollmyndighetene.

Regjeringen vil

  • Styrke innsatsen rettet mot bekjempelse av miljøkriminalitet innenfor relevante bistandsprogrammer og utviklingssamarbeid, herunder vurdere bruk av bistandsmidler for å støtte utvikling og bruk av innovativ teknologi for å forebygge, avdekke og dokumentere miljøkriminalitet.

Regjeringens klima- og skoginitiativ ble lansert i 2007 og har siden inngått en rekke samarbeid og partnerskap, i hovedsak med sentrale, tropiske regnskogsland med mål om å betale for verifiserte, reduserte utslipp fra skog. Eksempler på land som Norge har inngått klima- og skogpartnerskap med er Brasil, Guyana, Colombia, Peru, Indonesia, Etiopia og Liberia. Samarbeid med land som ligger i kongobassenget, skjer gjennom det Sentralafrikanske skoginitiativet (CAFI), som er et flergiverfond.

Hovedmålene for klima- og skoginitiativet er å bidra til at redusert og reversert tap av tropisk skog bidrar til reduserte klimaendringer, bevart naturmangfold og bærekraftig utvikling. Som bidrag til dette har initiativet to delmål: å bidra til bærekraftig arealforvaltning av tropisk skog i utviklingsland og å bidra til redusert press på skogen fra globale markeder.

Norge har betalt for reduserte utslipp fra skog i Brasil, Ecuador, Colombia og Guyana, mens Indonesia forventes å få sin første utbetaling i 2020. For de fleste regnskogsland går støtten fra Norge til arbeid som over tid vil bidra til å redusere avskoging. Dette kan være å bygge opp institusjoner som forvalter skogressurser, opprette effektive og robuste systemer for å måle og verifisere resultater, omlegging av jordbruk til å bruke eksisterende landområder istedenfor å hugge skog ved ekspandering av produksjonsområder, samt andre tiltak som støtter opp om initiativets mål. Tiltakene involverer myndigheter, sivilt samfunn, urfolksgrupper og privat sektor, og midlene kanaliserer ofte gjennom multilaterale institusjoner som FN eller finansinstitusjoner som utviklingsbanker.

Boks 9.3 Sporing av tømmer, treprodukter og mineraler

Bruk av isotopanalyse og til en viss grad DNA-analyse, kan avdekke hvor tømmer og treprodukter kommer fra. For å kunne få et nøyaktig resultat, er man avhengig av en referansedatabase på trær. Jo mer utfyllende referansedatabasen er – altså jo flere prøver fra trær som er tatt rundt om i verden – dess mer nøyaktig blir resultatet av isotopanalysen. For mineraler kan man avlese mineralets fingeravtrykk, altså elementer av kjemiske spor, som er unike for ulike lokaliteter. Ved å sammenligne funnene med informasjon i en database, kan man dermed avlese hvor mineralet er hentet fra, og lettere avdekke kriminelle aktiviteter, for eksempel dersom det ikke er samsvar med dokumentasjonen som følger mineralet.1

1 Rapport fra UNICRI 2019; http://www.unicri.it/in_focus/on/Precious_Metals_Supply_Chain_Report

I følge INTERPOL og FN utgjør den ulovlige hogsten i tropiske regnskogsland mellom 50–90 % av hogsten. Mye av dette skyldes dårlig forvaltning, lite transparens, korrupsjon, mangelfullt lovverk og svak håndheving. Klima- og skoginitiativet har gjennom de siste årene intensivert tiltak rettet direkte mot bekjempelse av skogkriminalitet. Eksempler på dette er økonomisk støtte til prosjekter gjennom INTERPOL og FNs kontor for narkotika og kriminalitet (UNODC), som styrker lovhåndhevelse i regnskogslandene, sivilsamfunnsaktører som jobber med å avdekke og rapportere om ulovligheter, inkludert tilskudd til gravejournalister. Disse tilskuddene til multilaterale institusjoner og sivilt samfunn kommer i tillegg til tilskuddene gjennom de bilaterale avtalene som også – blant annet ved å fokusere på å bygge kompetanse og kapasitet i myndighetsinstitusjoner til å forvalte skog og øke transparens i skogforvaltningen – bidrar til å redusere ulovlig hogst og andre ulovligheter i naturressurssektoren.

Regjeringen vil

  • Gi nytt tilskudd til sivilsamfunn for målrettede prosjekter som bidrar til å bekjempe skogkriminalitet, bedre skogovervåking og styrke rammeverk for ansvarlig skogforvaltning i femårsperioden 2021–2025. Tiltak som kan få støtte inkluderer: utvikling og bruk av ny teknologi for sporing og tresortsidentifisering, styrking av sivilsamfunns evne og mulighet til å bistå i overvåkning, varsling og rapportering av skogkriminalitet til myndighetene, bruk av tekniske overvåkningsløsninger for skog, og tiltak for å bedre rammeverket for ansvarlig og bærekraftig skogforvaltning.

  • Videreføre støtte til initiativer gjennom multilaterale institusjoner som FN og INTERPOL for å styrke lovhåndhevelse i regnskogsland, herunder toll, politi, etterforskingsenheter for økonomisk kriminalitet, påtalemyndigheter, korrupsjonsenheter og andre relevante institusjoner. Vektlegging av oppfølging av konkrete saker som involverer selskaper og individer tilknyttet storskala ulovlig hogst.

Nasjonale antikorrupsjonsenheter

En viktig del av Norges pågående bistandsarbeid er å støtte ulike samarbeidsland i deres arbeid mot miljøkriminalitet, herunder nasjonale antikorrupsjonsenheter. Særlig i naturressurssektoren er det et slikt behov, men metodikken og styrkingen er overførbar til bekjempelse av alle former for miljøkriminalitet.

