3 Samiske språk
3.1 Situasjonsbeskrivelse – samiske språk
3.1.1 Utbredelse og status for de samiske språkene
De tre mest utbredte samiske språkene i Norge er nord-, sør- og lulesamisk språk. I tillegg finnes pite-, ume-, og skoltesamisk i Norge. Samisk språk er viktig for den enkelte språkbruker, for den samiske befolkningen og for utviklingen av det samiske samfunnet. Samiske språk handler ikke bare om kommunikasjon, men er nært knyttet til samisk identitet, kulturarv og tilhørighet.
De samiske språkområdene går på tvers av landegrensene. For eksempel brukes nordsamisk i tre av fire land hvor samer tradisjonelt er bosatt. Alle de samiske språkene står på UNESCOs liste over truede språk. Majoritetsspråkene påvirker de samiske språkene, slik at eksempelvis sørsamisk over tid får mer innslag av svenske ord og ordstilling på svensk side, mens det på norsk side får innslag av norske ord og ordstillinger. Dette fører til at språkene på hver sin side av grensene glir fra hverandre. I tillegg blir nye ord som oppstår i majoritetsspråket implementert forskjellig i de forskjellige landene. Dette fører til at språket utvikler seg ulikt på hver sin side av landegrensene.
Store deler av den samiske befolkningen mistet språket som følge av fornorskingspolitikken. På UNESCOs liste over truede språk defineres nordsamisk som truet, og sør- og lulesamisk som særlig truede språk. I Finnmark er nordsamisk majoritetsspråket i Karasjok og Kautokeino, mens de samiske språkene er i en minoritetssituasjon i de resterende kommunene i landet.
I 2012 gjennomførte Nordlandsforskning en samisk språkundersøkelse i Norge, på oppdrag fra Sametinget. Undersøkelsen slår fast at det er store variasjoner i språkferdigheter mellom brukere av de samiske språkene. Nordlandsforskning fant at mens samisk brukes i mange ulike sammenhenger i tradisjonelle nordsamiske områder, brukes det på færre arenaer i lulesamisk område. Språkferdighetene i lulesamisk områder er likevel relativt sterke. Sørsamisk har opplevd en revitalisering, men revitaliseringen har ført til at språket har blitt mer skriftbasert. Undersøkelsen viser at samisk språkbruk øker i de kommunene hvor kommuner og samiske språkmiljøer samarbeider godt.
Nordlandsforsknings rapport viser at revitalisering også skjer i det tradisjonelle nordsamiske språkområdet, der samisk er i en minoritetssituasjon. Rapporten viser også at det er behov for arbeid for å utvikle og verne om språkbruken, såkalte språkrøktstiltak, i lokalsamfunn hvor samisk er hverdagsspråk.
3.1.2 Samiske språkrettigheter
Sameloven § 1-5 slår fast at samisk og norsk er likeverdige språk. Innenfor forvaltningsområdet for samisk språk gjelder sameloven kapittel 3. I forvaltningsområdet skal samisk og norsk være likestilte, og borgerne har språklige rettigheter i møte med ulike offentlige organ. Det gjelder oversettelse av regler, kunngjøringer og skjema til samisk, rett til svar på samisk, utvidet bruk av samisk i rettsvesenet, utvidet rett til bruk av samisk i helse- og sosialsektoren, individuelle kirkelige tjenester, rett til utdanningspermisjon og rett til opplæring i samisk. Forvaltningsområdet for samisk språk består av kommunene Karasjok, Kautokeino, Tana, Porsanger, Nesseby, Kåfjord og Lavangen i det nordsamiske området, Tysfjord i det lulesamiske området og Hattfjelldal, Røyrvik, Røros og Snåsa i det sørsamiske området. Samiske språkrettigheter gjelder ikke utenfor forvaltningsområdet for samisk språk. Derfor har samiske språkbrukere som bor utenfor forvaltningsområdet ikke rettigheter på linje med dem innenfor forvaltningsområdet.
