5 Helse- og sosialtilbud til samiske innbyggere
Regjeringen er opptatt av å sikre et likeverdig helse- og sosialtilbud til hele befolkningen, uavhengig av geografisk, språklig og kulturell bakgrunn. Sametinget er en sentral dialogpartner for de statlige, regionale og lokale myndighetene som har ansvar for tjenester til den samiske befolkningen.
Regjeringen har startet arbeidet med en handlingsplan mot rasisme og diskriminering på grunn av etnisitet og religion. Det tas sikte på å lansere handlingsplanen i løpet av høsten 2019. En representant for Sametinget deltar i referansegruppen for arbeidet.
5.1 Situasjonsbeskrivelse – helse- og omsorgstilbudet for samer
Sameloven § 3-5, om utvidet rett til bruk av samisk i helse- og omsorgssektoren, slår fast at den som ønsker å bruke samisk for å ivareta egne interesser overfor lokale og regionale offentlige helse- og sosialinstitusjoner i forvaltningsområdet for samisk språk, har rett til å bli betjent på samisk.
Etter helse- og omsorgstjenesteloven § 3-10 skal kommuner innenfor forvaltningsområdet blant annet sørge for at samiske pasienters eller brukeres behov for tilrettelagte tjenester, blir vektlagt ved utformingen av tjenesten. Det gjelder også den enkeltes utvidede rett til bruk av samisk språk i helse- og omsorgstjenesten etter sameloven § 3-5.
Det følger også av bestemmelsen at kommuner som ikke hører til forvaltningsområdet, men som har samisk befolkning, skal sørge for at representanter for samiske brukere og pasienter blir hørt ved utformingen av kommunens helse- og omsorgstjeneste, jf. § 3-10 første, annet og fjerde ledd.
I helseforetaksloven § 35 er det understreket at regionale helseforetak skal sørge for at den enkelte pasients utvidede rett til bruk av samisk språk i spesialisthelsetjenesten blir ivaretatt, jf. sameloven §§ 3-1 nr. 4 og 3-5.
Senter for samisk helseforskning har gjennomført befolkningsundersøkelsene SAMINOR 1 (2003–2004) og SAMINOR 2 (2012–2014) i områder med samisk og norsk bosetting i nord (se kapittel 2). Funnene fra disse studiene har gitt viktig og nødvendig kunnskap om helsen til den samiske og norske befolkningen i nord. Det planlegges en større befolkningsundersøkelse, SAMINOR 3, i 2020–2021.
Sametingets merknader
Samiske pasienters rett til å bruke samisk i kontakt med helsevesenet er godt regulert innenfor nasjonal lovgivning. Sametinget understreker at til tross for dette kan ikke samiske pasienter kommunisere på samisk i de fleste behandlingssituasjoner. Muligheten til å benytte tolk er begrenset eller totalt fraværende. Sametinget vil påpeke at det i dag kun er ett sykehus som har tilgjengelig samisk tolk innenfor ordinær arbeidstid.
Innenfor spesialisthelsetjenesten har det, blant annet gjennom utvikling av SANKS og ivaretakelse av samiske pasienters behov i oppdragsdokumenter til regionale helseforetak, vært en god utvikling av tjenestetilbudet til samiske pasienter. Innenfor primærhelsetjenesten har det derimot ikke vært systematisk satsing på helsetilbudet til samiske pasienter.
5.1.1 Helse- og omsorgstjenestetilbudet i kommunene
I utgangspunktet skal helse- og omsorgstjenestene være universelle. Likeverdige helse- og omsorgstjenester forutsetter imidlertid at den samiske befolkningen blir møtt av personer med samisk språk- og kulturkompetanse. Denne muligheten er best tilstede i de samiske kjerneområdene. Samiske eldre som har mistet norsk språk på grunn av sykdom som påvirker hjernens språksenter, kan få problemer i møte med helse- og omsorgstjenestene. Det er utviklet ordbøker til bruk i omsorgstjenestene for helse- og omsorgspersonale som ikke snakker samisk, for å lette kommunikasjonen med eldre brukere i omsorgstjenestene. Ordbøkene er utarbeidet på nord,- lule- og sørsamisk.
Enkelte kommuner har etablert særskilte ordninger for å rekruttere samisktalende personale i helse- og omsorgssektoren.