Regjeringen vil

  • Støtte arbeidet til nasjonale antikorrupsjonsenheter i samarbeidsland for å styrke deres arbeid mot korrupsjon innenfor miljøkriminalitet, særlig i naturressurssektoren.

Arbeid ved norske utenriksstasjoner

Norske utenriksstasjoner er ofte involvert i ulike prosjekter knyttet til utviklingspolitiske målsetninger, inkludert miljøsaker og saker som gjelder tilbakelevering av stjålne og ulovlig utførte kulturgjenstander. Dermed er utenriksstasjonene godt plassert til å kunne rapportere på saker knyttet til miljøkriminalitet og å kunne sette fokus på dette på egnet måte på relevante arenaer. Dette kan være særlig aktuelt ved de større ambassadene. Miljøråder på utestasjoner jobber allerede med slike saker, men miljøkriminalitet kan integreres bedre i annet arbeid, som styrket innsats mot organisert grenseoverskridende kriminalitet og styrket innsats mot korrupsjon og hvitvasking.

Regjeringen vil

  • At miljøkriminalitetsanalyser og tiltak mot miljøkriminalitet blir integrert i utenriksstasjonenes arbeid med organisert grenseoverskridende kriminalitet.

Informasjonstiltak og holdningsendrende kampanjer

Internasjonalt gjennomføres det informasjonstiltak og holdningsendrende kampanjer, særlig for å redusere etterspørselen etter produkter fra truede arter som elefant, neshorn og tiger, samt arkeologiske gjenstander og andre kulturgjenstander. Slike tiltak kan ha god forebyggende effekt, og det er særlig viktig å påvirke unge mennesker, som er den fremtidige kjøpegruppen. For Norge vil det først og fremst være aktuelt å bidra til slike tiltak gjennom lokale ambassader og i samarbeid med myndigheter i landet og organisasjoner med kompetanse på utforming av slike kampanjer og tiltak.

Regjeringen vil

  • Støtte arbeid med holdningskampanjer, målrettede informasjonstiltak og annen innsats for å redusere etterspørselen etter produkter som er resultat av internasjonal miljø- og kulturarvkriminalitet.

9.5 Arbeid i internasjonale og regionale organisasjoner

Støtte arbeidet med miljøkriminalitet i internasjonale og regionale organisasjoner

Et viktig ledd i å styrke innsatsen mot miljøkriminalitet internasjonalt, er å styrke de internasjonale organisasjonene som er eksperter på, og i stor grad allerede jobber aktivt med, bekjempelse av miljøkriminalitet. Det er også nødvendig å styrke FNs rolle i den internasjonale innsatsen mot miljøkriminalitet og arbeide for bedre koordinering og samarbeid internt i FN og mellom FN og andre aktører.

Viktige internasjonale aktører inkluderer INTERPOL, UNODC, CITES-sekretariatet, BASEL-sekretariatet, Montevideoprogrammet, Verdens tollorganisasjon (WCO), Verdensbanken, FNs sikkerhetsråd, Det Globale Miljøfondet (GEF), The Financial Action Task Force (FATF), Unesco m.fl.

Som bidragsyter eller medlem, vil Norge i mange tilfeller ha mulighet til å foreslå styrking av innsatsen på miljøkriminalitet innad i en organisasjon, bidra til å utarbeide anbefalinger eller retningslinjer, kompetanseheving, nye metoder og/eller bedre samarbeid internt og med andre organisasjoner. Et godt samarbeid mellom de ulike institusjonene og på tvers av landegrensene er en forutsetning for å få størst mulig effekt av den samlede innsatsen mot miljøkriminalitet. Det er også vesentlig i slike organisasjoner å bidra til at miljøkriminalitet ses i sammenheng med annen organisert kriminalitet, samt med økonomisk kriminalitet som korrupsjon, hvitvasking mv.

Regjeringen vil

  • Støtte arbeidet med å bekjempe miljøkriminalitet i internasjonale organisasjoner, herunder koblingen mellom miljøkriminalitet og økonomisk kriminalitet som korrupsjon, hvitvasking mv.

INTERPOL, UNODC og WCO

Vesentlig arbeid med bekjempelse av miljøkriminalitet skjer i internasjonale organisasjoner som INTERPOL, FNs kontor for narkotika og kriminalitet (UNODC) og Verdens tollorganisasjon (WCO).

For å kunne forebygge og bekjempe miljøkriminalitet, er det en forutsetning at myndighetene har kunnskap og kapasitet til å avdekke lovbrudd og har en effektiv straffeforfølging. I og med at økonomisk gevinst ofte er den bakenforliggende årsaken til miljøkriminalitet internasjonalt, er det av avgjørende betydning å inndra det økonomiske utbyttet av den straffbare handlingen samt å kreve inn skatt og toll, der det er relevant.

Det er videre viktig med et koordinert internasjonalt politisamarbeid som ser miljøkriminalitet i sammenheng med økonomisk kriminalitet som korrupsjon, hvitvasking mv., samt annen grenseoverskridende organisert kriminalitet. Dette må skje på de viktigste arenaene for å bekjempe korrupsjon, som FNs kontor for narkotika og kriminalitet (UNODC), FNs antikorrupsjonskonvensjon (UNCAC), INTERPOL og Organisasjonen for økonomisk samarbeid og utviklings (OECD) Task Force on Tax Crimes and Other Crimes. Også Europarådet og EU er interessante fora i en slik sammenheng. Blant annet stiller EUs femte anti-hvitvaskingsdirektiv, som er gjeldende i hele EU-området fra januar 2020, krav til kunst- og antikvitetshandlerbransjen, samt andre som omsetter kulturgjenstander.