Også statlige og regionale offentlige organer er forpliktet etter sameloven. For eksempel er det utvidet rett til bruk av samisk i rettsvesenet, og lover og forskrifter av særlig interesse for hele eller deler av den samiske befolkning skal oversettes til samisk.
Bestemmelsene i samelovens kapittel tre er minimumskrav. Alle offentlige organ oppfordres til å ta hensyn til samiske språkbrukere, også utover lovens regler.
Regjeringen skal legge til rette for at samene skal kunne sikre og utvikle sitt språk og har det overordnede ansvaret for at nasjonale og internasjonale rettsregler for de samiske språkene blir fulgt opp. Sametinget forvalter midler til tospråklighet i kommuner og fylkeskommuner og har ansvar for utviklingen av de samiske språkene. Kommuner, fylkeskommuner og statlige etater i forvaltningsområdet har ansvar for å oppfylle samelovens språkregler.
3.1.3 Samisk språkutvalg
I 2016 overrakte samisk språkutvalg NOU 2016: 18 Hjertespråket– Forslag til lovverk, tiltak og ordninger for samiske språk til Kommunal- og moderniseringsdepartementet og Sametinget. Bakgrunnen for at regjeringen satte ned utvalget var blant annet at det har skjedd betydelige endringer i organiseringen av offentlig sektor siden språkreglene ble vedtatt i 1990. Dagens regelverk tar i liten grad høyde for situasjonen i kommuner hvor samene utgjør en mindre del av befolkningen, og det er store variasjoner i hvordan kommunene i forvaltningsområdet følger opp bestemmelsene i samelovens språkregler. Forvaltningsområdet for samisk språk omfattet opprinnelig seks nordsamiske kommuner og var tilpasset den situasjonen. Nå omfatter forvaltningsområdet i tillegg sør- og lulesamiske kommuner.
Samisk språkutvalg foreslår en rekke tiltak for å legge til rette for samiske språkbrukere og for å styrke samiske språk. Ett av utvalgets forslag er å endre sameloven, slik at dagens forvaltningsområde endres til samisk språkområde. Språkutvalget foreslår også at kommunene i språkområdet deles inn i ulike kategorier, hvor hver kategori har forpliktelser og rettigheter som er tilpasset kommunens språksituasjon.
Utvalgets rapport har vært på høring, og departementene og Sametinget arbeider nå med å vurdere utvalgets forslag. Regjeringen vil konsultere Sametinget om eventuelle lovendringer og forslag til tiltak. Regjeringen er opptatt av å utforme et regelverk for samiske språk som er fleksibelt, og som tar høyde for at utfordringene og behovene til ulike kommuner og samiske språkbrukere vil kunne variere fra sted til sted.
Departementene vurderer forslagene i NOU 2016: 18 Hjertespråket i samarbeid med Sametinget, med sikte på eventuelt å kunne legge fram saker for Stortinget. Det enkelte departement har ansvar for å vurdere forslagene på sitt område, mens Kommunal- og moderniseringsdepartementet har koordineringsansvaret for arbeidet. Departementene vurderer både spørsmål om lovendringer og andre tiltak.
Stortinget har bedt regjeringen om å ha en særlig oppmerksomhet rettet mot sørsamisk språk og sammenhengene mellom språk, kultur og næring i oppfølgingen av NOU 2016: 18 Hjertespråket. Regjeringen følger opp anmodningsvedtaket som ledd i oppfølgingen og vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte. I den forbindelse har Kommunal- og moderniseringsdepartementet fått gjennomført en utredning om forholdet mellom sørsamisk språk, kultur og næring. Denne er utført av Norut i samarbeid med Trøndelag Forskning og Utvikling.