Det er totalt 20 utviklingssentre for sykehjem og hjemmetjenester i Norge. I tillegg til ett senter i hvert fylke, er det etablert et utviklingssenter i Karasjok for sykehjem og hjemmetjenester for den samiske befolkningen, med ansvar for den samiske befolkningen i Finnmark.
Som en del av arbeidet med Demensplan 2020 har Nasjonal kompetansetjeneste for aldring og helse, på oppdrag fra Helsedirektoratet, utviklet og tilpasset informasjon og verktøy som retter seg mot personer som har samisk språk- og kulturbakgrunn. Det er blant annet utarbeidet en informasjonsfilm om demens som har nordsamisk språk- og kulturperspektiv. En tilsvarende film med lulesamisk språk- og kulturperspektiv er under arbeid. Den prisbelønnede animasjonsfilmen «Hvem ser meg» er utarbeidet på nord- og lulesamisk, og filmen vil bli tilpasset sørsamisk språk. Videre er kartleggingsverktøy for utredning av demens tilpasset nordsamisk språk, i tillegg til at ulike tema og faktaark om blant annet kommunikasjon, rettigheter og vergemål nå er tilgjengelig på flere samiske språk.
Med mål om å heve kompetansen til personale som tilbyr helse- og omsorgstjenester til samiske eldre har Senter for omsorgsforskning Nord i samarbeid med Nasjonal kompetansetjeneste for aldring og helse utarbeidet et temahefte om helse- og omsorgstjenester til samiske eldre.
Sametingets merknader
Det er Sametingets erfaring at helse- og omsorgstjenesten i kommuner/regioner med samisk befolkning har varierende bevissthet og kunnskap om samiske pasienters behov. Sametinget erfarer at det i mange kommuner er lite bevissthet og kunnskap om samisk befolkning.
Sametinget mener at offentlige myndigheter i liten grad har avsatt midler til videreføring av gode tiltak for samiskspråklig og kulturelt tilrettelagte tjenestetilbud. Utviklingssenteret for sykehjem og hjemmetjenester i Karasjok, det eneste senteret for oppbygging og formidling av samisk kompetanse i pleie- og omsorgstjenesten, sidestilles økonomisk med de øvrige 19 utviklingssentrene i landet. De fleste av prosjektene er finansiert gjennom Sametingets virkemidler. Utviklingssenteret i Karasjok er avgrenset til kun å gjelde samer i Finnmark fylke. Øvrige samiske pasienter omfattes ikke av dette tilbudet.
5.1.2 Helsetilbudet i spesialisthelsetjenesten
For å bedre tilbudet til samiske pasienter i spesialisthelsetjenesten iverksatte Helse Nord et tolkeprosjekt i spesialisthelsetjenesten i 2013. Dette har resultert i at det i dag er ansatt tolker i Helse Nord regionale helseforetak (Helse Nord RHF). Alle fastleger og pasienter kan forhåndsbestille tolk. Aktuelle kommuner, samisk eldreråd og andre brukerorganisasjoner har fått besøk med informasjon om tilbudet.
Samisk nasjonal kompetansetjeneste – psykisk helsevern og rus (SANKS) tilbyr utredning og behandling for barn, unge og voksne. SANKS har også nasjonale kompetansetjenestefunksjoner innenfor sitt felt, og målet er å bidra til at den samiske befolkningen får et likeverdig tilbud innen psykisk helse- og rusvern. SANKS arrangerer undervisning og kurs for helse- og omsorgspersonale.
Som en oppfølging av Nasjonal helse- og sykehusplan 2016–2019 har Helse Nord RHF iverksatt arbeidet med en strategisk videreutvikling av spesialisthelsetjenester til den samiske befolkningen. Sametinget er representert i dette arbeidet.
Samisk helsepark, en samling av de spesialiserte helsetjenestene for den samiske befolkningen, er under oppføring i Karasjok, og skal stå ferdig innen utgangen av 2019. Samisk helsepark skal gi spesialisthelsetjenestetilbud innen somatikk, psykisk helsevern og rusbehandling. Prosjektet skal bidra til at den samiske befolkningen får et likeverdig spesialisthelsetjenestetilbud, tilrettelagt samiske pasienters språklige og kulturelle bakgrunn.
Sametingets merknader
Det er en god utvikling av tjenestetilbudet til samiske pasienter innenfor psykisk helse og rus i spesialisthelsetjenesten.