Interpol har en sentral rolle på feltet, og har opprettet arbeidsgrupper innen fauna, forurensing, fiskeri og skog, samt en egen enhet for kulturarvkriminalitet. Regjeringen ønsker å videreføre en aktiv norsk deltakelse i organisasjonen og Norges samarbeid med organisasjonen. Dette kan blant annet gjøres ved å bidra inn i de ulike arbeidsgruppene. Det er også et mål å styrke INTERPOLs arbeid med miljøkriminalitet, eksempelvis tiltak for å styrke medlemslandenes kapasitet til etterforsking av økonomisk kriminalitet knyttet til miljøkriminalitet, herunder medlemslandenes bruk av verktøy for å forebygge og bekjempe miljøkriminalitet. En slik styrking vil skje gjennom bistandsprosjekter. Det kan vurderes styrket innsats på områder der det per i dag er liten innsats, som eksempelvis overfor miljøkriminalitet knyttet til ulovlig gruvevirksomhet.

FNs kontor mot narkotika og kriminalitet (UNODC) er den internasjonale arenaen for forebygging og bekjempelse av organisert kriminalitet, herunder miljøkriminalitet. Organisasjonen jobber for å forbedre partenes evne til å bekjempe grenseoverskridende organisert kriminalitet ved å videreutvikle og implementere normer og regelverk, gjennomføringsmekanismer samt styrking av internasjonalt samarbeid. UNODC dokumenterer trender innen organisert kriminalitet og er ofte et nødvendig utgangspunkt for diskusjoner og fremdrift i mellomstatlige organer.

Organisasjonen arbeider også med bygging av lokal kapasitet på etterforsking og straffeforfølgning samt globalt, regionalt og bilateralt nettverkssamarbeid innen toll-, politi- og påtalemyndigheter i en rekke utviklingsland og regioner. Slik kapasitetsutvikling og nettverkssamarbeid er nødvendig for at statene skal kunne etterforske og påtale grensekryssende organisert kriminalitet. Regjeringen vil styrke UNODCs arbeid med miljøkriminalitet, særlig innenfor rammene av norsk bistand.

Container Control Programme (konteinerkontrollprogrammet) er et samarbeidsprogram mellom UNODC og WCO etablert i 2004, som har som formål å styrke grensekontroll i havner, flyplasser og grenser på land. De tilbyr opplæring og økt samarbeid mellom ulike offentlige myndigheter og mellom offentlige myndigheter og privat sektor. Konteinerkontrollprogrammet er etablert i hele 60 stater fordelt på alle regioner, og samarbeider tidsavgrenset med myndighetene i landene, med mål om at de på sikt skal bli selvgående i å kontrollere sine landegrenser. Konteinerkontrollprogrammet fokuserer på ulike former for organisert kriminalitet, inkludert miljøkriminalitet.

Figur 9.2 Tollkontroll i Kambodsja av tømmerstokker fra Mosambik, som regnes som et risikoland for smugling av ulovlig tømmer. Det håndholdte verktøyet er en type røntgenutstyr fra Verdens Tollorganisasjon som en del av Konteinerkontrollprogrammet, og kan avde...

Figur 9.2 Tollkontroll i Kambodsja av tømmerstokker fra Mosambik, som regnes som et risikoland for smugling av ulovlig tømmer. Det håndholdte verktøyet er en type røntgenutstyr fra Verdens Tollorganisasjon som en del av Konteinerkontrollprogrammet, og kan avdekke hulrom inni tømmerstokkene. Noen ganger brukes tømmerstokker for å skjule varer det ikke er lov å handle med.

Foto: Tollvesenet i Kambodsja

WCO spiller en viktig rolle både som dialogforum og samordner for medlemslandene når det gjelder bekjempelse av miljøkriminalitet, og som samarbeidspartner for andre internasjonale organisasjoner som motarbeider slik kriminalitet. WCO har tydeliggjort koblingen mellom sine viktigste verktøy og instrumenter og FNs mål for bærekraftig utvikling1 for å sikre at organisasjonens arbeid er forankret i en overordnet bærekraftig tilnærming.

WCO lanserte i mars 2012 sitt miljøprogram. Formålet var å bidra til bekjempelse av miljøkriminalitet, spesielt ulovlig handel med dyrearter, ulovlig handel med farlig og annet avfall, ozonreduserende stoffer og ulovlig handel med tømmer.

WCO støtter også opp om gjennomføringen av ulike multilaterale miljøavtaler2. WCO er aktiv partner i Green Customs Initiative (GCI), en serie samarbeidsaktiviteter fra partnerorganisasjoner, koordinert av FNs miljøprogram UNEP. Dette har som mål å øke tolltjenestemenns bevissthet om handelsrelaterte multilaterale miljøavtaler. I 2008 vedtok WCO-rådet en anbefaling om tiltak mot miljøovertredelser på tvers av landegrensene, som beskriver tiltak tolladministrasjonene skal ta for å styrke kompetansen på dette området. GCI er senere komplementert med WCO-erklæringen om ulovlig handel med dyrearter («WCO Declaration on illegal wildlife trade») og tilslutningen til United for Wildlife Transport Taskforce Buckingham Palace-erklæringen.

WCO har også vært samarbeidsforum for en rekke internasjonale toll-kontrollaksjoner med fokus på bekjempelse av miljøkriminalitet, inkludert ulovlig handel med truede arter, avfall og tømmer. Samarbeidet har ført til avdekking av kriminelle nettverk og et stort antall beslag.

Norsk Tolletat deltar aktivt i WCO, for å fremme norske interesser og bidra til å løse tollutfordringer internasjonalt. Norge har i mange år vært en aktiv bidragsyter til WCOs arbeid med kapasitetsbygging.