Som ledd i Sametingets egen oppfølging av språkutvalgs rapport, har Sametinget igangsatt språksatsingen Gïelelutnjeme – Giellalåpptim – Giellalokten. Språksatsingens visjon er at samiske språk er naturlige, samfunnsbærende og levende språk. Den viktigste oppgaven i Gïelelutnjeme – Giellalåpptim – Giellalokten er å endre den samiske språksituasjonen, slik at samisk språk blir en naturlig del av samfunnet, på lik linje med norsk. Det innebærer at det må legges til rette for opplæring i samisk, bruk av samisk på alle arenaer i samfunnet, gode rammebetingelser og et lovverk som sikrer rett til bruk av samiske språk.
Sametingets merknader
Det er Sametingets vurdering, basert på møter og rapporteringer, at flere kommuner i forvaltningsområdet bryter samelovens språkregler. Loven tar etter Sametingets syn ikke hensyn til forskjellene i kommunene.
Språkutvalget foreslår å gjøre endringer i sameloven, og at dagens forvaltningsområde endres til samisk språkområde. I det nye språkområdet er det foreslått at kommunene deles inn i ulike kategorier hvor hver kategori har forpliktelser og rettigheter som er tilpasset kommunens språksituasjon. Sametingets plenum har behandlet en sak om samisk språkområde og vedtatt at Sametinget mener at det skal innføres differensierte kommunekategorier. Sametinget legger til grunn at denne saken blir gjenstand for videre konsultasjoner mellom Sametinget og regjeringen.
Sametinget viser til at det i NOU 2016: 18 Hjertespråket slås fast at samisk og norsk ikke praktiseres likeverdig, selv om sameloven § 1-5 slår fast at de to språkene er likeverdige. Videre viser Sametinget til at det i NOU 2016: 18 Hjertespråket redegjøres for situasjonen for de samiske språkene. Utvalget er av den oppfatning at «dersom alle de samiske språkene skal kunne overleve, og Norge skal kunne overholde sine internasjonale forpliktelser, kreves en kraftinnsats fra staten og alle involverte offentlige og private aktører».
Norge har ratifisert den europeiske pakten om regions- eller minoritetsspråk, som er et vern om språkene og er med på å holde oppe og utvikle kulturell rikdom og tradisjoner i Europa. Da pakten ble underskrevet, var det kun nordsamiske kommuner med i forvaltningsområdet for samisk språk, og regjeringen anser at det kun er nordsamisk som er omfattet av beskyttelsen etter både del 2 og del 3 av minoritetsspråkpakten. Sørsamisk og lulesamisk er omfattet av vernet etter del 2 i pakten. Sametinget mener at sørsamisk og lulesamisk burde vært omfattet av del 3 i pakten, og har tidligere løftet denne problematikken overfor regjeringen. Sametinget mener videre at pite-, ume- og skoltesamisk burde være omfattet av beskyttelsen etter del 2 i pakten.
3.1.4 Det internasjonale året for urfolksspråk (IYIL 2019)
FNs generalforsamling har besluttet at 2019 skal være det internasjonale året for urfolksspråk. Det er UNESCO som er ansvarlig for gjennomføringen av språkåret, og det er opprettet en styringsgruppe som består av representanter fra stater, urfolksrepresentanter og medlemmer fra FNs permanente forum for urfolkssaker. Sametingspresident Aili Keskitalo er en av lederne i styringsgruppen. Norge er partner for språkåret og støtter målsetningene for året.
Samisk parlamentarisk råd har satt seg to hovedmål for urfolksspråkåret: grenseoverskridende samarbeid og digitalisering.
Urfolksspråkåret er en anledning til å synliggjøre, fremme og feire urfolksspråk, og invitere til partnerskap for å sikre språkenes framtid. Hovedformålene for urfolksspråkåret er dagsaktuelle, fordi mange urfolksspråk, inkludert samiske språk, henger etter i den teknologiske utviklingen.