Det er Sametingets vurdering at det mangler samiskspråklig og kulturelt tilpasset behandlingstilbud i det somatiske spesialisttilbudet til samiske pasienter. Dette gjelder spesielt innenfor fagområder og funksjoner der kommunikasjon står sentralt i behandlingen, og hvor pasientens mulighet til å bruke eget språk er avgjørende for hvorvidt behandlingen blir vellykket. Dette gjelder blant annet behandlingstilbud innenfor geriatri, pasienter med kognitive sykdommer, demens, kroniske sykdommer og barnesykdommer. Sametinget etterlyser større fokus på språklige og kulturelt tilrettelagte behandlingstilbud innenfor somatiske lidelser.
5.2 Utfordringer framover – helse- og omsorgstilbudet
Den samiske befolkningen kan oppleve problemer i møte med helse- og omsorgstjenestene. Språklige barrierer kan skape vanskeligheter ved både undersøkelse, diagnostisering, og behandling, som igjen kan utgjøre en fare for pasientsikkerheten. Det er manglende kunnskap i helse- og omsorgstjenestene om den samiske befolkningens kultur og deres forståelse av sykdom og behandlingsmuligheter. Senter for samisk helseforskning ble opprettet i 2001 på grunn av manglende kompetanse om sykdomsforekomst i den samiske befolkning hos helsepersonale og norske myndigheter. Senteret er underlagt Universitetet i Tromsø – Norges arktiske universitet (UiT) og mottar årlig bevilgning over statsbudsjettet.
For å kunne tilby likeverdige helse- og omsorgstjenester er det avgjørende at den samiske befolkningen blir møtt av personale med språk- og kulturkompetanse. Det er særlig utfordringer knyttet til kapasitet og rekruttering i fastlegeordningen. Regjeringen har iverksatt flere tiltak for å bedre rekrutteringen.
Ved opptak til medisinstudiet ved Universitetet i Bergen (UiB) og UiT er det en egen kvote for samiske medisinstudenter, med formål å utdanne og rekruttere flere samiske leger. I 2019 er det bevilget midler til en ny samisk sykepleierutdanning ved UiT (se kapittel 4.3.3).
Forskningen på omsorgstjenester har økt de senere år, men er fortsatt svak. Senter for omsorgsforskning, som er under oppbygging, har mandat til å samle, produsere og formidle kunnskap om omsorg og omsorgsarbeid. Inkludert i senterets oppdrag er å se på alle brukergrupper, uavhengig av alder, bakgrunn, med videre. Det er fem sentre som utgjør et nasjonalt nettverk. Senteret ved UiT og Nord Universitet følger opp Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester til den samiske befolkningen i Finnmark.
Sametingets merknader
Det er behov for mer kunnskap om tjenestetilbudet til det samiske folket. Sametinget mener at det er et særlig behov for kompetanse om hvordan samiske pasienters rett til en likeverdig helsetjeneste ivaretas i kommuner med samisk befolkning. Etter Sametingets syn bør det utvikles en grundig og systematisk oversikt over hvordan samiske pasienters rett til likeverdige helsetjenester ivaretas i de enkelte kommunene. En slik oversikt vil gi et godt grunnlag for det videre arbeidet med å sikre samiske brukeres rettigheter.
Sametinget etterlyser en ny konkret handlings- og tiltaksplan om helse og omsorgstjenester til den samiske befolkningen. En slik handlings- og tiltaksplan må utvikles i nært samarbeid med samiske helsefagmiljøer og Sametinget.
Sametinget understreker at fagmiljøer som skal utvikle kunnskap til bruk i helse- og sosialtjenesten til samiske pasienter må ha grunnleggende kjennskap til samisk språk, kultur og samfunnsliv. Sametinget mener at det ikke er tilfellet i dag. Særlig gjelder dette omsorgsforskning vedrørende samiske pasienter og brukere. Sametinget mener derfor at det bør vurderes om ansvaret for omsorgsforskning og tjenesteutvikling som omhandler samisk helse skal flyttes til etablerte samiske fag- og forskningsmiljøer.
Det er Sametingets vurdering at manglende kompetanse om samisk språk og kultur i kommunene er en utfordring. Etter Sametingets syn er dette til hinder for å nå målet om likeverdig helse- og sosialtjenester til det samiske folk. Sametinget mener at kunnskapen om samisk språk og kultur i større grad må være tilgjengelig i kommunale helse- og omsorgstjenester, gjennom integrering i kommunale helse- og omsorgsplaner, og i tjenesteutførelse. Kunnskapen må institusjonaliseres, og kan ikke være avhengig av enkelte medarbeideres interesse for tilrettelegging for samiske pasienter. Sametinget erfarer at det siste ofte er tilfelle i dag.