Det er viktig å fremme samarbeidet mellom INTERPOL, UNODC og WCO gjennom norsk deltagelse på miljøkriminalitetsområdet. En forutsetning for å få til et optimalt samarbeid mellom internasjonale organisasjoner er at man arbeider for en koordinert innsats mot miljøkriminalitet i den enkelte nasjonalstat. Videre at myndigheter i enkeltland bidrar til at arbeidet mot miljøkriminalitet også prioriteres i organisasjoner som INTERPOL, UNODC og WCO. The International Consortium on Combating Wildlife Crime (ICCWC) er eksempel på et vellykket samarbeid på miljøkriminalitetsområdet (se boks 9.4).

INTERPOL, UNODC og WCO gjennomfører fra tid til annen store operasjoner, både hver for seg og sammen. Slike operasjoner skjer i samarbeid med nasjonalt politi og miljø- og kulturmyndigheter. I 2019 gjennomført INTERPOL «30 Days at Sea» (forurensningskriminalitet) og «Operation Thunderball» (ulovlig handel med truede arter). Det er også gjennomført verdensomspennende aksjoner rettet mot ulovlig handel med kulturgjenstander, jf. Operation ATENA i 2017, samt PANDORA-aksjonene I slike operasjoner er det viktig at forvaltningsmyndigheter, toll og politi i de enkelte land deltar og samarbeider.

Boks 9.4 ICCWC

ICCWC ble etablert i 2010 og er et samarbeid mellom INTERPOL, UNODC, Verdensbanken, CITES-sekretariatet og Verdens tollorganisasjon (WCO) for å bekjempe ulovlig handel med truede arter. Alliansen har som formål å bygge kapasitet og støtte opp om håndhevelse på nasjonalt og regionalt nivå. ICCWC har blant annet utarbeidet «Wildlife and Forest Crime Analytic Toolkit», som er relevant for å evaluere blant annet lovgivning, håndhevelse og straffeforfølgning av internasjonal flora- og faunakriminalitet.

Regjeringen mener det er viktig at Norge deltar aktivt i relevante operasjoner, både for å bidra til å sette miljøkriminalitet på agendaen, fordi det gir gode signaleffekter og har god allmennpreventiv effekt, samtidig som det avdekkes mange tilfeller av miljøkriminalitet og bakenforliggende kriminelle nettverk.

En Nordic Liaison Officer (NLO) er en tjenesteperson fra politiet eller Tolletaten som tjenestegjør i land hvor det anses som strategisk eller operativt viktig for de nordiske land å ha et forsterket bindeledd. NLO skal på vegne av de nordiske land være koordinator for informasjonsutveksling og etterforskinger mellom de nordiske land, vertslandet og sideakkrediterte land. Arbeidet blir utført i nært samarbeid med vertslandet eller sideakkrediterte land og forholder seg til nasjonale lover samt internasjonale konvensjoner og avtaler. NLO bistår blant annet i konkrete etterretnings- eller etterforskingssaker som vedrører grenseoverskridende eller organisert kriminalitet, og vil derved kunne spille en rolle også i saker om miljøkriminalitet. Tollsambandsmenn har i dag primært oppmerksomheten rettet mot narkotika, men følger også opp informasjonsutveksling på andre områder. Dette arbeidet kan også utvides til å gjelde miljøkriminalitet.

Regjeringen vil

  • Videreføre aktiv norsk deltakelse i INTERPOL, UNODC og WCO for å bekjempe miljøkriminalitet, herunder aktiv deltakelse i relevante internasjonale operasjoner, samt styrke innsatsen til kapasitetsutvikling på miljøkriminalitetsområdet.

  • Bidra til at INTERPOL, UNODC og WCO samarbeider og samordner sine aktiviteter for forebygging og bekjempelse av miljøkriminalitet.

  • Støtte antikorrupsjonsarbeid koblet til miljøkriminalitet gjennom ulike organisasjoner, herunder FNs kontor for narkotika og kriminalitet (UNODC), FNs antikorrupsjonskonvensjon (UNCAC), INTERPOL, Organisasjonen for økonomisk samarbeid og utvikling (OECD) og Europarådets komité for kriminalitetsproblemer (CDPC).

  • Arbeide for at Nordic Liasion Officers også skal jobbe med å bekjempe miljøkriminalitet.

Europol og Eurojust mv.

Europol (European Union Agency for Law Enforcement Cooperation) er EUs organisasjon for kriminalitetsbekjempelse og politisamarbeid, og assisterer medlemslandene i bekjempelsen av terrorisme, cybercrime og annen alvorlig og organisert kriminalitet, herunder miljøkriminalitet. Miljøkriminalitet er et av de ti prioritetsområdene for 2018–2021. Organisasjonen bistår nasjonale politistyrker med informasjon, analyser og planlegging. De er en verdifull ressurs i saker der det enkelte land alene ikke vil kunne analysere sakene, som for eksempel omfattende miljøkriminalitet innen eksport/import av avfall. Europol jobber også med ikke EU-land og internasjonale organisasjoner. Norge har en operativ samarbeidsavtale med Europol.

Eurojust (European Union's Judicial Cooperation Unit) bidrar til å koordinere etterforsking og straffeforfølgning i saker som involverer flere medlemsland og har samme kompetanseområder som Europol, inkludert miljøkriminalitet.

På bakgrunn av EUs trusselvurdering om alvorlig og organisert kriminalitet, ble miljøkriminalitet, særlig ulovlig handel med truede arter og avfall, tatt inn i det operative EMPACT samarbeidet i 2017, der Norge deltar. Her utarbeides konkrete planer om tiltak mot miljøkriminalitet.