Etter forslag fra regjeringen har Stortinget bevilget en ettårig økning på 1,1 millioner kroner til Sametinget i 2019 til arbeidet med det internasjonale urfolksspråkåret. Sametinget vil markere språkåret gjennom ulike arrangementer og tiltak, og regjeringen har vært medarrangør på et sidearrangement under FNs permanente forum for urfolkssaker.
I 2019 vil Sametinget arrangere en samisk språkuke. Under denne uka ønsker de arrangementer over hele landet, og Sametinget håper at ulike institusjoner og aktører bidrar til å synliggjøre samiske språk lokalt, regionalt og nasjonalt. Under det internasjonale året for urfolksspråk vil Sametinget ta initiativ til samarbeid med sametingene i Sverige og Finland om felles arrangementer og markeringer av året.
3.2 Utfordringer framover – samiske språk
3.2.1 Styrking og utvikling av samiske språk
En utfordring når det gjelder samiske språk, er at det er relativt få språkbrukere. Mange har mistet muligheten til å lære samisk, som følge av fornorskingspolitikken. For å få flere samiske språkbrukere trengs det språkrevitalisering i områder hvor språket står svakt. For å bygge opp under språkutviklingen er det behov for arenaer hvor barn, unge og voksne kan møtes og få trygghet i å snakke språket.
Potensialet for å få flere til å lære seg og til å bruke de samiske språkene er stort. Flere samiske språkundersøkelser viser at mange ønsker å lære seg samisk, og ønsker å la barna sine lære samisk.
De samiske språksentrene er viktige aktører i arbeidet med å styrke og utvikle samiske språk lokalt. Språksentrenes arbeid bidrar til synliggjøring av samiske språk, og er med på å skape samlingspunkter og arenaer for bruk av samiske språk. Møtesteder for bruk av samiske språk vil gi flere muligheter til å styrke språklige ferdigheter og bidra til trygghet i språket. Samiske språksentre, i tillegg til barnehager og grunnskoler, har sentrale roller i språkopplæringen lokalt. Språksentrene innehar viktig fagkompetanse og utgjør kjernen av samisk språkopplæring utenfor grunnskolen. Flere språksentre drar nytte av lokale språkbærere og overføring av tradisjonell kunnskap utgjør en viktig del av språksentrenes tilbud. Sametinget tildeler i 2019 over 21 millioner kroner til samiske språksentre. Stadig flere språksentre blir etablert, og det er flere språksentre som er under etablering.
Gjennom de siste tiårene er det satset aktivt for å styrke infrastrukturen for nordsamisk, blant annet gjennom ordbøker og grammatikk, lærebøker, terminologiutvikling, media, forskning og mulighet for å ta høyere utdanning i og på nordsamisk. Satsingen for sørsamisk og lulesamisk har inntil nylig vært begrenset, men også her har det skjedd viktige framskritt med nye lærerutdanninger, se kap. 4. Utvikling av terminologi på sørsamisk og lulesamisk er en forutsetning for at språkene skal kunne brukes på flere samfunnsområder.
Kulturdepartementet arbeider med en språkmelding, som etter planen skal legges fram for Stortinget våren 2020. Meldingen vil beskrive hvilket samfunnsoppdrag det offentlige har i å styrke situasjonen for de språkene som den norske staten har nasjonale og internasjonale forpliktelser for.
Sametingets merknader
Slik Sametinget ser det er det behov for tiltak også i områder hvor språket står sterkt. Dette har Sametinget påpekt overfor regjeringen flere ganger. I disse områdene er det ifølge Sametinget behov for arbeid for å utvikle og verne om språkbruken, såkalte språkrøktstiltak, samt opplæring for de som ikke behersker samisk.
3.2.2 Rekruttering av samiskspråklig personale
Som følge av at det er få språkbrukere, er det også vanskelig å rekruttere samiskspråklig personale. En utfordring som vil kunne bli større i årene som kommer, er mangelen på samiskspråklig personale i alle sektorer. Dette henger sammen med den lave rekrutteringen til samisk høyere utdanning. For mer om rekrutteringsutfordringen, se kapittel 4 om utdanning og forskning.