Sametinget mener at en institusjonalisering av kunnskap vil kunne bidra til å trygge også samiske pasienters rettsvern. Kompetanse og kunnskap i samisk språk og om samisk kultur vil minke risikoen for feildiagnostisering og feilbehandling.
Sametinget er opptatt av at det også i helsestasjonene skal være tilgjengelig kompetanse og kunnskap i samisk språk og om samisk kultur. Det vil etter Sametingets syn sikre et likeverdig helsetilbud til samiske barn, og bidra til at helsestasjonens vurdering av samiskspråklige barns språkutvikling blir gjennomført ut fra riktige premisser. En vurdering av samiskspråklige barns språkutvikling må etter Sametingets syn vektlegge at disse barna ved skolestart oftere behersker samisk bedre enn norsk. Sametinget ønsker å ha et spesielt fokus på samiske barns språkutvikling fra tidlig småbarnsalder fordi det har en stor betydning for barnas videreutvikling og læring. Faren for feildiagnostisering er stor når personalet på helsestasjonen ikke kan kommunisere med barn de undersøker.
Utviklingen av tjenestetilbudet til samiske pasienter innenfor psykisk helse og rus i spesialisthelsetjenesten har slik Sametinget ser det vært god. Den organisatoriske og økonomiske tilknytningen av samisk spesialisthelsetjeneste er derimot en utfordring som begrenser utviklingen av tilbudet til samiske pasienter.
Sametinget ser hvordan manglende samisk medvirkning i organisering og styring av tilbudet til samiske pasienter skaper utfordringer. Sametinget er dermed tilfreds med at Helse Nord RHF har iverksatt arbeidet med en strategisk videreutvikling av spesialisthelsetjenester til den samiske befolkningen, som oppfølging av Nasjonal helse- og sykehusplan 2016–2019.
5.3 Barnevernet
5.3.1 Situasjonsbeskrivelse – barnevernet
Samiske barn har rett til oppvekstforhold hvor deres etniske, språklige og kulturelle tilknytning vektlegges og gis tilstrekkelig plass. Dette følger av rettigheter samiske barn har i henhold til nasjonale lover og internasjonale konvensjoner. I henhold til barnekonvensjonen artikkel 30 skal barn som tilhører etniske, religiøse eller språklige minoriteter eller en urbefolkning, ikke nektes retten til sin kultur, sitt språk og sin religion i samvær med andre medlemmer av sin gruppe. Videre uttrykker barnekonvensjonen artikkel 20 at det skal tas hensyn til etnisk, kulturell og språklig bakgrunn ved valg av alternative omsorgsformer for barn. Dette gjelder også ved valg av fosterhjem og barnevernsinstitusjoner.
Barnevernlovutvalget la fram forslag til ny barnevernlov i NOU 2016: 16 Ny barnevernslov – Sikring av barnets rett til omsorg og beskyttelse. Deler av forslaget er fulgt opp gjennom endringer i dagens barnevernlov, jf. Prop. 169 L (2016–2017). Endringene trådte i kraft 1. juli 2018. Endringene skal samlet sett bidra til å ivareta samiske barns språk og kultur.
Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir) arbeider med å etablere flere opplæringstilbud om barnevernets arbeid med barn og familier med minoritets- og urfolksbakgrunn. Målsettingen er at tilbudet skal komme på plass i løpet av 2019. Det skal også etableres et nytt videreutdanningstilbud for å styrke barnevernets kunnskap om arbeid med familier med minoritetsbakgrunn. Kompetanse om samer og nasjonale minoriteter skal inngå i studietilbudet. Videreutdanningen skal være på 30 studiepoeng og ha oppstart høsten 2019. Det skal også utvikles et opplæringstilbud om barnevernets arbeid med barn og familier med minoritets- og urfolksbakgrunn, spesielt rettet mot ansatte i statlig fosterhjemtjeneste og statlige/private institusjoner. Tilbudet skal komme på plass i løpet av 2019.
Videre skal det utredes en helhetlig modell for barnevernets arbeid med barn med minoritets- og urfolksbakgrunn i fosterhjem. Dette skal inkludere en plan for aktiviteter for at anbefalte arbeidsformer og tiltak blir implementert i det kommunale og statlige barnevernet, jf. regjeringens integreringsstrategi. Rekruttering av fosterhjem har i flere år vært et prioritert område for Bufdir, og det er en særlig oppmerksomhet om å styrke rekrutteringen av fosterhjem i slekt og nettverk.