Boks 9.5 EMPACT

EMPACT er en forkortelse for Euoprean Multidisciplinary Cooperation Platform Against Criminal Threaths. Den fungerer som en styringssenter som kan utvikle tiltak for å oppnå ulike gitte mål. EMPACT støttes av flere EU-medlemsland, institusjoner og direktorater, i tillegg til tredjeland, internasjonale organisasjoner og andre offentlige og private partnerskap. De samarbeider for å adressere hovedtrusler fra organisert og alvorlig internasjonal kriminalitet.

En viktig del av samarbeidet med Europol og Eurojust er utsending av personell fra norsk politi og tollmyndighet. Vanligvis varer en utplassering to år. Utplasseringen lønnes av Norge, og har som primæroppgave å lette og effektivisere informasjonsutvekslingen mellom Norge og henholdsvis Europol og Eurojust. Regjeringen mener det er viktig at det er åpning for at norske sekunderinger i Europol og Eurojust også jobber med forebygging og bekjempelse av miljøkriminalitet. Tilsvarende rekruttering av norske eksperter kan være aktuelt til andre relevante institusjoner innenfor EU og EØS, samt Europarådet.

Regjeringen vil

  • Videreføre samarbeidet med Europol og Eurojust for å bekjempe og forebygge miljøkriminalitet.

  • Åpne for rekruttering av norske eksperter, inkludert junioreksperter, til EU, Europarådet, Europol, Eurojust og andre relevante institusjoner innenfor EU og EØS som arbeider med forebygging eller bekjempelse av miljøkriminalitet.

Gjennomføring av FNs sikkerhetsråd resolusjon 2482

Den 19. juni 2019 vedtok FNs sikkerhetsråd resolusjon 2482, som anses som en meget sterk og viktig resolusjon som fremhever miljøkriminalitetens rolle i finansiering av terrorisme og andre væpnede grupper. Arbeidet med denne resolusjonen begynte i 2016, da en rapport laget av FNs miljøprogram, RHIPTO og den fredsbevarende styrken i Den demokratiske republikken Kongo (DRC) ble lagt frem for FNs sikkerhetsråd. Rapporten dokumenterte at miljøkriminalitet var den største underliggende årsak til krigen i DRC. Som følge av rapporten vedtok FNs sikkerhetsråd endringer i de fredsbevarende styrkers mandat til å bekjempe miljøkriminalitet i blant annet sikkerhetsrådsresolusjonene 2277 (2016) og 2346 (2017). I oktober 2016 underskrev INTERPOL og FNs miljøprogram i New York en avtale om å styrke arbeidet med å bekjempe miljøkriminalitet. I 2018 ble rapporten World Atlas of Illicit Flows fremlagt for FNs sikkerhetsråd. Rapporten, som var laget av INTERPOL og det norske analysesenteret RHIPTO, viste for første gang at internasjonal miljøkriminalitet og ulovlig skattelegging av naturressurser nå samlet hadde blitt den største trusselsfinansiering for væpnede grupper i konflikt.

Resolusjon 2482 omtaler koblinger mellom terrorisme, væpnede grupper, narkotika, økonomisk kriminalitet inkludert hvitvasking, ulovlig uttak av naturressurser, ulovlig handel med kulturgjenstander og menneskesmugling. Resolusjonen lister opp forhold som gjør at kriminelle aktører får et større spillerom, slik som mangelfulle lovverk, manglende kapasitet i statene og mangelfullt samarbeid mellom statene regionalt og globalt, samt utstrakt korrupsjon.

I operativ paragraf 13 i resolusjonen uttrykker Sikkerhetsrådet bekymring for ulovlig utnyttelse av og handel med naturressurser av væpnede grupper, terrorgrupper og kriminelle nettverk som støtter disse. Av naturressurser som påviselig har finansiert slike aktører trekker resolusjonen fram metaller og mineraler som gull, sølv, kobber og diamanter, i tillegg til tømmer, trekull og ville dyr og planter.

I paragraf 14 oppfordrer Sikkerhetsrådet medlemslandene til å holde aktører som deltar i slik ulovlig utnyttelse av naturresurser ansvarlig som del av en bredere innsats for å forhindre at sanksjonerte aktører, terrorgrupper, væpnede grupper eller kriminelle nettverk styrkes gjennom slik ulovlig handel.

I paragraf 15 oppfordrer Sikkerhetsrådet medlemslandene til å vurdere nærmere konkrete tiltak, for eksempel å styrke grensekontrollen. Tiltakene retter seg ikke mot miljøkriminalitet spesielt, men mot bekjempelse av grenseoverskridende organisert kriminalitet og terrorisme generelt. Dette anses som en styrke ettersom miljøkriminalitet her anerkjennes som en grenseoverskridende organisert kriminalitet, jf. sammenhengen med paragraf 13 og 14.

Resolusjonen er ikke vedtatt under FN-paktens kapittel VII og inneholder derfor ingen rettslig bindende pålegg til medlemslandene. Resolusjonen inneholder imidlertid flere oppfordringer til medlemslandene innenfor flere ulike områder hvor Sikkerhetsrådet har kommet til at det er en sammenheng mellom organisert grenseoverskridende kriminalitet og terror-/væpnede grupper. Det oppfordres til økt samarbeid mellom landene og mellom landene og FNs underliggende organer med ansvar for forebygging av terrorisme og kriminalitet.