Sametingets merknader
Dersom den samiske befolkningen skal få et likeverdig tjenestetilbud som befolkningen for øvrig, er det nødvendig at det finnes samiskspråklig personale. Sametinget mener derfor at det samiske samfunnets behov må legges til grunn for målsetninger om en nasjonal kompetansepolitisk strategi. Det bør også foretas en kartlegging av kompetansesituasjonen i det samiske samfunnet knyttet til framtidige behov for arbeidskraft.
3.2.3 Synliggjøring av samiske språk
Samisk språk er lite synlig i det offentlige rom. Synliggjøring av samisk i offentlige rom, vil kunne bidra til økt status for språkene, og sterkere følelse av tilhørighet for samer. Det er få offentlige steder, bygg, butikker og lignende som er skiltet på samiske språk. Det finnes bare et fåtall matvarer som er merket med samisk tekst, og det gjelder i hovedsak reinkjøttprodukter.
Et viktig tiltak for synliggjøring av samisk språk er skilting av samiske stedsnavn. Statens vegvesen har fokus på samisk skilting langs riks- og fylkesveger, og har hatt en større gjennomgang av stedsnavnskilting i de nordlige fylkene. Hensikten har vært å sikre at samiske stedsnavn som er godkjent i stedsnavnsregisteret blir ført opp på skiltene. I løpet av 2019 skal skilt som ikke har samiske og kvenske stedsnavn, få dette. Samtidig pågår det et arbeid med å oppdatere skilt etter hvert som flere samiske stedsnavn blir godkjent og ført inn i stedsnavnsregisteret.
Statens vegvesen følger på eget initiativ opp skilting av tettsteder, grender, kommunale gater, veier, torg, bydeler, boligfelt, anlegg o.l. Dette gjøres etter at kommunene har vedtatt skrivemåten av offisielle navn og adresser. Det samme gjelder når fylkeskommunene vedtar skrivemåten av navn på fylkeskommunale anlegg. Når Statens vegvesen bygger nye bruer og tunneler får disse også samiske navn der det følger av loven. Statens kartverk vedtar skrivemåte på statlige anlegg.
Kulturdepartementet har lagt fram forslag til endringer i stedsnavnloven, som sikrer at navn på reinbeitedistrikter blir vedtatt etter reglene i stedsnavnloven. Dette er en oppfølging av NOU 2016: 18 Hjertespråket. Forslagene til endringer i loven sikrer også at kommuner i samiske språkområder, som ikke bruker samiske stedsnavn på skilt, kan klages inn for Fylkesmannen.
Dagens norske pass har ikke samisk tekst. Dette blir endret på passene og de nasjonale ID-kortene som etter planen skal lanseres i 2020. På forsiden av de nye passene vil «Kongeriket Norge» angis både på bokmål, nynorsk, nordsamisk og engelsk. Tilsvarende vil kortformen «Norge» bli angitt på nordsamisk på personaliasiden. De nye nasjonale ID-kortene vil ha all ledetekst på bokmål, nynorsk, nordsamisk og engelsk.
Tilgang på samiske medier er en viktig del av arbeidet med å synliggjøre samiske språk. To samiske dagsaviser får i dag tilskudd fra en egen tilskuddsordning. I tillegg gis det tilskudd til to lokalaviser som har nyhetssider på lule- og sørsamisk. Formålet er å legge til rette for demokratisk debatt, meningsdanning og språkutvikling i det samiske samfunnet. I dag gis det kun tilskudd til papiraviser. Kulturdepartementet vil starte en prosess med å gjøre ordningen plattformnøytral. Det kan bidra til at terskelen for å publisere nyheter på samisk, eller nyheter som har den samiske befolkningen som hovedmålgruppe, blir lavere.