5.3.2 Utfordringer framover – barnevernet
En undersøkelse gjennomført av Regionalt kunnskapssenter for barn og unge (RKBU) – Nord, på oppdrag fra Bufdir, viser at samiske barns urfolksrettigheter ikke er tilstrekkelig kjent innenfor barnevernssystemet. Samtidig er det lite kunnskap om samisk språk og kultur innenfor alle nivåer i barnevernstjenesten. Dette gjelder innenfor de fleste kommuner. Mangelen på kunnskap gir begrensede muligheter til å fange opp, og vurdere samiske barns behov.
Samiske barn under barnevernets omsorg registreres ikke ved etnisitet, språk eller kultur. Dette medfører at vi ikke har kunnskap om disse barnas livssituasjon, hvorvidt de får ivaretatt sine rettigheter knyttet til kultur og språk, eller hvordan offentlig omsorg har påvirket deres helse og levekår. Manglende identifisering av samiske barn medfører også at tilsynsmyndigheter ikke har muligheten til å føre tilsyn med hvordan samiske barns rettigheter følges opp.
Sametingets merknader
Sametinget har fått tilbakemeldinger fra foreldre og fagfolk om at det er utfordrende å skape forståelse for samiske barns rettigheter og behov innenfor alle deler av barnevernstjenesten. Sametinget er derfor positiv til arbeidet Bufdir nå gjør med å utvikle flere opplæringstilbud. Sametinget understreker at det er viktig at opplæringstilbudet er utviklet i samarbeid med samiske fagfolk og at alle som jobber med barnevern gjennomfører opplæringen, for å sikre implementering og forståelse for behovene til samiske barn som er underlagt barnevernet.
Sametinget mener det er nødvendig at det utvikles egne systemer for samiske barn under barnevernets omsorg. Det er flere grunner til dette. Blant annet viser forskning på barnevernsinstitusjoner høye tall på psykiske lidelser, og det er grunn til å tro at dette også gjelder samiske barn. Sametinget er bekymret for barnas rett til et hjelpetilbud tilrettelagt barnas språklige og kulturelle bakgrunn. Sametinget er derfor positiv til at det skal utredes en helhetlig modell for barnevernets arbeid med barn med minoritets- og urfolksbakgrunn i fosterhjem. Det er imidlertid viktig at fagfolk med samisk språk- og kulturkompetanse blir inkludert i dette arbeidet, for å sikre at modellene er tilpasset samiske barns behov.
5.4 Vold og overgrep i samiske samfunn
5.4.1 Situasjonsbeskrivelse – vold og overgrep i samiske samfunn
Det høye omfanget av vold i nære relasjoner i samiske områder har kommet tydeligere fram de siste årene. I Opptrappingsplanen mot vold og overgrep (2017–2021) påpekte regjeringen særskilte voldsutfordringer for den samiske befolkningen. Flere av tiltakene i planen er relevante for den samiske befolkningen. Blant disse er å bidra til mer kunnskap om vold og overgrep i samiske områder gjennom forskning, og å gjøre informasjonen om vold og overgrep tilgjengelig for alle og oversatt til flere relevante språk.
I 2016 og 2017 ble en rekke overgrepssaker avdekket i Tysfjord. I tillegg har FNs spesialrapportør for urfolks rettigheter i 2015 gjort en global studie av menneskerettighetssituasjonen for urfolk. Hun konkluderte med at urfolk er spesielt utsatt for vold og overgrep.
I 2018 lanserte Nasjonal institusjon for menneskerettigheter (NIM) en temarapport om vold og overgrep i samiske samfunn, hvor de menneskerettslige aspektene ble belyst. NIM påpeker de menneskerettslige forpliktelsene Norge har til å avverge, forebygge og etterforske vold i de samiske samfunn. En studie av Astrid Eriksen fra 2017, viste at samiske personer rapporterer om mer voldsutsatthet enn befolkningen for øvrig. 49 prosent av samiske kvinner svarte at de har vært utsatt for fysisk, psykisk eller seksuell vold i et livsløpsperspektiv.