Resolusjonen etterspør også:

  • Mer etterretningssamarbeid, herunder økt informasjonsdeling mellom sektorer, instanser, og på tvers av landegrenser;

  • Statenes institusjoner bør styrkes. Det samme gjelder samarbeidet og informasjonsdelingen mellom dem, både internt og over landegrensene, samt mellom private og offentlige aktører;

  • Statene bør agere mest mulig proaktivt, herunder forsterke enheter som jobber med å etterforske økonomisk kriminalitet (Financial Intelligence Units) samt benytte seg av INTERPOL og dennes databaser.

Formuleringene og intensjonen bak resolusjonen er viktig for bekjempelse av internasjonal miljøkriminalitet fordi den er konkret i omtalen av virkemidler og fordi den eksplisitt spesifiserer naturressurser. Dette hever miljøkriminalitetsproblematikkens status og tydeliggjør nødvendigheten av proaktive handlinger mot finansstrømmer, ulovlig utnytting av og handel med naturressurser og kulturgjenstander. Fremover blir det avgjørende å arbeide for å gjennomføre resolusjonen.

Dette kan skje gjennom å forbedre forståelsen av den politiske økonomien rundt miljøkriminalitet og fremskaffe empirisk bevis på ulovlige finansielle strømmer, korrupsjon og kriminelle nettverks engasjement i forhold til markedet for enkelte «nøkkelvarer». På grunnlag av faktisk kunnskap kan man bidra til å forstyrre/hindre markedet med målrettete tiltak mot infrastruktur og de viktig markedsplassene. Aktiv deltakelse fra Norges side i INTERPOL, Europol og eventuelt Eurojust, vil bidra til å støtte opp under arbeidet med gjennomføring av resolusjonen.

Regjeringen vil

  • Støtte opp under arbeidet med gjennomføringen av FNs sikkerhetsråds resolusjon 2482 (2019).

Arbeid i OECD

Organisasjonen for økonomisk samarbeid og utvikling (OECD) er et samarbeidsforum for økonomiske og sosiale spørsmål. OECDs miljøgruppe (EPOC) har miljøkriminalitet som et viktig tema.

I Organisasjonens Task Force on Tax Crimes and Other Crimes og i Fiscal Comittee har Norge bidratt til bekjempelse av fiskerikriminalitet, gjennom blant annet NAFIG (se boks 9.6). Regjeringen ønsker å bekjempe også andre former for miljøkriminalitet etter tilsvarende metodikk, det vil si med fokus på skatt og samarbeid mellom relevante institusjoner på tvers av landegrenser.

Felles for internasjonal miljøkriminalitet som er omfattet av denne meldingen, er at den er drevet av ønske om økonomisk utbytte. Inndragning av vinning og innkreving av skatt og toll er derfor helt sentrale virkemidler, fordi det ofte rammer selve motivet for kriminaliteten. Det er viktig å bygge kunnskap om aktørene, avdekke svakheter i regelverket, samt etablere gode rutiner for deling av informasjon. Regjeringen mener at det viktig å se hen til OECDs bidrag ved bekjempelse av fiskerikriminalitet og arbeide tilsvarende med andre former for internasjonal miljøkriminalitet. Dette kan skje ved norsk deltakelse i relevante komiteer og arbeidsgrupper i OECD og ved å bidra til at analyser og politikkdrøfting knyttes til miljøkriminalitet der det er relevant.

Boks 9.6 NAFIG

North Atlantic Fisheries Intelligence Group (NAFIG) er et internasjonalt samarbeid mellom toll, kystverk, fiskerimyndigheter, mattilsyn, politi, arbeidstilsyn og skatteetat for å stoppe kriminalitet i fiskerisektoren. Gruppen har sin opprinnelse i arbeid utført av OECD Task Force on Tax Crimes and Other Crimes. NAFIG tilbyr etterretning og trening til relevante organisasjoner og etater.

Fiskerikriminalitet er tett knyttet sammen med en rekke andre kriminelle aktiviteter. NAFIG har en helhetlig tilnærming (from hook to plate) hvor de adresserer hele verdikjeden og sørger for informasjonsdeling på tvers av etater. Dette samarbeidet brukes til å bygge kunnskap om hvordan ulike aktører er involvert og knyttet til hverandre, hvordan lovgivningen henger sammen, avdekke hull i regelverket, ulike informasjonskilder, tilgang på dokumenter og hvor ulike «kontrollpunkter» er å finne.

Regjeringen vil

  • Arbeide for at relevante komiteer og arbeidsgrupper i Organisasjonen for økonomisk samarbeid og utvikling (OECD) styrker arbeidet med miljøkriminalitet, blant annet ved fokus på helhetlig tilnærming og informasjonsdeling på tvers av etater.

Regionale samarbeidsorganisasjoner

Fortsatt samarbeid med ulike regionale samarbeidsorganisasjoner om bekjempelse av miljøkriminalitet, særlig Association of Southeast Asian Nations (ASEAN), er et viktig tiltak. Sørøst-Asia er sentralt når det gjelder internasjonal miljøkriminalitet knyttet til avfall og truede arter.

Norge ble sektordialogpartner med ASEAN i 2015. Norge ble dermed det første vesteuropeiske enkeltland, og den første mellomstore økonomien utenfor regionen, som inngikk et formelt partnerskap med organisasjonen. Partnerskapet gir Norge styrket tilgang til den viktigste arenaen for regional integrasjon og utvikling i Sørøst-Asia på flere nivåer. ASEAN har lykkes med å skape relevante møteplasser for dialog landene imellom og med omverdenen, om viktige politiske, sikkerhetspolitiske og økonomiske spørsmål. I disse foraene, samt gjennom organisasjonens dialog med sine partnere, legges føringer for sentrale regionale prosesser i Asia.

