10 Land- og ressursrettigheter

10.1 Situasjonsbeskrivelse

Samisk kultur har en tett kobling til bruk av land og vann og samers land- og ressursrettigheter er vernet gjennom flere internasjonale bestemmelser.

10.1.1 FNs konvensjon om sivile og politiske rettigheter artikkel 27

FNs konvensjon om sivile og politiske rettigheter (SP) artikkel 27 gir urfolk et vern mot inngrep i deres kulturutøvelse, religion og språk. Bestemmelsen lyder:

I de stater hvor det finnes etniske, religiøse eller språklige minoriteter, skal de som tilhører slike minoriteter ikke nektes retten til, sammen med andre medlemmer av sin gruppe, å dyrke sin egen kultur, bekjenne seg til og utøve sin egen religion, eller bruke sitt eget språk.

FN-konvensjonen gjelder i dag som norsk lov, jf. menneskerettsloven § 2 nr. 3. og konvensjonens bestemmelser har etter lovens § 3 forrang framfor andre bestemmelser i annen lov ved motstrid.

10.1.2 ILO-konvensjon nr. 169 artikkel 14 og 15

Norge ratifiserte ILO-konvensjon nr. 169 om urfolk og stammefolk i selvstendige stater i 1990. For Norges del omfatter ILO-konvensjonen samene. Konvensjonen inneholder et eget kapittel (artikkel 13 til 19) om rettigheter til land og naturressurser for urfolk. Konvensjonens artikkel 14 nr. 1 gir et vern om eiendoms- og råderettigheter, og om bruksrettigheter. Videre skal staten etter artikkel 14 nummer 2 «etter behov ta nødvendige skritt for å kartlegge de landområder som vedkommende folk tradisjonelt besitter, og sikre effektivt vern av deres eiendoms- og råderett». Artikkel 15 nr. 1 forplikter myndighetene til å sikre samenes «rett til naturressurser i deres landområder» spesielt. Retten til naturressurser innebærer også en rett til «å delta» i «bruk, styring og bevaring» av naturressursene.

10.1.3 Finnmarksloven og Finnmarkskommisjonen

Finnmarksloven ble vedtatt 17. juni 2005. Loven etablerte en ny forvaltningsordning for grunnen i Finnmark, og er et ledd i prosessen fram mot en endelig avklaring av rettighetsforholdene i fylket.

Loven slår for det første fast at samene har kollektivt og individuelt opparbeidet rettigheter til grunn i Finnmark gjennom langvarig bruk av land og vann. Videre spesifiseres det i § 5 annet ledd at loven ikke gjør inngrep i rettigheter som bygger på hevd eller alders tids bruk. Dette gjelder også de rettighetene utøvere av samisk reindrift har på slikt grunnlag eller etter reindriftsloven.

Finnmarkskommisjonen ble oppnevnt 14. mars 2008 for å kartlegge eksisterende rettigheter som folk i Finnmark gjennom langvarig bruk har opparbeidet til Finnmarkseiendommens grunn.

Finnmarkskommisjonens mandat ble endret 1. januar 2013 slik at kommisjonen også skal behandle rettigheter til fiskeplasser i sjø- og fjordområder i Finnmark, dersom noen med rettslig interesse i en avklaring skulle kreve det.

Sametingets merknader

Siden finnmarksloven ble vedtatt har Stortinget bevilget 16–17 millioner kroner årlig til Finnmarkskommisjonen via Domstoladministrasjonen, over Justis- og beredskapsdepartementets budsjett. Sametinget har ved flere anledninger uttrykket bekymring for at Finnmarkskommisjonen er underfinansiert, og at dette går ut over framdriften i det viktige identifiseringsarbeidet de er satt til å gjøre. Sametinget er redd for at viktige opplysninger om tradisjonell kunnskap, samiske sedvaner og rettsoppfatninger blir borte når eldre mennesker som fortsatt lever i en kultur der den muntlige overleveringstradisjonen er dominerende, faller fra. En vedvarende underfinansiering av Finnmarkskommisjonen, vil derfor være et rettssikkerhetsproblem for samene slik Sametinget ser det.

Det er Sametingets syn at den konkrete utfordringen har vært å få de nødvendige midlene fra Domstoladministrasjonen. I statsbudsjettet for 2017 kom det inn en spesifikk tekst i Justis- og beredskapsdepartementets forslag til budsjett, der midlene var øremerket. Noen slik øremerking ble ikke videreført i 2019.

For at kartleggingsarbeidet i Finnmark skal ha et forsvarlig tempo og viktige kunnskaper om samisk bruk, samiske sedvaner og rettsoppfatninger ikke skal gå tapt, er det etter Sametingets syn nødvendig med økonomisk forutsigbarhet.