En del av NRKs oppdrag er å styrke de samiske språkene, samisk identitet og kultur. NRK skal ha daglige sendinger for den samiske befolkningen og jevnlige programmer for barn og unge på de samiske språkene. Nyhetssendingen Ođđasat sendes alle hverdager på NRK1. I tillegg produserer NRK Sápmi nyheter for nett og radio. NRK Super sender barneprogrammer på samisk hver ettermiddag, mens talkshowet «Studio Sápmi» er en del av NRKs satsing på samisk innhold for unge.
Sametingets merknader
Synliggjøring av samiske språk er et symbol på tilhørighet, tilstedeværelse og anerkjennelse. Synliggjøring vil også være viktig for den enkelte, da språk er personlig, identitetsknyttende og nært knyttet til følelser. Synliggjøring av språkene skjer tydeligst gjennom skriftspråket, og det vil derfor være behov for å synliggjøre samiske språk skriftlig flere steder i samfunnet.
Synliggjøring skjer i dag primært gjennom skilting av samiske stedsnavn. Sametinget mener at samiske språk også bør synliggjøres mer generelt. Synliggjøring i offentlig sammenheng vil gi språkene høyrere status som offentlige språk. Det er også viktige kulturfremmende tiltak.
Sametinget mener at alle offentlige bygg bør skiltes på minst ett samisk språk, og at større offentlige arrangementer også bør skiltes og ha informasjon på minst ett samisk språk. Det må etter Sametingets syn også jobbes for at dagligvarebutikker og andre prioriterer samisk.
Media og litteratur spiller en viktig rolle i samfunnet, og det er Sametingets vurdering at disse bør ha et spesielt stort ansvar for å synliggjøre samiske språk og fremme god språkbruk. Samiske barne- og ungdomsfilmer og TV-serier bør vektlegges, og det bør tilrettelegges for at samiske språk får større plass i daglige tv-sendinger. På TV finnes det daglige nyhetssendinger på samisk, men det meste av innholdet er kun på nordsamisk og sendingene varer kun i et kvarter. Sametinget mener at det også må produseres nyheter på lule- og sørsamisk. Dette vil kunne understøtte språkopplæringen og bidra til å synliggjøre språkene.
Kartverket og kommunene i tradisjonelle samiske områder skal sende alle navnesaker til Samisk stedsnavnstjeneste, i henhold i stedsnavnloven. Samisk stedsnavntjeneste ved Sametinget gir råd om navnevalg på samisk og tilrår skrivemåte. Etter Sametingets vurdering må Statens vegvesen samarbeide med kommunene og stedsnavntjenesten med tanke på navnevalg.
3.2.4 Digitalisering
De fleste barn, ungdom og voksne bruker og forholder seg daglig til digitale løsninger; i kommunikasjon med det offentlige, på skolen og sosiale medier. Tilgang til funksjonelt samisk tastatur, digitale ordbøker, korrektur- og oversettelses- programmer vil bidra til at flere stimuleres til å skrive samisk. I tillegg vil tilgang til samiske applikasjoner, spill, pedagogiske hjelpemidler og lydbøker kunne virke stimulerende på språkutviklingen og på utdanning i og på samisk. Det er også viktig at det finnes andre teknologiske hjelpemidler på samisk, som for eksempel velfungerende talesynteser (tekst til tale system). Gode digitale hjelpemidler er også nødvendig for å tilrettelegge utdanning til samiske elever med spesielle behov.
Det finnes en del teknologiske løsninger på nordsamisk, men mangelen er fremdeles stor. Det er også et stort behov for å styrke teknologiske løsninger på lule- og sørsamisk.
Det er flere offentlige digitale registre som ikke er tilpasset samisk språk, blant annet Brønnøysundregistrene og Folkeregisteret. Gamle systemer er ikke tilrettelagt for samiske tegnsett, og det betyr at navn og adresser med samiske bokstaver ikke registreres korrekt. I prosessen med å modernisere eldre registre bør det legges til rette for samiske spesialtegn for å få korrekt registrering og forenkle kommunikasjonen med samiskspråklige brukere. Arbeids- og velferdsetaten har allerede modernisert sine registre slik at de støtter samiske bokstaver, men de vil ikke kunne brukes før Folkeregisteret blir modernisert og tilpasset samiske bokstaver.