5.4.2 Utfordringer framover – vold og overgrep i samiske samfunn
På oppdrag fra Justis- og beredskapsdepartementet og Sametinget utarbeidet Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (NKVTS) i 2017 en rapport som særskilt tar opp vold i nære relasjoner i samiske samfunn. I studien blir blant annet manglende samisk språk- og kulturkompetanse hos hjelpeapparat og politi løftet fram som en utfordring.
Fornorskningstidens assimilering gjør at mange ennå ikke har tillit til myndighetene. Taushet om vold er for mange et tabubelagt område, som gjør det vanskelig å melde fra og kan prege antallet som melder fra om vold. Som oppfølging av NKVTS sin studie har Justis- og beredskapsdepartementet gitt tilskudd til NKVTS til videre forskning på temaet vold i nære relasjoner i samiske samfunn. Dette som et forprosjekt til en større forskningsinnsats i ny programperiode for forskningsprogram om vold i nære relasjoner (2019–2024).
Justis- og beredskapsdepartementet har videre initiert et samarbeid med Sametinget om forebygging av vold i nære relasjoner i samiske samfunn. I 2018 mottok Norske reindriftssamers landsforbund (NRL) 1,1 millioner kroner i tilskudd til prosjektet «Mot til handling». Prosjektet skal bidra til forebygging av vold i nære relasjoner innen reindriftsnæringa og skal gjennomføres i samarbeid med blant annet Finnmark politidistrikt, Samisk nasjonal kompetansetjeneste – psykisk helsevern og rus (SANKS) og NKVTS. I 2019 er det avsatt ytterligere 1,2 millioner kroner til forebyggende tiltak i samiske samfunn. Beslutningen om hvilke konkrete tiltak som skal iverksettes skjer i samråd med Sametinget.
Det er iverksatt et arbeid med å styrke samisk språk knyttet til behandling av saker hvor samiske barn har vært utsatt for vold eller overgrep. Statens barnehus i Tromsø er i den forbindelse gitt et ansvar, og har styrket bemanningen med en samiskspråklig psykolog. I mars 2018 åpnet også en underavdeling av Statens barnehus Tromsø i Kirkenes.
Det har i flere år blitt stilt midler til disposisjon for de politidistriktene hvor det er kommuner innenfor forvaltningsområdet for samisk språk. I 2019 var det avsatt 400 000 kroner. Målsettingen er å motivere til økt kunnskap om samisk språk og kultur i politidistrikter med samisk befolkning.
Nordland politidistrikt har gjennomført en bred etterforskning av overgrepssakene i Tysfjord i 2016–2017. Det er etablert en styringsgruppe som ledes av Fylkesmannen i Nordland med deltakelse fra Tysfjord og Hamarøy kommuner, Nordland politidistrikt og Árran lulesamisk senter. Kommunal- og moderniseringsdepartementet har tildelt til sammen 9,9 millioner kroner fram til 2020 til oppfølging av overgrepssakene, hvorav 2,4 millioner kroner er til et prosjekt om tillitsbygging.
Alle kommuner har etter krisesenterloven en plikt til å sørge for et krisesentertilbud for kvinner, menn og barn som er utsatt for vold, eller trusler om vold, i nære relasjoner. Krisesentertilbudet skal være et trygt, midlertidig og gratis botilbud til personer som er utsatt for vold i nære relasjoner. Fylkesmannen i Finnmark avdekket i 2017 flere avvik ved det samiske incest- og krisesenteret i Karasjok. Bufdir arbeider for å styrke og videreutvikle krise- og incestsentertilbudet i Karasjok for å sikre et likeverdig tilbud til den samiske befolkningen.
Kulturdepartementet og Sametinget har sammen tatt initiativ til gjennomføringen av en konferanse om vold i samiske samfunn som etter planen skal finne sted høsten 2019. Konferansen vil samle fagmiljøer og andre aktører, ta opp spørsmål om metoder for å motvirke vold i samiske samfunn og vise til gode eksempler i arbeidet som gjøres.
Sametingets merknader
Sametinget vil understreke at det er mange utfordringer knyttet til vold i det samiske samfunnet. Sametinget mener at det viktigste nå er å få utarbeidet en egen handlingsplan mot vold, hvor det samiske perspektivet er tatt med. Dette har blitt løftet til regjeringen flere ganger. Norge har fra fire forskjellige FN-komiteer fått anbefaling om å utarbeide en handlingsplan mot vold i samiske samfunn. Etter Sametingets syn vil en helhetlig og koordinert innsats mot vold i samiske samfunn fungere bedre og være mer effektivt enn en fragmentert ukoordinert innsats.