10.2 Oppfølging av NOU 2007: 13 Den nye sameretten

Det gjenoppnevnte samerettsutvalget (samerettsutvalget 2) avga sin utredning NOU 2007: 13 Den nye sameretten i desember 2007. Utvalget foreslår en rekke tiltak, blant annet å lovfeste plikten til å konsultere samiske interesser, å opprette en kommisjon som skal kartlegge eksisterende eier- og bruksrettigheter i de samiske områdene fra Troms fylke og sørover, å opprette en ny forvaltningsordning for statens grunn i Nordland og Troms og en rekke andre lovendringer, blant annet endringer i mineralloven. Forslagene fra samerettsutvalget omfatter spørsmål av ulik kompleksitet – og berører flere departementer. I tråd med sektoransvaret er det de ulike departementene som har ansvar for å vurdere forslagene på sine fagområder.

Som en del av oppfølgingen av samerettsutvalgets innstilling fremmet regjeringen 14. september 2018 Prop. 116 L (2017–2018) Endringer i sameloven mv. (konsultasjoner). For kommuner og fylkeskommuner foreslår regjeringen å lovfeste konsultasjonsplikten som følge av folkeretten. For å gi kommunene nødvendig fleksibilitet lovfestes bare hovedprinsippene i plikten, mens nærmere retningslinjer for gjennomføring gis i en veileder. Kommunal- og moderniseringsdepartementet utformer utkast til veileder i samråd med Kommunal sektor (KS) og Sametinget. Norske Reindriftsamers Landsforbund blir også involvert.

Når det gjelder konsultasjoner på statlig nivå legger lovforslaget opp til å lovfeste hovedprinsippene for konsultasjonsplikten og gi nærmere regler i forskrift. Departementet vil utarbeide utkast til og høre forskrifter med nærmere regler for statlig sektor, etter at loven er vedtatt.

Stortinget vedtok 9. mai 2019 å sende proposisjonen tilbake til regjeringen, og ba samtidig regjeringen om å sende lovforslaget ut på alminnelig høring før saken fremmes for Stortinget på nytt. Stortinget understreket at det er viktig at utkast til veileder for kommuner og fylkeskommuner er klart på samme tid, og høres samtidig som lovforslaget. Departementet tar derfor sikte på å sende de to dokumentene på høring samtidig høsten 2019.

Stortinget har i anmodningsvedtak nr. 837 av 8. juni 2017 bedt regjeringen «utrede å gi fjelloven samme anvendelse i Nordland og Troms som sør for Nordland grense. Utredningen skal legge til grunn at Statskog fortsatt skal beholde ansvaret for skogressursene. Utredningen skal videre legge til grunn at gjeldende finnmarkslov videreføres innenfor dagens fylkesgrense for Finnmark, men ikke utvides til nye geografiske områder.» Regjeringen arbeider nå med å følge opp anmodningsvedtaket fra Stortinget, og vil informere Stortinget på egnet måte. Dersom det skal fremmes forslag som kan påvirke samiske interesser direkte, vil det bli konsultert med Sametinget og andre berørte parter i overensstemmelse med konsultasjonsavtalen.

Et utvalg ledet av professor Ernst Nordtveit leverte i desember 2018 en rapport med evaluering av mineralloven. Evalueringsmandatet viser blant annet til behovet for god kunnskap om hvordan minerallovens bestemmelser om ivaretakelse av samiske rettigheter har fungert og fungerer. Sametinget har vært forelagt mandatet og har gitt innspill til departementet. Regjeringen har ikke tatt stilling til hvordan evalueringen skal følges opp.

Sametingets merknader

Sametinget ser det som en stor utfordring at store deler av forslagene til samerettsutvalget har blitt liggende i mange år i departementene under ulike regjeringer. Det er viktig at disse forslagene følges opp snarlig.

Sametinget er kritisk til at Stortinget i forkant av anmodningsvedtaket nr. 837 av 8. juni 2017, om fjelloven, ikke tok initiativ til dialog med Sametinget. Etter Sametingets syn er det avgjørende at en utredning om innføring av fjelloven i Troms og Nordland skjer som ledd i oppfølgingen av samerettsutvalgets innstilling NOU 2007: 13 Den nye sameretten.

Erfaringene med finnmarksloven og vurderingene som vil framkomme i statsallmenningslovutvalgets utredning NOU 2018: 11 Ny fjellov vil etter Sametingets syn være et viktig grunnlag for lovarbeidet for sikring og anerkjennelse av samiske land- og ressursrettigheter utenfor Finnmark. Sametinget ser det som svært viktig at samiske land- og ressursrettigheter må anerkjennes også utenfor Finnmark. Sametinget mener at samiske land- og ressursrettigheter i Troms og Nordland må sikres i lov, og at det bør skje på en slik måte at de ivaretar de rettigheter som følger av ILO-konvensjonen nr. 169 artikkel 14 og 15 og UNDRIP artikkel 26 og 27.

Sametinget understreker at oppfølgingen av samerettsutvalgets innstilling forutsetter gode konsultasjonsprosesser med Sametinget og berørte samiske interesser. Spesielt viktig er det med gode konsultasjoner der det legges opp til realitetsbehandling av løsninger hvor lokal utmarksforvaltning ses i sammenheng med eventuelle forslag til endringer av Statskogs rolle som eier. Videre at eiendomsrettigheter kan kreves kartlagt og at det etableres reelle muligheter for rettslig anerkjennelse av eier- og bruksrettigheter i domstolene.