For å styrke samisk språkteknologi ble Divvun etablert i 2004. Divvun finansieres i dag over Kommunal- og moderniseringsdepartementets budsjett. Divvun har utviklet språkverktøy i form av blant annet elektronisk stavekontroll, korrekturprogram, grammatikk-kontroll, tastaturer og pedagogisk programvare for ulike samiske språk. Divvun arbeider også med taleteknologi. Divvuns produkter er fritt tilgjengelig på nett.
Senter for samisk språkteknologi – Giellatekno, ved Universitetet i Tromsø – Norges arktiske universitet, bidrar også aktivt til å øke digitaliseringen av samisk. Gielleatekno har som mål å utarbeide grunnleggende analyseverktøy for ulike samiske språk, og lage program og språkressurser til bruk i forskning og utdanning, og for samiske språkbrukere generelt. Giellatekno arbeider også med utvikling av verktøy for maskinoversettelse.
Selv om mye gjenstår, er det viktig å understreke at det har vært en positiv utvikling de siste årene når det gjelder samisk tegnsett og IKT. Nordsamisk er for eksempel implementert som eget valg i de mest brukte operativsystemene.
Sametingets merknader
Sametinget mener at flere offentlige instanser bør ha nettsider med likeverdig innhold på norsk og samisk. Flere nettsider som i dag har nordsamisk innhold bør også oversettes til lule- og sørsamisk. Sametinget mener at offentlige instanser bør prioritere arbeidet med samiske nettsider høyere. Sametinget ser at de språklige verktøyene blir mye brukt, men vil understreke at de må oppdateres jevnlig.
Sametinget mener også at det bør jobbes med å implementere samiske tastaturer til ulike produsenters programvarer. Samiske bokstaver vises ikke fysisk på tastaturene, og dette kan gjøre det vanskeligere å skrive på samisk.
3.2.5 Språksamarbeid over landegrensene
De samiske språkene tales på tvers av landegrensene. Samarbeid og kommunikasjon over landegrensene er derfor viktig for å bevare og utvikle bruken av språkene. Sámi Giellagáldu – Nordisk samisk fag- og ressurssenter, er et felles nordisk språkorgan som arbeider med språkrøkt, språkutvikling og terminologiutvikling. Giellagáldu er med på å sikre at de samiske språkene ikke utvikler seg i ulike retninger i de nordiske landene, noe som ville svekke kommunikasjonen på samisk på tvers av landegrensene.
Etter forslag fra regjeringen vedtok Stortinget i 2015 å øke Sametingets budsjett med 2 millioner kroner årlig. På denne måten har regjeringen bidratt til den norske delen av finansieringen av Giellagáldu. Fra Sverige og Finland var senteret finansiert gjennom EUs program for å fremme sosial og økonomisk integrasjon over landegrensene gjennom regionalt samarbeid (Interreg), til og med mai 2018. Kommunal- og moderniseringsministeren har tatt opp spørsmålet om videre finansiering med de ansvarlige ministrene i Sverige og Finland.
Nordisk embetsorgan for samiske spørsmål besluttet i august 2018 å nedsette en arbeidsgruppe som skal utarbeide forslag til en framtidig organisasjonsmodell for Sámi Giellagáldu. Arbeidsgruppen har utarbeidet forslag til organisasjonsform, herunder eierskap og tilknytningsform for Sámi Giellagáldu, og la dette fram for Nordisk embetsmannsorgan for samiske spørsmål (NÄS) i mai 2019. Arbeidsgruppen har primært vurdert en organisasjonsform hvor Sámi Giellagáldu har én ledelse, og faste ansatte i alle tre land.