Som sektordialogpartner inviteres Norge jevnlig til ulike ASEAN møter og arrangementer både på politisk og faglig nivå. Gjennom partnerskapet med ASEAN får Norge dermed økt mulighet til å ivareta de viktigste norske interessene overfor regionen, herunder ønsket om regional stabilitet og en fredelig og bærekraftig utvikling, samarbeid om regionale og globale utfordringer som klima og miljø, sikkerhet og respekt for den internasjonale rettsorden. Fra norsk side bevilges det midler over bistandsbudsjettet til samarbeidsprosjekter med ASEAN innenfor Norway-ASEAN Regional Integration Programme (NARIP). Prosjektene velges ut av Norge og ASEAN i fellesskap. Det er enighet om å samarbeide innenfor blant annet klima og miljø, energi, hav/marine- og maritime spørsmål, fred, forsoning og sikkerhet, og regjeringen ønsker et tydeligere prioritering av forebygging og bekjempelse av miljøkriminalitet under dette programmet.

African Union (AU) og Organisasjonen av amerikanske stater (OAS) har ikke miljøkriminalitet på dagsorden. I disse organisasjonene må det derfor vurderes hvilke områder av samarbeidet det eventuelt kan være relevant å inkludere miljøkriminalitet i.

Regjeringen vil

  • Innen rammen av de strategiske partnerskapet med ASEAN vurdere samarbeid for å styrke deres og landenes evne til å forebygge og bekjempe miljøkriminalitet.

Nordisk samarbeid

De nordiske landene har et godt fungerende miljø- og kultursamarbeid. Her er det potensial for å videreutvikle og styrke innsatsen mot miljøkriminalitet gjennom egnede programmer og initiativer.

Norge hadde formannskapet i Nordisk ministerråd i 2017, og får det igjen i 2022. Det gjeldende samarbeidsprogrammet åpner for innsats mot miljøkriminalitet, men er ikke fremhevet som et område hvor det skal satses spesielt. Likevel er det viktig å jobbe med forebygging og bekjempelse av miljøkriminalitet for å sikre en god gjennomføring av programmet. Nordiske tilsynsmyndigheter samarbeider både på nordisk nivå og på EU-nivå innenfor flere miljøkriminalitetsområder, herunder på forurensningsområdet og ved ulovlig handel med truede arter.

Boks 9.7 Nordisk samarbeid om fiskerikriminalitet

I 2017 ble det vedtatt en nordisk ministererklæring mot fiskerikriminalitet i den globale fiskeindustrien gjennom Nordisk ministerråd (Ålesund-erklæringen) og i 2018 ble det vedtatt en internasjonal ministererklæring (København-erklæringen) om samme tema. Som en oppfølging av disse erklæringene har regjeringen etablert «Blue Justice»-initiativet som skal følge opp de behov som erklæringene omtaler. En viktig del av dette initiativet er å bistå utviklingsland i arbeidet mot fiskerikriminalitet.

Norge har søkt et tettere samarbeid med våre nordiske naboland i kampen mot ulovlig handel med kulturgjenstander, for om mulig å oppnå en bedre utnyttelse av felles ressurser og et mer effektivt operasjonelt samarbeid. Nordisk ministerråd for kultur vedtok 30. oktober 2019 anbefalinger om å styrke samarbeidet med andre nordiske land for å hindre utarming av kulturarv og bekjempe ulovlig handel med kulturgjenstander.

Regjeringen vil

  • Prioritere samarbeid med nordiske land for å forebygge og bekjempe miljø- og kulturarvkriminalitet.

9.6 Sivilt samfunn

Fremheve sivilt samfunns rolle ved bekjempelse av miljøkriminalitet

Mange urfolks- og sivilsamfunnsorganisasjoner gjør en vesentlig innsats for å bekjempe miljøkriminalitet, både på lokalt, nasjonalt og internasjonalt nivå. Samtidig er urfolk og lokalsamfunn ofte blant de som først rammes av slik kriminalitet, ettersom de er særlig avhengige av intakt natur og fungerende økosystemer for sitt levesett. Urfolk kan også være tett knyttet til natur av kulturell og religiøs betydning. Sivilt samfunn inkludert urfolksorganisasjoner er ofte underfinansiert og mottar heller ikke alltid politisk støtte fra relevante myndigheter.

Sivilsamfunn har også en viktig rolle i å avdekke og rapportere om ulovlig hogst, faunakriminalitet og ulovlig avskoging, korrupsjon, hvitvasking av midler, mulig trusselfinansiering og andre ulovligheter knyttet til slik kriminalitet. Det er derfor viktig å fremheve sivilsamfunnsorganisasjoners viktige rolle når det gjelder å forebygge, avdekke og på annen måte bekjempe miljøkriminalitet, og å styrke deres mulighet til å gjøre dette.

I flere land er sivilsamfunn, og urfolk og aktivister som jobber mot miljøkriminalitet, utsatt for trusler og forfølgelse fra private selskaper, kriminelle miljøer, paramilitære grupper og i noen tilfeller også myndighetspersoner. Dette er et viktig spørsmål som bør løftes i bilaterale samtaler, overfor organisasjoner og i internasjonale fora. Norge fremmet våren 2019 en resolusjon under FNs menneskerettighetsråd om miljøforsvarere. Resolusjonen er foreløpig ikke koblet direkte sammen med arbeidet mot miljøkriminalitet, men dette er en aktuell problemstilling ettersom drap, vold og trusler i økende grad kan knyttes til organisert miljøkriminalitet. Det er for eksempel ikke uvanlig at aktører som ønsker å åpne opp nye områder for tømmerhogst, kvegdrift, gruvedrift eller kommersielt jordbruk, benytter seg av paramilitære grupper eller kriminelle nettverk mot representanter for urfolk og frivillige organisasjoner.

Sivilsamfunn, inkludert urfolk, har ofte viktig og unik informasjon om lokale forhold og er dermed vesentlige samarbeidspartnere når det gjelder å styrke innsatsen mot miljøkriminalitet. I tillegg er de ofte nærmest på de ødeleggende konsekvensene av ulike typer miljøkriminalitet, og har dermed en spesiell interesse i bekjempelsen av disse. Deres kunnskap og innspill bør derfor inkluderes og Norge bør, for eksempel ved finansiering av prosjekter eller der vi ellers har påvirkningsmuligheter, jobbe for at de er representert i relevante organer.

Regjeringen vil

  • Støtte sivilsamfunnsorganisasjoner som jobber med å forebygge, avdekke og på annen måte bekjempe miljøkriminalitet og andre ulovligheter knyttet til miljøkriminalitet.

  • Styrke innsatsen for å beskytte aktører som jobber med å avdekke og vitne om miljøkriminalitet, inkludert urfolk, forskere, journalister og aktivister.

  • Finne egnede fora og samarbeid for å fremheve sammenhengen mellom organisert miljøkriminalitet, drap, vold og trusler mot miljøforsvarere og andre menneskerettighetsbrudd.

  • Styrke arbeidet til FNs arbeidsgruppe for Business and Human Rights og arbeidet til FNs spesialrapportør for situasjonen til menneskerettighetsforkjempere for å beskytte urfolk og andre miljøforkjempere mot vold og overgrep.

  • Arbeide for å sikre representasjon fra sivilsamfunn, inkludert urfolk, i fond, styrer, arbeidsgrupper mv. som er relevante for forebygging og bekjempelse av miljøkriminalitet.

Fremheve privat sektors medansvar for bekjempelse av miljøkriminalitet

Privat sektor har et medansvar for å bekjempe miljøkriminalitet og det er også mange eksempler på at privat sektor tar et slikt ansvar: sosiale plattformer som regulerer annonser for produkter av miljøkriminalitet, bransjeorganisasjoner innenfor luftfart som lærer opp ansatte til å se etter ulovlige varer under transport og sertifisering eller verdikjedesporing av lovlige produkter.

Gjennom Statens Pensjonsfond utland har Norge en stor mulighet til å påvirke de selskapene som pensjonsfondet investerer i.3 Fondets investeringer setter også en standard for andre investeringsfond.

Hensyn til miljø, samfunnsforhold og selskapsstyring er en integrert del av forvaltningen av Statens Pensjonsfond utland. Finansdepartementet har fastsatt retningslinjer for observasjon og utelukkelse fra fondet.4 Etikkrådet for Statens Pensjonsfond utland er oppnevnt av Finansdepartementet for å vurdere om fondets investeringer i enkelte selskaper er i strid med retningslinjene og gi anbefaling om observasjon og utelukkelse av selskaper til Norges Bank.

Hvis det er en uakseptabel risiko for at et selskap medvirker til eller selv er ansvarlig for alvorlig miljøskade, kan det føre til observasjon eller utelukkelse av selskaper, jf. retningslinjene § 3 bokstav c. Alvorlig miljøskade omfatter skade på både natur og kulturminner. Andre kriterier for observasjon og utelukkelse, er grove eller systematiske krenkelser av menneskerettigheter, alvorlige krenkelser av individers rettigheter i krig eller konfliktsituasjoner, uakseptabelt utslipp av klimagasser, grov korrupsjon og særlig grove brudd på grunnleggende etiske normer. Etikkrådet kan ut fra sine retningslinjer også tilrå utelukkelse eller observasjon av selskap i fondet som er ansvarlig for eller bidrar til ødeleggelse av kulturverdier. Den generelle terskelen for utelukkelse er høy.

Norges Bank Investment Management, som forvalter Statens Pensjonsfond utland, har siden 2008 publisert forventningsdokumenter som beskriver hvordan de forventer at selskapene fondet er investert i, håndterer globale utfordringer i sin virksomhet. Forventningene er i stor grad sammenfallende med FNs bærekraftsmål. Det finnes i dag forventningsdokumenter om «Barns rettigheter», «Klimaendringer», «Vannforvaltning», «Menneskerettigheter», «Skatt og åpenhet», «Antikorrupsjon» og «Bærekraftig bruk av havet». Ingen av dokumentene omhandler miljøkriminalitet direkte.

Omtale av miljøkriminalitet i et forventningsdokument kunne føre til en større bevissthet om utfordringene med miljøkriminalitet i hele verdikjeden, både i selskapene som fondet investerer i og i andre investeringsfond.

Regjeringen vil

  • Omtale miljøkriminalitet i et forventningsdokument, med det formål å øke selskapenes bevissthet om miljøkriminalitet i hele verdikjeden.

Fotnoter

1.

http://www.wcoomd.org/-/media/wco/public/global/pdf/about-us/wco-in-brief/sdg2018_pillars.pdf?db=web

2.

Eksempler er: Convention on Trade in Endangered Species of Wild Fauna and Flora (CITES); Montreal Protocol on Substances that Deplete the Ozone Layer (ODS); Basel Convention on the Control of Trans-boundary Movements of Hazardous Wastes and their Disposal; Stockholm Convention on Persistent Organic Pollutions (POPs); Rotterdam Convention on the Prior Informed Consent Procedure for Certain Hazardous Chemicals and Pesticides in International Trade and the Cartagena Protocol on Biosafety.

3.

Per 11. desember 2019 har fondet investert i 9158 selskaper i 73 land.

4.

Forskrift 18. desember 2014 nr. 1793 om retningslinjer for observasjon og utelukkelse fra Statens pensjonsfond utland.

Til dokumentets forside